Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

Disse maskinene er en forutsetning for å lykkes med solkraftverk i Norge

Autonome pelemaskiner må til når det skal bygges store solkraftverk her til lands.
Autonome pelemaskiner må til når det skal bygges store solkraftverk her til lands. Foto: Solcellespesialisten

I et industriområde i Fredrikstad starter Aksel Pettersen opp en av de to nyinnkjøpte pelemaskinene til Solcellespesialisten. Det går litt rykkete når han styrer den beltegående doningen ut på parkeringsplassen, heiser tårnet og vinkler det i alle retninger for å demonstrere hvordan maskinen jobber.

De selvgående maskinene vil få en helt sentral rolle i byggingen av nye solkraftverk i Norge i årene som kommer.

Aksel Pettersen i Solcellespesialisten, her ved en av deres nye pelemaskiner. Foto: Solcellespesialisten

– Maskinen går mye mykere når de jobber autonomt enn når jeg styrer den. Da går alle bevegelser mykt, presist og effektivt, sier han gjennom motorlyden.

Presisjon og effektivitet er helt avgjørende når disse maskinene skal settes i arbeid. De skal slå ned stolper som solcellepanelene skal monteres på — mange hundre stolper hver eneste dag. Dette skal de gjøre nesten helt på egen hånd, styrt av en datamodell som lages på forhånd. Tre personer er alt som skal til for å bemanne de to maskinene, hovedsakelig med å mate dem med nye stolper.

Klar for bølgen av nye solkraftverk

Solcellespesialisten har lenge jobbet med solceller på alt fra enebolig til store industritak, konsesjonsfrie anlegg knyttet til bygg. Samtidig har avdelingsleder Pettersen jobbet en god stund med å gjøre selskapet klar for helt nye typer oppdrag, nemlig solkraftverk. 

Første erfaring med store bakkemonterte anlegg var monteringen av solcelleparken til avfallsselskapet ROAF.

– ROAF-anlegget er lite i forhold til det som kommer, og faktisk har vi montert enda større anlegg enn det på tak. Solkraftverkene som kommer vil være på 5 MWp og oppover, altså ti ganger så stort som ROAF-anlegget, sier Pettersen.

Pelemaskinene skal jobbe autonomt, og sikrer effektiv og nøyaktig montering. Foto: Solcellespesialisten

Mens arealet til ROAF-anlegget er på 10 mål, vil et solkraftverk på 5 MWp trenge et areal på minimum 50 mål. Det krever en helt annen tilnærming til monteringen.

– I realiteten er det strømprisen vi konkurrerer mot når vi skal gjøre solkraft lønnsomt, og strømprisen er normalt sett lav i Norge. Derfor må vi se på kostnaden i alle ledd, og her spiller de automome pelemaskinene en viktig rolle.

Under optimale forhold, altså der det hovedsaklig er jord- eller sandgrunn, kan de to maskinene til sammen slå ned 600 fundamenter på en dag. Dette tilsvarer stativer for 600 kWp med solceller.

Ikke bare er dette ekstremt raskt, men nøyaktigheten overgår også det som er mulig å få til manuelt. 

– Maskinene setter ned stolpene på eksakt riktig posisjon, men de sørger også for at vinkelen og dybden er helt nøyaktig. Den nøyaktigheten greier vi ikke å oppnå manuelt, og nøyaktigheten er helt avgjørende for de garantiene vi ønsker å gi, forklarer Pettersen.

Når det er snakk om et helt solkraftverk er det nemlig ekstremt viktig å få rett vinkel og høyde på panelene. Én grads avvik på stolpene kan potensielt ha stor betydning for produksjonen, avslører Pettersen, og legger til at et solkraftverk i Norge typisk vil ha sørvendte paneler med 15-35 graders vinkel.

– Både tilgang til areal, kostnaden for areal, kapasitet i nettet og en rekke andre faktorer avgjør hvilken vinkel som velges, sier han.

