To av tre lærere synes det er for mye skjermtid i skolene
I en undersøkelse gjennomført av Skolenes landsforbund (SL), svarer 64,7 prosent av lærerne som ble spurt at de synes det er for mye skjermbruk i skolen i dag.
Mange av respondentene oppgir også at deres mulighet til å ta egne faglige valg i bruken av digitale verktøy begrenses både av økonomi, avtaler med leverandører og administrative føringer.
De fleste oppgir også at de ønsker kompetanseheving i digital pedagogikk, men kun 17,4 prosent svarer at de har fått det.
– Det mangler en overordnet plan for digitalisering. Skole-Norge er ikke forberedt, sier nestleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund til Klassekampen.
Skolenes landsforbund er et fagforbund i LO for lærere og andre ansatte i undervisnings- og opplæringssektoren. Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet april/mai i år, og 786 av forbundets medlemmer deltok.
– Klarer ikke henge med i svingene
Nesten halvparten av de spurte er lærere på videregående skole mens omtrent 40 prosent er lærere i grunnskolen. Resten jobber i barnehager eller andre utdanningsinstitusjoner.
I undersøkelsen oppgir kun to av ti lærere at kommunen de jobber i har en digitaliseringsstrategi for skolen. Holthe mener nasjonale myndigheter må legge føringer for digitaliseringen som kommunene kan følge.
– Vi klarer ikke henge med i svingene, og konsekvensene er at elevene ikke får riktig utdanning for framtida. De har også mulighet til å bruke det som juksemiddel. Er det bra? Det er mange dyktige lærere der ute, men de er ikke forberedt på hva som kommer, og må få mulighet til å heve kompetansen sin, sier han.
KI utfordrer vurdering- og undervisningspraksis
Lærerne ble også spurt om bruk av kunstig intelligens (KI) i undersøkelsen. Kun tre av ti oppga å ha brukt KI med elever, mens ni av ti oppga at de ikke har brukt kunstig intelligens i vurderingssituasjoner.
Sju av ti sier at kunstig intelligens ikke har endret undervisnings- og vurderingspraksis. Samtidig opplever mange at elevers bruk av systemer med KI utfordrer skolens praksis på flere områder som vurdering, kildekritikk og læring.
– Lik tilgang til ressurser og kompetanse kan bidra til å redusere sosiale forskjeller og forberede utdanningssystemet for fremtidens teknologiske utfordringer. Gjenreising av fellesskolen, søkelys på praktisk utdanning og strategisk bruk av digitalisering og KI er sentrale tiltak, sier Holthe i en pressemelding.
Trump sparker forskere og satser på kull: – Overraskende fort og brutalt
President Donald Trumps «sjokkstrategi» for å fjerne klima- og miljøtiltak savner sidestykke, ifølge eksperter.
Parallelt med store endringer i USAs utenriks- og handelspolitikk har Trump-administrasjonen jobbet målrettet med energi, klima og miljø.
I løpet av sine første hundre dager i Det hvite hus tok de 145 initiativ for å fjerne eller svekke miljø- og klimareguleringer, ifølge en oversikt i The Guardian.
– Hensikten er å sjokkere, overvelde og overvinne motstand med det store antallet, sier klimajuss-eksperten Michael Burger til avisa.
Han kaller Trump-administrasjonens ambisjoner om deregulering «mind-blowing» og uten sidestykke.
Ikke bare utslipp av klimagasser er berørt. Administrasjonen vil også revurdere regler for utslipp av helseskadelige stoffer som kvikksølv og aske.
Holder løftet
– Trump gikk til valg på anti-klimapolitikk, og det løftet har han jo holdt. Men i tillegg vil han fjerne massevis av naturvernregler og beskyttelse mot miljøgifter, sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen til NTB.
– Det er ganske overraskende sett i lys av hvor populært naturvern har vært i USA i mange år.
Også Gulowsen har inntrykk av at Trump-regjeringen bruker en «sjokkstrategi» ved å fjerne flest mulig reguleringer og gjøre veldig mye på en gang.
– Jeg synes det har vært overraskende fort og brutalt. Og det er overraskende lite motstand. Det skyldes trolig at veldig få får med seg alle sakene og helheten i dette voldsomme angrepet på sunn fornuft, mener Gulowsen.
– Drill, baby, drill
Allerede dagen da Trump ble innsatt som president, erklærte han at USA igjen skal ut av Parisavtalen.
Den danner rammeverket for den internasjonale innsatsen for å kutte utslipp av klimagasser, som varmer opp kloden. Trump trakk USA ut av avtalen også forrige gang han var president.
Sin første dag tilbake i Det hvite hus brukte han også til å erklære «nasjonal energikrise» og love enda høyere produksjon av olje og gass.
– Drill, baby, drill, sa han i innsettelsestalen.
