Ytterligere fire hus blir evakuert i Nybyen på Spitsbergen på Svalbard på grunn av skredfare.

– De siste timene har det vært mye nedbør og vind, og på bakgrunn av råd fra Skred AS har Sysselmesteren besluttet å evakuere ytterligere fire hus på oversiden av Vei 100 samt innføre ferdselsforbud på deler av Vei 100, heter det i en pressemelding.

Tidligere fredag ble det gjennomført delvis evakuering og ferdselsforbud i området på grunn av skredfaren.

– Flakskred kan løsne av seg selv på grunn av mye nysnø og vind, heter det i et farevarsel som er sendt ut fra Varsom.no for hele Nordenskiöld Land.

Sysselmesteren er i løpende kontakt med både Skred AS, Lokalstyret og NVE.

– Nye møter vil bli avholdt dersom værsituasjonen skulle endre seg ytterligere, heter det videre.

I fjor ble nær 77.000 hunder og katter chipmerket i Norge, 21 prosent færre enn i rekord- og pandemiåret 2021. DyreID tipper at tid veier tungt når folk velger.

– Vi ser at den voldsomme veksten i antall hunder under pandemien snudde i 2023, og at dette forsterkes ytterligere i 2024, sier markedssjef Sasja Rygg i DyreID til NTB.

Basert på tall fra TNS Kantar som registrerer antall husstander med hund og katt i Norge, anslår DyreID at de ID-merker og registrerer 95 prosent av alle valper og over 80 prosent av alle kattunger hvert år.

Antall dyr som merkes, kan derfor indikere trendene fra år til år.

I 2024 ble 41.854 hunder ID-merket, som er 27 prosent færre enn i rekordåret 2021.

– I fjor ble færre hunder chipmerket enn i normalåret 2019, påpeker Rygg.

– Antall katter holder seg relativt høyt og er på nivå med før korona, sier hun.

76.803 katter ble chippet i fjor, 12 prosent færre enn i 2021.

Skyldes lite tid til dyr heller enn dyrtid

Rygg sier forsvarlig dyrehold, i likhet med mye annet, er blitt dyrere. Det gjelder alt fra å kjøpe seg et kjæledyr og nødvendig utstyr til å sørge for nødvendig stell, mat, forsikring og oppfølging hos veterinær.

– Samtidig tror jeg ikke nedgangen handler bare om det. Jeg tror det handler mer om hvorvidt man har tid til å ta vare på dyret sitt. Det er viktig i forkant å vite at både tidsbudsjettet og pengebudsjettet går opp, sier Rygg.

Hun tror tid spilte inn under pandemien, da flere enn før fikk seg hund eller katt.

– Flere hadde nok lenge lekt med tanken, men vegret seg på grunn av all tiden og innsatsen det krever. Jeg tror nok at veldig mange slo til fordi de hadde muligheten, sier hun.

– Nå er vi tilbake til normalen, vi må ha tid til alt mulig, og det kan være med på å skremme folk litt mer fra å skaffe seg for eksempel hund.

Klassisk navnevalg

Med få unntak velger vi samme navn og raser som årene før. Igjen troner Milo og Luna på toppen av lista for hann- og hunnhunder, mens Simba og Luna er førstevalgene for hann- og hunnkatt.

– Simba er også populært for hund, og jeg tror at nå som det kommer en ny Løvenes konge-film, holder nok Simba seg på listene en stund til.

I tillegg til klassiske hunde- og kattenavn, som Sofus, Pus og Nala, fortsetter vi å gi dyrene menneskenavn og norrøne navn, som Leo, Max og Molly, Odin, Balder og Saga.

Rygg påpeker at det også spiller inn at veldig mange lar barna bestemme navn etter at foreldrene har tatt avgjørelsen om hvilket dyr og hvilken rase familien skal ha.

Norske favoritter

Når det gjelder raser, dominerer blandingsraser og huskatt DyreIDs oversikt.

– «Blandingshund» omfatter for øvrig mange hunder som oppfattes som ren rase, men som egentlig er designet, sammensatt av to raser, og som kun avles innen den nye «rasen». For eksempel havner cockapoo og labradoodle i den kategorien, sier Rygg.

Som før ligger Border Collie, Golden Retriever og Labrador Retriever på topp blant hunderasene, som vitner om at Norge velger stødige familie- og brukshunder, som er enkle å ha med å gjøre, oppdra og holde rene.

– Det er ofte gode og allsidige hunder, robuste og gemyttlige. De fleste på topplisten er hunder som krever lite pelsstell, sier Rygg.

Velg en hund som matcher

Rygg har ett overordnet råd til kommende dyreeiere, særlig til dem som skal ha hund.

