Ukrainsk angrep mot St. Petersburg kastet lange skygger over «Putins Davos»

Samtidig som Russland åpnet sin store økonomikonferanse i St. Petersburg, beviste Ukraina at de kan ramme langt fra sine grenser.

Et stort ukrainsk droneangrep rammet militære mål ved en russisk marinebase på øyen Kronstadt vest for St. Petersburg natt til onsdag. Angrepet traff også storbyen, samt skip i den russiske flåten, ifølge byens ordfører.

Angrepene skapte store, svarte skyer over åpningen av økonomikonferansen St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF).

Rundt 20.000 personer fra 130 land deltar på konferansen, som varer til onsdag. Konferansen har fått tilnavnet «Putins Davos», som henviser til Verdens økonomiske forum (WEF), som arrangeres hvert år i Davos i Sveits.

Ifølge St. Petersburg-guvernør Aleksandr Drozdenko har nærmere 60 droner blitt skutt ned i løpet av natta. Han skriver på Telegram at mobilt internett «kan bli påvirket», slik det har blitt stadig oftere i russiske storbyer de siste månedene. Ordfører Aleksandr Beglov skriver at «flere personer» er såret i angrepene.

Russland bekrefter at infrastruktur er angrepet. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier en oljeterminal i byen er truffet, samt korvetten Boikyj og forårsaket en større brann på skipet.

Økonomikonferanse

Millionbyen innerst i Finskebukta fikk svarte røykskyer som bakteppe da konferansen startet. Øyenvitner forteller om store søyler av svart røyk bak byens kjente turistattraksjoner.

Konferansedeltakerne ble rammet av at flyplassen måtte stenge som følge av angrepene, og en rekke fly ble forsinket.

Ukraina har bekreftet at angrepet hadde til hensikt å forstyrre konferansen, der det er ventet at Putin skal tale fredag. Da skal også FNs generalsekretær Antonio Guterres delta i en panelsamtale om klima. Presidentene fra Usbekistan og Tanzania skal delta, i tillegg til ministre fra Cuba, Belarus, Emiratene og Saudi Arabia.

For første gang siden 2017/2018 sender USA sender en delegasjon til konferansen, ifølge president Vladimir Putins nære rådgiver Jurij Usjakov. Konferansen pågår til lørdag.

I Ukraina ble fire personer drept i russiske angrep tidligere på dagen. Tirsdag ble minst 23 personer drept og 151 personer såret i kraftige russiske angrep.

– Skaper panikk

– Det viser klart også panikk på den russiske siden. Grunnen til at de trapper opp terrorangrepene i Ukraina er at de ikke vet hva de skal gjøre, sier EUs utenrikssjef Kaja Kallas.

Ukraina har de siste månedene trappet opp angrepene mot Russlands olje- og gassindustri med mål om å ramme eksporten og dermed inntektene fra eksport av olje, som igjen finansierer krigføringen deres mot Ukraina.

– Vi se samtidig at Putin taper penger, soldater og momentum. Det er derfor han trapper opp angrepene mot sivile, sa Kallas til nyhetsbyrået AFP onsdag.

Nato-sjef Mark Rutte beskriver også Russland som stadig mer desperate.

Økte angrep

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier angrepene er rettmessig gjengjeldelse som følge av Russlands kraftige bombing av Ukraina.

Det var kun et spørsmål om tid før Ukraina kunne gjøre dette, sa Zelenskyj onsdag, da Nato-sjef Mark Rutte besøkte ham i Kyiv. Angrepene øker den ukrainske moralen, sier Zelenskyj.

– Takk, Gud, for at vi i dag har sikkerhetsgarantier som lar oss avslutte denne krigen på like fot med russerne i ethvert diplomatisk format, sa Zelenskyj.

Presidenten gjentok beskjeden om at han er beredt til å møte Russlands president Vladimir Putin til samtaler for å få slutt på krigen

– Jeg er klar for direkte samtaler med Putin for å avslutte denne krigen, heller enn å vente til når alle konflikter i verden er løst før vår tur omsider kommer sa Zelenskyj, med et tydelig stikk til de USA-ledede samtalene og den pågående krigen mot Iran.

Ukraina gjenvant kontrollen over større areal enn de tapte til Russland i mai for den andre måneden på rad, ifølge en AFP-analyse.

