Vest-Norge: Snittpris for strøm på 51,3 øre per kWh onsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 51,3 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 57,9 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 16,1 øre lavere enn tirsdag og 9,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 57,9 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 1,061 kroner lavere enn tirsdag og 20,3 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 85,9 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 45,6 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Været gjør gjenfangst av Mowi-laks på rømmen utfordrende
Været skaper trøbbel for gjenfangsten av de om lag 27.000 oppdrettslaks som rømte fra Mowi-anlegget i Dyrøy i Troms søndag.
Laksegiganten anslår at cirka 25 prosent av laksen som befant seg i anlegget, rømte natt til søndag da en fiskemerd havnet under vann.
Fiskeridirektoratet har vært ute på tilsyn på stedet og er nå i gang med innhente en del dokumentasjon, opplyser kommunikasjonsrådgiver Vegard Oen Hatten til NTB.
Fordi dette kan være en større rømming, har Mowi fått et muntlig pålegg av direktoratet om å drive gjenfangstfiske utenfor 500-meterssonen.
– Det er foreløpig ikke rapportert inn gjenfanget fisk. Vi har fått informasjon fra Mowi om at gjenfangsten er utfordrende på grunn av været.
Mandag sa kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi til NRK at lakseselskapet lover en dusør på 500 kroner per laks etter rømmingen.
Norge forlenger luftvernoppdrag i Polen
Norge forlenger bidraget til Natos luft- og missilforsvar i Polen fram til sommeren, opplyser forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
– Det er viktig for å sikre de materielle forsyningene til Ukraina og frihetskampen Ukraina gjør på vegne av oss alle, sier Sandvik til TV 2.
Norske Nasams-luftvernstyrker vil dermed fortsette å være stasjonert i Rzeszów for å beskytte viktige forsyningslinjer inn og ut av Ukraina.
Forsvarsministeren var selv på besøk hos norske styrker i Rzeszów i Polen da han presenterte forlengelsen tirsdag.
– Det største alvoret pågår i Ukraina. Der er den kampen vi nå må støtte. Da er de helt avhengig av etterforsyninger og materiell. Det materiellet går fra denne flyplassen. Derfor er det viktig for oss å sikre at det er trygt å operere herfra, noe norske soldater er med på å gjøre, avslutter Sandvik.
Polens forsvarsministeren Władysław Kosiniak-Kamysz uttrykte stor takknemlighet for det norske bidraget.– Polen har gjort en formidabel innsats for å støtte Ukraina. Vi ser et tettere norsk-polsk samarbeid som en styrke for Nato.
Stortinget utsetter votering av vassdragvern
Stortinget utsetter behandlingen av stortingsmeldingen som åpner for kraftverk i vernede vassdrag til torsdag.
Etter planen skulle stortingsrepresentantene votere den tirsdag, men behandlingen ble utsatt til torsdag, melder NRK.
Miljøaktivister demonstrerte foran Stortinget tirsdag for å kjempe mot å åpne vassdragene. I dag har Norge 390 vernede vassdrag.
Et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet har varslet at de kommer til å stemme for en slik åpning.I utgangspunktet var også KrF for, men partiet har nå snudd.
India skal være vert for neste KI-toppmøte
India skal arrangere det neste internasjonale toppmøtet om kunstig intelligens, opplyser kontoret til Frankrikes president Emmanuel Macron.
Mandag og tirsdag har Frankrike stått i spissen for et KI-toppmøte i Paris, der India har vært medarrangør.
Indias statsminister Narendra Modi uttalte tidligere tirsdag at landet gjerne arrangerer det neste KI-toppmøtet i India.
Norge med i internasjonal koalisjon for bærekraftig KI
Norge er invitert til å delta i et fransk initiativ som skal jobbe for at utvikling og bruk av kunstig intelligens skjer på en bærekraftig måte.
Det melder Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en pressemelding tirsdag.
Invitasjonen kom under KI-toppmøtet som har vært holdt i Paris mandag og tirsdag – AI Action Summit – som digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) har deltatt på.
Det er Frankrike, FNs miljøprogram og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU) som har tatt initiativ til prosjektet.
Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Kenya, Chille og Sør-Korea er blant de andre landene som deltar i prosjektet.
– Som digitaliseringsminister ønsker jeg å få fart på bruken av kunstig intelligens i Norge. Det vil frigjøre arbeidskraft, skape nye jobber og bidra til å løse samfunnsutfordringer. Samtidig vet vi at KI krever mye energi. Det er derfor viktig at landene jobber sammen for at teknologien blir mer bærekraftig, sier Tung.
Initiativet støttes av FN, EU-kommisjonen, Global Green Growth Institute, Microsoft, Nvidia og HuggingFace.
Makspris på 2,13 kroner per kWh for strøm onsdag
Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 2,13 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 2,062 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 92,7 øre, i Nord-Norge blir den 9,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,76 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,8 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 5,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 65,6 øre, Sørvest-Norge 66,9 øre, Midt-Norge 33,05 øre og Vest-Norge 62,3 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 90,7 øre per kWh og 5,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,15 kroner per kWh og 37,8 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Nato-øvelse gjorde skader for 15 millioner
Nato-øvelsen Nordic Response i fjor førte til en del skader på eiendom og natur. Men Forsvaret kaller ikke omfanget unormalt.
