Nyhetsstudio

Gruve 7 på Svalbard har fått dødsdommen, og fikk et siste besøk av kong Harald og dronning Sonja. Nå refses avgjørelsen om å legge ned gruven fra flere hold.

– Jeg synes rett og slett det er en skandale, sier gruveelektriker og leder for gruveklubben i Store Norske, Rune Mjelde, om avgjørelsen om å stenge gruven.

Mandag tok han imot kong Harald og dronning Sonja i Gruve 7 i Longyearbyen, for å kjøre dem inn i den mørke kullgruva.

– Jeg er takknemlig over den anerkjennelsen de viser gruvearbeiderne ved å faktisk komme og besøke oss og se på vår verden. Det er en stor anerkjennelse, og det blir meget godt mottatt av oss som jobber her, sier han.

Vemodig og lei

Stemningen i gruven beskrives som vemodig og lei.

I 109 år har statseide Store Norske drevet kullgruver på Svalbard, noe som har vært viktig for sysselsetting, bosetting og suverenitetshevdelse på Svalbard.

Men 30. juni er det slutt. Da hentes etter planen det siste kullet ut av fjellet, og så starter arbeidet med å rydde opp.

Mjelde sier at de ansatte synes det er en feil avgjørelse.

– Både med tanke på at det produktet vi leverer, er meget etterspurt i industrien, og den situasjonen vi er i nå for gruvearbeiderne. I alle år har de stått for et stabilt familiesamfunn her oppe. Hvem skal ta seg av det nå, spør han.

Snart tom

Det er statseide Store Norske som har besluttet å legge ned gruven. Styreleder Annette Malm Justad begrunner det først og fremst med at gruven snart er tom.

– Men det finnes vel andre steder på Svalbard med forekomster?

– Det gjør det, men også de har dårlig kvalitet på kullet. Det er ekstremt dyrt å ta fram. Samtidig som kull er ikke et produkt som er lettsolgt i dagens verden. Vi må ta innover oss at verden er i ferd med å ønske seg fornybar energi, sier hun til NTB.

– Og så er det jo slik at prisene på kull i perioder har vært mye lavere enn det koster for oss å produsere her. Slik at det har ikke vært mulig å få det til å gå rundt.

Gir ikke opp håpet

Gruvearbeider Svein Jonny Albrigtsen, som også er leder i Svalbard Ap, mener nedleggelsen bærer preg av symbolpolitikk.

Han er ikke uten videre enig i at det er dårligere kvalitet på kullet som er igjen.

– Det gjenstår å se. Det må gjøres mer avdekning og undersøkelse. Det er bare viljen det står på, tenker jeg. Hvis nasjonen Norge bestemmer at vi skal drive med å ta ut kull her for å ha norsk tilstedeværelse, så blir det , sier han.

Og han har ikke gitt opp kampen.

– Jeg har opplevd mye siden jeg begynte her i 1985. Det har vært nedleggingstruet flere ganger, men plutselig er det ny politikk. Så ting kan skje, sier han.

Stortingsflertall stadfestet dødsdommen

På Stortinget foreslo Frp i fjor høst å videreføre gruvedriften. Ingen andre partier stemte for. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har også de kjempet for å videreføre gruvetradisjonen på Svalbard. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kaller avgjørelsen om nedleggelse for uklok og et feilsteg.

Han peker på den sikkerhetspolitiske situasjonen.

– Det norske miljøet på Svalbard blir mindre, og det er stikk i strid med målet vi i Senterpartiet, og den norske regjeringen har om å øke den norske tilstedeværelsen på Svalbard.

– Men hvorfor gjorde dere ikke noe med det i regjering?

– Hadde det vært opp til Senterpartiet alene, ville vi gjort om på det, for vi mener driften burde fortsette, sier han. Frps Marion Arion Nilsen mener at nedlegging av kullgruva er helt uforståelig i dagens urolige verden. – Det er enda ikke for sent for regjeringen å snu, vi håper virkelig de forstår alvoret og reverserer beslutningen om å stenge gruvedriften, sier han til NTB.

– Arbeidsledige alle mann

I dag er det rundt 60 ansatte i gruve 7. De er Norges siste kullgruvearbeidere.

Tillitsvalgte Rune Mjelde tror mange av dem forsvinner tilbake til fastlandet når det er over. Selv er han ikke helt sikker på hva han vil gjøre.

Han har jobbet i Store Norske siden 2011.

– Jeg blir med en liten stund videre for å gjøre det her ferdig og være med på ryddinga, men så får vi nå se. Det varer i maks halvannet år, og hvis ikke det har skjedd noe da, så er vi arbeidsledige alle mann, sier han.

