FLYTEBRO: En såkalt flytebro er et av alternativene Statens vegvesen vurderer over Sognefjorden. (Bilde: Statens vegvesen)

Offshoreteknologi kan bli løsningen for E39

  • Bygg

STAVANGER: En ferjefri kyststamvei på Vestlandet er fortsatt på planleggingsstadiet, selv om Stortinget allerede i 1995 fastsatte traseen. Nylig arrangerte Statens vegvesen og Vestlandsrådet oppstartkonferanse for prosjektet til 100 milliarder i Stavanger.

Prosjektleder Olav Ellevset mener oljesektoren har teknologi som kan bli nødvendig for brokonstruksjoner langs strekningen.

JOBBER FOR KYSTSTAMVEI: Prosjektleder i Statens vegvesen, Olav Ellevset (til høyre) og sjefingeniør i Statens vegvesen, Lidvard Skorpa, ser for seg offshore-teknologi til broprosjekter på en ny E39. Truls Tunmo

Grensesprengende

– Oljesektoren har utviklet forankring av stag på store dyp, en teknologi som også vil være en fordel for oss. Slik teknologi har aldri vært tatt i bruk i veikonstruksjoner på store dyp tidligere, sier Ellevset til Teknisk Ukeblad.

I oljeindustrien er det også bred erfaring med bruk av flytende elementer til gigantiske konstruksjoner.

– Dette er også teknologi som kan videreutvikles til vår fordel, fortsetter Ellevset.

Han mener at den største ingeniørutfordringen er å klare å finne gode løsninger for å slippe skipstrafikken under broene.

– Disse broene skal ikke være begrensende for fartøystørrelsen, sier prosjektlederen.

Ferjefri E39
HENGEBRO: Dersom hengebro blir valget over Sognefjorden, vil denne ifølge Statens vegvesen bli verdens lengste i sitt slag - 3,7 kilometer. Brotårnene vil bli mellom 400 og 500 meter høye. Statens vegvesen

Spektakulært

Kryssingen over den 1300 meter dype og 3,7 kilometer brede Sognefjorden vil ifølge sjefingeniør Lidvard Skorpa i Statens vegvesen være den mest utfordrende delen av i E39-prosjektet.

– En hengebro her vil bli ekstrem i forhold til eksisterende broer. Vi snakker om 400-500 meter høye brotårn. Den største utfordringen ligger i den slanke brokonstruksjonen for å få tilstrekkelig stabilitet i forhold til vindkreftene. Problematikken ligger først og fremst i å beherske stabilitet i konstruksjonen ved vindbelastning, sier Skorpa til Teknisk Ukeblad.

Både hengebro, flytebro og rørbro vurderes over Sognefjorden.

Ferjefri E39
RØRBRO: Slik vil en flytende og nedsunket rørbro kunne se ut under vann. Statens vegvesen

– Rørbro er nytt

Dersom man velger rørbro som alternativ, er dette en konstruksjon som flyter i sjøen og selve broen er neddykket.

– Blir dette løsningen, blir broen, eller tunnelen som trafikantene oppfatter den som, senket minmum 30 meter under overflaten slik at skipstrafikken kan passere over.

Blir den plassert ut mot havgapet, er det aktuelt å senke rørbroen 150 meter på grunn av store bølgekrefter. Rørbroer har ikke blitt brukt noen steder i verden tidligere, sier Skorpa.

Også en flytebro kan bli aktuell.

– Dette er en brokonstruksjon som går over separate, flytende pongtonger, forklarer sjefingeniøren.

Sognefjorden blir brukt som modell for andre ekstreme fjordkryssinger i prosjektet.

– Klarer vi å bygge bro over denne fjorden, så klarer vi hele E39 også, sier Skorpa.

Ferjefri E39 Ferjefri E39
I NY E39: Slik vil eventuelt nye E39 gå mellom Kristiansand og Trondheim. Illustrasjonskart





– Næringslivet må styrkes

Fylkesordfører i Rogaland og leder av Vestlandsrådet, Tom Tvedt, mener ferjefri E39 er nødvendig for næringslivet på Vestlandet.

VIKTIG VEI: - En ferjefri kyststamvei på Vestlandet er like viktig som store veiprosjekter på Østlandet, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Truls Tunmo

– Det viktigste med en ferjefri kyststamvei er å bedre konkurranseevnen til næringslivet på Vestlandet. For å kunne konkurrere med næringslivet i Europa, må vi være rustet med god infrastruktur for fremtiden på veisiden. Alle modeller viser at dette er god økonomi, sier Tvedt til Teknisk Ukeblad.

Han mener det er realistisk at hele E39 fra Kristiansand til Trondheim blir ferjefri og ferdig mellom 2025 og 2030.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa mener en ferjefri kyststamvei på Vestlandet bør prioriteres på lik linje med veiutbygging på Østlandet.

– Ja, det er like viktig her. Men prosjektet lar seg bare gjennomføre som et spleiselag mellom staten og bompengefinansiering, sier Kleppa.