15 jobber ni søkere

I fjor sommer forkynte Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) at de ville doble undervisningsstaben fra dagens 32 til 64 heltidsstillinger innen fire år. 15 stillinger som professor/førsteamanuensis ble utlyst som første skritt i opptrappingsplanen, men fasit er så langt nedslående: Bare fem eksterne og fire interne søkere står på listen over kandidater som ansettelseskomiteen for tiden vurderer.

Av de interne søkerne er to av instituttets førsteamanuenser som søker om opprykk til professorstillinger. To som i dag er tilknyttet IDI gjennom førsteamanuensis II-stillinger, ønsker å bli ansatt på heltid. – Vi kan ikke gi opp målet om å doble staben. Men vi må innse at det vil ta lenger tid enn vi i utgangspunktet håpet, sier instituttleder Kjell Bratbergsengen.

Forskningen lider

I mellomtiden går undervisningen sin gang. Instituttet overlever ved hjelp av midlertidig innleide folk fra industri og næringsliv samt andre universitet. I dag har IDI 13 toer-stillinger, samt en rekke eksterne foredragsholdere. Bratbergsengen mener undervisningen ikke nødvendigvis lider av den grunn, og at ordningen er positiv for kontakten med industrien. – Det er den langsiktige forskningen som blir skadelidende, advarer Bratbergsengen.

Dette er i seg selv et dårlig utgangspunkt for å bedre rekrutteringssituasjonen: – Press på mulighetene for å drive forskning, gjør jobben for vitenskapelig ansatte mindre stimulerende og attraktiv.

Stor produksjon

Forskningsaktiviteten er dessuten avgjørende for at IDI skal oppleves som en interessant samarbeidpartner for næringslivet.

IDI underviser i mer enn 70 forskjellige datafag, og tar til enhver tid hånd om 1000 “egne” studenter. I tillegg kommer et stadig økende antall studenter som tar datafag i fagkretsen, ved sivilingeniørstudiet så vel som de frie studiene. Instituttet står følgelig for mer enn 10 prosent av den totale vekttallsproduksjonen ved NTNU.