Flere hovedveier er stengt etter det kraftige regnet i store deler av Telemark og Buskerud det siste døgnet. Noen steder har bikket over 100 mm på 24 timer.

Store nedbørsmengder har ført til mange stengte veier i Telemark onsdag morgen. I tillegg er en campingplass i Bø og flere bolighus evakuert.

Ved 11-tiden onsdag formiddag var det totalt rundt 50 evakuerte personer, ifølge operasjonsleder Eskil Hagen Olsen i Sørøst politidistrikt. Han sier det ikke er kommet meldinger om personskader, men at folk må være årvåkne.

– De som skal noe sted, må følge med i mediene og følge med på veitrafikksentralenes nettsider. Kommer de over nye situasjoner, så meld ifra, sier han til NTB.

Minst 30 steder er det rapportert inn problemer med veiene. Den sterkt trafikkerte E134, som er hyppig brukt for øst-vest-kjøring i Sør-Norge, er stengt rundt Notodden på grunn av flom.

Stengte veier

Avdelingsdirektør Tore Jan Hansen for drift og vedlikehold i Statens vegvesen kaller situasjonen på veiene rundt Notodden for alvorlig og uavklart.

– Verken hovedveien E134 eller de lokale omkjøringsveiene er åpne for trafikk. Det er derfor viktig at de som skal kjøre mellom Østlandet og Vestlandet i dag, velger andre ruter enn E134 gjennom Telemark, sier han.

Han peker på riksvei 7 over Hardangervidda og E18/E39 om Kristiansand som aktuelle omkjøringsveier. E16 er åpen over Filefjell, men stengt ved Hønefoss på grunn av ras. På grunn av været vil det ikke bli vurdering av geolog før i morgen, torsdag 5. september.

Bikket 100 mm nedbør

Både Notodden og Midt-Telemark har satt krisestab onsdag og er i tett dialog med NVE og Statsforvalteren for å overvåke værsituasjonen.

Noen målestasjoner har bikket over 100 mm med nedbør på ett døgn, blant annet i Drangedal i Telemark. Men utover dagen blir det mindre regn.

– Det verste er over, sier statsmeteorolog Karen Jarstø Ervik i Meteorologisk institutt til NTB.

– Fremover kommer det nedbør til Østfold og Oslo og omegn, men det blir mindre nedbør enn det vi har sett i Telemark og Buskerud.

Regnet kommer ifølge meteorologen fra svenskesiden.

Enkelte elver på vei opp

– Situasjonen er i ferd med å dempe seg. Det har vært en relativt kortvarig hendelse, men det er selvfølgelig dramatisk for dem det gjelder, sier hydrolog Sjur Kolberg i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til NTB.

Han tror man har sett de største konsekvensene nå, men sier at elver går over sine bredder og folk kan fortsatt få fylte kjellere – og campingplasser kan fortsatt rammes.

– Selv om det skal regne mindre nå fremover, så kommer det i tillegg til nedbøren som har vært. Enkelte elver er på vei opp, selv om regnet har dempet seg, sier Kolberg.

Gjensidige hadde onsdag ved 12-tiden mottatt rundt 60 skademeldinger.

– Det vil alltid være etterslep i timer og dager etter en hendelse som dette. Vi venter skademeldinger på over hundre, sier kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige til NTB.

En person som gikk med noen hester langs en vei i Hafrsfjord, er ifølge politiet påkjørt av en motorsyklist.

– Politiet fremme på stedet sammen med ambulanse. Føreren av motorsykkelen og motorsykkelen har forsvunnet fra stedet, skriver operasjonsleder Roger Litlatun i politiloggen.

Ulykken skjedde på Øygardsveien i Hafrsfjord i Stavanger kommune.

Raga-vokalist Michael Krohn har fått kols og astma, og sliter med halvert lungekapasitet. Nå er han trolig ferdig bak mikrofonen i det legendariske bandet

Det forteller mannen som er en av Norges største rockelegender, i avisen iTromsøs musikkpodkast Feedback.

