Nyhetsstudio

Investeringene i mobilnett falt med rundt 1 milliard kroner i fjor, viser tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Senterpartiet reagerer på nedgangen.

I 2025 ble det investert rundt 3,1 milliarder kroner i utbygging av mobilnett, mot 4,1 milliarder kroner året før. De samlede investeringene i elektroniske kommunikasjonsnett var på 9,96 milliarder kroner i fjor, mot 11,7 milliarder kroner året før, ifølge en pressemelding fra Nkom.

Overfor Digi.no betegner Sp-representant Bent-Joacim Bentzen nedgangen som voldsom.

– Gitt nedprioriteringen forventer jeg at regjeringen i så fall sørger for at hullene i nettet blir dekket med gjenstående beløp. Ellers framstår det som resignasjon, sier han.

Senterpartiet har foreslått full mobildekning langs alle norske veier innen 2030, og Stortinget skal stemme over forslaget 19. mai. Bentzen mener regjeringen må utarbeide planer og bevilge penger for å nå bedre dekningsgrad.

Direktør John-Eivind Velure i Nkom konstaterer at det har vært en nedgang i investeringene både til mobilnett og fastnett siden 2022.

– Dette kan bety at de mest lønnsomme områdene allerede er utbygd, sier han i pressemeldingen.

Velure understreker at mobil- og internettinfrastrukturen bærer stadig flere samfunnskritiske tjenester, og at sikkerheten i sektoren må styrkes.

Værfenomenet El Niño kan bli svært kraftig i år. – Jeg tror vi vil få værhendelser vi aldri før har opplevd, sier klimaekspert. Norge påvirkes mest indirekte.

Sesongmodeller spår et El Niño-klimamønster som kan bli det sterkeste noensinne. Det vil føre med seg mer ekstremvær.

Sannsynligvis vil værfenomenet oppstå i løpet av de neste tre månedene. Klimamodellene tyder på at det kan være en kraftig versjon av El Niño vi har i vente – men Verdens meteorologorganisasjon (WMO) har understreket at det fortsatt er knyttet usikkerhet til utviklingen.

Sjefsmeterolog og klimaekspert ved WFLA-TV i Tampa i Florida kommer imidlertid med et klart varsku:

– Jeg tror vi kommer til å se værhendelser vi aldri har sett i moderne historie før, sier han Jeff Berardelli til nyhetsbyrået AP.

El Niño er en syklisk og naturlig oppvarming av deler av ekvatorhavet i Stillehavet som endrer verdens værmønstre. Motparten, La Niña, kjennetegnes av vann som er kjøligere enn normalt.

WMOs globale sesongklimaoppdatering har vist at havoverflatetemperaturene stiger raskt. Sjefen for klimaprognoser i WMO, Wilfran Moufouma Okia, mener det er sannsynlig at El Niño vil inntreffe, etterfulgt av ytterligere forsterkning i månedene som kommer.

Vekker bekymring

– Det ser ut til at prognosemodellene er riktige, sier klimaforsker Daniel Swain ved California Institute for Water Resources.

– Vi vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan utviklingen vil bli. Det er ikke garantert at det blir en super-El Niño. Men potensialet er der for noe virkelig ekstraordinært, understreker Swain.

Hvis Stillehavet slipper ut mye varme, setter det fart på klimasystemet og skaper kaotiske værforhold, forklarer Berardelli. Mer varme vil gi sterkere hetebølger og forverret tørke i noen områder, men også mer fuktighet i lufta som fører til kraftigere flommer, sa han.

El Niño vil også trolig svekke orkansesongen i Atlanterhavet. Det skyldes at varmen i Stillehavet dominerer. Steder som Karibia vil bli ekstra tørre i sommer og trolig få færre tropiske stormer, legger Berardelli til.

Norge i utkanten

Forsker Borgar Aamaas i Cicero, sier at Norge vil påvirkes mindre av el Niño, selv om det kan bli noe varmere også her.

– Det blir varmere globalt, men det er mer usikkert her i Norge. Vi ligger for langt unna, og det er andre forhold som spiller mer inn, som havtemperaturen i Atlanteren som styrer lavtrykksaktiviteten.

– Men det vil trolig også bli litt varmere også her, og kanskje litt tørrere. Vinterværet kan også komme til å påvirkes – ved at det blir kaldere og tørrere, slik vi opplevde i vinter, sier han.

– Norge blir nok mye mer påvirket indirekte, som endringer i den globale matproduksjonen og handele, understreker Aamaas.

Langsiktige konsekvenser

Klimaekspert ved Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt slutter seg til.

– Norge påvirkes mest indirekte. Hos oss slår det inn på mer kompliserte måter, selv om alt henger sammen med alt, sier Rasmus Benestad.

