Nyhetsstudio

Troms politidistrikt fikk inn 23 henvendelser om droner i helgen. Nå utvider Forsvaret droneforbudet.

Hvor mange av henvendelsene som kan knyttes til Nato-øvelsen Cold Response, er usikkert.

Øvelsen er en norskledet militær vinterøvelse som avholdes hvert annet år. Rundt 25.000 soldater deltar i storøvelsen i nordområdene.

Før øvelsen startet, ba PST og forsvaret sivile være årvåkne og melde fra om de ser noe mistenkelig.

Operasjonsleder Christian Andreassen forteller til Forsvarets forum søndag kveld at det ikke er opprettet noen sak hos politiet, men at alle de 23 meldingene er loggført.

– Vi har ikke kapasitet til å respondere og finne alle dronepilotene som har hatt en drone oppe, sier han.

Søndag meldte Forsvaret at det midlertidig droneforbudet ved Bardufoss og Evenes flyplass utvides fram til 19. mars.

Den australske historikeren Lyndal Roper får Holbergprisen på 6 millioner kroner for forskning om reformasjonstiden, hekser, makt og menneskesinnet.

Lyndal Roper er en av historiepionerene innen forskning om heksejaktene, bondeopprør og Martin Luthers liv. Funnene har endret vår forståelse av perioden, og ikke minst gjelder dette hvordan kjønn, kropp, psyke og makt har påvirket samfunnet.

– Roper er en av de aller fremste forskerne på Europas tidlige moderne historie og er en særdeles original historiker. Hun utfordrer etablerte antakelser om tidlig moderne tid, sier Holbergkomitéens leder, professor Ann Phoenix om begrunnelsen.

Prisvinner Lyndal Roper er født i Melbourne. Hun jobber i dag som professor på universitetet i Oxford.

Holbergprisen og Nils Klim-prisen blir delt under en seremoni i universitetsaulaen i Bergen 4. juni.

Vold og drikking

– Gjennom hele min karriere har jeg forsøkt å skrive historie nedenfra, sier Roper etter at hun ble kjent med at hun fikk prisen.

Hennes hovedverk er boka «Oedipus and the Devil» fra 1994 som drøfter hvordan kjønn, kropp og psyke ikke kan skilles fra historiske fenomener. Hun undersøker mannlig ære i tidlig moderne Europa og hvordan vold, drikking, seksuell atferd formet protestantisk identitet.

I boka «Witch Craze» fra 2004, som er basert på hundrevis av rettsprotokoller fra Sør-Tyskland om hekseprosessene, beskrives hvordan det i hovedsak var eldre kvinner som var ofre og deretter hvordan framstillingene fra den tiden av hekser i kunst og litteratur, har påvirket hvordan vi ser på eldre kvinner.

– Jeg ønsket en historie som inkluderte stemmene til vanlige mennesker, av alle slag, uavhengig av farge og klasse, og spesielt kvinner. Jeg ønsket nye historiske fortellinger som ikke handlet om store menn og dramatiske begivenheter, sier hun.

Andre sentrale bøker fra henne er «Der feiste Doktor» fra 2012 og «Martin Luther: Renegade and Prophet» fra 2016. Hun har tidligere mottatt en rekke prestisjetunge og viktige utnevnelser for arbeidene sine.

KI og identitetsvansker

Vinner av Nils Klim-prisen er den danske psykologen Majse Lind. Prisen gis til yngre forskere i Norden. Lind er førsteamanuensis i klinisk psykologi ved universitetet i Aalborg. Hun får prisen for forskning på psykisk helse for ungdom og eldre. Hun har undersøkt hvordan det mennesker forteller om seg selv kan brukes til å behandle personlighetsforstyrrelser og identitetsproblemer.

Forskningen hennes inkluderer bruk av kunstig intelligens for å avdekke tidlige tegn på identitetsvansker.

– Som ung forsker foregår mye av arbeidet i stillhet, drevet av nysgjerrighet, engasjement og en langvarig tro på betydningen av spørsmålene man stiller. Å få dette arbeidet anerkjent er utrolig inspirerende, sier Majse Lind som får prisen på 500.000 kroner.

