Flere ekstreme fjordkryssinger gjør ny ferjefri E39 til en stor teknologisk utfordring. (Bilde: Statens Vegvesen)

FERJEFRI E39

20 år er knapt for ferjefri E39

Ferjefri E39 på 20 år er umulig med vanlig planprosess, mener eksperter.

Disse fjordene må krysses

  • Boknafjorden (vedtatt å bygge undersjøisk tunnel)
  • Bjørnafjorden
  • Sognefjorden
  • Nordfjord
  • Storfjord/Sulafjord
  • Romsdalsfjorden
  • Halsafjorden
  • Eventuelt også Voldafjorden, dersom det ikke blir vedtatt å bruke den nye Kvivsvegen

I går kveld varslet regjeringen at de går inn for bygging av ferjefri E39 på Vestlandet innen 20 år.

Den største teknologiske utfordringen er kryssing av flere dype og brede fjorder.

Ekspertene hos Rådgivende ingeniørers forening mener at regjeringens tidsplan er knapp.

Les også: Disse gigantbruene skal gjøre fjordene fergefrie

Krever statlig regulering

Er ferjefri E39 gjennomførbart i løpet av 20 år, slik regjeringen legger opp til?

– Ekspertene hos oss sier det kan gå, men det krever mye forskning og utvikling. Så, ja rent teknologisk kan det gå, sier Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende ingeniørers forening (Rif).

– Men vi synes det høres knapt ut, legger hun til.

En av forutsetningene for å komme i mål, er at utbyggingene gjennomføres med statlig reguleringsplan, og at dette ikke skal gjennom vanlige planprosesser, ifølge Rif.

– Blir det vanlig planprosess, der alle instanser kan komme med innsigelser, tar det lenger enn 20 år, mener hun.

Når det gjelder kostnadene, mener Rif-direktøren at disse kan bli vesentlig høyere enn de 150 milliardene regjeringen har gått ut med.

–Det er stor usikkerhet i dette tallet, sier hun.

Årsaken er spesielt kryssing av de dype vestlandsfjordene der vegmyndighetene trolig må støtte seg på teknologi fra oljebransjen.

Navarsete tar forbehold

Regjeringen har tatt forbehold om hvorvidt en kryssing av Sognefjorden lar seg gjøre rent teknisk.

– Vi tar kun et forbehold, og det gjelder krysning av Sognefjorden.  Der må en utrede nye løsninger, men vi regner med at teknologien skal komme oss i møte, sier Navarsete til Bergens Tidende.

Denne fjorden er så bred og dyp, at den kan kreve løsninger som ikke finnes noe annet sted i verden. Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, står Statens Vegvesen Disse gigantbruene skal gjøre fjordene fergefrie .

Kan bli unike rørbruer

En ny ferjefri E39 må tilsammen krysse sju eller åtte fjorder.

Fjordkryssingene blir beskrevet som de største teknologiske utfordringene ved en ferjefri transportrute langs vestlandskysten.

– Det er selve fjordkryssingene som byr på de store teknologiske utfordringene. Men vi mener det både er teknologisk mulig og ser på flere alternative løsninger som flytebroer, rørbroer eller hengebroer, sier prosjektleder for delprosjekt Fjordkryssing, Lidvard Skorpa i Statens Vegvesen.

 Rørbruer kan bli en av løsningene for å krysse brede og dype vestlandsfjorder.
– Det er selve fjordkryssingene som byr på de store teknologiske utfordringene. Men vi mener det både er teknologisk mulig og ser på flere alternative løsninger som flytebroer, rørbroer eller hengebroer, sier prosjektleder for delprosjekt Fjordkryssing, Lidvard Skorpa i Statens Vegvesen. Rørbruer kan bli en av løsningene for å krysse brede og dype vestlandsfjorder. Statens Vegvesen

Upløyd mark

Kryssingen av Sognefjorden har blitt beskrevet som den største teknologiske utfordringen.

Skorpa er ikke enig i at Sognefjorden er så mye verre enn de andre fjordene .

– Vi har sagt klart fra om at det er mulig å krysse Sognefjorden, på lik linje med de andre fjordene, sier han.

Han legger til at arbeidet er upløyd mark og at det derfor vil kreves et omfattende forarbeid før anleggsarbeidene kan starte.

– Det er snakk om konstruksjoner som er så spesielle at vi ikke har fullstendig regelverk eller dimensjoneringskriterier. Det er mange ting som må på plass før dette kan realiseres.

Offshoreteknologi

For flere av de flytende løsningene kan det bli snakk om å kombinere offshore teknologi med mer tradisjonell broteknologi.

– Vi kan absolutt dra nytte av offshorekompetanse i dette, sier han.

Han mener usikkerheten er reflektert i de kostnadsoverslagene Statens Vegvesen har sendt ut.

– Det vil kunne bli billigere og dyrere, men jeg tror det er like god mulighet for at det blir billigere, sier han.

Les også:

Hemningsløse ingeniører søkes  

Offshoreteknologi kan bli løsningen for E39

Utreder verdens lengste hengebru over Sognefjorden