Nyhetsstudio

Regjeringen foreslår å bevilge 22 millioner kroner til Epstein-kommisjonens driftsutgifter i revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Ifølge budsjettdokumentene skal midlene dekke kommisjonens oppstartskostnader og forventede aktiviteter i 2026.

Altinget antyder at det kan bli Norges dyreste kommisjon. Til sammenligning kostet Koronakommisjonen 37,8 millioner kroner totalt, og Domstolkommisjonen kostet 22,6 millioner kroner, mens Epstein-kommisjonen altså koster 22 millioner kroner – bare i år.

Kommisjonen ble opprettet 14. april og hadde sitt første møte 5. mai. Midlene kan også brukes til å engasjere ekstern bistand.

Skipstunnelen på Stad blir skrinlagt i revidert nasjonalbudsjett. – Dette er et prosjekt med veldig lav nytte, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

– Jeg forstår at noen er skuffet at mange gjerne ville at det prosjektet skulle gjennomføres. Men vår vurdering er at i en tid der vi må bruke mye mer penger på helse og omsorg, fordi vi blir flere eldre, der vi må øke bevilgningene betydelig til forsvar, så er det viktig at vi bruker pengene der de gir mest nytte, sier Stoltenberg på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

Stortinget vedtok bygging av tunnelen i 2021 med forventninger om at prisen ikke burde passere 5 milliarder kroner. Det nyeste anslaget fra Kystverket er på 8,6 milliarder kroner. Ideen med tunnelen er å gjøre det sikrere å passere det værutsatte farvannet utenfor Stad.

– Dette er et prosjekt med veldig lav nytte. Det er relativt få som ville bruke den skipstunnelen, sier finansministeren.

LO forventer at de rødgrønne partiene overholder budsjettavtalen og kommer sammen for å finne gode løsninger i revidert budsjett.

LO mener regjeringens reviderte budsjett legger opp til en økonomisk politikk som bidrar til trygghet, men Arbeiderpartiets samarbeidspartnere er ikke like fornøyd.

Rødt kaller budsjettet for grått og gnient, mens Senterpartiet krever flere tiltak for å lette folks hverdag. I tillegg må Miljøpartiet De Grønne (MDG) og SV blidgjøres. Nå maner LO de rødgrønne partiene til samarbeid.

– LO mener det beste for arbeidsfolk er forutsigbarhet og fortsatt rødgrønn politikk. Nå forventer vi at de rødgrønne partiene overholder budsjettavtalen for året og finner sammen til gode løsninger i revidert budsjett, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

– Vi trenger ikke politiske omkamper, det vi trenger er samarbeidsvilje og at de prioriterer helheten, sier LO-lederen.

Regjeringen foreslår en øvre kostnadsramme på 630 millioner kroner til flomsikring av Nesbyen sentrum, som ble hardt rammet av ekstremværet Hans i 2023.

I statsbudsjettet for 2026 ble flomsikringen anslått til 300 millioner kroner. I revidert nasjonalbudsjett er den øvre kostnadsrammen for gjennomføring av sikringsarbeidet satt til 630 millioner kroner, opplyser Energidepartementet i en pressemelding.

Årsaken er ny kunnskap og grundigere kostnadsberegninger som gjør at kostnadsanslaget er økt med 160 millioner kroner, ifølge Energidepartementet. I tillegg til den øvre kostnadsrammen har regjeringen satt en styringsramme på 460 millioner kroner.

Sikringstiltakene skal beskytte Nesbyen fra elvene Hallingdalselva og Rukkedøla og bestå blant annet av flomvoller, pumpestasjoner og erosjonssikring.

Sikringsarbeidet er ventet å pågå fram til 2030.

Norge tas inn i EUs nye program for europeisk forsvarsindustri (EDIP) gjennom midler i revidert nasjonalbudsjett, melder Forsvarsdepartementet.

– Det er første gang regjeringen setter av penger til å være med i EDIP. Norsk deltakelse i programmet er et viktig ledd i regjeringens arbeid for å styrke ukrainsk tilgang på kritisk forsvarsmateriell, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.