Forskningsuke

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) gratulerer begge vinnerne. Prisene ble opprettet av Stortinget i 2003.

Holbergprisen er en internasjonal forskningspris og dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Nils Klim-prisen går til yngre forskere som har utmerket seg innenfor Holbergprisens fagområde.

I forbindelse med prisutdelingen i Bergen arrangeres Holberguka 1.–4. juni med foredrag og arrangementer.

Prisen på nordsjøolje steg med rundt 2 dollar fatet på en halvtime tirsdag morgen.

Klokken 6.30 tirsdag morgen lå oljeprisen på 102,46 dollar, før den steg kraftig til 104,80 dollar fram til klokken 7 – en økning på rundt 4 prosent siden klokken 1 i natt. Senere falt oljeprisen noe igjen.

Det er foreløpig ikke klart hva som forårsaket hoppet i oljeprisen, men Iran har angrepet flere olje- og gassinstallasjoner mandag kveld og natt til tirsdag. Et tankskip ble også truffet av et prosjektil utenfor Emiratene mandag.

Samtidig har holdningen til å hjelpe USA med å sikre Hormuzstredet vært lunken.

Smarte energisamfunn, fosterceller og kvanteteknologi er blant temaene når regjeringen deler ut forskningsmidler i den første av seks tildelingsrunder i år.

I 2026 skal Forskningsrådet dele ut til sammen 1,5 milliarder kroner for å utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge. Det er 100 millioner kroner mer enn i fjor.

– Vi sikrer norsk trygghet, konkurransekraft og velferd gjennom satsing på ny kunnskap. Forskningen som nå får støtte, flytter grensene for hva vi vet og er med på å bygge verdensledende forskningsmiljøer i Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en melding fra regjeringen.

De 236 millionene er fordelt på tre utlysninger: 40 millioner kroner til ett toppforskningsprosjekt, 7 millioner kroner til fire spesielt radikale forskningsideer, og 188 millioner kroner til 17 prosjekter gjennom ordningen FRIPRO.

Sverige har sagt klart nei til å betale 25 prosent av nettleieavgiftene på strøm til EU. Rødt-nestleder Sofie Marhaug vil at Norges regjering gjør det samme:

EU-kommisjonen foreslår i en ny nettpakke at fra desember skal EU kunne ta i bruk 25 prosent av de nasjonale flaskehalsavgiftene til EU-støttede energiprosjekter. Flaskehalsavgifter er avgifter på inntekten nettselskapene får når strøm fraktes mellom områder med ulike strømpriser.

Både Norge og Sverige har protestert på forslaget, men svenskenes energiminister Ebba Busch har i tillegg truet med å ta sterkere midler i verk, som å stanse nye eksportkabler ut av Sverige og ikke forlenge konsesjonen til de eksisterende. Rødt-nestleder Sofie Marhaug vil at energiminister Terje Aasland (Ap) også er tydeligere på Norges nei til nettpakken.

– Aasland må vise at han ikke bare har det i kjeften, sier Marhaug til Nationen.

Aasland har uttalt til NTB at regjeringen er uenig i EU-forslaget, og har sendt et brev til EUs energikommissær Dan Jørgensen og poengtert at han «ikke ser noe behov for å endre på bruken av flaskehalsinntektene».

Både Rødt og Frp reagerte på at dette grepet ikke var tydelig nok. Aasland sier det er viktig å påpeke at nettpakke-forslaget ikke er vedtatt, og at det er langt fra sikkert at dette forslaget vil bestå i sin nåværende form

De såkalte flaskehalsavgiftene er blitt et hett stridstema mellom Sverige og EU. Nå truer svenskene med å kutte strømeksporten til Danmark.

EU-kommisjonen foreslår i en ny nettpakke at fra desember skal EU kunne ta i bruk 25 prosent av de såkalte flaskehalsavgiftene til EU-støttede energiprosjekter. Flaskehalsavgifter er avgifter på inntekten nettselskapene får når strøm fraktes mellom områder med ulike strømpriser.