– Pass på at det er en rase som har omtrent samme energinivå som familien eller eieren, så man kan gi hunden det den trenger, uten at det blir stress eller strev. Alle trenger tur og mosjon og stimuli, men det varierer hvor mye. Du får et mye bedre forhold til hunden hvis du ikke går rundt med konstant dårlig samvittighet for at de ikke får det den trenger

– Og hvis du ikke liker pelsstell, ikke finn på å kjøpe en hund som trenger flere timer med det i uka. Det blir bare tull, legger hun til.

Under hundrevis av solcellepaneler yrer det av liv. Sauen har inntatt en ny rolle som bærekraftig gressklipper i produksjonen av fornybar energi.

Den voksende solenergiindustrien har funnet seg en ny maskot i sauen. Ved SB Energys anlegg utenfor Austin, Texas produseres 900 megawatt på et område litt større enn to fotballbaner, ifølge nyhetsbyrået AP.

Gressveksten under de mange panelene holdes i sjakk ved hjelp av 3000 sauer. De kommer bedre til i alle kriker og kroker enn gressklippere og beiter i all slags vær.

Solbeiting på frammarsj

Innføringen av sauer på solcelleanlegg er en del av en voksende trend med solbeiting. I stedet for å bruke maskiner eller kjemikalier til å holde vegetasjonen nede, bruker man dyr som naturlig beiter, til å holde områdene ryddige.

Solcellepanelene er ofte installert på hevede stativer, noe som gir nok plass til at dyrene kan bevege seg fritt og beite uten å skade panelene. Vanligvis brukes sau, men også geiter og storfe kan være aktuelle.

Kombinasjonen mellom landbruk og solenergi blir ofte kalt agrosolcellebruk. Målet er å maksimere utnyttelsen av jorda både til matproduksjon og energiproduksjon, samtidig som man reduserer miljøpåvirkning og øker effektiviteten av begge systemene.

Gressklippere ikke fornybart

I USA er det nå mer enn 60 anlegg som benytter seg av agrosolcellebruk.

– Solcelleindustrien bruker gjerne gassdrevne gressklippere til å rydde under panelene. Det er litt i motstrid til å drive fornybart, sier kapitalforvalter James Hawkins i SB Energy til AP.

Amerikanske sauebønder har slitt de siste årene. Muligheten for beiteland under solcellene kan være med å avhjelpe noe.

Sauebonde JR Howard grep sjansen da omstillingen til ren energi også rullet over Texas. I 2021 inngikk han kontrakter med flere solcelleanlegg om å bruke sauene til å renske under hundretusener av solceller.

Det førte den lille familiegården inn i en helt annen divisjon. Nå har han 8.000 sauer og 26 ansatte.

– Veksten har vært helt enorm. Det har vært stort for meg og min familie, sier Howard, som har kalt virksomheten Texas Solar Sheep.

Største mulighet på generasjoner

Jordbrukseksperter ser på Howards suksess som et tegn på hvordan solenergiindustrien har blitt en velsignelse for gårdbrukere.

– Solbeiting er kanskje den største muligheten sauenæringa i USA har opplevd på mange generasjoner. Samtidig demper det frykten for store solcelleanlegg, sier sauebonde Reid Redden.

Agrosolcellebruk er ikke et nytt fenomen. Men vi vet fortsatt lite om langtidseffekten av dette samspillet mellom teknologi og dyr.

Professor i regenerativ systemøkologi Nuria Gomez-Casanovas sier det er gjort for få studier på langsiktige miljøeffekter av agrosolcellebruk på jorda og på dyrene. Hun antar at solbeiting kan gi økt vekst for sauer som får gå i skyggen, og at sauene beiter mer effektivt enn plenklippere.

– Vi har flere spørsmål enn svar, sier hun.

Vindruer produserer mye mer under solceller

I andre land er marka under solcellepanelene brukt til å dyrke planter som ikke skal spises av beitedyr. I Japan har risproduksjon under solcellepaneler vist gode resultater med både stabil energiproduksjon og gode avlinger.

I Tyskland har man kombinert solenergi med dyrking av poteter, bær og salat, med gode resultater for begge deler.

I tørre områder kan det være verdifullt at skyggen fra solcellepaneler reduserer fordamping. Eksempler fra India og Frankrike viser at vannforbruket kan reduseres med opptil 20–30 prosent.

Ifølge PV Magazine økte produksjonen på vinranker med mellom 20–60 prosent i to pilotstudier der plantene sto i skyggen av solcelleanlegg. Den høyeste produksjonsveksten kom på Chardonnay-druer.

