Det er noen seriøse miljømål som skal nås innen år 2030. Energibruken i Norge skal blant annet reduseres med 10 TWh innen den tid. Dette er Stortingets vedtatte mål, og knyttet til forpliktelser i Paris-avtalen, som nesten 200 land har underskrevet, inkludert Norge. Det finnes én åpenbar måte å nå målene på, og det er energieffektivisering av eksisterende bygg.
Den kanskje enkleste måten å gjøre dette på krever ikke nye, uprøvde teknologier eller totalrenovering til passivhus. Det trengs bare å sørge for bedre isolering og tetting av eksisterende bygg.
Nærmere 700 000 privatboliger i Norge lekker i dag energi, fordi boligene ikke tilfredsstiller dagens energikrav. Dette er gjerne boliger som ble ferdigstilt før 1990, og som er langt unna kravene for isolering, ventilasjon og oppvarming.
Bare ved å oppgradere disse med skikkelig isolasjon vil Norge nærme seg klimamålene. Om 100 000 av boligene faktisk blir oppgradert, er miljøkravene innfridd.
Lønnsomheten i å isolere begynner allerede før isolasjonen monteres i tak og vegger i norske bygg. Miljøvennlig produksjon og energieffektive fabrikker er også et viktig bidrag til at klimamålene kan nås.
– Det starter med vanlig glass, forteller Lars Jørgen Krohg, miljø/prosessingeniør hos Glava:
– Råvarene vi bruker som basis til isolasjonen, kommer fra resirkulert glass. Inntil 70 prosent av det ferdige produktet er faktisk resirkulert glass, i form av de to typene emballasjeglass og planglass. Emballasjeglass er det som havner i «igloene», som da blir knust, renset og kommer tilbake til fabrikken vår, forteller Lars Jørgen Krohg.
Planglass er først og fremst knuste ruter.
– Alt dette samler vi opp. Vi har en avtale med Norsk Gjenvinning og deres resirkuleringsanlegg i Fredrikstad. Glasset blir knust til en veldig ren og fin vare for oss, som blir kjørt direkte til fabrikken. Fordelingen på de to typer glass er litt avhengig av tilgang og produksjon.
Det er flere brikker i puslespillet for å produsere mest mulig miljøeffektivt. Ferdig isolasjon skal jo flyttes fra fabrikken til byggeplasser og byggevarehus. Kraftig komprimering av Glavas isolasjon gjør sitt til at den tar liten plass under transport og lagring. Dette betyr rett og slett mindre kjøring og dermed mindre utslipp.
Da er vi tilbake til de 700 000 boligene som har behov for etterisolering. I tillegg kommer også mange næringsbygg og offentlige bygg som trenger en kraftig oppgradering.
– Byggene fra 70- og 80-tallet er kanskje de som har størst behov for å bli isolert og oppgradert til dagens standard. Mange har bare halvparten av den påkrevde isolasjonen. I tillegg har mange boliger dårlige vinduer og dårlig tetting, sier ingeniøren.
Samtidig er rehabiliteringsstakten på eksisterende bygg for lav, og ofte gjennomføres ikke alle de nødvendige energibesparende tiltakene. Det å etterisolere er et enkelt og svært effektivt grep for å nå klimamålene.
Moderne isolasjon betyr at de som bor eller jobber i bygningene får en bedre hverdag, med bedre inneklima og sparte utgifter til oppvarming. Og gjerne også en penere fasade.
Beregninger viser at det er mulig å kutte alle de 10 TWh som Norge har forpliktet seg til å kutte, bare fra dagens bygningsmasse.
Energirådgivning skal gi mer kunnskap om mulighetene.
– Bolig Enøk, et datterselskap i Glava, veileder byggebransjen for å gjøre lønnsomme og energibesparende tiltak, analyserer bygg og holder kurs, slik at du kan få en nøyaktig rapport på hvordan bygget ditt bør renoveres, forteller Lars Jørgen Krohg.
