Katten Sophie skapte overskrifter da hun midt i påskehøytiden snek seg inn i Det hvite hus, et av verdens mest bevoktende bygg.

På selveste langfredag klarte Sophie å snike seg inn på den strengt bevoktede North Lawn utenfor Det hvite hus, men påskevisitten gikk ikke ubemerket hen.

Journalister fikk øye på den grå, grønnøyde katten, og dokumenterte hennes ferd på den verdensberømte tomten.

En kort stund havnet Sophie til og med på det berømte presserommet i Det hvite hus, der journalister vanligvis stiller spørsmål til Karoline Leavitt, talskvinne for USAs president Donald Trump.

I et innlegg på X delte en reporter nyheten om den uvanlige gjesten og forklarte at Sophie hadde på seg et halsbånd og muligens en Airtag, en liten sporingsenhet som gjør det mulig å lokalisere gjenstander eller kjæledyr gjennom en smarttelefon.

I en video ser man en journalist bære Sophie og spøke om at halsbåndet «kunne ha en slags lytteenhet». Sophie ble omsider gjenforent med eieren sin.

Området rundt Det hvite hus er et av de mest bevoktede i verden, og sikkerhetstjenesten Secret Service overvåker alle bevegelser, kameraer og adgangsporter døgnet rundt.

Nylig klarte imidlertid også et lite barn å komme seg inn: Gutten snek seg tilsynelatende ubemerket inn gjennom et gjerde, før han kort tid senere ble returnert til foreldrene sine av sikkerhetsvaktene.

Giftige planter og menneskemat bidro til 3269 forgiftninger av hund og 429 av katt i fjor. Minst en av fem forgiftninger hos hund skyldes sjokolade.

– Sjokolade viser seg å være en skikkelig høytidsforgiftning, om vi kan kalle det det. Jul og påske skiller seg ut, sier markedsdirektør Sasja Rygg i DyreID til NTB.

Etter forespørsel fra NTB har DyreID, som drives av Den norske veterinærforeningen, hentet ut forgiftningstall for hund og katt fra Pyramidion diagnoseregister. Helseregisteret mottok nærmere 1,5 millioner diagnoser fra nesten alle veterinærer i smådyrpraksis i Norge i 2024.

– Vi ser en liten økning i mottatte diagnoser sent på våren og i sommermånedene, sier Rygg.

I tillegg til nesten 3700 tilfeller av forgiftninger hos hund og katt, er det registrert nær 2200 tilfeller av flåttrelaterte diagnoser og 1330 hoggormbitt i 2024.

Den mest vanlige årsaken bak forgiftningene, 40 prosent hos hund og 47 prosent hos katt, er «uspesifisert».

Deretter er sjokoladeforgiftning nest vanligst for hund, med 21 prosent, etterfulgt av xylitol, som er kunstig søtning, med 8,6 prosent, mye brukt i sukkerfrie godsaker. Legemidler og rosiner følger rett bak.

For katt er det stueplanter, legemidler og andre planter som er de vanligste oppgitte årsakene.

Vakker vår, kjipe symptomer

Med varmere vårvær tilbringer mange mer tid utendørs. Ekspertene minner om at nysgjerrige hunder og katter kan rote rundt i alt fra grøftekanter, blomsterbed, hageavfall og kompost.

Da kan de få i seg ulike vårblomster som kan være giftige, og rester av ugressmidler, sopp og mykotoksiner fra mugg.

– Når vi setter ut disse fine blomstene, tenker vi ikke på hvor morsomt det kan være for noen å grave dem opp og stikke av med dem, sier veterinær Marianne Muri Skarstein hos AniCura Dyreklinikk Majorstuen til NTB.

Symptomer kan være alt fra sikling, oppkast og diaré, til mer alvorlige tilstander.

Kjæledyr som har blitt forgiftet, kan ha symptomer som det kan være vanskelig å anslå alvorlighetsgraden av, som for eksempel sikling, apati, rastløshet, økt drikkelyst og sjangling.

Samtidig starter flåttsesongen for alvor, og hoggormen kommer ut for å nyte sola, også disse kan skade kjæledyrene. Statistikken over flåttdiagnoser i fjor viser at april og mars har flest tilfeller, mens hoggormbittene øker på fra april, med mai som toppmåned.

Mye usikkerhet

Skarstein får mange telefoner fra dyreeiere som er usikre på om hunden har spist noe som kan gi forgiftning. Ofte handler det om menneskemat.

– Det er mye som er helt ufarlig, men noen forgiftninger kan være svært alvorlige uten behandling, og da er det viktig å få hjelp raskt, sier Skarstein.