Regjeringen setter av 29 millioner euro, eller rundt 315 millioner kroner, i revidert nasjonalbudsjett til dette.

Pengene, som tas fra Nansen-programmet, dekker medlemskontingenten for EDIP i perioden 2026–2028. At Norge går inn i EDIP betyr at forsvarsindustrien her til lands kan konkurrere om å få midler fra programmet, skriver departementet.

EDIP fikk grønt lys for iverksettelse i fjor høst og samler satsingen på forsvarsindustrien i unionen.

Budsjettpartner Senterpartiet krever flere tiltak for å lette folks hverdag, sier forhandlingsleder Bjørn Arild Gram.

– Senterpartiet har ikke et øre å gi i avgiftsøkninger. I forhandlingene kommer vi til å kjempe for tiltak som hjelper folk med hverdagsøkonomien, sikrer næringslivet og trygger viktige velferdstjenester som skole, barnehage og eldreomsorg, sier Senterpartiets finanspolitiske talsperson Bjørn Arild Gram til NTB.

– Regjeringen tar inn langt mer skatter og avgifter enn beregnet i statsbudsjettet. Samtidig er de ikke villig til å bruke mer penger for å lette hverdagen for folk og bedrifter, sier Gram.

Kaller norgespris lapping

Han skal lede forhandlingene fra Senterpartiets side når de skal forhandle om budsjettet med Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt.

Gram sier det bare skulle mangle med norgespris på strøm. Regjeringen foreslår å bevilge 10 milliarder ekstra til strømstøtteordningene.

– Men det er uheldig at man må bruke ytterligere 10 milliarder kroner for å lappe på et kraftsystem som ikke fungerer. Her burde det tas grep for å koble Norge av EUs dysfunksjonelle strømsystem for å gi folk og bedrifter rimeligere strøm, slik Senterpartiet har foreslått flere ganger, sier Gram.

SV: – Uten ambisjoner

Sosialistisk Venstrepartis forhandlingsleder Marthe Hammer sier til NTB at budsjettet ikke legger opp til noen tiltak for å bøte på at folk får strammere økonomi.

– Dette er jo et budsjett uten noen ambisjoner eller nye satsinger, sier hun.

Hun hadde forventninger til at det kom til å bli et trangt budsjett, men sier utfordringen er at det går godt for noen, men ikke alle, og viser blant annet til banknæringen som i det siste har lagt fram sterke resultater.

– I en situasjon som er så urolig nå med Iran-krigen, men også at folk opplever trangere økonomi – en velferdskrise – så mener vi det ikke er trygg styring å sitte på hendene sine, sier Hammer.

Hun ønsker blant annet tiltak for å sikre barnefamilier og unge bedre økonomi, og bedre bemanning i barnehage og SFO.

– Det kommer til å bli krevende forhandlinger. Det er det ikke tvil om. Vi er fire partier som skal bli enige med regjeringen, og vi har allerede brukt opp mange penger fra før av, sier hun.

MDG: – Et gjesp

Heller ikke budsjettpartner MDG er spesielt imponerte over forslaget.

– Dette er helt som forventet fra Stoltenberg – et eneste stort gjesp og ingen tegn til grønn omstilling, sier nestleder Ingrid Liland til NTB.

– Regjeringen tar ikke innover seg at folk som sliter økonomisk, ikke har råd til å komme seg rundt i hverdagen. Her må vi i MDG gjøre en jobb for at folk får billigere og bedre kollektivtilbud, og for å gjøre oss mindre sårbare for stigende oljepriser gjennom klimaomstilling, legger hun til.

Også hun tror de kommende budsjettforhandlingene kommer til å bli vanskelige.

– Forhandlingene blir krevende, men med mindre Senterpartiet ødelegger det rødgrønne samarbeidet enda mer, så er det absolutt mulig å komme til enighet.

Regjeringen legger ikke opp til store sprell i det reviderte nasjonalbudsjettet. Men norgespris består, og det ligger an til at lønnen øker mer enn prisene.

