Nyhetsstudio

Rundt 60 personer, 20 av dem barn, ble drept i et israelsk angrep mot et boligkompleks i Irans hovedstad Teheran, ifølge statlige iranske medier.

Det skriver Reuters.

To nestkommanderende i Irans generalstab ble drept av israelske angrep, ifølge statlig iransk fjernsyn.

Dette kommer på toppen av at det allerede var kjent at flere iranske militærtopper ble drept i de israelske angrepene natt til fredag. Blant disse var lederen for den iranske Revolusjonsgarden (IRGC).

De to nye generalene som er navngitt er Gholamreza Mehrabi og Mehdi Rabbani. Detaljer om angrepene som drepte dem, er ikke kjent.

Schengen-avtalen runder 40 år. Men avtalen som skal sikre verdens største grenseløse marked, møter motstand – i form av flere grensegjerder.

Den 14. juni for 40 år siden gikk ministre fra Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg om bord på båten MS Princess Marie-Astrid i nærheten av den lille byen Schengen i Luxembourg.

Der, i hjertet av Europa, undertegnet de avtalen som skulle bygge ned grensekontroller og sikre sømløse reiser mellom landene.

Denne uka ble Schengen-jubileet feiret på den selvsamme båten. Torsdag vedtok også EUs justisministre en erklæring der de lover å bevare og utvikle Schengen-avtalen.

– Smelter

I dag omfatter avtalen 29 land og mer enn 450 millioner mennesker. Norge ble med i desember 1996 og har dermed ansvar for en del av EUs yttergrense.

Avtalen har også vokst til å omfatte mer enn grensekontroll, som politisamarbeid og samarbeid på asylfeltet, blant annet når det gjelder returer.

I teorien skal både mennesker og varer flyte fritt i hele Schengen-området. Men virkeligheten ser annerledes ut:

Elleve land har varslet planer om å gjeninnføre grensekontroller. Blant dem er Tyskland, Frankrike, Østerrike, Italia og Nederland, skriver Politico.

Det begynte under covid. Men siden har det fortsatt.

– Schengen-avtalen smelter foran øynene på oss, sier det spanske EU-parlamentsmedlemmet Juan Fernando López Aguilar, en sosialdemokrat.

Ikke urolig

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Joakim Øren (Ap) er ikke like urolig.

– Schengen-avtalen har jo vært i 40 år og har vist at den kan fungere over lang tid. Så jeg tror at den vil fortsette i minst 40 år til, sier han til NTB.

Tyskland er blant landene som nå stenger grensene på grunn av migrasjon. Under den nye kansleren Friedrich Merz er grensekontrollen blitt ytterligere forsterket.

Øren er enig i at dette skaper utfordringer. Men samtidig åpner Schengen-avtalen for midlertidig grensekontroll ved visse vilkår, påpeker han.

– Men jeg forventer jo at dette gjøres i tråd med Schengen-regelverket, sier Øren til NTB.

Nytt system

Schengen var også tema da EUs justisministre møttes fredag. Der har Norge en plass rundt bordet ettersom vi er medlemmer av Schengen.

Blant hovedsakene var et nytt, felles datasystem for å registrere hvem som passerer EUs yttergrenser, et såkalt entry/exit-system.

I revidert nasjonalbudsjett er det satt av nærmere 138 millioner kroner til gjennomføring av Schengen- og migrasjonsrelaterte informasjonssystemer, opplyser Øren.

– Når det gjelder entry/exit, så har vi gitt beskjed til kommisjonen og EU om at vi er klare, sier han.

Opptatt av returregler

Norge er også opptatt av EUs nye regelverk for returer av asylsøkere.

I mars la EU-kommisjonen fram et forslag for et felles europeisk retursystem, som blant annet innebærer blant annet felles prosedyrer for retur.

– Norge er jo ganske langt framme når det gjelder returarbeidet. Vi er opptatt av at vi får en form for nasjonal fleksibilitet i den forordningen, sier Øren.

– EU jobber blant annet med å opprette retursentre i såkalt trygge tredjeland. Hvordan stiller Norge seg til dette?

– Vi følger med på den utviklingen og deltar i diskusjonen, men uten at vi har tatt stilling til dette. Det er ganske tidlig i prosessen, sier Øren.

Iran hevder deres styrker har skutt ned en rekke israelske etterretningsdroner nordvest i landet, mens Israel hevder de har skutt ned iranske droner.

Nedskytingen av israelske droner skal ha funnet sted i Salmas-regionen, nær grensa til Tyrkia, ifølge iranske statlige medier.

Det israelske militæret hevder på sin side å ha skutt ned flere iranske droner, i etterkant av at flyalarmen gikk sør i Israel.

Jordanske myndigheter melder lørdag morgen at de har gjenåpnet sitt luftrom, noe som kan antyde at angrepsbølgene fra Iran og Israel foreløpig er over.

Kommunestyret i Vadsø har vedtatt et midlertidig forbud mot oppdrett, mens de avventer en felles kystsoneplan.