10:43 - NTB

Håp om fred i Iran: Oljeprisen falt til 86 dollar

Prisen på et fat nordsjøolje var klokken 10.30 fredag nede i 85,91 dollar etter meldinger om at en intensjonsavtale mellom Iran og USA kan være nær forestående.

Prisen falt under 90 dollar torsdag og fortsatte å falle fredag. Iran har bekreftet at det foreligger et utkast til en intensjonsavtale mellom landene. USAs president Donald Trump har gått så langt som å si at krigen med Iran er avsluttet.

Før meldingene fra Iran kom fredag formiddag var oljeprisen over 88 dollar fatet.

09:26 - NTB

Oljefallet tiltar på Oslo Børs etter iransk bekreftelse på avtale med USA

Olje- og energiselskapene faller kraftig på Oslo Børs fredag formiddag etter at Iran bekreftet at de har kommet frem til en intensjonsavtale med USA.

Oslo Børs åpnet med nedgang da handelen startet fredag morgen, og fallet har tiltatt utover formiddagen.

Equinor var den mest omsatte aksjen med en nedgang på 8,2 prosent.

Vår energi falt med 7,1 prosent, mens Aker BP falt med 5,9 prosent. Rederiselskapet Frontline hadde en nedgang på 1,78 prosent.

Oljeprisen har også falt kraftig og er nede på 86-tallet like før klokken 11. Et fat nordsjøolje går for 86,40 dollar fatet.

Natt til fredag norsk tid kom det en melding fra USAs president Donald Trump, hvor han hevdet at USA har avsluttet krigen med Iran og at en avtale mellom landene kan være klar over helgen.

Det ytterligere fallet i oljepris kom etter at dette senere ble bekreftet fra iransk hold.

09:07 - NTB

Forsvaret bistår politiet med vakthold i Oslo – fallitterklæring, mener Frp

Forsvaret har innvilget Politidirektoratets forespørsel om hjelp til å holde vakt enkelte steder i hovedstaden i sommeren.

Bakgrunnen er at politiet, særlig i Oslo, har fått mer å gjøre på grunn av konflikten i Midtøsten og krigen i Ukraina.

– Vi har derfor sett det som nødvendig å be om bistand til vakthold utvalgte steder, slik at politiet ikke skal måtte nedprioritere viktige oppgaver innen forebygging og tilstedeværelse – spesielt i utsatte områder og blant ungdom, sier politidirektør Håkon Skulstad i en pressemelding som er lagt ut på politiets nettsider.

Trusselen – aldri vært større

Frp støtter at Forsvarets bistand til politiet og har fremmet forslaget tidligere i år.

– Regjeringen har styrt på en så dårlig måte at politiet ikke er i stand til å levere på samfunnsoppdraget sitt. Det er en ren fallitterklæring fra regjeringens side og en tydelig innrømmelse av at de ikke evner å ivareta sikkerheten, sier stortingsrepresentant

Justispolitisk talsperson Mari Holm Lønseth (H) mener det burde vært satt inn tiltak tidligere. Resultatet er at det ikke er nok politifolk i gatene for å utføre helt vanlig politioppdrag.

– Antall politifolk i gatene har gått ned. Det hjelper lite å skryte av flere ansatte i politiet, når resultatet er at forsvaret må settes inn og legger til:

– Trusselen fra organisert kriminalitet har aldri vært større, og den sikkerhetspolitiske situasjonen krever mer av politiet. Men satsingen på politi og trygghet har uteblitt.

Konsekvens av situasjonen i verden

Bistanden gjelder fra juni til midten av august. Personell fra Forsvaret skal sommeren gjennom stå vakt sammen med mannskaper fra Oslo-politiet ved blant annet den amerikanske ambassaden.

– Jeg vet at det er uvant å se soldater stå vakt utenfor bygninger i hovedstaden, men det er dessverre en konsekvens av situasjonen i verden som også påvirker Oslo, slik den gjør i mange andre vestlige hovedsteder, sier Skulstad.

08:28 - NTB

Eldrebølgen: SSB venter flere eldre enn unge innen 2032

Eldrebølgen vil prege Norge fremover. I 2032 er det flere eldre enn unge i Norge, og etter 2046 er det bare innvandring som holder befolkningsveksten i gang, ifølge SSB.

I 2032 vil det være flere eldre over 65 år enn unge under 20 år i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Vi ser at den såkalte eldrebølgen vil prege årene fremover i større grad enn i dag. De eldre vil også bli en mer sammensatt gruppe i tiden fremover, hvor omtrent hver femte person over 70 vil ha innvandringsbakgrunn i 2050, sier SSB-demograf Ane Tømmerås.