Det setter ikke energiminister Ebba Busch pris på, noe hun gjorde klart i et møte blant EUs energiministre mandag.

– På svensk har vi et uttrykk som heter «duktig flicka» (flink pike, red.anm.). Men den flinke piken er i ferd med å bli slem, sa hun.

Også Norge har protestert

Sverige får mye av sin strøm fra vannkraften i nord, som må krysse strømområdegrenser for å komme til det folkerike sør. Dermed har den svenske staten tjent store penger de siste årene. De inntektene vil de ikke miste. Sverige mener seg også urettferdig behandlet siden de har vært flinkest i klassen i EU på energipolitikk.

Også Norge har protestert på forslaget. Svenskene truer imidlertid med å ta sterkere midler i verk – deriblant å stanse nye eksportkabler ut av Sverige og ikke forlenge konsesjonen til de eksisterende. Det kan gå særlig hardt utover Danmark.

Løsning til sommeren

– Ja, og da kan vi jo notere at EUs energikommissær Dan Jørgensen også er dansk. Vi har vært tydelige med våre naboland om at vi ikke har interesse av å straffe dem. Men vår oppgave må være å sette Sverige først, sa Busch før møtet.

I etterkant av energiministermøtet var tonen noe mer optimistisk, og det er satt i gang forhandlinger. Jørgensen håper på en løsning allerede til sommeren.

– Jeg forstår naturligvis at noen land har enkelte særlige utfordringer, og jeg er veldig villig til å diskutere det, selvfølgelig. Til slutt må vi bli enige og finne kompromisser, sa han.

De forente arabiske emirater har etter kort tid gjenåpnet luftrommet etter rakett- og dronetrusler fra Iran, opplyser myndighetene.

Flytrafikken i Emiratene går nå som normalt igjen, står det i en uttalelse fra luftfartsmyndighetene natt til tirsdag.

Litt tidligere kunngjorde myndighetene midlertidig og full lukking av landets luftrom. Tiltaket ble iverksatt som forholdsregler, meldte Emiratenes statlige nyhetsbyrå WAM.

Tidligere på natten uttalte forsvarsdepartementet i Emiratene at luftforsvaret svarer på innkommende rakett- og dronetrusler fra Iran.

Hele Cuba mangler igjen strøm, ettersom det nasjonale strømnettet har brutt sammen.

Det jobbes med å gjenopprette strømforsyningen, ifølge landets strømleverandør Une.

Landets rundt 11 millioner innbyggere har måttet venne seg til strømbrudd de siste månedene. USAs president Donald Trump kuttet i januar nemlig Venezuelas oljeleveranser til Cuba og truet med å innføre straffetoll for ethvert land som selger eller på annen måte forsyner øya med olje. Dette har gått hardt utover et strømnett som fra før var i krisetilstand.

– Teknikerne som jobber med strømnettet, er tryllekunstnere som klarer å få det til å fungere overhodet, gitt tilstanden det er i, sier Cuba-kjenneren og professoren William LeoGrande ved American University.

Han legger til at cubanske myndigheter ikke har utenlandsvalutaen til å importere reservedeler eller oppgradere strømnettet. Landet har gjennomgått tre store riksdekkende strømbrudd på fire måneder, og så sent som 5. mars var to tredeler av øya uten strøm.

Vann og nødhjelp

Hovedstaden Havanna har vært uten strøm i opptil 15 timer i døgnet de siste ukene. Her har det også vært hyppige demonstrasjoner mot regimet de siste ukene, både på grunn av strømbruddet og matmangel, og disse har siden spredd seg til resten av landet.

FN er svært bekymret for den humanitære situasjonen på øya, og land som Mexico og Spania har sendt nødhjelp. Over 80 prosent av vannforsyningen er avhengig av strøm, opplyser FN.

– Det lille vi har å spise blir dårlig. Vi er for gamle til å fortsette å lide, sier 61 år gamle Tomás David Velázquez Felipe i Havanna til AP. Han mener de som har mulighet, bør utvandre.

