Nyhetsstudio

Storbritannia var varslet om USAs angrep mot iranske atomanlegg, men var ikke involvert, sier handelsminister Jonathan Reynolds.

Statsminister Keir Starmer har oppfordret Iran til å komme tilbake til forhandlingsbordet. Han ønsker fortsatt en diplomatisk løsning på den stadig eskalerende konflikten.

– Situasjonen i Midtøsten er fortsatt ustabil, og stabilitet i regionen er en prioritet, sier Starmer.

Statsministeren mener at Irans atomprogram er en trussel for sikkerheten i verden.

– Iran kan aldri få utvikle et atomvåpen, og USA har tatt grep for å dempe den trusselen, sier han.

Iran insisterer imidlertid på at landets atomprogram kun har sivile formål, men anrikingen av uran har skapt bekymring for at landet på sikt skal bli i stand til å produsere atomvåpen.

Både Israels statsminister Benjamin Netanyahu og USAs president Donald Trump har sagt at de tror Iran er dager eller uker unna å kunne produsere et atomvåpen.

Amerikansk etterretning har imidlertid meldt at Iran skal være flere år unna å kunne produsere et slikt våpen.

En energianalytiker tror oljeprisen kan stige kraftig etter USAs angrep på Iran, avhengig av hvordan Iran velger å slå tilbake.

– Mye avhenger av hvordan Iran svarer de kommende timene og dagene, men dette kan sende oss på vei mot en oljepris på 100 dollar fatet hvis Iran svarer som de tidligere har truet med å gjøre, sier energianalytiker Saul Kavonic i finansselskapet MST Marquee til Bloomberg.

Det var E24 som først omtalte Kavonic' uttalelser i Norge.

USAs president Donald Trump bekreftet natt til søndag at de har angrepet tre atomanlegg i Iran.

Siden Israel angrep Iran natt til 13. juni har oljeprisene steget fra rundt 70 dollar fatet for nordsjøolje til 77 dollar da oljehandelen ble avsluttet fredag denne uken.

Prisen på nordsjøolje har ikke ligget på over 100 dollar fatet siden 2022.

– Det amerikanske angrepet kan føre til en oppblussing av konflikten, og Iran kan reagere ved å angripe regionale amerikanske interesser, blant annet oljeinfrastruktur i Gulfen på steder som Irak, eller hindre passasjen gjennom Hormuzstredet, sier Kavonic.

Utenrikssjef i EU, Kaja Kallas, oppfordrer til nedtrapping og retur til forhandlingsbordet etter at USA gjennomførte angrep mot iranske atomanlegg.

– Jeg oppfordrer alle parter til å ta et skritt tilbake, vende tilbake til forhandlingsbordet og forhindre ytterligere opptrapping, skriver Kaja Kallas på X søndag formiddag.

Hun legger til at Iran ikke må tillates å utvikle atomvåpen fordi det vil innebære en trussel mot internasjonal sikkerhet. Kallas skriver samtidig at EUs utenriksministre vil diskutere situasjonen mandag.

– Norge er dypt bekymret over den videre eskaleringen av krigen i Midtøsten, sier Jonas Gahr Støre (Ap) etter at amerikanske bombefly angrep Iran.

– Det er beklagelig at arbeidet for å finne en diplomatisk utvei og en ny atomavtale med Iran ikke har ført fram, sier han i en kommentar til NTB.

Støre sier at han, i likhet med andre vestlige land, er bekymret for Irans atomprogram.

– Det internasjonale samfunnet har i lang tid ønsket å forsikre seg om at Iran ikke skaffer seg atomvåpen. Det vil være et alvorlig brudd på ikkespredningsavtalen, sier han videre.

Angrep atomanlegg

USAs president Donald Trump kunngjorde natt til søndag at amerikanske bombefly hadde angrepet tre atomanlegg i Iran.

At Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen har blitt brukt som påskudd for både de israelske og det amerikanske angrepet mot Iran.

Iran insisterer på at landets atomprogram kun har sivile formål, men anrikingen av uran har skapt bekymring for at landet på sikt skal bli i stand til å produsere atomvåpen.

Amerikansk etterretning har imidlertid sagt at Iran skal være flere år unna å kunne produsere slike våpen.

Angrepene komme en drøy uke etter at Israel gjennomførte sitt eget angrep mot Iran. Siden da har Iran og Israel nærmest daglig gjennomført angrep mot hverandre.

– Ingen militær løsning

Støre ber om at partene nå deeskalerer situasjonen.

– Norges linje har hele tiden vært å støtte opp om arbeidet for diplomati og forhandlinger for å unngå flere krigshandlinger og ødeleggende militære angrep som også rammer sivile på begge sider, sier statsministeren.

– Denne konflikten har ingen militær løsning. Folkeretten må respekteres av alle parter også i denne krigen. Nattens angrep fjerner ikke behovet for en varig avtale på sikt, selv om det blir enda mer krevende nå, avslutter han.

USAs innblanding i krigen mellom Israel og Iran markerer en mørk dag i verdenshistorien og amerikansk politikk, sier Midtøsten-kjenner Hilde Henriksen Waage.

– Selv om Israels (Benjamin) Netanyahu i dag synes han har fått verdens beste hjelp fra USA, så risikerer Netanyahu og Trump å sette hele verden i brann, sier hun til NRK.

Waage er både historieprofessor og forsker med spesielt fokus på Midtøsten. Hun mener nattens angrep har ødelagt sjansene for en diplomatisk løsning.

– Det går ikke an å bombe noen til forhandlinger. Det går ikke an å bombe noen til fred.

Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga, sier til TV 2 at han regner med at det kan komme oppfølgingsangrep fra USA dersom nattens angrep ikke var nok til å sette Irans atomprogram ut av spill.

