Nyhetsstudio

DNB Carnegie har holdt en knapp på at Norges Bank vil heve styringsrenten ytterligere til 4,5 prosent i neste uke. Nå snur meglerhuset, som ikke lenger tror på heving.

«Etter den siste rapporten fra Regionalt nettverk forventer vi nå at Norges Bank holder styringsrenten uendret på rentemøtet i juni, selv om vi anerkjenner at risikoen for en renteøkning fortsatt er betydelig», skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i en oppdatering ifølge E24.

DNB Carnegie venter nå at Norges Bank hever renten i september.

En lang rekke økonomer har vært samstemte når det gjelder et nytt rentehopp i løpet av 2026, men det har vært noe uenighet om når dette skjer.

– Vi tror ikke at Norges Bank skal øke renten neste uke, men holder fortsatt en knapp på en ytterligere renteøkning etter sommeren, sa strateg Dane Cekov i SB1 Markets i en kommentar til NTB onsdag.

I årevis har Norge banket på døra til EUs helseunion. Nå kan den være i ferd med å åpne seg.

– Vi er nok ikke langt unna et gjennombrudd, sier statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet til NTB.

Han håper en avtale kan være på plass innen utgangen av året.

EU opprettet en egen helseunion i 2022 i kjølvannet av koronapandemien for å styrke beredskapen. Siden da har Norge forhandlet med EU om å få være med.

I desember 2023 ga EU-kommisjonen grønt lys for formelle forhandlinger.

Må avgi suverenitet

Men særlig to ting har gjort forhandlingene vanskelige: For det første må Norge avstå noe suverenitet. Hvis det oppstår en krise, er det EUs krisemekanisme som har kontrollen.

Etter det NTB kjenner til, har Norge forsøkt å få unntak fra bestemmelsen, vel vitende om at suverenitetsavgivelse til EU betyr bråk i Stortinget.

Men EU har stått på sitt, ikke minst fordi andre land, som Storbritannia, har gått med på en avtale.

– Alle tredjeland må ha den samme avtalen, slo en høytstående EU-kilde fast overfor NTB nylig.

– Det regelverket vi snakker om, som kommer til å handle om felles innkjøp av medisinske mottiltak under en helsekrise, det er et regelverk som vi må være med på, ellers funker det ikke, erkjenner Mushtaq.

Prinsipielt vanskelig

For det andre betyr en avtale at tredjeland, som Norge, får innpass i en indre solidaritetsmekanisme som hittil har vært forbeholdt EUs medlemsland.

– Det har vært et stort og prinsipielt vanskelig spørsmål for EU. Men Rådet, altså den politiske delen av EU, har jo sagt at de ønsker dette, og kommisjonen jobber for å få det til sammen med oss, sier Mushtaq.

Han er tydelig på at det ikke finnes noen alternativer til å bli med i helseunionen. Norge fikk smertelig erfare hva det vil si å stå alene som et lite land under pandemien.

– Hvis vi ender opp med å bli stående utenfor, som vi nesten holdt på å bli under pandemien, så kan det gå utover liv og helse, framholder statssekretæren.

Hva prislappen blir for den norske deltakelsen, er foreløpig uklart.

Målet er å utvikle en intelligent og fleksibel plattform som kan hjelpe rederier og skipsdesignere med å velge riktige kombinasjoner av lav- og nullutslippsteknologier for eksisterende fartøy.

EU-prosjektet skal utvikle avanserte KI-verktøy for å gjøre skipsoppgraderinger grønnere, raskere, og mer treffsikre, melder FIT-Horizons, som prosjektet heter, i en pressemelding.

Den eksterne strømtilførselen til atomkraftverket i det russisk-okkuperte Zaporizjzja i Ukraina er kuttet etter at en transformatorstasjon ble truffet i et angrep.

Transformatorstasjonen ble truffet i et angrep onsdag kveld, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Byrået sier det ikke er registrert radioaktivt utslipp og at strålingsnivåene er normale.

Det er ikke kjent hvem som står bak angrepet som traff transformatorstasjonen.

Kraftverket er for tiden avhengig av dieselaggregat for å kjøle ned de seks nedstengte reaktorene og for å opprettholde andre viktige sikkerhetsfunksjoner.

Dette er 19. gang kraftverket har mistet sin eksterne strømforsyning siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. Byen Enerhodar ligger i nærheten av atomkraftverket og er uten strøm, ifølge kraftverkets kommunikasjonssjef utnevnt av Moskva, Jevgenija Jasjina.

