00:18:11Nyhetsstudio

Volvo undersøker bil involvert i hendelse på Kolbotn

Fredag kjørte en Volvo XC40 inn i en betongblokk i et garasjeanlegg på Kolbotn utenfor Oslo. Bilen undersøkes av Volvo og Statens vegvesen.

– I og med at vi har hendelsen i Sandvika friskt i minne, er det noe vi må undersøke, sier etterforskningsleder Silje Stokken Uppheim ved Follo politistasjon til TV 2.

Hendelsen i Sandvika som det refereres til, skjedde mandag forrige uke. Da kjørte en bil av samme modell ut av et parkeringshus i fjerde etasje på Sandvika storsenter i Bærum i høy fart, kolliderte i veggen på motsatt side, og deiset i bakken. En mann i 60-årene døde i ulykken.

Bilen i Sandvika ble tilbakekalt i 2022 på grunn av en teknisk feil ved modellen som førte til at den kunne akselerere av seg selv. Bilen på Kolbotn var ikke blant disse, da den ikke ble produsert i perioden tilbakekallingen gjaldt.

– Det stemmer at Volvo vil gjennomføre tekniske undersøkelser av bilen på Kolbotn. Vi er tilgjengelig for politiet og Statens vegvesen og vil bistå dem med det vi har av opplysninger. Vi kan ikke gi flere kommentarer før resultatet fra undersøkelsene foreligger, skriver kommunikasjonssjef Erik Trosby i Volvo Norge til NTB.

Ifølge Østlandets Blad var føreren av bilen på Kolbotn en mann i 80-årene. Garasjen skal ha tilhørt et leilighetskompleks, og mannen fikk et kutt i hodet.

SpaceX' Falcon 9-rakett får tilbake flytillatelsen

Det amerikanske luftfartstilsynet FAA har gitt SpaceX grønt lys til å gjenoppta flygninger med bæreraketten Falcon 9, som ble satt på bakken etter flere uhell.

I slutten av september fikk SpaceX ordre fra tilsynet om å granske hvorfor trinn to fra en Falcon 9 sviktet etter et oppdrag med Nasa-astronauter og kom ned utenfor den godkjente sikkerhetssonen i Stillehavet.

Det var tredje gang på like mange måneder at raketten ble satt på bakken.

Fredag sier tilsynet at de akseptert funnene og forslagene til tiltak etter granskingen, og at raketten dermed kan tas i bruk igjen. Granskingen av to andre uhell med raketten på oppdrag for satellittselskapet Starlink er avsluttet, opplyser FAA.

Flyprodusenten Boeing varsler at 17.000 ansatte må gå

Flyprodusenten Boeing varsler at 17.000 ansatte må gå etter svært dårlig resultatet i tredje kvartal.

Dette tilsvarer 10 prosent av den globale arbeidsstokken. Toppsjef Kelly Ortberg sier arbeidsstokken må justeres i tråd med de økonomiske realitetene. Boeing venter også vesentlig lavere virksomhet i forsvarssektoren.

– Kuttene vil omfatte toppledere, øvrig ledelse og ansatte, sier Ortberg

Selskapet varsler samtidig at det nye langdistanseflyet 777X vil bli utsatt med ett år. I et resultatvarsel sier flyprodusenten at det går mot milliardunderskudd i tredje kvartal. Kvartalsresultatene legges fram 23. oktober.

Boeing-aksjen falt 2,3 prosent i ettermarkedshandelen da kuttplanene ble kunngjort.

En streik blant 33.000 ansatte på vestkysten av USA har pågått i over en måned og hindrer produksjonen av 737 Max-, 767- og 777-modellene av selskapets passasjerfly.

Flyselskapet Norwegians flåte består av Boeing 737-fly, men selskapet benytter ikke 777X-modellen, som nå blir forsinket, opplyser pressesjef Eline Hyggen Skari i Norwegian NTB.

– Likevel påvirkes vi noe av den pågående streiken, men fordi den er pågående kan vi ikke tallfeste dette, sier Skari og legger til at selskapet har et klart mål om å gjennomføre neste års sommerprogram.

SAS baserer sin flåte på fly fra Boeings europeiske konkurrent Airbus.