I tillegg til at hunder ikke skal ha søtsaker som sjokolade, druer, rosiner eller xylitol, må man være ekstra forsiktig med blant annet løk/hvitløk, gjærdeig og noen typer nøtter.

Man bør også være forsiktig med å dele av typisk påskemat. Får de i seg bein fra lam eller fjærfe, kan det sette seg fast som fremmedlegemer i magesekk eller tarm og gi skader her. Fet mat kan gi ubehag som oppkast og diaré, og/eller bukspyttkjertelbetennelse.

Igjen advarer veterinæren mot å vente for å se om symptomene går over.

– Hvis hunden din for eksempel har fått i seg druer eller rosiner, kan det gi nyresvikt. Dette kan man unngå ved tidlig behandling, sier hun.

Ny app for å vurdere

Skarstein og to kolleger har utviklet Feedo, en ny app som skal gjøre det enklere å vurdere alvorlighetsgraden når hunden har spist noe. Forgiftninger hos katt vil også komme fortløpende i appen.

– Per nå kan du sjekke om hunden har blitt forgiftet, ved å søke opp ulike matvarer eller substanser, sier veterinæren.

Skulle det vise seg at hunden har spist noe giftig, kan man få kalkulert alvorlighetsgrad og få veiledning på om man bør kontakte veterinær, ved å legge inn dyrets vekt og mengden som er spist.

– Appen blir oppdatert jevnlig med nye forgiftninger, og snart kommer en oppdatering om vårens farer, sier Skarstein.

Forebygging av bitt

Skarstein minner om at kjæledyrene beveger seg i en høyde der flåtten sitter og venter på et bytte. Hun anbefaler å høre med veterinæren om hvilket flåttmiddel som passer kjæledyret.

Når det gjelder hoggorm, lyder rådet å være varsom med steder ormen liker å ligge i sola. Ved bitt er det viktig å handle raskt og komme seg rett til veterinær. I tillegg til at man kan se bittstedet, kan hunden vise tegn til generell nedstemthet, slapphet, svimmelhet, akutt halting og smerter.

– I alvorlige tilfeller kan den gå i sjokk etter et hoggormbitt, sier Skarstein.

Volkswagen vurderer å flytte deler av Audi-produksjonen til USA for å unngå toll.

Europas største bilprodusent er spesielt sårbar for økt toll. Volkswagen har nå konstruktive samtaler med amerikanske myndigheter om saken, forteller Volkswagen-sjef Oliver Blume til Frankfurter Allgemeine Zeitung.

Han viser til at konsernets kvartalsresultat slo dårlig ut på grunn av USAs varslede toll. Volkswagen ønsker å forbli investor og pålitelig partner for USA, uttaler Blume.

– For Audi vil produksjon i USA være i tråd med utviklingsstrategien vår, sier han til den tyske avisen.

Men han utelukker enhver Porsche-produksjon i USA. Volumet på rundt 70.000 biler i året er for lite til at dette er noe som kan vurderes, mener han.

I forrige måned varslet USAs president Donald Trump 25 prosent toll på biler som importeres til USA. USA er den tyske bilindustriens største marked.

Volkswagen, som står bak ti bilmerker, solgte i fjor litt over 1 million kjøretøy i Nord-Amerika. Det er 12 prosent av konsernets totale bilsalg.

Blume ønsker ikke å kommentere hvordan USAs tollavgifter kan påvirke Volkswagen økonomisk, og han vil heller ikke si om det blir aktuelt å oppjustere prisene på biler fra Volkswagen i USA.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 36,7 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 39,8 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 0,3 øre lavere enn fredag og 29,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,72 kroner per kWh og snittprisen var 1,89 kroner.

Maksprisen lørdag på 39,8 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 1,1 øre lavere enn fredag og 35,04 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 72,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 27,2 øre per kWh mellom klokken 16 og 17.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,5 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 2,05 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 0,1 øre lavere enn fredag og 41,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 13,9 øre per kWh og snittprisen var 13,4 øre.

Maksprisen lørdag på 2,05 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 0,07 øre lavere enn fredag og 52,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,3 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 3,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 13,5 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 0,02 øre høyere enn fredag og 56,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,72 kroner per kWh og snittprisen var 1,044 kroner.

Maksprisen lørdag på 13,5 øre per kWh er mellom klokken 13 og 14. Den er 4,9 øre høyere enn fredag og 61,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 39,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 0,4 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 58,01 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 66,6 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 4,8 øre lavere enn fredag og 7,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,72 kroner per kWh og snittprisen var 1,89 kroner.

Maksprisen lørdag på 66,6 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 1,9 øre høyere enn fredag og 8,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,057 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 30,1 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 52,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 59,5 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 3,04 øre lavere enn fredag og 13,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,72 kroner per kWh og snittprisen var 1,89 kroner.

