Vest-Norge: Snittpris for strøm på 43,3 øre per kWh lørdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 45,1 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 9,2 øre lavere enn fredag og 1,5 kroner lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen lørdag på 45,1 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 32,1 øre lavere enn fredag og 2,59 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 78,2 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 41,2 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.
Fransk regjeringskrise kan ramme Ukraina-støtte
Det kan bli vanskelig for Frankrike å trappe opp støtten til Ukraina etter at regjeringen måtte gå onsdag, uten å ha fått gjennom et budsjett.
I november fullførte Frankrike opplæring av rundt 2000 ukrainske soldater og leverte pansrede kjøretøy, haubitser, antistridsvognraketter, bakke-til-luft-raketter og radarer til bruk på slagmarken.
Franskmennene har de siste ukene også sendt raketter betalt med midler fra sperrede russiske eiendeler og planlegger å levere Mirage-kampfly neste år. President Emmanuel Macron har gjentatte ganger lovet å hjelpe Ukraina så lenge det trengs.
Det kan imidlertid bli vanskelig uten et budsjett og en fungerende regjering på plass. Allerede i oktober sa forsvarsminister Sébastien Lecornu, som kan være en kandidat til å bli ny statsminister, at Frankrike ikke vil klare å gi de 3 milliarder euroene de har lovet i hjelp i år.
Før onsdagens mistillitsforslag som felte statsminister Michel Barnier, sa Lecornu at regjeringskollapsen vil påvirke hjelpen til Ukraina.
– En stor del av støtten er overføring av gammelt utstyr fra den franske hæren, som får nytt utstyr i erstatning. Dersom vi bremser bestillingen av nytt utstyr, vil det bremse leveransene til Ukraina, sier forsvarsministeren til avisen Le Parisien.
85 migranter reddet i Den engelske kanal
Den franske marinen har onsdag reddet 85 migranter i havsnød i Den engelske kanal på vei fra Frankrike til Storbritannia, opplyser sjøfartsmyndighetene.
En av flere migrantbåter som satte ut på den risikofylte krysningen, ba om hjelp etter å ha truffet en sandbanke utenfor kysten nær Calais.
En slepebåt fra marinen ble sendt ut og reddet 80 personer fra båten som hadde fått problemer samt fem personer fra en annen migrantbåt et annet sted i Kanalen, opplyser franske sjøfartsmyndigheter i en uttalelse.
Migrantene ble tatt med tilbake til land på fransk side, der de ble tatt hånd om av nødetatene.
Hittil i år har over 70 mennesker mistet livet i forsøk på krysse Kanalen til Storbritannia, ifølge lokale franske myndigheter.
Titusener har kommet seg over til britisk side, der myndighetene sier de vil slå hardt ned på gjenger som driver med menneskesmugling.
Russisk-nordkoreansk forsvarspakt har trådt i kraft
En forsvarsavtale mellom Russland og Nord-Korea trådte i kraft onsdag. Landene ble enige om forsvarsavtalen i juni.
Etter utveksling av «ratifikasjonsinstrumenter» i Moskva, kunne det nordkoreanske nyhetsbyrået KCNA rapportere at avtalen nå er gjeldende.
Statsoverhodene Vladimir Putin og Kim Jong-un signerte den «omfattende strategiske partnerskapstrakten» tidligere i år.
Selv om den ikke har blitt ratifisert før nå, har tilsynelatende samarbeidet mellom Nord-Korea og Russland blitt tettere den siste tiden. Blant annet gjennom nordkoreanske soldater som kjemper på russisk side i Ukraina og utveksling av forsvarsmateriell.
Skikjører tatt av snøskred i Troms
En skikjører er hentet ut med redningshelikopter etter å ha blitt tatt av et snøskred i Tromsø. Personen er ikke livstruende skadet.
Politiet meldte om hendelsen klokken 21.44 onsdag kveld.
– Redningshelikopter, frivillige og politiet rykker ut til melding om skadet skikjører ved Langfjellaksla på Kattfjordeidet. Et snøskred skal ha vært utløsende faktor til uhellet, skrev operasjonsleder Sigurd Fosli i politiet.
Skikjøreren er en kvinne i 30-årene. Hun er bevisst, men har sterke smerter i et kne, ifølge politiet.
– Den andre i turfølget er uskadd og kommer seg ned for egen maskin, opplyser Fosli litt etter klokken 22.
Ifølge turfølget var det kvinnen som utløste skredet.
– Hun ble delvis tatt med av dette, men aldri begravd. Hun er fraktet til sykehus for behandling, opplyser Fosli.
Helsedirektoratet vil lære av årelang doseringsfeil i e-resept
I juni ble det oppdaget en kritisk feil i reseptformidleren som kunne føre til feildosering. Nå tar Helsedirektoratet grep for å hindre lignende feil.
Feilen oppsto under overføringen av resepter fra reseptformidleren til pasientjournaler, kurvesystemer og apotek. Selv om feilen først ble avdekket i juni, hadde den eksistert siden 2021.
Nå har Helsedirektoratet bedt konsulentselskapet A-2 til å utarbeide en objektiv læringsrapport om hendelsen.
– Vi tenker dette vil gi kunnskap og innsikt som kan brukes til læring og forbedringsarbeid knyttet til digitale samhandlingstjenester i helsesektoren, sier avdelingsdirektør for digitale helsetjenester i Helsedirektoratet, Elin Høyvik Kindingstad, i en pressemelding.
Rapporten skal dekke perioden fra feilen ble introdusert og fram til den ble oppdaget. Arbeidet vil pågå fram til 1. mars 2025.