Zaporizjzja er Europas største atomkraftverk og ligger nær frontlinjen i det sørlige Ukraina. Kraftverket ble inntatt av russiske styrker tidlig i invasjonen av Ukraina.

Russland og Ukraina har gjentatte ganger anklaget hverandre for å risikere en atomkatastrofe som følge av angrep nær kraftverket.

Minst 22 personer mistet livet da et militærhelikopter styrtet i den pakistanske delen av Kashmir, opplyser sikkerhetskilder til nyhetsbyrået Reuters.

Detaljer rundt hendelsen er foreløpig ikke kjent.

Den jordanske hæren hevder å ha avskåret og skutt ned 20 raketter som ble avfyrt fra Iran natt til torsdag.

Det er ifølge statlige medier ikke meldt om skader på personer eller bygninger etter det iranske angrepet, som skjedde etter at USA gjenopptok omfattende angrep på Iran.

Etterspørselen etter Renaults elbiler har skutt i været etter at Iran-krigen startet. Det forteller Renaults konsernsjef Francois Provost i et intervju med Reuters.

Han sier at antall bestillinger i flere markeder, blant annet Frankrike og Tyskland, har økt med 50 prosent siden USA og Israel begynte angrepene mot Iran i februar - noe som fikk prisen på fossilt drivstoff til å stige kraftig.

Provost sier de vurderer å sette inn ekstra skift ved Reanults elbilfabrikker i Frankrike og Slovenia for å møte den økte etterspørselen.

Renault er ikke den eneste elbilprodusenten som opplever økt etterspørsel i Europa. I løpet av årets fire første måeder har salget av helelektriske biler i Europa gått opp 29 prosent, til nesten en million kjøretøyer.

Analyser av satellittbilder og videofilmer tyder på at USA har angrepet et iransk vannanlegg som gir drikkevann til tusenvis av mennesker.

Ifølge The New York Times (NYT) var det snakk om et presisjonsangrep onsdag morgen. Avisen har analysert materialet, men kan ikke fastslå om USA visste hva de rammet. Hvis angrepet mot et sivilt vannanlegg ble gjort med overlegg, kan det utgjøre en krigsforbrytelse, fastslår NYT.

Anlegget ligger på sørkysten av Iran like ved Hormuzstredet. Temperaturen i området har denne uken vært oppe i 37-38 grader.

20.000 mennesker i området mistet vanntilførselen som følge av angrepet, ifølge lokale myndigheter.

Torsdag formiddag ble vannforsyningen til de rammede landsbyene gjenopprettet etter at reparasjoner ble gjennomført på under et døgn, melder statlig TV. Iranske myndigheter har kalt angrepet en krigsforbrytelse.

Tilsiktede angrep mot sivil infrastruktur kan utgjøre en krigsforbrytelse.

To vanntanker ble angrepet, meldte iranske medier onsdag, noe som ifølge NYT bekreftes av bildene.

USAs sentralkommando oppga på omtrent samme tidspunkt at de hadde gjennomført presisjonsangrep i nærheten av Hormuzstredet, men uten å skrive hva som var truffet. Opplysningene ble lagt ut i en melding på X.

– Forholdene har blitt ekstremt vanskelige og kritiske for lokalbefolkningen, sa en tjenestemann i det lokale vannverket til statlig iransk TV.

USAs angrep var et svar på at Iran angivelig skjøt ned et amerikansk Apache-helikopter over Hormuzstredet, noe iranske myndigheter nekter for å ha gjort.

Regneferdigheter skal få større plass i matematikkfaget i grunnskolen. En ny læreplan i faget innføres allerede fra skolestart etter sommeren.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier at læreplanen i matematikk for 1. til 10. trinn, som ble endret i 2020, har lagt for stor vekt på refleksjon og utforsking.

– Nå er læreplanen justert for å bli tydeligere på at elevene først og fremst må lære seg grunnleggende regneferdigheter, sier Nordtun i en pressemelding.

Den nye læreplanen skal gjelde fra skolestart høsten 2026. Ifølge Kunnskapsdepartementet er endringen ett av flere grep Arbeiderparti-regjeringen gjør for å snu fallende læringsresultater i skolen siden 2015, særlig i grunnleggende ferdigheter.