Det var torsdag at kommunestyret i Vadsø vedtok det midlertidige forbudet, melder Klassekampen.

Det er foreløpig ikke noen etablert oppdrettsnæring i verken Vadsø eller Vardø.

– Vi avventer en kystsoneplan som vi fire kommunene rundt Varangerfjorden sammen utarbeider, sier ordfører Wenche Pedersen (Ap) i Vadsø til avisen.

Mens Vadsø ønsker mer utredning, har nabokommunen Vardø satt av arealer til landbasert oppdrett. Ordfører Tor Erik Labahå (Sp) i Vardø sier:

– Vi har satt av arealer og lagt fram strøm til landbasert oppdrett. Nå er vi i dialog med en aktør.

Arne Pedersen, leder for Øst-Finnmark kystfiskerlag, hevder oppdrettsnæringen sprer gift som skader livet i fjorden og havet. Regionleder Jan-Børre Johansen i Lerøy Aurora avviser påstandene:

– Det er fullstendig feil at vi slipper ut gift i fjorden. Dette er udokumenterte påstander som kystfiskerlaget og Arne Pedersen selv må svare for.

Lerøy Aurora søkte om etablering i Vadsø kommune i fjor, noe som førte til sterke lokale protester.

Israels forsvar (IDF) sier at det har angrepet to luftbaser vest i Iran og at den ene av basene er blitt ødelagt.

– Tidligere i dag angrep vi militærbasene Hamadan og Tabriz, som tilhører det iranske luftforsvaret, vest i Iran. Tabriz-basen ble ødelagt som følge av angrepet, står det i uttalelsen fra IDF.

Utenriksdepartementet sendte fredag kveld ut oppdatert reiseinformasjon for en rekke land i Midtøsten i forbindelse med den spente situasjonen i området.

De ber norske borgere følge situasjonen gjennom mediene og følge anbefalinger fra lokale myndigheter.

– Flytrafikken i regionen er påvirket, og det kan komme endringer i flytrafikk på kort varsel, understreker departementet.

Den oppdaterte reiseinformasjonen gjelder Saudi-Arabia, Oman, Bahrain og Jemen.

Det internasjonale atomenergibyråets leder Rafael Grossi sier det er radioaktiv og kjemisk forurensing inne på det iranske atomanlegget Natanz.

Anlegget ble angrepet av Israel natt til fredag. Skadeomfanget er uklart.

– Den radioaktive forurensingen er håndterbar med de riktige tiltakene, sier Grossi.

Ifølge ham er det ikke tegn til angrep på de underjordiske anrikningshallene. Han sier imidlertid at et angrep på strømforsyningen kan ha skadet sentrifuger som brukes til å anrike uran.

Natanz ligger omtrent 250 kilometer sør for Teheran. Det regnes som Irans hovedanlegg for anriking av uran. Anleggets eksistens ble først avslørt i 2002.

Natanz driver nesten 70 kaskader av sentrifuger ved sine to anrikingsanlegg, hvorav ett er underjordisk. En kaskade er en serie sentrifuger – maskiner som brukes i prosessen med å anrike uran.

I april 2021 ble anlegget skadet i et angrep som Iran sa var en sabotasjehandling fra Israel.

– For øyeblikket informerer iranske myndigheter oss om angrep på to andre anlegg, nemlig Fordo-anlegget for anriking av brensel, og Isfahan, hvor det ligger et anlegg for produksjon av brenselsplater, et anlegg for produksjon av brensel og et anlegg for omdanning av uran, sa Grossi i FNs sikkerhetsråd fredag.

En militær aksjon mot Iran kan ikke ødelegge landets atomprogram alene, sier Israels nasjonale sikkerhetsrådgiver Tzachi Hanegbi til israelsk TV.

En militær aksjon kan imidlertid «skape forutsetningene for en langsiktig avtale, ledet av USA, som setter en full stopper for atomprogrammet,» er Hanegbis resonnement overfor kringkasteren Kanal 13.

– Målet er å få iranerne til å forstå at de må stanse atomprogrammet, sier han til Kanal 12.

Hanegbi avviser også at Israel har planer om å likvidere iranske politiske topper, som for eksempel øverste leder Ali Khamenei.

Nå er datoen satt for etableringen av Finnmarksbrigaden: 20. august.

Det ble i fjor kjent at Forsvaret vil opprette nye brigader i tillegg til å utvide den eksisterende Brigade Nord. De to ny brigadene blir Brigade Sør og Finnmarksbrigaden.

Antall brigader går dermed fra én til tre.

Tirsdag ble det også kjent at oberst Jon Olav Fuglen blir ny sjef for Finnmarksbrigaden, som er planlagt å være på plass innen 2032.

Finnmarksbrigaden tar utgangspunkt i dagens landforsvar av Finnmark. Brigaden vil kunne bestå av 3500–4500 soldater stasjonert i Sør-Varanger og Porsanger.