Rundt 70 mennesker ble drept i angrepet på det eneste fungerende sykehuset i El Fasher i Darfur-regionen i Sudan, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Lokale kilder har tidligere opplyst at det var et droneangrep som rammet sykehuset fredag kveld.

– Det forferdelige angrepet på det saudiarabiske sykehuset i El Fasher førte til 19 skadede og 70 døde blant pasienter og deres ledsagere. Da angrepet skjedde, var sykehuset smekkfullt av pasienter som fikk behandling, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus på meldingstjenesten X.

De første meldingene om angrepet tydet på at 30 personer var drept, men dødstallet har deretter steget.

Tedros skriver ikke noe om hvem som sto bak angrepet. Men lokale myndighetspersoner har lagt skylden på opprørerne fra Rapid Support Force (RSF), som kjemper mot regjeringshæren i borgerkrigen i Sudan.

RSF har ikke erkjent at de angrep sykehuset, men styrkene deres har truet El Fasher de siste dagene. Andre steder i landet har RSF gått på nederlag den siste tiden.

El Fasher er hovedstad i regionen Nord-Darfur. Ifølge FN har byen vært beleiret siden mai i fjor.

Donald Trump sier han tror USA kommer til å få Grønland. Noe annet vil være en uvennlig handling fra dansk side, ifølge presidenten.

Den seneste Grønland-uttalelsen fra Trump kom overfor journalister på presidentflyet Air Force One lørdag kveld, melder BBC.

– Jeg tror vi kommer til å få det. Jeg tror folket ønsker å være sammen med oss, sa han da han fikk spørsmål om den arktiske øya.

Trump gjentok at han ikke vet hva slags krav Danmark egentlig har på Grønland.

– Men det vil være en svært uvennlig handling om de ikke lar dette skje, for dette er for å beskytte den frie verden. Det handler ikke om USA annet enn av vi er de eneste som kan tilby frihet. Det kan ikke de, fortsatte han.

Nylig har imidlertid både Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands Mute Egede sagt klart og tydelig at Grønland ikke er til salgs.

Amerikanske CIA mener det er mer sannsynlig at covid-19 lekket fra et kinesisk laboratorium enn at det viruset oppsto naturlig.

Etterretningsorganisasjonens nye syn ble lagt fram to dager etter at Trump-kandidat John Ratcliffe ble bekreftet som ny CIA-direktør. Det er basert på nye analyser som er gjort på oppdrag fra Ratcliffes forgjenger William Burns.

– CIA anslår med liten grad av sikkerhet at et forskningsrelatert opphav for covid-19-pandemien er mer sannsynlig enn et naturlig opphav, heter det i en uttalelse fra CIA. De sier samtidig at de kommer til å fortsette å vurdere begge teoriene med utgangspunkt i at begge er mulige.

I 2023 viste en rapport fra amerikanske myndigheter at etatene var delt i synet på hvordan pandemien oppsto. Mens det energidepartementet og det føderale politiet FBI holdt laboratorieteorien for å være mest sannsynlig, heller flertallet i etterretningsmiljøet mot at naturlig eksponering for smittede dyr var den mest sannsynlige forklaringen.

CIA var blant dem som den gangen sa at det ikke var mulig å fastslå pandemiens opphav fordi de to teoriene begge bygger på betydelige forutsetninger og at det er utfordringer med motstridende rapportering.

Den ferske CIA-sjefen Ratcliffe er selv tilhenger av laboratorieteorien og sa fredag at en vurdering av virusets opphav ville være en prioritert oppgave fra dag én.

– Byrået skal ikke stå på sidelinjen, sa han i et intervju med høyreorienterte Breitbart.

Bare dager etter at han kunngjorde USA går ut av Verdens helseorganisasjon (WHO), sier Donald Trump at det kan bli aktuelt å melde seg inn igjen senere.

– Kanskje vi kan vurdere å bli med igjen. Jeg vet ikke. Kanskje vi gjør det. De må rydde opp, sa Trump på et folkemøte i Las Vegas lørdag, ifølge Reuters.

Rett etter at han ble gjeninnsatt som president mandag kunngjorde Trump at han trekker USA ut av organisasjonen, noe som etter planen skal skje 22. januar neste år.

Trump begrunnet utmeldingen blant annet med at han mener WHO håndterte covid-pandemien for dårlig og at han synes USA dekker for mye av WHOs budsjett.

USA er den desidert største økonomiske bidragsyteren og står for rundt 18 prosent av finansieringen. I Las Vegas gjentok Trump tidligere uttalelser om at han er misfornøyd med at USA betaler mer enn Kina, til tross for at sistnevnte har langt flere innbyggere.