– Må kunne regne

– Når så mange unge sliter med å regne, må vi handle og korrigere. Elevene skal naturligvis både utforske og forstå matematikk, men det forutsetter jo at de faktisk kan regne, sier Nordtun.

Dagens læreplaner ble innført av Solberg-regjeringen i 2020. I disse ble det lagt større vekt på utforsking og problemløsning. Ifølge departementet viser evalueringen at utforskende arbeidsmåter kan ha gått på bekostning av arbeidet med regneferdigheter.

– Det er en fare for at begreper som «utforske» og «argumentere» har gått på bekostning av arbeidet med grunnleggende regneferdigheter. Det er helt avgjørende at alle elever lærer å regne skikkelig, det er en forutsetning for å oppnå matematisk forståelse, sier Nordtun.

– Ingen tid å miste

Utdanningsdirektoratet har foreslått justeringene, med støtte fra en arbeidsgruppe med lærere og eksperter på matematikkundervisning . Forslagene har vært på høring og ifølge departementet var et klart flertall av høringssvarene positive, særlig til at kompetansemålene er gjort mer konkrete og lettere å forstå.

Læreplanen kommer også med veiledende forklaringstekster til kompetansemålene. Tekstene skal blant annet forklare fagbegreper, foreslå strategier og gi lærerne støtte til å avgrense faginnholdet.

– Vi har ikke tid å miste. Det vil ta tid å snu utviklingskurven i norsk skole, sier Nordtun.

De viktigste endringene er at kompetansemålene blir mer konkrete, regning løftes tydeligere fram, ord som «utforske» brukes mer presist, og innholdet avgrenses tydeligere. Den grunnleggende ferdigheten i regning deles også opp etter trinnene 1.–4., 5.–7. og 8.–10. for å vise tydelig progresjon.

Mens det norske forsvaret får historiske budsjettøkninger, gjøres det store kutt i diplomatiet. – Kuttet i UD representerer en kortsiktig og populistisk politikk, mener forsker Iver B. Neumann.

Hvert år siden 2022 har forsvaret fått rekordstore økte bevilgninger. Samtidig har Utenriksdepartementet og diplomatiet gjennomgått kutt, effektiviseringskrav og stasjonsnedleggelser.

Det nylig inngåtte politiske forliket om forsvaret fører til en økning på 6,15 milliarder kroner innen 2036, slik at den totale opptrappingen løftes fra 115 til 121,15 milliarder kroner. Ny, samlet ramme for langtidsplanen for forsvaret er 1854 milliarder kroner.

UDs utenriksforvaltning har samtidig gått ned. I 2026 utgjør summen av effektiviseringstiltak i UD 28,5 mill. kroner, hvorav halvparten av innsparingen skal reinvesteres i utenrikstjenesten.

Antall konflikter er fordoblet

Dette skjer i en verden med stadig flere konflikter. I en fersk rapport fra PRIO om trender i globale konflikt går det fram at antallet væpnede konflikter mellom stater fordoblet seg i 2025. Det er det høyeste nivået på mer enn 80 år.

– Våre data viser at verden beveger seg i feil retning: flere kriger, mer internasjonaliserte konflikter og mye høyere menneskelige kostnader, fastslår forfatteren av rapporten, forskningssjef Siri Aas Rustad Rustad i en presseuttalelse.

I denne verden oppsummerer eksperter at diplomatiet er sterkt svekket.

Bør speile hverandre

Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt fastslår at det internasjonale diplomatiet ligger nede.

– USAs president Donald Trump velger sine egne kompiser til å styre viktige diplomatiske prosesser, samtidig som man ser at Vladimir Putin i Russland ikke engang tar med seg utenriksministeren i sitt sikkerhetsråd, påpeker han og legger til at Norge ikke bør gjøre den samme feilen med å nedprioritere diplomatiet.

Han mener at økningen i militære ressurser bør gjenspeiles i tilsvarende økning for diplomatiet.

– Samtidig som det er svært bred politisk konsensus i Norge for økte forsvarsutgifter, er det lite offentlig debatt rundt prioriteringene knyttet til UD, sier han.

En global trend

– Å øke forsvarsutgiftene radikalt samtidig som man kutter i UD er ikke et gjennomtenkt grep, sier han.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, slutter seg til kritikken.

– Det er dessverre en global trend at svaret på konflikt er militær heller enn økt diplomatisk innsats. Her kan og bør Norge være en motvekt. Forebygging, fredsarbeid og diplomati er heldigvis en beskjeden investering og ofte ekstremt besparende hvis vi faktisk klarer å unngå konflikt, sier han.