Forsvaret fått inn totalt 213 klager på skade, til en total prislapp på ca. 15 millioner, sier miljøvernoffiser Marianne Rygh Bø til NRK.
De fleste sakene er nå tilbakebetalt, og fire saker er fortsatt under behandling.
– Med tanke på at det var en stor øvelse, hvor vi inviterte mange nasjoner til å delta, så er det helt normalt, sier Rygh Bø.
Det dreier seg om alt fra søppel som lå strødd ved en nasjonalpark, til skremming av rein. Nesten en tredel av sakene var materielle skader.
– Det vil si at vi har kjørt på et gjerde, vi har kjørt på en postkasse og så videre.
Nordic Response i mars 2024 involverte over 20.000 soldater, 50 ulike fartøy og 110 fly. Totalt 14 land deltok.
Høyre om dansk trusselvurdering: Norge må være forberedt på at krig igjen kan bli en realitet
Danmarks oppdaterte vurdering om at Russland kan utgjøre en trussel mot Europa, viser også at Norge må være forberedt på krig, mener Høyre.
– Cyberangrep, hybride trusler, sabotasje og påvirkningsoperasjoner er blitt den nye normalen, og Norge må være forberedt på at krig igjen kan bli en realitet, sier lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Ine Eriksen Søreide (H) om forholdet til Russland.
Den danske etterretningstjenesten publiserte tirsdag en oppdatering av sin egen trusselvurdering fra desember i fjor. Der var omtalen av trusselen fra Russland vesentlig skarpere enn tidligere. Danskenes vurdering er at Russland ved en slutt på krigen i Ukraina, eller en våpenstillstand, kan komme til å utgjøre en direkte trussel mot Nato.
– Dette viser realitetene i at vi nå står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sier Søreide.
– Vi må sørge for at Ukraina vinner krigen mot Russland, og at prisen for å true Norge og våre venner er utålelig høy for dem som truer oss, legger hun til.
Høyre-politikeren benytter anledningen til å sette saken i lys av den politiske debatten som preger Norge.
– Det foregår nærmest et kappløp i norsk politikk om å være mest mulig imot mer samarbeid med Europa og landene som deler våre verdier. Er det én ting som er sikkert, er det at vi må stå sammen med våre venner og allierte for å demme opp for truslene mot vår frihet og trygghet, sier Søreide.
Norge og 60 andre land signerer KI-erklæring – men ikke USA og Storbritannia
USA og Storbritannia vil ikke signere slutterklæringen på KI-toppmøtet i Paris, der det står at kunstig intelligens (KI) må være trygg, inkluderende og etisk.
61 andre land stiller seg ifølge nyhetsbyrået AFP bak erklæringen, som ble vedtatt under det to dager lange toppmøtet om KI i Paris.
Norge er blant landene som har signert, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til NTB. Det samme har Kina, India, Frankrike og Tyskland gjort.
Ifølge slutterklæringen skal det jobbes for å sikre at KI er «åpen, inkluderende, transparent, etisk, trygg, sikker og troverdig», og for at internasjonale rammeverk gjøres gjeldende for alle.
Det tas også til orde for at KI skal være bærekraftig for både mennesker og planeten.
USA har foreløpig ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor de ikke stiller seg bak erklæringen. Kontoret til Frankrikes president opplyser at flere land kan komme til å signere erklæringen etter toppmøtet, ifølge Reuters.
En talsperson for Storbritannias statsminister Keir Starmer sier at diskusjonene fortsetter og at Storbritannia skal delta på andre initiativer og fortsette å jobbe sammen med sine partnere.
Landet er blant annet med på et initiativ for å sikre at KI er bærekraftig, et arbeid der også Norge deltar.
– Vi vil kun signere initiativer som er i Storbritannias nasjonale interesse, sier talspersonen, ifølge Reuters.
Seoul: Nord-Korea har forsynt Russland med langtrekkende artilleri
Nord-Korea har forsynt Russland med 200 langtrekkende artillerikanoner, raketter og store mengder ammunisjon, ifølge Sør-Korea.
Nord-Korea har også sendt 11.000 soldater til Russland og kan komme til å bidra med flere, ifølge forsvarsdepartementet i Seoul.
Sør-Korea, USA og Ukraina har tidligere opplyst at over 10.000 nordkoreanske soldater var satt inn i kampen mot ukrainske styrker i den russiske Kursk-regionen.
Verken Moskva eller Pyongyang har bekreftet dette, men president Vladimir Putin undertegnet i fjor en avtale om forsvarssamarbeid med Nord-Korea.
Sørkoreansk etterretning hevdet tidligere i måneden at de nordkoreanske soldatene som kjempet i Kursk-regionen, ikke ser ut til å ha vært i kamp siden midten av januar.