Ekstremvær byr på tøffe utfordringer for strømnettet vårt. Når det blåser storm og orkan arbeider Statnett døgnet rundt for å forhindre at flere mister strømmen. Statnett har ansvaret for sentralnettet, selve hovedpulsåren i kraftsystemet. Svikter det under en storm, risikerer store områder å bli mørklagt.
– Dersom uværet er så kraftig at det får navn, begynner vi å følge ekstra nøye med på værmeldingene, sier Sigbjørn Hanem, leder for Statnetts regionsentral i Oslo.
Når vinden blåser opp, følger vi nøye med på strømnettet. Selv om Statnetts master og ledninger er kraftig bygd, kan det oppstå feil.
– Når kraftig vind får ledningene til å svaie, kan det skje kortslutninger, altså at strømmen "slår over" slik at den går direkte mellom lederne. Da må kraftlinjen kobles ut for ikke å bli ødelagt, forklarer Hanem.
Kraftnettet i hele Norden henger sammen, og all strøm som blir produsert flyter fritt dit den trengs. Storm og uvær kan føre til at kraftlinjer faller ut, og områder i Norge kan miste forbindelsen til resten av landet. Når ekstremvær er meldt, kan Statnett legge til rette for at mindre områder kan være selvforsynt med strøm. Dette gjør vi for å unngå at feil får større konsekvenser.
– Da må de lokale kraftverkene produsere nok strøm til å dekke strømforbruket innenfor området. Dette kalles øydrift. Under ekstremværet Dagmar i 2011 hadde vi øydrift i omtrent 25 områder, sier Sigbjørn Hanem.
Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet, og systemet overvåkes av en landssentral og to regionsentraler. Under ekstremvær jobber regionsentralene med å få strømmen tilbake, mens landssentralens jobb i stor grad dreier seg om å sikre at resten av strømnettet ikke blir overbelastet som følge av feil.
– Vi skal sørge for at det er lys i lampa, og hvis det blir mørkt ett sted er vår viktigste jobb på landssentralen å sikre at feilen ikke sprer seg videre, forteller Idar Gimmestad, avdelingsleder på landssentralen i Statnett.
Forberedelsene starter i forkant av uværet.
– Vi avslutter for eksempel vedlikeholdsarbeid for å få så mange kraftlinjer som mulig i drift, slik at strømnettet er mest mulig robust. I tillegg kaller vi inn ekstra personell og etablerer beredskapsvakter der hvor vi tror at uværet vil få størst konsekvenser, sier Hanem.
Skulle det oppstå feil, utkalles personell for å rette opp så snart det er trygt.
– Vi må hele tiden vurdere om været er godt nok til at det er forsvarlig å dra ut i felten og begynne feilrettingen. Sikkerheten for de ansatte vil alltid komme i første rekke, sier Hanem.
Klimaforskere spår flere stormer og mer nedbør i årene som kommer. Det vil også stille høyere krav til beredskapen.
– Forberedelsene våre blir bedre og bedre for hver gang, fordi vi evaluerer hva vi gjorde etter hvert ekstremvær. I tillegg forsterker vi nettet og bygger neste generasjon sentralnett. Dette gjør oss bedre rustet for fremtiden, sier Idar Gimmestad.
Slik sørger de for umiddelbar balanse mellom forbruk og produksjon.
Les mer »
Lek og lær om energi i vår nye app. Last ned OHM på Google Play og i App Store.
Les mer »