I det reviderte budsjettet anslår regjeringen at prisene vil øke med 3,5 prosent i år. Det er høyere enn de trodde fjor.

Men med en ramme i lønnsoppgjøret på 4,4 prosent i frontfaget betyr det at folk fortsatt kan vente seg at lønnen stiger mer enn prisene.

– Aktiviteten i norsk økonomi ventes å holde seg oppe både i år og neste år som følge av fortsatt lav arbeidsledighet, sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst, skriver regjeringen.

Drivstoff og strøm

I det oppdaterte budsjettet bruker regjeringen mye penger på å beholde norgespris på strøm. Usedvanlig høye strømpriser i vinter har gjort ordningen dyrere enn antatt for regjeringen i år.

Bevilgningene til norgespris og strømstøtte dobles fra i overkant av ti milliarder kroner til 21,5 milliarder kroner. Det betyr en solid besparelse for mange.

– En gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge som velger norgespris, vil kunne motta støtte på om lag 10.000–11.000 kroner i 2026 sammenlignet med spotpris, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.

Videre gjennomfører regjeringen kuttet i drivstoffavgiftene som de borgerlige partiene og Senterpartiet sammen vedtok i Stortinget før påske. Det betyr billigere bensin og diesel fram til september.

– Prisveksten skal ned

Regjeringens skriver i budsjettet at høye energipriser vil trekke inn kjøpekraft fra norske husholdninger. Men at effekten av dette reduseres av norgespris og kuttet i drivstoffavgiftene. – De samlede effektene av økte energipriser på aktiviteten i norsk økonomi ventes å bli nokså små. Allerede før krigsutbruddet i Midtøsten var inflasjonen noe høyere enn ventet, blant annet som følge av høy kostnadsvekst. Prisveksten i år anslås å bli klart høyere enn lagt til grunn i fjor høst, skriver regjeringen i budsjettet.

Statsminister Jonas Gahr Støre har sagt at et overordnet mål i budsjettet også er å få ned prisveksten.

– Vi gjør det vi kan for at prisstigningen fortsetter å gå ned, sa han til NTB i forrige uke.

Regjeringen vil ha en egen svalbardpris på strøm og fjernvarme for husholdningene og frivillige organisasjoner i Longyearbyen.

Det foreslås at staten skal garantere for en fast, forutsigbar og akseptabel pris for husholdningene og frivillig sektor på Svalbard, opplyser regjeringen i en pressemelding i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

– Vi vil legge til rette for at strømprisen fortsatt skal tilsvare det en eksempelhusholdning med norgespris på fastlandet betaler for sin strøm, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Regjeringen foreslår å bevilge 9,3 millioner kroner til Svalbard Energi AS til reduserte energipriser i Longyearbyen i 2026. I tillegg foreslår regjeringen en bevilgning på 30 millioner kroner til Svalbard Energi AS som følge av generell økning i dieselprisen.

Rødt mener regjeringens reviderte budsjett verken leverer på velferd eller hverdagsøkonomi når prisene økes.

– Vi må styrke velferden og hverdagsøkonomien når prisene øker. Regjeringen leverer ikke på dette. Heldigvis er dette bare et forslag og ikke et ferdig budsjett, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i en epost til NTB.

Hun kaller regjeringens budsjettforslag for grått og gnient og sier Rødt den neste måneden skal kjempe for at arbeidsfolk, pensjonister og uføre får mer å rutte med.

– Rødt skal forhandle konstruktivt og knallhardt for å øke minsteytelsene for pensjonister, uføre og folk på arbeidsavklaringspenger, og en krisepakke for boligbygging som holder fagfolk i jobb og skaffer flere boliger, sier Martinussen.

Rødt-lederen mener også at regjeringen i praksis kutter i sykehusenes økonomi ved å ikke kompensere for økte priser – og sier dette ikke er bra verken for pasienter i helsekø eller ansatte med stort arbeidspress.