– Å stå og synge rock i 60–70 minutter klarer jeg ikke mer, sier Michael Krohn i samtalen med journalist Egon Holstad.

Der forteller han at Raga Rockers er tilbake i øvingslokalet – over 40 år etter at bandet ble grunnlagt. Men denne gangen trakterer Krohn rytmegitar, mens det er Ivar Eidem som synger.

I podkasten forteller Krohn om at han kollapset for fem år siden.

– Jeg fikk ikke puste, så jeg ble lagt inn på sykehus og hadde pustemaskin og ledninger i hue og ræva og alt mulig. Så da jeg kom ut på tredje dagen hadde jeg svart på hvitt at jeg har kols og astma og femti prosent halvert lungekapasitet, sier han.

Krohn har vært aktiv musiker siden slutten av 1970-tallet og har skrevet, spilt og sunget låter som i dag er en vesentlig del av den norske musikkhistorien.

Raga Rockers albumdebuterte i 1983, og omtales ofte som et av «de fire store» bandene i norsk rock, sammen med DumDum Boys, Jokke & Valentinerne og deLillos.

Taxfreebutikkene på norske flyplasser kan snart selge varer som ikke strengt talt er «tax free». Da får lokalmat, alkoholfri drikke og nøtter plass.

Det åpnes nemlig nå for å selge varer ilagt merverdiavgift – eller moms, som det vanligvis kalles – i taxfreebutikker.

– Det åpner opp for et mye bredere sortiment, og vil gi nye muligheter for både passasjerer, norske produsenter og butikkene på flyplassene, forklarer konserndirektør Joachim Lupnaav Johnsen i Avinor.

I dag er det varer som sjokolade, kosmetikk, alkohol og tobakk som kan selges avgiftsfritt på taxfree. Nå oppgraderer de kassaapparatene, slik at de kan skille mellom taxfreevarer og andre, momspliktige varer. Det kan være norsk lokalmat, alkoholfri drikke, nøtter, snacks og reiseartikler.

– 25 prosent av Avinors inntekter kommer fra taxfree-salg. Avinor-modellen er bygget på at kommersielle inntekter finansierer de mindre lufthavnene, og omsetning fra disse butikkene er den største enkeltbidragsyteren til denne finansieringen, sier Johnsen.

President Donald Trump sier Iran vil bli holdt ansvarlig og kan vente seg «alvorlige konsekvenser» dersom Houthi-militsen i Jemen gjennomfører flere angrep.

– Ethvert skudd som Houthiene avfyrer, vil heretter bli betraktet som skudd avfyrt fra Irans våpen og ledelse, og Iran vil bli holdt ansvarlig, skriver Trump i et innlegg på Truth Social mandag. Han skriver videre at Iran kan vente seg «alvorlige konsekvenser».

Trump beordret lørdag omfattende angrep mot houthiene i flere provinser i Jemen og begrunnet dem med at skipsfarten i Rødehavet må beskyttes og at navigasjonsfriheten må gjenopprettes.

Ifølge Jemens helsedepartement ble over 50 mennesker drept og nesten 100 såret i angrepene.

Den iranskstøttede gruppen sier mandag at de i løpet av det siste døgnet har angrepet det amerikanske hangarskipet USS Harry Truman og dets følgeskip to ganger, men opplysningene er ikke bekreftet.

President Donald Trumps beslutning om å kutte kraftig i USAs bistand kan komme til å kreve millioner av liv, advarer WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO) ber derfor Trump-administrasjonen om å revurdere sin beslutning.

– Vi ber USA om å revurdere sin støtte til global helse, sier Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Ifølge ham vil USAs bistandskutt blant annet få dramatiske følger for den globale innsatsen mot hiv og aids.

– Det kan reversere 20 års fremgang, noe som kan føre til mer enn 10 millioner nye tilfeller av hiv og 3 millioner hiv-relaterte dødsfall, sier WHO-sjefen.

