Nyhetsstudio

Norsk midtøstenekspert bestrider USAs forsvarsminister Marco Rubios påstand om at verden er et tryggere sted etter USAs bombing av Iran. Tvert imot mener hun.

– Nei, dette er en mørk dag for verden. Det er ingenting i historien som tyder på at man kan bombe seg til fred eller bombe seg tilbake til forhandlingsbordet. Det er vanskelig å si hvilke konsekvenser dette vil få, sier forsker og historiker Hilde Henriksen Waage.

USA angrep natt til søndag tre iranske atomanlegg i det president Donald Trump beskriver som «en spektakulært vellykket operasjon».

– Dette angrepet er først og fremst en politisk gavepakke til Russland og Kina. De kan sitte rolig og se på hvordan USA og vesten ødelegger sin innflytelse og anerkjennelse i Midtøsten og resten av verden.

Iran på sin side har sagt at tiden for diplomati er over. Mens rakettene fortsetter å hagle mellom Israel og Iran har den Iranske nasjonalforsamlingen har nå stemt for å stenge Hormuzstredet, hvor rundt 20 prosent av verdens olje og gass blir transportert gjennom.

FNs sikkerhetsråd har søndag innkalt til hastemøte.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sier det ikke kan utelukkes at det er betydelige skader på det iranske atomanlegget Fordow etter USAs angrep.

– Vi kan ikke vurdere skadeomfanget under bakken på det iranske Fordow-anlegget, sier IAEA-sjef Rafael Grossi til CNN.

Han påpeker at IAEAs inspektører ikke har hatt mulighet til å inspisere Irans atomanlegg siden Israel innledet sitt angrep på Iran 13. juni.

USA skal ha brukt seks bunkerknusende bomber mot anlegget i Fordow, mens 30 Tomahawk-raketter ble skutt mot de andre atomanleggene natt til søndag.

Irans nasjonalforsamling har stemt for å stenge Hormuzstredet. Den endelige beslutningen ligger hos Irans nasjonale sikkerhetsråd.

Passasjen gjennom Hormuzstredet er avgjørende for verdens energiforsyning, og stenging vil få store konsekvenser for verdensøkonomien.

Rundt 20 prosent av verdens olje og gass transporteres gjennom stredet.

Nasjonalforsamlingen beslutning er ikke endelig, men Esmail Kosari, som både er representant i nasjonalforsamlingen og kommandør i den mektige Revolusjonsgarden, sier at det er på agendaen og at det vil bli gjort når det er nødvendig.

Allerede fredag ble det meldt at Iran vurderte å stenge passasjen som følge av det de omtaler som utenlandsk aggresjon.

Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik er søndag på besøk hos den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj i Ukraina, hvor de diskuterer forsvarssamarbeid.

– Jeg er glad for å kunne ønske den norske forsvarsministeren, Tore Onshuus Sandvik, velkommen på sitt første besøk til Ukraina, skriver Zelenskyj i innlegg Telegram og X.

Det var TV 2 som først meldte at Sandvik er i Ukraina.

– Vi diskuterte videre forsvarssamarbeid, med vekt på samproduksjon og investeringer i produksjon av ukrainske våpen, styrking av luftforsvaret og våre kampfly. Norske F-16-fly og NASAMS er en viktig del av å beskytte luftrommet vårt. Vi setter pris på dette og håper på flere systemer, skriver den ukrainske presidenten, og takker Norge.

Det er Sandviks første besøk til det krigsherjede landet. Han sier at han har hatt nyttige samtaler med Zelenskyj og forsvarsminister Rustem Umerov om Ukrainas situasjon og den norske militærstøtten til landet.

– Russlands angrepskrig mot Ukraina pågår med full styrke og Russland ruster kraftig opp militært. Norsk støtte til Ukraina er et viktig bidrag til ukrainernes motstandskamp, skriver Sandvik i en epost til NTB.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth sier at Iran-angrepet, som har fått navnet «Midnight Hammer», ikke hadde som mål å skifte ut regimet i Iran.