Det anslås at omtrent én av fem nordmenn vil være 70 år eller eldre i 2050. Andelen som er 80 år og eldre, forventes nesten å doble seg i samme periode, fra rundt 5 til over 10 prosent.

Innen 2100 ventes det å være over én million personer over 80 år i Norge.

6,2 millioner i Norge i 2050

Norges befolkning kommer til å vokse fra litt over 5,6 millioner mennesker i dag til 5,75 millioner i 2030, 6,2 millioner i 2050 og nesten 6,4 millioner i 2100, ifølge SSB-tallene.

I 2046 ventes det at det vil bli flere dødsfall enn fødsler i Norge.

– Deretter er det forventet et fødselsunderskudd. Det betyr at befolkningsveksten etter det kun drives av positiv nettoinnvandring. Andelen innvandrere forventes å øke fra rundt 17 prosent i dag til rundt 22 prosent i 2050. Innvandrerbefolkningen vil fremover være mer etablert, med mange som har lang botid i Norge, og flere i høyere aldre enn i da, skriver SSB.

Ulikt rundt i landet

Aldringen i befolkningen vil ikke treffe alle deler av landet likt, ifølge SSB. En tredel av landets fylker har allerede flere eldre enn yngre, heriblant Innlandet, Telemark, Vestfold, Nordland og Troms.

– Innen de neste to årene er fire fylker til ventet å følge. Det siste fylket som krysser denne grensen er Oslo, innen 2046, skriver SSB.

Sentrale kommuner har typisk høyere tilflytting og innvandring av yngre mennesker. Det resulterer også i flere fødsler der, som er med på å bremse aldringen, skriver SSB.

– De mest sentrale kommunene har en befolkning hvor litt over 10 prosent er 70 år eller eldre i dag og er framskrevet til å nå 16 prosent i 2050. De minst sentrale kommunene har allerede i dag en høy andel på 20 prosent og er forventet å nå omtrent 25 prosent i 2050.

08:08 - NTB

SSB: Etter 2046 vil befolkningsveksten komme fra innvandring

SSB forventer flere fødsler enn dødsfall frem til 2046. Etter det vil befolkningsveksten kun drives av positiv nettoinnvandring.

I hovedalternativet til SSBs framskrivinger vokser befolkningen fram litt over 5,6 millioner mennesker i dag til 5,75 millioner i 2030, 6,2 millioner i 2050 og nesten 6,4 millioner i 2100.

En stor del av befolkningsveksten vil komme fra innvandring, framholder SSB.

– Vi framskriver flere fødsler enn dødsfall fram til 2046. Deretter er det forventet et fødselsunderskudd. Det betyr at befolkningsveksten etter det kun drives av positiv nettoinnvandring. Andelen innvandrere forventes å øke fra rundt 17 prosent i dag til rundt 22 prosent i 2050. Innvandrerbefolkningen vil fremover være mer etablert, med mange som har lang botid i Norge, og flere i høyere aldre enn i da, skriver SSB.

De fremholder også at befolkningen vil eldes fremover. Både antall og andel eldre vil øke betydelig.

Ifølge hovedalternativet i SSBs befolkningsfremskrivinger vil befolkningen som er 80 år eller eldre mer enn dobles innen 2050.

Denne gruppen forventes å utgjøre nærmere én million individer innen 2100.

07:44 - NTB

Tysk kvinne fødte tvillinger for tredje gang

En tysk kvinne i byen Fürth, sør i Tyskland, fødte tvillingdøtre i slutten av mai. Det er tredje gang på rad hun og mannen får et sett med tvillinger.

– Én gang er spesielt. To ganger er usedvanlig. Tre ganger på rad er vanskelig å tro, skrev sykehuset i Fürth på Instagram etter fødselen.

Jasmine Rittner og hennes mann Andreas fikk sitt første sett med tvillinger sommeren 2023, da Jasmine fødte to gutter. Ett år senere fikk de to døtre.

Da det ble kjent at paret skulle få et tredje sett med tvillinger, uttrykte Andreas at han ikke var særlig overrasket.

– Jeg trodde ikke i det hele tatt at vi bare ville få én, fortalte han til DPA mens kona var gravid.

Legen Anja Forster tok seg av alle Rittners graviditeter. Hun sier at å få tre par med tvillinger på rad er svært usedvanlig, særlig fordi ekteparet ikke har brukt noen form for fertilitetsbehandling.