Dramatiske kutt

Trump-administrasjonen har stanset 83 prosent av programmene til USAID og har lagt ned det amerikanske bistandsdirektoratet.

Overføringene til Centers for Disease Control and Prevention (CDC), som er sentrale i bekjempelse av en lang rekke sykdommer, som hiv, meslinger, polio og malaria er også kuttet.

Forsyninger av livsviktig utstyr for å stille diagnoser, medisiner og innsektbehandlede myggnett som kan redde liv, uteblir nå som følge av manglende finansiering, sier WHO-sjefen.

Millioner av liv er reddet

– De to siste tiårene har USA vært den største bidragsyteren i kampen mot malaria, og det har bidratt til å forhindre anslagsvis 2,2 milliarder malariatilfeller og 12,7 millioner dødsfall, sier Tedros.

Dersom bistanden uteblir, frykter han dramatiske følger.

– Da kan vi komme til å se ytterligere 15 millioner tilfeller av malaria og 107.000 dødsfall bare i år, sier han.

Full stans

For innsatsen mot hiv vil følgene bli de samme. Trumps bistandskutt har alt resultert i full stopp i arbeidet med å forebygge hivsmitte, testing og behandling av hivsmittede i over 50 land, sier Tedros.

USA har også spilt en viktig rolle i kampen mot tuberkulose, påpeker WHO-sjefen.

– De siste to tiårene har USAs støtte til dette arbeidet bidratt til å redde nærmere 80 millioner liv. Også dette arbeidet står nå i fare, sier Tedros.

Laboratorier må stenge

Det samme er aktiviteten ved mer enn 700 laboratorier verden over som nå står i akutt fare for å måtte stenge dørene.

– Dette kommer på det verst tenkelige tidspunkt ettersom meslinger er på full fart tilbake, sier Tedros, som viser til at vellykkede vaksinasjonskampanjer mot meslinger de siste 50 årene antas å ha reddet nærmere 94 millioner liv.

Helt avhengige

FNs nødhjelpskontor (OCHA) advarer også mot Trumps kutt og kaller det et jordskjelv for globalt nødhjelpsarbeid. OCHA påpeker at minst 300 millioner mennesker verden over er helt avhengig av nødhjelp.

– Mange vil dø fordi bistanden faller bort, sa OCHA-sjef Tom Fletcher i forrige uke.

Det skal gjøres flere grundige undersøkelser på stedet der det gikk et større skred i Lillestrøm før de evakuerte kan flytte tilbake.

Mandag ble det besluttet at Lillestrøm kommune skal ta nye grunnundersøkelser i området.

– Dette haster. Derfor håper vi å få gjort dette så raskt som overhodet mulig, kanskje allerede tirsdag, sier Lillestrøm-ordfører Kjartan Berland (H) til Romerikes Blad.

Det har ikke vært bevegelse i området siden skredet gikk søndag kveld. Ti personer ble evakuert etter det de kaller en utglidning ved Haldenveien i Frogner i Lillestrøm.

Utglidningen skal være 230 meter lang. De ti personene ble evakuert i 19.30-tiden, og politiet meldte om hendelsen klokken 20.03. Ingen hus ble truffet av massene, og ingen ble skadet.

Området har allerede blitt undersøkt med droner, og grunnundersøkelsene skal gi svar på hvorvidt det er trygt i området, eller om det må gjøres tiltak.

– Dette gjør vi for å kartlegge forholdene og sammenligne terrenget før og etter utglidningen, samt at bildene gir en god oversikt, sier regionsjef Paul Christen Røhr i NVE region øst.

De evakuerte får foreløpig ikke flytte tilbake.

En mann er funnet omkommet i et snøskred i Voss kommune. En mann var savnet i området, men den omkomne er foreløpig ikke identifisert.

– Det er nå gjort funn av en omkommet mann i skredet. Den omkomne vil bli fraktet til Voss og videre til obduksjon. Identiteten på den omkomne er ikke bekreftet, skriver operasjonsleder Frode Kolltveit i Vest politidistrikt i en melding til pressen mandag ettermiddag.