– Trygghet for landet er regjeringens viktigste oppgave. Hensikten med oppbyggingen av Forsvaret er å forebygge krig. Norge truer ingen, men vi vil forsvare oss. Einar Gerhardsens poeng står seg fortsatt: Nordmenn er et fredselskende folk. Men stilt overfor valget mellom fred og frihet, velger vi friheten, sier statssekretær Eivind Vad Petterson (Ap) på spørsmål om kritikken.

– En liten del av et større bilde

Han legger til at forsvar er mer kostnadskrevende enn diplomati, og sier regjeringen både har satt av flere ressurser og omorganisert utenrikstjenesten.

– For eksempel er ambassaden i Kyiv nå blant Norges aller største utenriksstasjoner. Gjennom Nansen-programmet bruker vi i år 15 mrd. kroner over UDs budsjett på sivil støtte til Ukraina.

Petterson sier at UDs driftsbudsjett økte fra 4,86 til 5,03 milliarder kroner fra 2025 til 2026, og at innsparingen Prio viser til, er «en liten del av et større bilde».

Forsvaret – en nødløsning

Neumann trekker fram at Norge er et lite og sårbart land der militære løsninger har vært sett på som backstop- en nødløsning.

– Derfor har vi gjort alt vi kan for at det ikke skal gå galt, gjennom å jobbe diplomatisk, gjennom internasjonale organisasjoner, utviklingshjelp og bevilgninger til fred og forsoning. Norge er avhengig av en liberal verdensorden, det skulle bety å øke den diplomatiske innsatsen, ikke å kutte i den, sier Neumann.

Johansen peker på at det nå kuttes i internasjonal bistand fra mange land, og dette vil gå utover forebyggende innsats.

– Diplomatiet svekkes og er i endring, og konsekvensene er dramatiske. Krig og væpnet konflikt undergraver menneskerettighetene og skaper humanitære kriser som preger samfunn i generasjoner, sier Johansen til NTB.

Alternativer til krig

Forskningssjef i NUPI, Kristin Haugevik, understreker at man gjennom diplomati, både hverdagsdiplomati og krisediplomati, øker mulighetene for å finne andre handlingsalternativer enn krig og konflikt.

Haugevik, som blant annet har internasjonalt diplomati og mellomstatlig samarbeid som fagområder, fastslår at det er ingen tvil om at forsvar er helt øverst på dagsordenen, ikke bare i Norge, men også i de fleste av våre samarbeidsland – i Europa og utenfor.

Hun sier i en skriftlig kommentar til NTB at verden har endret seg, med krigen i Ukraina og tvilen knyttet til USAs Nato-forpliktelser.

– Mens en rådende historie om norsk diplomati har vært at Norge er et lite land som «bokser over sin vektklasse» – altså har et diplomati som fungerer ganske godt – så har historien om norsk forsvar de siste årene vært en om nedbygging og manglende beredskap, både mot tradisjonell krigføring og moderne trusler.

– Det oppleves nok da som mindre presserende å ruste opp diplomatiet enn å ruste opp forsvaret, sier hun, og legger til.

– Når det stille diplomatiet lykkes, og det ikke blir krig, så blir det jo ikke nødvendigvis en mediesak av det.

Effektivisering

Haugevik legger til at mange av kuttene i UDs budsjetter begrunnes ut fra et behov for effektivisering av drift og strukturer, og at innsparingene i noen skal grad reinvesteres i utenrikstjenesten. Ifølge regjeringen skal de blant annet gå til utenrikstjenestens arbeid med konfliktforebygging og konfliktløsning.

– Så det er ikke nødvendigvis det at forsvaret bygges opp på bekostning av diplomatiet, men at både forsvaret og diplomatiet endrer seg i møte med den internasjonale konteksten, sier hun.

Johansen understreker at det ikke er en motsetning mellom det å investere i forsvar og det å investere i fred.

– Det er riktig å investere i forsvar i dagens verden. Samtidig: I en verden hvor det er 71 konflikter er det viktig at nasjoner som Norge også bidrar gjennom omfattende diplomatisk arbeid. Enhver krig vil på et eller annet tidspunkt ende ved et forhandlingsbord. De som har kunnskap og tilstedeværelse på bakken, kan være med å spille en rolle i disse prosessene, og Norge burde investere i diplomati og fredsarbeid, avslutter han.