MANGE KULTURMINNER: Statnett sier de har god dialog med kulturminnemyndighetene for å avklare løsninger og eventuelle dispensasjonsbehov ved byggingen av den nye høyspentlinja mellom Balsfjord og Hammerfest. Illustrasjonen viser et forslag fra Statnetts skulpturmastkonkurranse i 2010. (Bilde: Statnett)

900 kulturminner langs Balsfjord-Hammerfest-linjen

  • Kraft

Balsfjord-Hammerfest-linjen

  • 420 kV
  • Ca. 370 km lang
  • Ca. 40 m bred (ryddebelte)
  • Berører 8 kommuner
  • Melding sendt NVE juni 2007
  • Konsesjonssøknad sendt NVE mai 2009
  • Tilleggssøknad og tilleggsutredninger sendt NVE mai 2011
  • Konsesjonsvedtak forventes omkring årsskiftet 2011/2012
  • Endelig vedtak andre halvår 2012
  • Ledningen kan settes i ordinær drift i 2017

Kilde: Statnett

I forbindelse med Statnetts planlegging av 420 kV-ledning mellom Balsfjord og Hammerfest igangsatte Sametinget i 2010 et prosjekt for å avklare om og i hvilken grad en utbygging vil berøre samiske kulturminner. Det er utført et omfattende feltarbeid i 2010 og 2011.

Mange minner

I løpet av de to feltsesongene ble det registrert til sammen nærmere 900 kulturminner langs den planlagte linjen. Det store flertallet av disse var spor etter samisk aktivitet og bosetting, og da spesielt reindriftsamiske kulturminner.

Årsaken er at store deler av linjetraseen er lagt i fjellområder som er tradisjonelle reindriftssamiske bruksområder og der det har vært få arkeologiske undersøkelser tidligere.

Les også: – Kritisk for nettet i nord

Offerplasser

Blant kulturminnene er det ildsteder som vitner om sesongboplasser, varder, skyteskjul, reingjerder av stein, vindskjul, steinovner, fangstgroper, graver, og offerplasser.

Om lag en tredel av de registrerte kulturminnene antas å være automatisk fredet ifølge kulturminneloven. Resten har enten uavklart vernestatus eller de er fra nyere tid.

«Gjennomgangen av alle registreringer i 2011 viser at en linjebygging etter de aktuelle planlagte traseene ikke vil kunne gjennomføres uten av kulturminner med fredningsstatus fjernes eller ødelegges, eller at verdifulle kulturmiljø skades og forringes», konkluderer rapporten.

Les også: Melkøya kan elektrifiseres

Avbøtende tiltak

Det er definert til sammen 26 steder der dette er tilfellet. I 2010 var det på samme måte påvist 36 konfliktsteder, men av disse er 13 i ettertid vurdert slik at de er fjernet fra lista. Til sammen gir dette 47 konfliktsteder.

«Dette er områder som krever justering av linjetrase eller andre avbøtende tiltak fra utbyggers side. Eventuelt må det søkes om frigivning/dispensasjon fra Kulturminneloven», heter det videre i rapportens konklusjon.

Les også: Sjøkabel i nord til 27 milliarder

– Må bevares

Det understrekes også at det ligger mange fredete kulturminner og kulturminner med uavklart fredningsstatus også utenfor det som er definert som konfliktområder.

«Flere av disse står i fare for å bli skadet eller ødelagt dersom utbygging finner sted. For at dette ikke skal skje må utbygger videreformidle informasjon om kulturminnene og gi klare retningslinjer for hvordan disse skal bevares til alle de som utfører arbeidet i marka», heter det videre.

Det legges opp til et feltarbeid også sommeren 2012, men omfanget av arbeidet er ennå uklart.

Les også: Dårlig forsyningssikkerhet i nord

– God dialog

Kommunikasjonsrådgiver Stig Gøran Hagen i Statnett sier selskapet har god dialog med kulturminnemyndighetene og at det nå pågår en prosess opp mot både fylkeskommunene og Sametinget for å avklare løsninger og eventuelle dispensasjonsbehov.

– I Statnetts fremdriftsplan er det tatt høyde for kulturminnemyndighetenes normale saksbehandlingstid for eventuelle dispensasjossøknader. På bakgrunn av de utredninger som ble gjort i tilknytning til konsesjonssøknaden i 2009, samt dialogen med kulturminnemyndighetene, var vi klar over potensialet for nye funn, sier han.

Les også: Enova klarte ikke 18 TWh-målet