Irna må aldri få seg atomvåpen, heter det i slutterklæringen fra G7-toppmøtet. Lederne sier også at Israel har rett til å forsvare seg.

I erklæringen etter toppmøtet i Canada ber lederne, inkludert Donald Trump om nedtrapping av konflikten mellom Iran og Israel og gjentar at det er viktig å beskytte sivile.

De ber samtidig om at en løsning på Iran-krisen fører til en bredere nedtrapping av spenningen i Midtøsten.

Landet gjentar sin støtte til Israel og sier de også følger med på hvordan situasjonen påvirker det globale energimarkedet og at de er klare til samarbeid på den fronten.

Møtet avsluttes tirsdag, men USAs president Donald Trump kunngjorde at han reiser hjem etter fellesmiddagen mandag kveld, på grunn av den spente situasjonen i Midtøsten. Han har kalt inn det nasjonale sikkerhetsrådet il møte i Washington.

Havteknologibedrifter og NTNU i Trondheim skal samarbeide om å overvåke badevannskvaliteten ved det kloakkrammede havnebadet i Nyhavna.

Tekno­logi­miljøet planlegger sanntidsmålinger av vannkvaliteten ved badstu- og badeanlegget for at folk skal vite mengde tarmbakterier til enhver tid, skriver Adresseavisen.

Avisen skrev i forrige uke at det stadig renner urenset kloakk ut i sjøen like i nærheten av badstuanlegget i indre havn, som ble åpnet i 2021. Problemet med overløp er fortsatt ikke løst – og ved regn og overløp er det fortsatt for mye kloakk i sjøen. Senest etter en regnperiode i mars varslet kommunen at det var direkte helsefarlig å bade i Nyhavna.

Nå går havteknologibedrifter sammen med NTNU for å løse problemet ved hjelp av ny teknologi. Målet er å sørge for at folk kan få vite hvordan badevannet er akkurat nå. I dag tas det målinger et par ganger i uka.

Leder i Ocean Autonomy Cluster, Frode Halvorsen, sier han mener det er realistisk å få på plass en prototyp før jul – og en fast installasjon til neste år.

Når løsningen er klar, tror Halvorsen at den vil være interessant for mange badeplasser over hele landet. Trondheim kommune mener at situasjonen er forsvarlig i dag, så lenge det tas jevnlig prøver og man ikke bader 24 timer etter regnvær.

Mandag ettermiddag falt prisen per fat nordsjøolje (Brent spot) til rundt 70,6 dollar fatet, en nedgang på 4,25 prosent siden midnatt.

Det skjer etter at avisen Wall Street Journal erfarer at Iran har bedt USA og Israel om forhandlinger.

Iran har via arabiske land sendt meldinger til Israel og USA om at de ønsker en slutt på angrepene og en gjenopptakelse av atomsamtaler, skriver avisen.

Iran er en stor oljeeksportør, og hvis eksporten rammes av krigshandlinger, kan det gi betydelige effekter i olje- og shippingmarkedet.

Prisfallet gjorde at Oslo Børs gikk litt ned før stenging, men avsluttet i pluss. Ved stengetid var hovedindeksen på 1633,46 poeng, opp 0,37 prosent.

Dagens mest omsatte aksjer var Equinor (-0,15), Aker BP (+0,11), Frontline PLC (-1,83), DNB Bank (+1,44) og Kongsberg gruppen (+0,05).

Flere titalls brannfolk forsøker å få kontroll over en brann som herjer i en tett skog ved en landsby nordøst for Aten.

Alle innbyggerne i landsbyen Ano Souli og byen Marathonas, 40 kilometer nordøst for Aten, har fått beskjed om å evakuere mens 120 brannfolk, støttet av 17 fly og 30 brannbiler, kjemper mot brannen.

Brannen er den siste i en lang rekke branner de siste årene som forskerne fastslår er blitt kraftigere som følge av klimaendringene.

Mens somrene er blitt stadig varmere, er det stadig mer utfordrende å få bukt med brannene.

Hellas har brukt hundrevis av millioner euro på erstatninger til de skadelidende og til nytt og moderne utstyr til brannslukking.

«Trump Mobile» er det siste tilbudet fra selskapet til USAs president Donald Trump.

Konseptet omfatter egne telefoner laget i USA, opplyste Trump Organization mandag.

Det skal også etableres et eget mobilnettverk og callsentre i USA. Tanken er trolig at nettverket og telefonene skal friste amerikanere på den politiske høyresiden.