Nord-Korea har testet strategiske krysserraketter, som skytes opp fra havet mot mål på land, melder landets statlige nyhetsbyrå KCNA.

Ifølge KCNA traff rakettene målene sine presist etter å ha fulgt en 1500 kilometer lang bane, skriver byrået og legger til at testen ikke hadde noen negativ innvirkning på nabolandenes sikkerhet.

– De væpnede styrkenes avskrekkende midler perfeksjoneres enda grundigere, sa Nord-Koreas leder mens han hadde oppsyn med lørdagens test, ifølge KCNA.

Det blir ikke opplyst hvor testen fant sted.

Ni fredsbevarende soldater fra Sør-Afrika er drept i sammenstøt med opprørsgruppen M23 i Kongo, opplyser sørafrikanske myndigheter.

To av de drepte soldatene tilhørte FNs fredsbevarende styrke Monusco, mens de sju andre tilhørte en regional styrke fra det sørlige Afrika, opplyser Sør-Afrikas forsvarsdepartement lørdag.

– I sin heltemodige innsats mot opprørere fra M23 har det sørafrikanske forsvaret fram til fredag mistet ni soldater etter to dagers kraftige kamper, heter det i den sørafrikanske uttalelsen. Det jobbes fortsatt med å avklare hvor mange som er såret.

Torsdag ble det opplyst at tre soldater var drept og 18 såret.

Støttes av Rwanda

Ifølge sørafrikanerne klarte de å stanse M23-opprørernes fremrykking mot byen Goma øst i Kongo.

– Våre styrker stanset ikke bare fremrykkingen, men klarte å drive M23 tilbake, skriver departementet.

En talsperson for hæren i Kongo sier nabolandet Rwanda, som støtter M23-militsen, er fast bestemt på å ta kontroll over Goma.

Kampene raser videre i regionen til tross for at verdenssamfunnet har bedt M23 om å stanse offensiven mot Goma. Den viktige byen i det mineralrike østre Kongo har rundt en million innbyggere.

Frankrike og FN

Frankrikes president Emmanuel Macron er blant dem som krever en «umiddelbar stans» i lampene rundt Goma og at M23 trekker seg tilbake. Det budskapet leverte han i samtaler med Rwandas president Paul Kagame og Kongos Etienne Tshisekedi, opplyser presidentens stab lørdag.

FNs sikkerhetsråd har fremskyndet et hastemøte om situasjonen i området. I stedet for mandag, skal møtet holdes søndag, opplyser kilder i diplomatiet til nyhetsbyrået AFP.

Statsminister Jonas Gahr Støre skal i samtaler med Trygve Slagsvold Vedum denne helgen for å finne en løsning på den betente strømstriden mellom Ap og Sp.

– Vi tar den tiden som trengs, men vi må ha en konklusjon, sier Støre til Aftenbladet under et besøk til Stavanger lørdag.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har de siste dagene kranglet om en ny energipakke fra EU, den såkalte Ren energi-pakken. Ap vil innføre deler av den, men får nei fra Sp, som har truet med å gå ut av regjeringen hvis pakken innføres.

Det er tre direktiver – fornybar-, bygningsenergi- og energieffektiviseringsdirektivet – som har vært oppe til diskusjon denne uken.

Sp mener direktivene gir EU en større rolle og mer myndighet over norsk kraft og norske strømpriser. Støre avviser dette og sier pakken handler om hvordan vi bruker strømmen bedre i bygg og energieffektivisering.

– Vi må sette oss ned og få en løsning med Senterpartiet. Dette handler om norske arbeidsplasser og norsk sikkerhet, sa Støre i en tale på Stavanger Arbeiderpartis årsmøte på Folkets Hus lørdag, ifølge Aftenbladet.

Frivillige redningsmannskaper fra Norsk Folkehjelp hentet lørdag ut tre værfaste og nedkjølte skigåere fra fjellet i Tromsdalen.

– På grunn av mye vind har de ikke klart å ta seg fram til en hytte og er nå nedkjølte, skrev Troms politidistrikt i politiloggen klokken 14.29.

Skiløperne befant seg sør for Nonsbu mellom Skitenelvdalen og Tonsvikdalen, nordøst for Tromsø.

Ved 15.40-tiden var mannskap fra frivillige redningstjeneste fremme hos de nødstedte.

– Alle tre er kalde og tas med ned fra fjellet med scooterpatrulje, skriver politiet.

En times tid senere var mannskapene fra Norsk Folkehjelp fremme ved en bilvei med de tre skigåerne.

– De var kalde, men uskadet og hadde ikke behov for ytterligere helsehjelp, skriver politiet.