Sputnik 1-satellitten var en kule med en diameter på 585 mm laget av 2 mm tykk, polert aluminiumslegering - og fyllt med komprimert nitrogen. Den var utstyrt med fire antenner på mellom 2,4 og 2,9 meter, og to radiosendere. (Bilde: NASA)
STJERNEHUND: Laika var en hjemløs hund fra Moskva, som ble valgt etter trening med to andre hunder. 3. november 1957 ble hun skutt opp i rommet. (Bilde: NASA)
FØRSTE BILDE: Luna 3 tok 29 bilder av månens bakside iløpet av 40 minutter 7. oktober 1959. De ble tatt på mellom 63.500 og 66.700 kilometers avstand. En del av bildene ble vellykket sendt tilbake til Jorden, men bare seks bilder er publisert. (Bilde: NASA)
KOM HJEM: Yuri Gagarin klarte seg godt som det første mennesket i rommet, ombord i Vostok 1 12. april 1961. Han døde imidlertid syv år senere - i en flyulykke under militær rutinetrening. (Bilde: RIRT)

50 år siden startskuddet

Sputnik1, den første menneskeskapte satellitten, veide 83 kg og gikk i bane rundt jorda i tre måneder før den gradvis mistet høyde og brant opp i atmosfæren. Med Sputnik1 gikk også starten på romkappløpet mellom Sovjeunionen og USA, skriver Norsk Romsenter.

Viktig start

En måned senere ble hunden Laika skutt opp i Sputnik 2. Hun var det første levende vesenet i rommet, men døde få timer etter oppskytning grunnet stress og overoppheting som sannsynligvis skyldtes en feil i systemet som skulle regulere temperaturen.

Selv om Leika ikke overlevde, beviste eksperimentet at levende passasjerer kunne overleve både oppskytning og vektløshet, noe som banet vei for mennesker i rommet.

Første bilder

I 1959 satte russerne den ubemannede sonden Luna 1 pent ned på månen. Like etter tok Luna 3 de første bildene av månens bakside.

Fire år etter Sputnik sendte Sovjetunionen det første mennesket ut i rommet. Yuri Gagarin tilbagte 1 time og 48 minutter i bane rundt jorda. Sovjetunionen hadde tatt hjem alle seirene i romkappløpet siden starten i 1957.

USA måtte "ta igjen"

Amerikanerne var ydmyket, og en måned etter Juri Gagarins ferd holdt John F. Kennedy en tale der han lanserte visjonen om at en amerikaner skulle sette bena på månen i løpet av 60-tallet.

20. juli 1969 tok Neil Armstrong de første prøvende skrittene på måneoverflaten og uttalte: "That's one small step for man, a giant leap for mankind".

600 millioner mennesker verden over nikket der de satt og fulgte TV-overføringen fra månelandingen.

Veien videre

Og hva skjer nå, 50 år siden romalderen ble innledet - og snart 40 år siden den første månelandingen?

Les hva administrerende direktør ved Norsk Romsenter, Bo Andersen, mener om fremtiden på romsenterets nettsider.