Trump Organization er et holdingselskap som omfatter mange av Trumps virksomheter. Før han ble innsatt som president i januar, lovet han å overføre kontrollen over selskapet til barna sine.

Kritikere er likevel sterkt bekymret for interessekonflikter som følge av familiens næringsvirksomhet.

Trump har også et eget sosialt medium, Truth Social, som er blitt en viktig kanal for uttalelser fra den amerikanske presidenten.

Et knapt flertall av medlemmene i Bioteknologirådet ønsker å straffe dem som reiser til utlandet for å få barn via surrogati.

Åtte av rådets 15 medlemmer mener at det ikke bør være mulig å omgå norsk lov på denne måten uten å bli straffet, skriver Altinget. Surrogati er ulovlig i Norge.

– Flertallet mener at hvis noe ikke er tillatt, bør det være straff knyttet til det. Det er ikke snakk om noen alvorlig straff, men bøter eller fengsel opp mot tre måneder, sier leder i Bioteknologirådet, Marianne Aasen, som selv tilhørte mindretallet.

Bioteknologirådet jobber på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med å evaluere hele bioteknologiloven, som omfatter surrogati. Det er Stortinget som tar stilling til om loven skal endres.

Særlig fikk rådet i oppdrag å ta stilling til om personer som er unnfanget ved hjelp av donert sæd eller egg (genetiske halvsøsken), bør få informasjon om andre som har blitt til med samme donor:

– Donorunnfangede skal få vite hvem søsknene er når de blir 15 år, om det finnes søsken, sier Aasen om anbefalingen rådet kom fram til i den saken.

En endring i journalløsningen Helseplattformen fra 2023 har ført til avvik som kan ha rammet pasienter, melder St. Olavs hospital i en pressemelding.

Avvikene er påvist i oppfølgingen av interne meldinger knyttet til sluttrapporter som er sendt fra sykehus og avtalespesialister som ikke har vært knyttet til Helseplattformen.

– Dette gjelder pasienter som har vært behandlet ved andre sykehus og som er overført til ett av våre sykehus for eventuell videre oppfølging, heter det i en pressemelding.

Det var en endring som ble gjort i Helseplattformen i september 2023 som har ført til at enkelte slike meldinger knyttet til sluttrapportene, ikke har blitt fanget opp. Endringen ble reversert i mai i år.

Over 3000 saker

Ifølge pressemeldingen har sykehusene i Midt-Norge startet gjennomgang av de 3445 sakene Helseplattformen så langt har identifisert. Det dreier seg da om saker, ikke om antall pasienter.

De fleste pasientene i sakene som er gjennomgått, er fulgt opp, og det er så langt ikke funnet avvik med pasientskade.

– Det er likevel funnet enkelte avvik som krever videre oppfølging, men det er for tidlig å si noe om konsekvensene. Denne uken gjennomgås resten av sakene, heter det i pressemeldingen.

Går gjennom sakene

Det var MedWatch som omtalte pressemeldingen først.

Ifølge sykehusdirektør Tom Christian Martinsen ved St. Olavs hospital ser det ut til å gjelde 2500 saker ved det sykehuset, skriver Adresseavisen

– En første gjennomgang av 274 saker viser at det kan være behov for oppfølging av elleve tilfeller. Vi har nå orientert sykehusledelsen, og vi er i gang med en systematisk gjennomgang av alle sakene for å få oversikt over omfang og eventuelle konsekvenser. Gjennomgangen skal være ferdig i løpet av denne uken, sier Martinsen.

Han sier videre at sykehuset fortløpende skal ta kontakt med pasienter som eventuelt er berørt.

Norge, Sverige, Danmark og Finland har inngått en ny avtale om det de kaller et strategisk partnerskap med forsvarsindustriselskapet Nammo.

– Norden trenger nok ammunisjon, både for å avskrekke de som ikke vil oss vel, og for å forsvare oss selv om vi må. Denne avtalen er nok et skritt i retning av tettere nordisk integrering innenfor forsvar og forsvarsindustri, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.

Det opplyses ikke i pressemeldingen hvor mye avtalen er verdt.

Ifølge regjeringen skal avtalen bidra til at de nordiske landene kan produsere og skaffe ammunisjon raskere og mer effektivt, i tillegg til at den skal hjelpe koordineringen av støtten til Ukraina.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 52,7 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 54,7 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 0,5 øre lavere enn mandag og 2,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,45 kroner per kWh og snittprisen var 1,74 kroner.

Maksprisen tirsdag på 54,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,6 øre lavere enn mandag og 30,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 90,8 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 50,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.