Maksprisen lørdag på 59,5 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 1,3 øre høyere enn fredag og 15,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 96,8 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 29,4 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 66,6 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 59,5 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 13,5 øre, i Nord-Norge blir den 2,05 øre, og i Vest-Norge blir den 39,8 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,057 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 23 og 00 i Midt-Norge, da på 0,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 29,4 øre, Sørvest-Norge 30,1 øre, Nord-Norge 1,3 øre og Vest-Norge 27,2 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 64,7 øre per kWh og 0,2 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 74,8 øre per kWh og 37,6 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Fra verdensrommet så Jannicke Mikkelsen en lysende kule som ikke brant opp i atmosfæren, men eksploderte i oransje og gult lys ved bakken. Først da hun så på kartet innså hun at det var et russisk rakettangrep mot Ukraina hun hadde sett.

– Det gjorde vondt, forteller Mikkelsen til NTB om synet av rakettene de hadde sett gå i bane fra Russland og slå ned i Ukraina.

I tre og et halvt døgn gikk den norske 38-åringen i bane rundt jordkloden i den aller første romekspedisjonen som gikk fra pol til pol. Totalt 56 ganger kretset hun rundt jorden mellom 31. mars og 4. april.

Store deler av ferden ble dokumentert av filmfotografen, som med Svalbard som base i mange år har forsket på nordlys.

Så missilangrep

Ut av vinduet på SpaceX-kapselen Dragon 2 så Mikkelsen på et tidspunkt en spesiell lysende kule. I motsetning til meteoritter brant ikke denne opp i møte med atmosfæren, men fortsatte til den endte i oransje og gult lys. Det kunne ikke være kulelyn – for det var helt skyfritt.

– Og så skjønte jeg at … der er Russland, og der ja, det er Ukraina. Så forsto jeg plutselig at vi hadde sett et missilangrep, forteller Mikkelsen.

Flere medier skrev om angrepene som skjedde på samme tid som Fram 2-ferden gikk i sin bane 450 kilometer over jordens overflate. Både russiske og ukrainske myndigheter meldte om et angrep med ballistiske raketter som rammet et boligstrøk i Volodymyr Zelenskyjs hjemby Kryvyj Rih 2. april. Minst 14 mennesker ble drept, blant dem seks barn, og over 50 ble skadet.

– Du tenker jo ikke over det når du først ser det. Det var ikke før etterpå at jeg skjønte at det hadde vært en eksplosjon, forteller Mikkelsen.

Kjøpte romferd

Den private romferden Fram 2 med Elon Musk-eide SpaceX var bestilt og betalt av kryptomilliardæren Chun Wang. Ifølge nyhetsbyrået Reuters har prisen for tilsvarende reiser ligget på om lag 55 millioner dollar per sete i romkapselen – altså drøyt to milliarder kroner for alle fire setene.

Foruten Wang måtte Jannicke Mikkelsen, sammen med den belgiske polarforskeren Rabea Rogge og den australske eventyreren Eric Philips, gjennom 14 måneders intens fysisk og psykisk trening før de tok av 31. mars.

– Vi er nå blant de ni første sivile som har mottatt astronaututdannelse ved SpaceX. Og i motsetning til andre astronauter blir vi sendt ut i rommet umiddelbart etter sertifisering, forteller Mikkelsen, som hadde rollen som fartøysjef under ferden.

Mener Norge bør satse

Jannicke Mikkelsen er Norges første astronaut med flagget på armen. Hun opplever at mange, særlig barn, lar seg inspirere av hennes romferd og vil følge i hennes fotspor. Selv er hun klar for å dele sine opplevelser og har både film, bok og barnebok på gang.

Gjennom den helt spesielle glasskuppelen på romkapselen filmet hun til sammen 12 terabyte med 8K-video på turen. Det omfattende filmmaterialet blir i disse dager gjennomgått av SpaceX før Mikkelsen får det utlevert. Planen er å bruke det til å inspirere flere til å reise ut i verdensrommet.

Mikkelsen peker på Andøya Space Center som en mulighet for Norge til å utvikle en sivil romindustri i samarbeid med amerikanske aktører. Den kan bli et viktig tilskudd til norsk industri, mener hun.

– Jeg ser bare muligheter med dette som heter New Space. Jeg skjønner ikke hvorfor vi nordmenn ikke skal gripe dette når vi har alt lagt til rette for det, sier hun.

New Space er begrepet som benyttes om den nye omfartsindustrien der private selskaper gjør romfart mer tilgjengelig og kommersiell, i motsetning til tradisjonell romfart (old space), som var dominert av statlige romorganisasjoner som NASA-