Jernbane. Skinner som forserer de mest utilgjengelige landskap, for å flytte både lokalbefolkningen, pendlere og turister, eller gods. Det er ofte noe vakkert rundt dette, spesielt de toglinjene som virkelig utfordrer terrenget i en komplisert topografi som det norske.
Noen må bygge, vedlikeholde og oppgradere jernbanen. Systemet er sårbart og det trengs store ressurser for at det skal fungere smertefritt. De fleste av oss som reiser med tog har opplevd nedturen med buss for tog, og vil helst unngå det.
Nå satses det mer på jernbane i Norge enn på svært lenge. Investeringene er store og ambisjonene likeså.
To av dem som ønsker seg flere dyktige og trivelige kolleger er Nina Synneve Nicolaisen og Simen Lockert Rohde. Hver på sin plass jobber de for å innfri målene om mer og bedre jernbane til beste for reisende og godstransportører.
I Norge er det Jernbaneverket som har ansvaret for spor, baneanlegg, stasjoner, plattformer, signalanlegg og annen infrastruktur rundt. Det er deres oppgave å sørge for at alt fungerer. Og like viktig, at det bygges ut nytt.
Oppgavene er enorme og krever omfattende koordinering. Simen Lockert Rohde, som jobber som spor- og togfremføringskoordinator, vet alt om det. Hans oppgave er i hovedsak å sikre sportilgangen i de ulike prosjektene som han deltar i.
Vi møter Simen i Jernbaneverkets lokaler i Posthuset i Oslo, med nydelig utsikt over sporene til og fra Oslo S, Barcode og fjorden, og spør om hvor mye jobb er det som skal til.
Når en sporstrekning skal jobbes med, vedlikeholdes eller oppgraderes, planlegges det fire år i forveien når det kommer til de store prosjektene. Denne prosessen kalles X-48, og betyr at Jernbaneverket kontinuerlig planlegger 48 måneder frem i tid. Da er det mildt sagt mye som skal klaffe:
– I jernbanen er mye avhengig av langtidsplanlegging, siden vi tross alt må stoppe trafikken når vi jobber. De store «totalbruddene» i togtrafikken skal være klare fire år før jobben starter, sier Simen.
– Innspill til de store prosjektene på vedlikehold og fornyelse av jernbaneinfrastrukturen starter altså fire år i forveien. Jobben min da blir å blant annet følge opp alt som har med tilgang til sporet å gjøre, samt å ha oversikt over maskiner/materiell, personell og dokumentasjon på disse, sier han.
– Jernbaneverkets planer blir sendt på høring til for eksempel NSB og godstransportøren Cargonet, og de kommer med innspill og kommentarer. Så setter Jernbaneverket og foretakene seg ned, og syr alt dette sammen til ei pakke. Denne prosessen kalles ruteplanprosessen, forteller Simen.
Simens karriere i Jernbaneverket startet i hjembyen Røros, der «alle kjenner alle». Via lokale bekjentskaper endte han opp med å søke jobb som trafikkstyrer. Inngangsterskelen var ikke så høy - videregående skole og ni måneders utdanning for å bli trafikkstyrer på Norsk Jernbaneskole i Oslo. Simen ble etter hvert lærer på den samme skolen, og nylig ble han motivert til å søke seg videre til nåværende stilling.
– Jeg får brukt min operative kompetanse i den nye stillingen. Det er viktig å forstå helhetsbildet, sier han.
Simens kollega, Nina Synneve Nicolaisen, påpeker at det i Jernbaneverket finnes mange muligheter for karrierebytte og videreutdanning.
– Det er gode muligheter til å flytte på seg internt. Du får kontakt med mange andre når du jobber i prosjekter, og noen ganger finner du kanskje ut at det ville vært fint å jobbe med disse. Det er en vanlig søknadsprosess en ansatt må gjennom, men med den riktige kompetansen er det store muligheter til å flytte på seg, forteller Nina.
Hun er utdannet sivilingeniør, og var også midt i en prosjektlederutdaning på BI da hun begynte i Jernbaneverket. Denne fullførte hun som en del av utdanningspakken som tilbys.
– Her er det veldig gode utdanningsmuligheter. Vi har en egen prosjektskole, der du kan ta en pakke med mange moduler, eller spesifikke kurs, sier Nina.
Mens Simen er med og planlegger utbygging av infrastrukturen, er resultater av Ninas jobb veldig synlige for oss alle som bruker toget. Hun er involvert i den storstilte oppgraderingen av all kundeinformasjon på alle togstasjonene i Norge. Skjermene der togtidene vises, samt høyttaler-anlegg, er hennes ansvar.
– Nå bygger vi intensivt både nord, øst og vest for Oslo, som del av det såkalte InterCity-området, Vi bygger nytt og utbedrer blant annet på Vossebanen, Jærbanen, Trønderbanen og Oslo S. Vi har også bygd en løsning på spor 19 på Oslo S som tar seg av buss for tog, for å gi bedre informasjon når det må settes inn busser. Før var det litt anarki når det trengtes busskjøring. Nå skal de reisende få bedre informasjon om hvor de enkelte bussene går, lover Nina.
Utbyggingen av det nye informasjonssystemet har pågått i faser siden 2010, og det er fortsatt litt som gjenstår. Noen strekninger er ennå ikke oppgradert med de nye, standariserte skjermene og høyttalerne. Det er likevel allerede kommet gode tilbakemeldinger fra reisende. Togene er blitt mer presise og informasjonen er blitt mye bedre. Siden skjermene er basert på vanlige TV-skjermer, kan de vise omtrent hva som helst, og den teksten som er nødvendig i alle situasjoner. Det viktigste er at informasjonen er synlig og lett å forstå for alle uansett hvor i landet man reiser med tog, sier Nina.
Selv om Nina og Simen har forskjellige ansvarsområder og stillinger, er de enige i at Jernbaneverket er en flott arbeidsplass:
– Det er en spennende arbeidsplass med veldig mange interessante og utfordrende oppgaver. Vi har som ansatte her gode utviklingsmuligheter. Vi har mye erfaringsoverføring og lærer av andre prosjekter. Og ikke minst er det bra sosialt, med mange aktiviteter, idrettslag og andre gode velferdstilbud, sier Nina.
– Vi har er et veldig profesjonelt men uformelt miljø. Og så er det kult å jobbe et sted der du får delta i å bygge landet, mener Simen.
Vi står overfor et grønt skifte, og da er det tross alt tog som er blant de aller mest miljøvennlige transportmidlene. En best mulig jernbaneinfrastruktur gir oss derfor en bedre hverdag for alle.
– De siste årene har oppmerksomheten rundt Jernbaneverket dreid seg mye om manglende vedlikehold og utvikling. Men ting har snudd. Nå pusser vi opp eksisterende infrastruktur og bygger ny, toppmoderne jernbane i stort tempo. Dette er det kjempespennende å jobbe med, avslutter Simen Lockert Rohde.
Follobanen og InterCity er to megaprosjekter under oppføring, men Jernbaneverket jobber med mye mer enn det.
Jernbaneverket gjennomfører prosjekter over hele landet, og trenger rådgivere, prosjektledere og byggeledere
