Steinar Bysveen- Adm. direktør Energibedriftenes Landsforening.- Jobber for energibedriftenes vilkår og rammebetingelser- Innleder om EBLs viktigste næringspolitiske prioriteringer under Produksjonsteknisk konferanse neste uke

10 spørsmål til adm. direktør i Energibedriftenes Landsforening – Finansierer 80 prosent av norsk grunnskole

1.Du skal under Produksjonsteknisk konferanse snakke om bransjens viktigste næringspolitiske prioriteringer. Hva er de?

Det er særlig to problemstillinger som er viktig nå – kraftsituasjonen generelt, og spesielt i Midt-Norge, og usikkerheten som er skapt omkring grønne sertifikater.

2. Apropos det første, det begynner å haste med å løse kraftmangelen på Nord-Møre?

Nettopp. På sikt trengs både ny kraft og nettforsterkinger i området, men allerede om et par år vil kraftunderskuddet i regionen bli prekær – litt avhengig av været. Midlertidige løsninger må til. Et alternativ kan være et mobilt gasskraftanlegg i området.

3. Med ny kraft mener du vel helst gasskraft. Men med krav om CO2-løsninger, om dette skulle bli rensing eller at utbyggerne må kjøpe CO2-kvoter, og dagens gasspriser – er vel ikke dette realistisk?

Dette er en svært kompleks sak, hvor mange parter må trå til. Jeg tror en løsning vil bygge på samarbeid mellom utbyggere, brukere av kraften, Statnett og myndighetene. Alternativet til å skaffe ny kraft er svært dårlig.

4. Akkurat. Men enkelte kritikere hevder jo at energibransjens evige «mas» om kraftmangel kun er som å klage for sin syke mor, og at kraftbalanse i Norge ikke er noe mål i seg selv?

Det første er fullstendig misforstått. Kraftselskapene tjener jo på kraftmangel og høye priser. Dette handler om samfunnsansvar. For i et Europa med energimangel løses ikke problemet ved at landene planlegger å importere kraft av hverandre. Noen må produsere den.

5. Over til noe helt annet. Norge har i EU/ESA-rapporter fått skryt for et velfungerende energimarked. Samtidig er Statnett i en McKinsey-rapport akkurat fremhevet som et svært effektivt og ledende nettselskap i europeisk sammenheng. Er vi så flinke?

Norge er kommet langt etter dereguleringen tidlig på 90-tallet. Vi er blitt mer effektive, både mht. kapitalbinding og bemanning. Og vi har nok et marked som fungerer godt.

6. Likevel ville den forrige regjeringen gå lenger enn EU når det gjelder å kreve uavhengighet mellom nettdriften og de konkurranseutsatte virksomhetene i energiselskapene?

7. Ja, et eksempel er krav om uavhengig styre i nettselskapet, som kunne medføre at konsernledelsen i et tradisjonelt everk ikke kunne sitte i styret i nettselskapet, om de også var involvert i de konkurranseutsatte forretningsområdene. Vi mener dette er unødvendige regler, som reduserer muligheten for effektiv styring og drift. Og som gir rom for «uoffisielle» kanaler. Vi får tro dagens regjering ser annerledes på det, noe vi får vite i april.

8. Apropos effektivitet – har effektivitetskravene de siste årene gått utover videreutvikling og ny verdiskaping?

Det er vanskelig å nedbemanne og satse samtidig, men jeg tror selskapene har håndtert dette greit. En annen problemstilling er at myndighetene altfor ofte ser på kraftbransjen som en melkeku. Bare det vi i dag betaler i skatter og avgifter dekker 80 prosent av grunnskolebudsjettet i Norge. Bransjen bidrar gjerne til felleskassa, men kanskje burde mer av midlene blitt igjen som såkornkapital i selskapene, som ofte er svært viktige bedrifter lokalt og regionalt.

9. Hva gjør du når du ikke jobber for ny kraft og bedre rammebetingelser?

Jeg har jo en familie, med tre store barn. Og så liker jeg å spille musikk.

10. Spiller du selv?

Før spilte jeg aktivt – nå til husbruk. Jeg spiller både orgel, piano, og litt trekkspill. Og har vært ivrig på trompet. Men jeg spiller også bridge, og liker å gå på ski. Målet er å gå et par-trehundre kilometer på vinteren, noe jeg skal greie i år.