Pete Hegseth sier på en pressekonferanse at USA har ødelagt Irans atomprogram og «knust Irans atomambisjoner».

– Angrepet i Iran var en utrolig og overveldende suksess, sier han.

Han sier videre at angrepet var planlagt i flere måneder, slik at det kunne vært klart dersom president Donald Trump ga det grønne lyset.

Hegseth og Vance: Ikke interessert

Angrepet var kun rettet mot Irans atomprogram, sier Hegseth, som videre forteller at angrepet ikke handlet om regimeskifte.

Også visepresident J.D. Vance forteller at USA ikke er interessert i et regimeskifte i Iran.

– USA er ikke i krig med Iran, men med landets atomprogram, sier Vance i et intervju med NBC.

– Vi kommer nå til å jobbe de neste årene for å permanent avvikle Irans atomprogram, legger han til.

Iran har konsekvent avvist at de forsøker å lage atomvåpen og hevder at atomprogrammet bare har sivile formål. Etterretningskilder i USA sa også så nylig som tirsdag at Iran var opptil tre år unna å kunne lage et atomvåpen.

Bruke 14 bunkerknusende bomber

Trump hevdet, i likhet med Hegseth, natt til søndag at Irans atomprogram var ødelagt. Iran har imidlertid ikke kommentert skadesituasjonen ennå.

USAs forsvarssjef Dan Caine sier at tidlige rapporter viser at samtlige av de tre atomanleggene som ble angrepet, har blitt påført store skader og ødeleggelse.

Caine bekrefter også at det var B-2 bombefly som ble brukt i angrepet.

Flytypen kan utstyres med USAs 13.600 kilo tunge GBU-57 Massive Ordnance Penetrator, en såkalt «bunker buster», en bombe designet for å ødelegge mål dypt under bakken.

Caine forteller at USA totalt brukte 14 bunkerknusende bomber i angrepet, i tillegg til flere Tomahawk-raketter.

Totalt var over 125 militære luftfartøy involvert i angrepet.

Advarer Iran

Både Hegseth og Caine advarer samtidig Iran om at USA vil gjengjelde et iransk angrep mot USA.

– Enhver hevn fra Iran mot USA vil bli møtt med en mye større kraft enn det vi så, sier Hegseth.

– Et iransk angrep ville vært et dumt valg, sier Caine.

Irans Røde Halvmåne melder at ingen personer ble drept i det amerikanske angrepet mot tre atomanlegg i Iran natt til søndag.

– Heldigvis var det ingen martyrer i gårsdagens amerikanske aggresjon mot iranske atomfasiliteter, sier leder Pir Hossein Kolivand i en uttalelse.

Amerikanske bombefly angrep de iranske atomanleggene i Fordo, Natanz og Esfahan. Førstnevnte var hovedmålet for angrepet.

Ifølge Fox News brukte USA seks bunkerknusende bomber mot anlegget i Fordo, mens 30 Tomahawk-raketter ble skutt mot de andre atomanleggene.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 24,6 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 40,4 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 3,8 øre lavere enn søndag og 15,09 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,61 kroner per kWh og snittprisen var 1,56 kroner.

Maksprisen mandag på 40,4 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 0,06 øre lavere enn søndag og 3,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 73,02 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 0,3 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 10,07 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 0,1 øre høyere enn søndag og 19,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 7,8 øre per kWh og snittprisen var 5,4 øre.

Maksprisen mandag på 10,07 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 2,1 øre lavere enn søndag og 29,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 28,009 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 0,3 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,9 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 3,7 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 0,3 øre høyere enn søndag og 22,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 7,8 øre per kWh og snittprisen var 5,4 øre.

Maksprisen mandag på 3,7 øre per kWh er mellom klokken 13 og 14. Den er 1,7 øre lavere enn søndag og 35,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 27,1 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 0,3 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 37,6 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 73,8 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 13,3 øre lavere enn søndag og 0,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,69 kroner per kWh og snittprisen var 2,39 kroner.

Maksprisen mandag på 73,8 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 13,5 øre lavere enn søndag og 8,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,14 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på -0,2 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.