Lønnsomhetsgrense på 7 megawatt

Pettersen sier at et solkraftverk bør være på 7 MWp før det virkelig blir lønnsomt med de løsningene som er tilgjengelig i dag.

– Det har å gjøre med at transformatorstasjonene, som kommer ferdig prosjektert fra leverandøren vår, starter på 3 megawatt. Men så er det svært liten kostnadsforskjell om man går opp til 7 megawatt, selv om effekten er mer enn dobbelt så høy.

– Vi jobber med løsninger for å gjøre mindre anlegg ned mot 1 megawatt mer lønnsomme, ikke minst fordi tilgangen til optimale arealer er begrenset, sier han.

– Solkraftverkene vil benytte såkalte bifacial-paneler, sier Pettersen, her ved anlegget til ROAF. Foto: Solcellespesialisten

Et anlegg på 7 MWp vil kreve et areal på 70-100 mål. Så store og samtidig velegnede arealer er det naturligvis ikke veldig mange av. Hva som er et optimalt område har mye med grunnen å gjøre.

Pelemaskinene slår nemlig fundamentene ned i bakken. Møter de på stein og fjell, løftes stolpen opp igjen slik at maskinen kan forbore hullet. Det tar naturligvis ekstra tid, så pelemaskinen jobber mest effektivt der grunnen er preget av leire, sand og jord.

– Vi vil jo ikke bruke matjord, som ville ha vært optimalt for pelemaskinene, og alle i solbransjen er veldig oppmerksomme på å unngå kontroverser om arealbruk. Dette er en vesentlig del av veilederen som kommer fra Solenergiklyngen om solcelleparker.

Derfor regnes ubrukte eiendommer, gressletter som kanskje har vært dyrket mark tidligere, nedlagte grustak eller industriområder, skogarealer med morenesand og lignende som egnede områder for solkraftverk.

– Områdene bør være så plane som mulig, men må gjerne helle litt mot sør, sier Pettersen.

Siden det er så begrenset tilgang til det som i dag er idealområder, jobbes det med løsninger for det som er typisk norsk grunn.

– Vi vet at det kommer en bølge av konsesjonssøknader det neste halvåret, men om dette skal bli virkelig stort i Norge, må vi finne effektive metoder å montere der det er et lite lag humus på toppen og stein og fjell under, slår Pettersen fast.

Viktig supplement til vann og vind

Pettersen mener solkraft vil bli en stadig viktigere kraftkilde som supplement til vann- og vindkraft.

– Vi har vann som egner seg til lagring, vind som produserer mye om vinteren og sol som produserer mye om sommeren. 

De nye pelemaskinene til Solcellespesialisten er klar for bølgen som kommer av nye solkraftverk i Norge. Foto: Solcellespesialisten

Derfor er det både de tradisjonelle norske kraftprodusentene og vindkraftprodusenter og -utbyggere som nå ønsker å investere i solkraft.

– Alle disse aktørene er nå i et kappløp om å sikre seg grunneieravtalene for de mest lønnsomme og best egnede arealene i sine områder. De ser nok på dette som en måte å diversifisere sin risiko og å sikre inntekter gjennom hele året, med vind om vinteren, sol om sommeren, i tillegg til vannkraften, sier Pettersen.

Nå er han opptatt av at NVE får god nok kapasitet til å behandle den bølgen av konsesjonssøknader som er under oppbygging.

– Hvis hver sak skal ta et år å få godkjent, vil det være et titalls prosjekter som står i kø allerede neste år. To prosjekter er godkjent til nå, men likevel har ingen av dem fått endelig klarsignal. Men vi er klare når startskuddet går, avslutter Pettersen mens han parkerer den grønne pelemaskinen.

Denne annonsen er publisert av TUM Studio, en underavdeling av Teknisk Ukeblad Media. Journalistene og redaksjonen i Tu.no og Digi.no er ikke involvert i produksjonen.
Personvern
© TUM Studio 2022