Trump begynte raskt å motarbeide fornybar energi, og han innstilte all utbygging av disse energikildene på statlig, føderal grunn. Han kalte vindturbiner «avskyelige» og solkraftverk «latterlige».
Videre varslet han krymping av vernede områder for å åpne for mer gruvedrift og oljeproduksjon.
– En dolk i hjertet
I midten av mars kom Trump-administrasjonen med en liste på 31 miljø- og klimareguleringer som de vil fjerne eller revurdere. På listen sto begrensninger av utslipp av kvikksølv, aske, luftforurensing og utslipp fra biler.
– Vi kjører en dolk rett inn i hjertet av klimaendrings-religionen, erklærte Lee Zeldin, den nye lederen som Trump har innsatt i det amerikanske miljødirektoratet EPA.
På samme tid la han fram en plan om å fjerne 65 prosent av EPAs budsjett, kutte en stor del av staben og legge ned forskningsavdelingen.
Miljøorganisasjoner og andre motstandere av Trumps dereguleringer vil forsøke å stanse dem i rettsvesenet. Hvor mange utslippsbegrensninger som faktisk forsvinner, er derfor usikkert.
Satser på kull
Store kutt kan det også bli i romfartsorganisasjonen Nasa og forskningsetaten NOAA. Begge har i flere tiår spilt sentrale roller i forskningen på klimaendringene.
Trump vil legge ned NOAAs forskningsavdeling og målrettet kutte bevilgninger til klimaforskning, viser lekkede budsjettdokumenter som blant andre CNN har sett. Flere hundre ansatte er allerede sparket. Også mye av Nasas forskning – blant annet på klima – vil presidenten stanse.
I slutten av april avsluttet Trump oppdragene til nesten 400 forskere og eksperter som jobbet med en ny rapport om hvordan klimaendringene påvirker USA.
Presidenten har også lansert en ny satsing på kullkraft – energiformen med størst utslipp av klimagassen CO2.
Blant annet vil han låne penger til andre land som vil satse på kull i stedet for fornybar energi.
– En bivirkning
De store endringene som Trump prøver å få gjennom, begrunnes blant annet med behovet for å kutte offentlige utgifter.
Tidligere satsinger på utslippskutt og fornybar energi kaller han «grønn ny svindel». Han vil fjerne begrensninger som bremser utbygging av fossil energi.
Trump-administrasjonen anser klimaendringene som en «bivirkning av å bygge en moderne verden», ifølge USAs energiminister Chris Wright.
Ifølge FN er verden på vei mot opptil 3,1 graders global oppvarming innen 2100, selv om alle land følger sine vedtatte planer om utslippskutt.
Dette er mer enn det dobbelte av dagens oppvarming og langt unna målet om å stanse oppvarmingen på 1,5 eller 2 grader for å unngå de verste konsekvensene.
Vedum vil stanse offentlig støtte til fornybarlobby
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum krever stans i offentlig finansiering av Fornybar Norge, som han mener driver lobbyvirksomhet for dyrere strøm.
Fornybar Norge organiserer norske kraftselskaper og andre aktører innen kraftsektoren. Vedum reagerer sterkt på at organisasjonen, ifølge ham, påvirker kraftpolitikken i retning av høyere strømpriser, skriver Klassekampen.
– Vi mener utenlandskabler fører til høyere strømpriser i Norge. Likevel driver denne organisasjonen, som i stor grad er finansiert av offentlige midler, lobbykampanjer for slike kabler, sier Vedum til avisen.
Mange av medlemmene i Fornybar Norge er offentlige selskaper eid av kommuner, fylkeskommuner og staten.
– De var tydelige i sin kritikk av meg da jeg gikk imot NorthConnect-kabelen, og kalte meg en «kabelpopulist». Hvorfor skal offentlige midler brukes på å påvirke politikere valgt av folket, spør Vedum.
Han reagerer særlig på at statseide selskaper som Statkraft og Statnett er medlemmer av organisasjonen.
– Statkraft og Statnett er eid av oss alle, og skal ikke ha andre meninger enn det de folkevalgte har bestemt. For meg er dette en prinsipiell sak.
Kim så på da sjøsetting av nordkoreansk krigsskip gikk galt
Nord-Koreas leder Kim Jong-un var til stede da det oppsto en ulykke under avdukingen av et nytt krigsskip. Uakseptabelt, sier Kim.
Kim så på da noe gikk galt under sjøsettingen av krigsskipet, en 5000 tonn jager, melder det statlige nyhetsbyrået KCNA.
Det fremgår ikke fra de første meldingene hva som gikk galt, men Kim kritiserte etterpå hendelsen som «skjødesløshet» og kalte ulykken uakseptabel. Han har beordret reparasjon av det hurtiggående krigsskipet innen et partimøte som skal holdes i slutten av juni.
