FORBILDER: Denne barnehagen i Frosta i Nord-Trønderlag har et prosjektert energiforbruk på 81 kWh/m2 per år. Slike forbilder må vi ha flere av, heter det i Sintefrapporten. (Bilde: Steinar Juberg)

– 20.000 jobber i energisparing

  • Bygg

Sparepotensialet i bygg er nesten en glemt faktor i debatten om klima, energi og miljø.

Men bygg står for 40 prosent av energiforbruket, og sparepotensialet er enormt.

Muligheter

Nå har Sintef Byggforsk, med støtte fra Lavenergiprogrammet og Byggenæringens Landsforening produsert en rapport som tallfester mulighetene.

I tillegg til god klimasamvittighet vil energisparing også gi nye arbeidsplasser til en presset byggenæring.

I rapporten heter det at innsparingene vil "tilsvare en forretningsmulighet på om lag 80 milliarder kroner i perioden 2010 til 2020." og at dette vil utløse 10 000 nye arbeidsplasser den neste fireårsperioden, og opp mot 20 000 nye arbeidsplasser innen 2020.

Forskerne har også kommet frem til at vi kanskje ikke har noe valg fordi energieffektivisering vil være avgjørende for at Norge kan gjennomføre de forpliktelsene som ligger i EUs fornybarhetsdirektiv.

Koster dyrt

Men innsparingen er ikke gratis. Analysene anslår at staten vil kunne utløse potensialet på 12 TWh innen 2020 ved gå inn med 1,6 milliarder kroner per år fra 2010, og gradvis øke denne støtten til 2,6 milliarder fram mot 2020.

Selv om mange energieffektiviseringstiltak er lønnsomme, vet man av erfaring at mange tiltak likevel ikke blir gjennomført. Det må derfor settes i verk ytterligere virkemidler for å styrke dette området, skriver Sintef.

Satser høyt

Gruppen bak rapporten satser også høyt på at nordmenn er villige til å satse tungt på energisparing.

Forutsetningene for å oppnå de voldsomme besparelsene er blant annet at andelen nybygg som blir bygget bedre enn de til enhver tid gjeldende forskrifter må være hele 25 prosent og hele fem prosent av norske nybygg må holde passivhusstandard.

Krever støtte

Forfatterne skriver at støttenivået bør være opp mot 40 prosent av merkostnadene. Etter hvert som markedet får satt seg og ordningene blir godt kjent, kan støttenivået reduseres noe.

Det foreslås derfor at støttenivået fram til 2017 er på 40 prosent for både nybygg og rehabilitering, mens det kan reduseres til 30 prosent fra 2017 og fram til 2020.

For enøktiltak på eksisterende bygg som reduserer energibruken med 20 prosent, vil det trolig holde med en støttesats på 30 prosent da slike tiltak ofte er mer lønnsomme enn ved nybygging og rehabilitering.

Milliarder

Forskerne har estimert merkostnadene for energitiltakene til å begynne på 3,7 milliarder kroner årlig og øke til ca. 12,2 milliarder kroner fram mot 2020.

I tillegg kommer kostnader forbundet med etterutdanning samt etterprøving som er blir en drøy halv milliard kroner hvert år, til sammen 3.5 milliarder kroner.