Redningshelikopter, luftambulanse, Røde Kors og andre frivillige mannskaper har deltatt i søket etter en mann som la ut på skitur søndag, og skulle ha vært hjemme i 14.15-tiden søndag ettermiddag.

Kolltveit skriver mandag ettermiddag at de pårørende til den savnede mannen er varslet om funnet.

Operasjonsleder Ole Ronny Olsen i Vest politidistrikt opplyste tidlig mandag morgen til Bergens Tidende at det har gått et snøskred i området der savnede har vært på tur.

I snøskredet ble det funnet gjenstander, blant annet ski, som kunne tyde på at mannen var tatt av skredet.

Mandag ettermiddag sa politistasjonssjef Håvard Skattum i Voss til TV 2 at det også var funnet et signal fra mannens mobiltelefon i skredet.

Kartverket har gått gjennom hver enkelt kommune i Norge for å finne det mest øde punktet i hver enkelt av dem. Nå kan du selv sjekke.

– På Kartverkets «ødesteder» er du så langt unna hus, vei og regulerte vann som du kan komme, sier senioringeniør Martin Egger i Kartverket i en pressemelding.

Måten de har beregnet hva som er mest øde, er punkt med landjord som er lengst unna et inngrep i naturen. De fikk ideen til å lage listen etter henvendelse fra noen som lurte på hva de mest øde stedet var i et par kommuner, sier han til NRK.

– Det vil selvsagt være delte meninger om en gammel sti, en varde eller en stake i sjøen er et inngrep som forstyrrer villmark-opplevelsen din, sier Egger.

Noen av øde-punktene er midt i et vann, men Kartverket krever at det er på land.

– Sånn at du i det minste kan få plantet et flagg. Overraskende mange blir hekta på å oppsøke slike steder i naturen, sier Egger.

Norges mest øde punkt

Det mest øde punktet i hele Norge – ifølge Kartverkets beregningsmodell – er i Lebesby i Finnmark. På akkurat dette punktet er det 14 kilometer til nærmeste inngrep. Klepp i Rogaland har det minst øde ødestedet i Norge, bare 290 meter fra nærmeste inngrep.

I Oslo ligger det mest øde punktet mellom Norskeperskallen og Gørjehøgda, som ligger litt sørøst for Kikut.

Det er tolv norske kommuner som har ødestedet mer enn 10 km fra nærmeste inngrep. Det inngrepet som oftest går igjen nære et ødested, er et bygg. På andreplass er vei.

13 kommuner har ødestedet på en innsjøkant. Disse, samt fire til, har egentlig sitt ødested i et vann, men Kartverket har altså krevd landjord under beina.

Kan vise endringer i naturen i fremtiden

Flere steder i Norge bygges det stadig ut, og denne listen Kartverket har utarbeidet, vil derfor ha behov for endring. De vil gjøre en ny tilsvarende kartlegging i 2026.

Egger sier at øde-listen kan være et godt referansepunkt når det gjelder å følge med på endringer i naturen i fremtiden.

– Vi vet at folk blir veldig opptatt av denne typen informasjon. Dessuten kan vi følge med på utviklingen, sier Egger til NRK.

– Hvordan ser lista ut om ett eller flere år? Hvor mye minker avstanden til nærmeste naturinngrep?

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 48,9 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 53,4 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 1,1 øre lavere enn mandag og 21,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,86 kroner per kWh og snittprisen var 1,78 kroner.

Maksprisen tirsdag på 53,4 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 6,8 øre lavere enn mandag og 51,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 80,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 41,3 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,5 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 5,7 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn mandag og 50,04 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 13,2 øre per kWh og snittprisen var 12,4 øre.

Maksprisen tirsdag på 5,7 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 4,5 øre lavere enn mandag og 54,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 16,5 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,4 øre per kWh mellom klokken 8 og 9 på morgenen og er den laveste i landet.