Fortsatt trøbbel i togtrafikken mellom Oslo og Lillestrøm
Det er natt til torsdag forsinkelser og innstillinger i togtrafikken mellom Oslo S og Lillestrøm på grunn av signalfeil.
– Vi beklager ulempene dette skaper, skrev Bane Nor i en trafikkmelding klokken 21.17.
Ny oppdatering er varslet tidligst klokken 3 natt til torsdag.
Passasjertogene har sluttet å gå for natten. Neste avgang fra Oslo S mot Lillestrøm er et R12-tog til Eidsvoll som går klokken 4.54.
Trump peker på milliardær og privat astronaut som ny Nasa-sjef
Mannen som ble den første private astronauten til å gjennomføre en romvandring, milliardæren Jared Isaacman, er på vei til å bli Nasas nye sjef.
I likhet med flere andre av Donald Trumps nominasjoner, er det ikke sikkert at Isaacman blir godkjent uten kritiske spørsmål.
Hans omfattende økonomiske bånd til Trump-alliert Elon Musk gjør at det kan dukke opp mulige interessekonflikter i valget av den 41 år gamle astronauten.
Isaacman er mannen bak Shift4, et amerikansk selskap som spesialiserer seg på betaling over internett.
I september gjennomførte han en romvandring fra et SpaceX-fartøy, hvilket gjorde ham historisk som den første private romvandreren.
– Jared vil lede Nasas oppdrag, som er oppdagelse og inspirasjon, og bane vei for banebrytende prestasjoner innen romvitenskap, teknologi og utforskning, skriver Trump på Truth Social.
Konsekvensutredning av tre havvindområder sendes på høring
NVE peker på store konsekvenser for både fugl og oljenæringen i sin konsekvensutredning av tre havvindområder. Nå sendes utredningen på høring.
– For å satse videre på havvind trenger vi tilgang på areal. NVEs utredning gir oss et faglig grunnlag for å vurdere hvilke områder som kan åpne for havvindutbygging. Nå sender vi utredningen på høring og ser fram til å motta innspill, sier energiminister Terje Aasland (Ap).
Energidepartementet ba NVE utrede Vestavind F, Sørvest F og Vestavind B med sikte på åpning og utlysning av prosjektområder i 2025. Utredningenble lagt fram 28. november.
NVE mener at Vestavind F kan åpnes for havvind, selv om konsekvensene for både trekkfugl og sjøfugl kan bli alvorlige. Det understrekes at det er vesentlige mangler i kunnskapen om trekkfugl i området.
Vestavind B bør ikke åpnes for havvind nå, ifølge NVE. Konsekvensen for andre næringer kan rett og slett bli for store, særlig for petroleumsnæringen, skipsfart og luftfart, og vil trolig kreve omfattende dialog og forhandlinger med eksisterende lisenshavere, mener NVE.
Sørvest F kan åpnes for havvind, og et nytt prosjektområde kan utlyses i neste runde, mener NVE. De peker imidlertid på at konsekvensene for trekkfugl kan være alvorlige dersom det bygges ut for mye vindkraft.
Høringsfristen er 12. mars.
Til sammen 20 områder skal utredes. Regjeringen har en ambisjon om å tildele areal for 30 GW havvind innen 2040.
Oslo Børs endte med rekord etter oljeprisoppgang
Hovedindeksen på Oslo Børs steg med 0,24 prosent til 1472,9 poeng ved stengetid onsdag. Det er det høyeste noensinne.
Rekorden kommer etter en oljeprisoppgang som følge av amerikanske sanksjoner mot Iran. Den forrige rekorden ble satt 25. november tidligere i år, ifølge E24.
Blant de fire mest omsatte aksjene finner vi Equinor, som endte ned 1,5 prosent, Frontline med en oppgang på 1,9 prosent, Kongsberg Gruppen som steg 1,2 prosent og Aker BP med en økning på 0,1 prosent.
Onsdag styrket kronen seg noe mot euro, men svekket seg mot dollar, som koster henholdsvis 11,6 og 11 kroner.
Ved stengetid selges et fat nordsjøolje for rundt 73,5 dollar, en nedgang på 0,20 prosent. Det er nesten ned én dollar siden referanseprisen i formiddag.
De mest toneangivende europeiske børsene har onsdag ettermiddag fått følgende resultater: Dax-30 indeksen i Frankfurt endte opp 1 prosent, CAC 40 i Paris gikk opp 0,79 prosent og FTSE 100 i London økte med 0,9 prosent.
Norske soldater, kampfly og luftvern på vei til Polen
Over 100 norske soldater, både vernepliktige og yrkessoldater, er sendt til Polen for å beskytte flyplassen i Rzeszow nær grensen til Ukraina.
– Dette er en del av et Nato-oppdrag der vi skal beskytte en flyplass i Polen, sier oberstløytnant Erlend Hammervik-Elvenes, sjef for luftvernbataljonen i Trondheim, til NTB.
Onsdag ble det militære materiellet lastet opp på skip i Orkanger som skal til Polen. Luftvernsjefen forsikrer at de har nok luftvern på basen til å ivareta både Nato-oppdraget og nasjonal beredskap.
Det sendes rundt 100 soldater fra Norge, i tillegg til Nasams luftvern og flere F-35 kampfly. Soldatene skal sørge for drift og sikkerhet rundt flyene, og de skal bemanne det norske luftvernet.
– Situasjonen i Ukraina er kritisk, og transporten av materiell til landet går i stor grad gjennom Polen, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en pressemelding mandag da Norges bidrag til Nato-oppdraget ble kjent.
Oppdraget skal foregå i tidsrommet mellom desember og påske.