Ukraina skal motta tusen kampdroner fra Litauen

Ukraina skal i løpet av de neste månedene få tusen kampdroner fra regjeringen i Litauen.

Fem produsenter i Litauen leverte fredag sine droner som så blir overlevert Ukrainas væpnende styrker i løpet av høsten, melder forsvarsdepartementet i det baltiske landet.

Pakken omfatter også utskytingsramper, kontrollutstyr og opplæringsprogram.

De første tusen inngår i en større ordre på 7000 droner som regjeringen i Litauen har bestilt fra hjemlige produsenter. Ordren har en verdi på 8 millioner euro. Nesten 5000 droner skal sendes til Ukraina, resten skal brukes til å styrke forsvaret i Litauen.

Klimaendringer gjorde orkanen Milton verre, mener eksperter

Menneskeskapte klimaendringer gjorde Milton, orkanen som har krevd minst 16 menneskeliv i USA, villere og våtere, ifølge eksperter.

– Kraftige regnskyller som det vi har sett i forbindelse med Milton, er 20–30 prosent mer intense og omtrent dobbelt så sannsynlig i dagens klima, sier forskergruppen World Weather Attribution (WWA) i en ny rapport.

Effekten kan ha forsterket Miltons vindstyrke med omtrent 10 prosent, ifølge rapporten.

Uværet Helene raserte store områder i seks delstater sørøst i USA i slutten av september. Over 230 mennesker mistet livet, og nesten 2 millioner mennesker mistet strømmen. De samme forskerne sier at også dette uværet hadde vært mildere uten klimaendringene.

– Alle aspekter ved denne hendelsen ble forsterket av klimaendringene, i ulik grad, sa forsker Ben Clarke da resultatene om Helene ble presentert.

Norge står i fare for å glippe på resirkuleringsmål

Gjennom EØS har Norge en rekke mål å nå hva resirkulering angår. Men en ny rapport fra tilsynsorganet Esa viser at den norske innsatsen kanskje ikke er god nok.

Innen 2025 er det satt en rekke prosentmål for gjenvinning av avfall. For Norges del står vi i fare for å ikke nå målet om å forberede til gjenbruk og resirkulering av 55 % av det kommunale avfallet. Det samme gjelder målet om å gjenvinne 50 % av plastemballasjeavfallet.

– Rapporten viser at Norge, Island og Liechtenstein har gjort gode fremskritt, men at videre arbeid trengs for å sikre at alle avfallsmålene nås, sier ESA-president Arne Røksund i en pressemelding.

For Norges del er det riktignok ikke bare dårlig nytt å hente fra rapporten.

Norge er i rute for å nå målene om å gjenvinne 65 % av det totale emballasjeavfallet innen 2025, gjenvinne 70 % av emballasjeavfallet av glass, 70 % av emballasjeavfallet av jernholdige metaller og 25 % av emballasjeavfallet av tre. Norge deponerer også allerede mindre enn 10 % av det kommunale avfallet, noe som er et krav innen 2035.

Vest-Norge: Snittpris for strøm på 42,9 øre per kWh lørdag

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 42,9 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 48,004 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 5,9 øre lavere enn fredag og 14,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 48,004 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 9,7 øre lavere enn fredag og 1,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 81,8 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 31,5 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

Nord-Norge: Snittpris for strøm på 15,04 øre per kWh lørdag

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 15,04 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 18,7 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,6 øre lavere enn fredag og 14,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 18,7 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 5,2 øre lavere enn fredag og 16,08 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 36,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 11,9 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.

Midt-Norge: Snittpris for strøm på 15,04 øre per kWh lørdag

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 15,04 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 18,7 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,6 øre lavere enn fredag og 17,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 18,7 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 5,2 øre lavere enn fredag og 18,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 45,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 11,9 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.

Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 46,3 øre per kWh lørdag

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 46,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 55,3 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 4,3 øre lavere enn fredag og 7,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 55,3 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 4,02 øre lavere enn fredag og 21,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 90,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 21,4 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 42,2 øre per kWh lørdag

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 42,2 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 48,004 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 6,6 øre lavere enn fredag og 13,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 48,004 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 9,7 øre lavere enn fredag og 1,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 81,8 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 21,4 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.