– Det er bare en tilfeldighet, sier Forster.

05:37 - NTB

Hvalen Timmy blir drivstoff og brensel

Restene av knølhvalen Timmy, som i forrige måned døde og strandet i Tyskland, skal blant gjøres om til biodiesel.

Det oppplyser det danske selskapet Daka til den tyske kringkasteren NDR.

Gjenbruket av Timmys rester skal skje ved at levningene skal renses for sjøvann. Fettet fra spekklaget skal bearbeides til biodiesel. Knokler, hud og sener skal bearbeides til en melaktig masse som senere skal forbrennes som biomasse.

Noen av knoklene er samtidig sikret og sendt til Naturhistorisk museum i København for nærmere undersøkelser, i håp om å bli klokere på hva Timmy døde av.

Timmy strandet først nær Timmendorfer Strand på den tyske nordkysten. Det lyktes og hvalen ble fraktet ut på åpent hav og sluppet fri i begynnelsen av mai.

Men Timmys frihet varte ikke lenge. Hvalen overlevde ikke og skyldte i land utenfor den danske øya Anholt. Der ble kadaveret obdusert i begynnelsen av juni.

Det viste seg da at Timmy var en hunnhval, ettersom Timmy hadde livmorhals.

Det fremkommer ikke hvor biodieselen skal selges og det er dermed uklart hvor man kan få kjøre med Timmy på tanken.

04:17 - NTB

Shell får gasslisens i Venezuela

Venezuela har gitt den britiske oljegiganten Shell lisens til å utvinne og eksportere gass.

Fungerende president Delcy Rodriguez sier at Shell skal utvikle gassfeltet Loran, som har ligget forlatt i 23 år. Feltet består av sju naturgassdepoter, blant dem seks som ligger langs den maritime grensen mot Trinidad og Tobago.

Hun sier at prosjektet gjør Venezuela i stand «til å ta et meget viktig skritt fremover i gassutvikling og som gasseksportør».

Venezuela antas å ha verdens største oljereserver. Landet har også mye naturgass.

Shell slutter seg til en voksende liste med selskaper som har inngått avtaler med Rodriguez' administrasjon. Fra før har landet inngått avtaler med blant annet BP, Repsol og Chevron.

Det skjer etter at USA i begynnelsen av januar bortførte president Nicolas Maduro og inngikk samarbeid med hans daværende visepresident Delcy Rodriguez, som kort tid etter overtok som fungerende president. Under press fra USA har hun gått med på blant annet en reform som åpner Venezuelas olje- og gassektor for utenlandske investeringer.

03:52 - NTB

Ingen streik i anleggsbransjen - enig i mekling på overtid

Det blir ikke streik i anleggsbransjen etter at NHO Byggenæringen og Norsk Arbeidsmandsforbund ble enige i meklingen natt til fredag.

Partene ble enige klokken 3.30 fredag morgen, opplyser NHO Byggenæringen. Den nye avtalen omfatter 6800 medlemmer i Norsk Arbeidsmandsforbund.

– Dette har vært et utfordrende tariffoppgjør med flere vanskelige saker på bordet. Men vi er fornøyde med å ha kommet til enighet etter en konstruktiv mekling med Norsk Arbeidsmandsforbund, sier forhandlingsleder Hilde Wiig Nicolaysen i NHO Byggenæringen.

Enigheten innebærer blant annet et generelt tillegg på 6,50 kroner i timen. Oppgjøret er samlet sett innenfor frontfagsrammen på 4,4 prosent.

Partene er også enige om forskuttering av sykepenger, med noen avgrensninger.

02:26 - NTB

Solid børsoppgang i Asia

Markedet i Asia har åpnet dagen med kraftig oppgang etter at USAs president Donald Trumps uttalelser om at en avtale med Iran er like rundt hjørnet.

Nikkei-indeksen på børsen i Tokyo steg 3,64 prosent i åpningsminuttene fredag morgen.

På børsen i Seoul i Sør-Korea har hovedindeksen Kospi gått opp nesten 7 prosent på starten av morgenhandelen.

Oppgangen i Asia kommer etter at Trump noen timer i forveien avlyste nye angrep mot Iran og sa at en avtale med Iran kan være på plass innen få dager.

Ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Tasnim har Trump kunngjort at en avtale er like rundt hjørnet, 38 ganger i løpet av de siste to månedene.