I det reviderte budsjettet nedjusteres anslagene for eiendomsinvesteringer fra 11,7 til 3,2 prosent for 2026, og fra 11,9 til 4,8 prosent for 2027. Martinussen sier dette er dramatiske tall.

– Etter at Norges Bank varslet at renten kom til å ligge høyt framover, avblåses nå spådommen om at aktiviteten i byggenæringen skal ta seg opp av seg selv. Derfor krever Rødt en milliardpakke til Husbanken for å øke boligbyggingen og få ned prisene, sier hun.

Regjeringen setter av mellom 3,5 og 4 milliarder kroner ekstra til kommunene og fylkeskommunene neste år. Men mye av det blir spist opp av eldrebølgen.

– En tredel av kommunene har fortsatt økonomiske utfordringer som de må håndtere. Derfor er det viktig for oss at de både har forutsigbare økonomiske rammer, og at vi gjør grep som gjør det lettere for kommunene å klare omstillingen framover, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NTB.

Nå legger han fram de økonomiske rammene for kommunene fylkeskommunene for neste år.

De ser slik ut:

* Kommunene og fylkeskommunene kan planlegge for at de totalt får mellom 3,5 og 4 milliarder kroner i økte frie inntekter i 2027.

* Men av denne summen spises 3 milliarder kroner opp av økte utgifter på grunn av endringer i demografien – først og fremst gjennom at befolkningen blir eldre.

* Dermed sitter kommunene igjen med mellom 500 millioner kroner og 1 milliard kroner ekstra neste år.

– Det er viktig å minne om at dette legges oppå det som har vært en historisk vekst i frie inntekter i 2025 og 2026, sier Skjæran.

– God utvikling

Norske kommuner har lagt bak seg noen svært krevende år økonomisk, blant annet på grunn av høy prisvekst. Regjeringen har derfor vært nødt til å legge mer penger på bordet for at budsjettene skulle gå opp.

– 2024 var et veldig, veldig vanskelig år for kommunene, med et samlet netto driftsresultat for sektoren på bare 0,1 prosent. I 2025 var vi på 2,5 prosent, altså godt over det anbefalte nivået på 2 prosent, sier Skjæran.

– Betyr det at kommuneøkonomien er friskmeldt?

– Det vi kan si, er at tallene fra i fjor viser at vi har hatt en veldig god utvikling.

Vil kutte detaljstyring

Kommunalministeren er tydelig på befolkningsendringene er den største utfordringen kommunene har framover.

– Det blir en ganske voldsom vekst i tjenestebehovet innenfor helse og omsorg. Samtidig som veldig mange kommuner faktisk får tilgang på færre i yrkesaktiv alder i årene framover, sier han.

Derfor har regjeringen gjort det til en hovedoppgave å lette på den statlige detaljstyringen for kommunene, ifølge Skjæran.

– Det å gi kommunene et større handlingsrom for å klare den omstillingen de må gjennom – uansett hvor mye penger vi legger på bordet – det er like viktig for oss, sier han.

Kutter krav

I kommuneproposisjonen kommer det flere grep for å forenkle for kommunene:

* Regjeringen foreslår å oppheve kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven.

* Lempe på kompetansekravene for lærere

* Fjerne øremerkingen på ytterligere åtte statlige tilskudd, som totalt utgjør rundt en halv milliard kroner

* Sammenslåing av flere tilskudd for å gi økt handlingsrom. * Forenkle investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser

Vil ha robek-endringer

Videre foreslår regjeringen også endringer i robek-systemet, som setter kommuner under statlig administrasjon dersom de har dårlig økonomistyring.

27 kommuner er i dag inne i denne ordningen.

– Vi vil utvide denne ordningen til også å handle om andre typer styringsutfordringer. Hvis en kommune har vesentlig svikt i å gi lovpålagte tjenester til innbyggerne, så ønsker vi å ha et system for oppfølging av det.

Regjeringen vil også gi statsforvalteren flere verktøy i oppfølgingen av robek-kommuner.