23. konsesjonsrunde: Statoil og Det norske skal bore i de mest omstridte områdene

I dag, gjennom tildelingen av 23. konsesjonsrunde, ble det kjent at det tilrettelegges for en videre lang fremtid for oljevirksomhet i det omstridte havområdet i Arktis.

Teknisk Ukeblad har samlet opp alle operatørskap og partnerskap som har blitt tildelt i 23. konsesjonsrunde.

Statoil og Det norske er tildelt operatørskapene i de mest omstridte områdene, i Barentshavet Sørøst. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

• Les også: 25 prosent av all uoppdaget olje i verden kan ligge bak iskanten

Borekrav

Det er tildelt tre utvinningstillatelser i det nye området sørøst i Barentshavet. Statoil vil være operatør for to av disse, mens Det norske er tildelt operatørskap i den tredje. 

Samtidig vurderer nå flere miljøorganisasjoner klimasøksmål mot staten. Årsaken er de ikke vil ha oljevirksomhet i biologisk sårbare arktiske områder.

Myndighetene har utformet et forpliktende arbeidsprogram spesielt for disse utvinningstillatelsene, skriver Oljedirektoratet. 

Det innebærer krav om fire letebrønner innen tre år, og letedirektøren i OD, Sissel Eriksen, har tro på at den første letebrønnen kommer allerede til neste år.

Statoil har tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad at de har tro på at det finnes store volumer i dette området, og at selskapet ønsker å begynne å bore alt i 2017 dersom de fikk tildelt areal, noe det nå er klart at det har fått. 

• Les også: Derfor tror oljeentusiasten at Rasmus Hansson kan få rett om Lofoten

Dette er kravene

De tre mest kontroversielle lisensene er henholdsvis PL 857, 858 og 859. I tildelingen av lisensene må selskapene forplikte seg til følgende:

• 857 (Statoil): Bore en fast letebrønn (skal bores til et minimumsdyp på 3000 meter. Boreforpliktelse skal i sin helhet være fullført innen 3 år fra tildelingstidspunktet)
• 858 (Det norske): Bore en fast letebrønn. Brønnen skal bores 100 meter inn i Havertformasjon, eller til et minimumsdyp på 2100 meter. Boreforpliktelsen skal i sin helhet være fullført innen 3 år fra tildelingstidspunktet.
• 859 (Statoil): Bore letebrønner. Det forpliktes til å bore tre undersøkelsesbrønner, hvorav to er faste. Den ene undersøkelsesbrønnen skal bores 200 meter inn i Kobbeformasjon, eller til et minimumsdyp på 1100 meter. Den andre skal bores inn i salt eller til et minimumsdyp på 4000 meter. Den tredje brønnen er betinget og skal plasseres i blokkene 7434/7, 8 eller 9. Boreforpliktelsen til de to faste brønnene skal være fullført innen tre år fra tildelingstidspunktet. Boreforpliktelsene for alle brønnene skal være fullført innen 5 år fra tildelingstidspunktet.

– Dette er de tre mest spennende tillatelsene

Det norske er svært fornøyd med de tildelingene selskapet har fått. Oljeselskapet fikk i alt andeler i tre utvinningstillatelser, hvorav ett som operatør for den ene av de kontroversielle lisensene i Barentshavet Sørøst.

– Jeg vil si at utvinningstillatelsene i sørøst er de tre mest spennende tildelingene. At vi er det eneste selskapet utenom Statoil som er tildelt operatørskap her tar vi som en stor tillitserklæring fra norske myndigheter. Det betyr at vi er anerkjent som operatør på norsk sokkel og for at vi har lagt frem gode løsninger i vår søknad, sier kommunikasjonsdirektør Rolf Jarle Brøske, til Teknisk Ukeblad.

Det norske har store forventninger til frontier-området, og har tro på at den innsatsen som er gjort for å få ned kostnadene vil kunne gjør oljeutvinning i området lønnsomt.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Slik kan offshore olje- og gassproduksjon kutte utslipp av klimagasser

At tildelingen av området møter protester blant miljøvernorganisasjoner, har han følgende svar til:

– Vi er det landet som har den mest miljøvennlige produksjonen av olje, og vi er det landet med de strengeste sikkerhetsreglene for oljeutvinning. Så jeg har forventninger til at skal klare å utvinne olje også her på en skånsom måte, slik gjør det på resten av norsk sokkel, poengterer han.

• Les også: Denne Statoil-utviklede teknologien skal gjøre Barentshavet lønnsomt

Statoil og Lundin fikk tillit

Statoil er selskapet som er tildelt flest utvinningstillatelser, sammen med Lundin. De har fått fem hver, hvorav førstnevnte er operatør i fire av disse, mens Lundin har fått operatørskap i tre av dem. 

I alt er det sendt ut tilbud om førti blokker fordelt på ti nye utvinningstillatelser.

I alt 13 selskaper får tilbud om andeler, hvorav fem selskaper får operatørskap.

Lundin er svært fornøyd med at myndighetene har tillit til jobben selskapet har gjort så langt i Barentshavet, ved å tildele dem flere nye tillatelser. 

– Vi har vært aktive i Barentshavet siden 2007, og kjenner spesielt Lopphøgda godt. Nå får vi lov til å utforske mer i dette området, og er også med som partner i svært spennende områder lenger øst. Det er en mulighet vi skal forvalte på best mulig måte for alle parter, sier Lundin-sjef Kristin Færøvik i en pressemelding.

Også Statoil er fornøyde med tildelingene.

– Norsk sokkel er kjernen i Statoils virksomhet og vi er veldig fornøyd med tildelingen i 23. konsesjonsrunde som styrker vår leteportefølje. Stegvis åpning av nye områder er avgjørende for at vi skal kunne opprettholde lønnsom produksjon på et høyt nivå frem mot og etter 2030, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konserdirektør for norsk sokkel.

• Les også: Halden-bedriften sa takk og farvel til Kina - nå produserer de i Norge i stedet

Hele listen: 

Hvem som er tildelt hvilke utvinningstillatelser finner du i kartet lenger oppe i saken. 

Disse fikk ingenting

Mens Statoil, Lundin og Det norske er blant oljeselskapene som jubler etter tildelingene, er det også et stort knippe selskaper som ikke fikk noe som helst.

I forkant av tildelingen var det nemlig stor interesse fra oljeselskaper.

Men det var mange som ikke fikk en bit av Barentshav-kaken til Tord Lien.

Mens russiske Lukoil og japanske Idemitsu fikk tildelt andeler, var det en rekke selskaper som ikke fikk noe som helst.

Wintershall, som har betydelig aktivitet på norsk sokkel, fikk ikke. Det gjorde heller ikke Spike, RN Nordic, Pure E&P, Moeco Oil & Gas, Kufpec, Inpex, Faroe, Edisopn, E.ON, Dong, og BP.

Fra før var det for øvrig kjent at oljegiganten Shell trakk sin søknad, samt at Eni som opererer Goliat, det første oljefeltet i Barentshavet, ikke søkte i det hele tatt.