Canada vurderer å investere i bygging av nordamerikansk rakettskjold
Canada vurderer å investere i byggingen av USAs planlagte rakettskjold Golden Dome, der våpen skal utplasseres i verdensrommet.
USAs president Donald Trump presenterte tirsdag planer om bygging av et rakettskjold som skal hindre trusler fra Kina og Russland. Prislappen er på 175 milliarder kroner, som tilsvarer rundt 1775 milliarder kroner. Trump hevdet da at Canada allerede hadde bedt om å være en del av luftvernet og at de kommer til å samarbeide om pris.
Onsdag sa Canadas statsminister Mark Carney til journalister at Canada vurderer å investere i prosjektet. Canada har hatt samtaler på høyt nivå med USA, fortalte statsministeren.
– Vi er klar over at vi har muligheten, hvis vi ønsker det, til å fullføre Golden Dome med investeringer i samarbeid med USA. Og det er noe som vi ser på og noe som er blitt diskutert på høyt nivå, sa han.
Trump sa tirsdag at han håper rakettskjoldet kan være på plass innen 2029.
Trump varslet allerede under valgkampen i fjor at han ville bygge et rakettskjold over USA. Planen er inspirert av Israels Iron Dome-system, som USA var med på å finansiere.
Golden Dome skal ifølge Trump ta i bruk hundrevis av satellitter som skal oppdage, spore og avskjære raketter.
– Vår teknologi er mer avansert enn Israels, sa Trump tirsdag.
Trump sa at også Alaska, som er en del av USA, men som ligger avskåret fra resten av landet, kommer til å være omfattet av luftvernet.
USA har offisielt sagt ja til lukusflyet Qatar vil gi Trump
USA har formelt tatt imot luksusflyet som gis i gave til president Donald Trump fra den qatarske kongefamilien. Planen er at det skal erstatte Air Force One.
Gaven ble onsdag overrakt USAs forsvarsminister Pete Hegseth. Flyet fra Qatars kongefamilie er et Boeing 747-8, som ifølge ABC News også kalles et «flygende palass».
– Forsvarsdepartementet vil sørge for at nødvendige sikkerhetstiltak og operative krav blir vurdert for et fly som skal frakte USAs president, sier sjeftalsmann for Pentagon, Sean Parnell, i en uttalelse, ifølge New York Times.
Flyet har en verdi på 400 millioner dollar, noe som tilsvarer drøyt 4 milliarder norske kroner. New York Times har tidligere skrevet at flyet kan være den største utenlandske gaven en amerikansk regjering noensinne har mottatt.
Gaven har vakt oppsikt, men Trump hevder at det ikke er noen etiske dilemmaer forbundet med å ta imot den. Presidenten har til og med sagt at det ville være dumt å ikke gjøre det.
I tillegg har det også vært knyttet spørsmål til det å bruke et fly fra en fremmed makt som presidentfly, ettersom det potensielt kan utgjøre en risiko for sensitiv informasjon.
Planen er at flyet skal brukes av Trump så lenge han er president. I dag brukes to Boeing VC-25A-fly til å fly presidenten rundt i verden. Dette er to ombygde Boeing 747-fly som har vært i bruk siden 1990, og som nå skal skiftes ut.
Qatars kongefamilie har eid to Boeing 747-8-fly. Etter mange års forgjeves forsøk på å selge flyene ble ett av dem i 2018 gitt i gave til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.
Makspris på 97,5 øre per kWh for strøm torsdag
Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 22 og 23 vil strømprisen der ligge på 97,5 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 93,03 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 12,5 øre, i Nord-Norge blir den 6,01 øre, og i Vest-Norge blir den 56,5 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,44 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 22 og 23 i Midt-Norge, da på -0,02 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 19,3 øre, Sørvest-Norge 18,8 øre, Nord-Norge 2,1 øre og Vest-Norge 23,7 øre.
Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 91,8 øre per kWh og 0,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 60,06 øre per kWh og 3,5 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Forsvarsministeren sier han ikke har feilinformert Stortinget i Ramsund-saken
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier at han ikke har feilinformert Stortinget om arbeidet i oppbyggingen av Forsvarets maritime innsatsstyrke i Ramsund.
Tirsdag ble det kjent at Stortingets kontrollkomité åpner kontrollsak for å få fram detaljene om hvorfor den maritime innsatsstyrken til Forsvaret i Ramsund er kraftig forsinket.
– Vi har gitt beskjed om hva som er utviklingen. Den blir etablert innen utgangen av 2026. Prosjektene er i gang. Det ansettes folk, sier han til Altinget.
Sandvik vedgår at innsatsstyrken i Ramsund ikke kommer til å ha full operativ evne ved utgangen av neste år, men at det må bygges framover mot 2028.