Flere andre som det amerikanske nyhetsbyrået har snakket med i den cubanske hovedstaden mandag, er også oppgitt over at maten deres blir dårlig. Det var ifølge Yr opptil 29 grader i Havanna mandag.

«Neste» på Trumps agenda

Trump har uttalt at Cuba er «neste» på agendaen etter den pågående krigen mot Iran. I januar tok amerikanske styrker Venezuelas president Nicolás Maduro til fange, og med det forsvant en av landets få allierte – og oljeforsyninger Cuba er avhengige av. Dette kommer på toppen av handelsembargoen USA har drevet mot Cuba siden 1960-tallet.

Mandag sa Trump til journalister at «jeg tror jeg vil være … ha æren av å ta Cuba».

Trump fikk spørsmål om hva han mente med å «ta Cuba», hvorpå han svarte:

– Ta Cuba på et eller annet vis, ja. Altså, om jeg skal frigjøre øya, ta den … jeg tror jeg kan gjøre hva jeg vil med den, om jeg skal være ærlig. Veldig svekket nasjon akkurat nå, sa den amerikanske presidenten.

Cubanske myndigheter begynte fredag en fangeutveksling med Vatikanet. De bekreftet også å ha vært i dialog med USA, uten å gå inn i videre detaljer om hva dialogen går ut på. Det er imidlertid trolig at noe politisk og økonomisk liberalisering kan være med i bildet.

Utenriksdepartementet fraråder alle unødvendige reiser til Cuba på grunn av krisen.

Nødetatene rykket ut til Ørland etter meldinger om et Herkules-fly som hadde problemer med et landingshjul

Like etter klokken 20.45 melder politiet at flyet landet trygt.

– Klokken 20.39 er flyet på bakken og alt har gått greit. Situasjon er avklart, skriver operasjonsleder Anders Fiskvik hos politiet i Trøndelag i politiloggen.

Ifølge politiet kom den første meldingen om problemer klokken 19.37. Da var beskjeden at det var planlagt nødlanding med ni personer om bord.

Forsvaret skriver i en pressemelding at hendelsen oppsto under et transportoppdrag.

– Besetningen om bord på Hercules-flyet meldte at nesehjulet hadde låst seg under flyvningen. Flyet var på vei fra Gardermoen til Ørland. I tråd med gjeldende prosedyrer ble nødetater varslet, og det ble satt i verk nødvendige tiltak for en kontrollert landing på Ørland flystasjon, heter det i pressemeldingen.

Nødetatene var i beredskap i tilfelle landingen skulle gå galt. Det ble også sendt luftambulanse fra Trondheim.

Myndighetene i Abu Dhabi sier driften ved olje- og gassfeltet Shah er innstilt på grunn av en brann forårsaket av droneangrep. Ingen personer skal være skadet.

Shah-feltet er ifølge nyhetsbyrået Reuters et av de største i sitt slag og ligger rundt 200 kilometer sørvest for Abu Dhabi by, som ligger i emiratet med samme navn og er hovedstaden i De forente arabiske emirater.

Abu Dhabis offisielle mediekontor opplyste mandag kveld at brannen var under kontroll, men at driften inntil videre er stanset mens skadeomfanget undersøkes.

Angrepet er det andre som er rettet mot et oljeanlegg i Emiratene mandag etter at en brann brøt ut i oljeterminalen i Fujairah etter et droneangrep.

Omfanget av brannene er ennå ikke kjent. Shah-feltet har en produksjonskapasitet på rundt 70.000 fat råolje per dag, ifølge Emiratenes statlige energigigant ADNOC.

Etter at Israel og USA gikk til krig mot Iran, har iranerne rettet en rekke drone- og rakettangrep mot mål i Emiratene og andre land i Persiabukta som huser amerikanske militære interesser.

Mandag kveld rapporterte Emiratenes naboland Qatar at det ble angrepet med et uspesifisert antall droner og 13 raketter. Alle ble avskåret, bortsett fra en rakett som landet i et ubebodd område, og det er ikke meldt om personskader, ifølge Qatars forsvarsdepartement.