– Når man først at sluppet den katta ut av sekken, så vil det være dumt å ikke gjøre seg ferdig, sier han.

Om et eventuelt iransk svar, mener han at de har to muligheter.

– Det ene er å fortsette å bruke de ballistiske missilene som de allerede bruker mot Israel. Men skal de slå tilbake mot USA, så handler det delvis om å bruke stedfortrederstyrkene som de fortsatt har noe igjen av i Irak og andre steder hvor det er amerikanske soldater og begynne å angripe leirer og sånt.

I tillegg kan de gjøre betydelig skade på verdenshandelen, blant annet ved å angripe skip i Rødehavet og Hormuzstredet, der det er mye handels- og oljetrafikk som er viktig for verdensøkonomien.

Rundt 35 norske soldater er utplassert ved en amerikansk militærbase i Irak. Forsvaret følger nå utviklingen i konflikten mellom Iran og USA tett.

– Soldatene er godt trent og forberedt på det meste. De har prosedyrer som de følger dersom et angrep skulle skje, sier pressevakt Aleksander Engborg Haage i Forsvaret til NTB.

Han ønsker ikke å svare på om det er aktuelt å trekke soldatene ut av basen.

– Vi følger situasjonen og utviklingen tett. Det viktigste for oss er å ivareta sikkerheten til soldatene, sier han.

Natt til søndag kunngjorde USAs president Donald Trump at de har angrepet tre iranske atomanlegg. Iran har tidligere varslet at de kan komme til å angripe amerikanske baser i regionen dersom USA blander seg inn.

Rundt 35 norske soldater er i dag utplassert ved Ain-al-Asad-basen i al-Anbar-provinsen vest i Irak, der de har vært i en årrekke. Tidligere i juni ble det imidlertid kjent at disse soldatene skal flyttes til en base i Arbil i løpet av sommeren.

Ain-al-Asad-basen ble angrepet av iranske raketter i 2020 etter at USA, også da under Donald Trump, likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani.

En iransk parlamentariker sier atomanlegget Fordo ikke har fått alvorlige skader i det amerikansk angrepet natt til søndag. og at skadene kan repareres.

Mens USAs president Donald Trump sier de tre iranske anleggene er utslettet, sier Mohammad Manan Raisi altså at det dyptliggende anlegger i Fordo ikke har fått større skader. Han sier til det halvoffisielle nyhetsbyrået Fars at skadene stort sett er på bakkenivå og kan repareres.

Raisi er fra Qom, der det viktige atomanlegget ligger.

Nestlederen for Irans statlige kringkaster sier anleggene som ble angrepet, ble evakuert for en stund siden.

– Lagrene med anriket uran har blitt overført fra atomsentrene, og det er ikke noe materiale igjen der som kan forårsake stråling og skade våre landsmenn ved et eventuelt angrep, sier han til egen kanal.

Landets atomenergibyrå sier det foreløpig ikke er noen tegn på forurensning etter angrepene.

FNs atomenergibyrå (IAEA) opplyser at det ikke er observert økte nivåer av radioaktivitet etter USAs angrep mot iranske atomanlegg. De kaller inn til krisemøte.

USA angrep tre atomanlegg i Iran natt til søndag.

FNs atomenergibyrå (IAEA) opplyste tidlig søndag morgen at det ikke er observert økte nivåer av radioaktivitet etter USAs angrep.

IAEA-sjef Rafael Grossi skriver på X at han kaller inn til et krisemøte etter de amerikanske angrepene.

– I lys av den presserende situasjonen i Iran, kaller jeg inn til et krisemøte i styret til IAEA i morgen, skriver Grossi søndag formiddag.

Også Irans atomenergibyrå melder at det ikke er tegn til forurensing etter det amerikanske angrepet. Byrået sa også at det heller ikke er noen fare for dem som bor nær anleggene som ble angrepet.

Saudi-Arabias atomenergimyndighet sier de ikke har registrert radioaktivitet i landet eller i Golfstatene etter det amerikanske angrepet.

I Norge følger Direktøratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) med på situasjonen.

– DSA vurderer at eventuelle radioaktive utslipp ved de tre anleggene kun vil kunne få lokale konsekvenser, sier DSA-direktør Per Strand på deres nettsider.

USAs president Donald Trump kunngjorde natt til søndag at amerikanske bombefly og raketter var satt inn mot tre atomanlegg i Iran. Han beskriver angrepet som en spektakulær suksess.

USAs angrep på de iranske atomanleggene er i strid med folkeretten, sier det iranske atomenergibyrået, som vil fortsette sitt arbeid.

– Vi kan forsikre den storslåtte nasjonen Iran om at til tross for våre fienders onde komplotter, vil vi ikke stanse på vår vei for å utvikle denne nasjonale næringen, sier atomenergibyrået i en uttalelse publisert i statlige iranske medier.

Byrået sier angrepet mot de tre anleggene er i strid med folkeretten, og at de forventer at verdenssamfunnet fordømmer «lovløshet basert på jungelens lov» og støtter Iran i å oppnå sine legitime rettigheter.

Israel stenger landets luftrom etter USAs angrep på Irans atomanlegg. Også på bakken blir sikkerheten skjerpet, og offentlige ansamlinger forbys.

I tillegg blir skoler og de fleste bedrifter stengt. Bare samfunnskritiske virksomheter for lov til å holde åpent, sier Israels væpnede styrker (IDF) natt til søndag.

– Publikum må følge instruksjonene som publiseres på militærets offisielle kanaler, skriver IDF på Telegram.

Det er landets luftfartstilsyn som opplyser at luftrommet blir stengt etter det amerikanske angrepet.

Tiltakene kommer etter at USA bombet tre iranske atomanlegg og dermed gikk aktivt inn i krigen som har pågått en drøy uke.