Den nye styrken skal bli den fjerde innsatsstyrken i Marinejegerkommandoen, som inngår i Forsvarets spesialstyrker. Den ble vedtatt opprettet av Stortinget i 2020 og skulle være operativ i 2026.
Peter Frølich (H), lederen for Stortingets kontrollkomité, sa tirsdag at komiteen har fått «sterke indikasjoner på at regjeringen ikke har gjort noe av betydning for å komme i gang med bygging i Ramsund».
Forsvarsministeren er tydelig overfor Altinget på at han selv ikke har feilinformert Stortinget om denne saken, men sier at han kun kan svare for det som har skjedd etter at han overtok som forsvarsminister 4. februar etter Sps Bjørn Arild Gram.
Skip fra den russiske skyggeflåten skal ha «opptrådt mistenkelig» ved sjøkabel ved Polen
Et skip i den russiske skyggeflåten utførte «mistenkelige manøvre» i nærheten av en strømkabel mellom Polen og Sverige, ifølge Polens statsminister.
– Etter militærets effektive inngripen seilte skipet til en av de russiske havnene, skriver statsminister Donald Tusk på X.
Han legger til at et polsk flåteskip nå er på vei til området. Det kommer ikke fram av Tusks melding hvilken dag episoden skjedde.
En talsperson for det polske nettselskapet PSE melder at den aktuelle strømkabelen fungerer som normalt.
Skyggeflåten er en betegnelse på fartøyer som Russland bruker for å omgå internasjonale sanksjoner. Skipene er normalt ikke regulert eller forsikret av ordnære vestlige selskaper. I dette tilfellet er det imidlertid et sanksjonert fartøy, ifølge Tusk.
Norwegian anklages for ulovlige gebyrer på håndbagasje – avviser dette
Forbrukerrådet har sammen med 16 organisasjoner klaget inn sju flyselskaper – blant dem Norwegian – for å ta det de mener er ulovlige gebyrer på håndbagasje.
Klagen er sendt til EU-kommisjonen og nettverket for forbrukerbeskyttelsesmyndigheter (CPC).
– Vi krever en EU-omfattende etterforskning av de kommersielle praksisene til de aktuelle flyselskapene, og bransjen generelt, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.
EU-domstolen avgjorde i 2014 at du har rett til å få ta med deg helt vanlig håndbagasje på flyet – så lenge håndbagasjen oppfyller rimelige krav til vekt, størrelse og sikkerhetsbestemmelser.
– Her synder altså en del flyselskaper. Håndbagasje av rimelig størrelse skal du forvente å få ta med deg uten noen form for ekstra betaling. Det regnes som inkludert i billettprisen din, sier Blyverket.
Norwegians pressevakt opplyser til NTB at de vil komme tilbake med en kommentar til saken.
Blant annet Wizz Air og Ryanair
De sju flyselskapene er Norwegian, EasyJet, Ryanair, Transavia, Volotea, Vueling og Wizz Air.
– For å redusere antall konflikter og klager, ønsker vi nå at EU-kommisjonen definerer hva som regnes som «rimelig størrelse og vekt» for håndbagasje. Slik kan forbrukere unngå overraskelser på flyplassen og ikke minst være trygge på at de ikke har betalt for mye for en tjeneste de egentlig har krav på å få gratis, sier forbrukerdirektør Blyverket.
Klagen som nå sendes, er skrevet av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, som Forbrukerrådet er en del av.
– Har vi ikke alle opplevd frykten?
– Har vi ikke alle opplevd frykten for at håndbagasjen vår ikke passer i flyselskapets mål, og at vi må betale ekstra gebyrer? spør Agustín Reyna, direktør i BEUC.
– I dag tar vi grep mot sju flyselskaper som utnytter forbrukere og ignorerer EUs øverste domstol, som har slått fast at det er ulovlig å kreve ekstra gebyr for håndbagasje av rimelig størrelse. Dette ble bekreftet av nylige bøter i Spania, som tydelig slo fast at passasjerer kan ta med seg håndbagasje av rimelig størrelse om bord uten ekstra kostnad, sier hun videre.
Norske soldater bemanner Europas siste skanse: – Dere gjør et veldig viktig arbeid
På et forblåst jorde ved Rzeszow i Polen står tre norske Nasams utskytingsramper oppstilt. Dette er Europas siste skanse mot krig fra øst.
Kronprins Haakon besøkte onsdag basen, som har vært bemannet med 130 norske soldater siden desember i fjor.
Oppdraget er å beskytte flyplassen Rzesznow-Jasionka som ligger like ved. Det er herfra alt militært utstyrt som Vesten donerer til Ukraina, blir sendt over grensa.
– Dere gjør et veldig viktig arbeid, sier kronprinsen.