På kort sikt kan el Niño faktisk slå positivt ut for næringer i Norge. Hvis fisket utenfor Peru og ekvator slår feil på grunn av høye sjøtemperaturer, vil det kunne føre til økt behov for norsk fisk. Og at vintertemperaturene i Nord-Amerika kan falle, noe som vil føre til økt behov for olje og økte oljepriser.

– Men dette er eventuelt bare kortsiktige gevinster, de langvarige er alvorlige for hele kloden, understreker Benestad.

Tidligere?

Han mener at de siste prognosene viser at El Niño kan bli kraftigere enn noen gang.

– Den bygger seg opp og kan kanskje starte tidligere enn vanlig – allerede før sommeren. Han understreker at prognosene fremdeles er noe usikre, og at det blir spennende om de slår til.

Han sier en super-El Niño vil få konsekvenser spesielt i Australia og Latin-Amerika og Sør-Afrika der det vil bli tørrere, mens det blir våtere nord og nærmere ekvator.

– Tørke i Mellom-Amerika kan føre til mindre vann i slusene i Panamakanalen, forteller Benestad.

Det kan få dramatiske konsekvenser globalt. Panamakanalen er en av verdens viktigste maritime ferdselsårer. Den binder sammen Atlanterhavet og Stillehavet, noe som forkorter seilingsdistansen dramatisk.

– Og som alltid – påvirker klimaendringene land og mennesker forskjellig – det er de fattigste som rammes hardest, og verst går det utover barn, kvinner og eldre, oppsummerer Benestad.

USA

I USA ser det ut til at sommeren blir varmere enn normalt, med betydelige hetebølger, mener Berardelli.

Skogforringelse, drevet av skogbranner, hogst og tørke, rammer rundt 40 prosent av Amazonas. Dette kan forverres i 2026 med en sterk El Niño.

Den ekstra varmen som bringes til overflaten av El Niño, kombinert med jordas oppvarming på grunn av klimaendringer, vil føre til rekordvarm global temperatur, sier Swain, som forventer å se rekordvarme globale temperaturer senere i år, neste år eller begge deler.

– Alle indikatorer tyder på at det neste året kommer til å bli et ganske vilt år fra et globalt klimaperspektiv, sa Swain.

Den jevne oppvarmingen

Michael Mann, klimaforsker ved University of Pennsylvania, tilføyer at selv om El Niño øker de globale temperaturene i ett eller to år, kan det likevel bli et «nullsumspill». Det svinger nemlig vanligvis tilbake mot La Niña, som igjen senker de globale temperaturene i ett eller to år.

– Det vi må bekymre oss for, er den langsiktige, jevne oppvarmingstrenden som vil fortsette så lenge vi fortsetter å brenne fossilt brensel, uttaler Mann til AP.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til fredag 15. mai.

Norge til Eurovision-finalen – startnummer 23

Norges artist Jonas Lovv gikk videre i Eurovision Song Contest etter å ha sunget rockelåten «Ya Ya Ya» i andre semifinale sent i går kveld. Nå venter lørdagens finale, der han skal på scenen som tredje siste artist.

– Jeg vet at vi har noe bra her, om det bare er jeg, bandet og delegasjonen som tror på det, så får det bare være. Men nå er det deilig å få et lite bevis for resten av Europa at dette er noe fett, sa Jonas Lovv til norske medier etter semifinalen.

Norge ble lest opp som tredje land. Rekkefølgen sier imidlertid ingenting om plasseringen i semifinalen – den blir først kjent etter selve finalen lørdag.

Dronevarsel i Finland og Latvia

Den finske kringkasteren Yle melder om en mulig drone nær Helsingfors, og folk i regionen Nyland oppfordres til å holde seg innendørs. Et jagerfly fra luftforsvaret har fløyet over regionen i natt.

Latvia rapporterte tidligere på natten om en mulig krenking av sitt luftrom. Landets forsvarsdepartement opplyser på X at luftforsvaret og Nato-fly patruljerer området, og innbyggere ble bedt om å holde seg innendørs.

Forsvarets operative hovedkvarter sier til VG at de er kjent med farevarslene, men at det ikke er sendt ut tilsvarende varsel i Norge.

Drapsdømt mann henrettet i Texas

En mann som eksperter mener hadde en psykisk utviklingshemming, er henrettet i Texas. Siden 1982 har delstaten tatt livet av 600 mennesker.

Edward Busby jr. var dømt for å ha drept en pensjonert professor i 2004. 77 år gamle Laura Lee Crane ble bortført fra parkeringsplassen utenfor en matbutikk og ble lagt i bagasjerommet på en bil med tape rundt ansiktet. Hun døde av kvelning.

Det var usikkerhet rundt torsdagens henrettelse etter at en ankedomstol i forrige uke gikk inn for en utsettelse slik at Busbys påstand om at han hadde en psykisk utviklingshemming – slik eksperter for både påtalemyndigheten og for Busby mente – kunne undersøkes nærmere. Etter en begjæring fra riksadvokaten i Texas, ga imidlertid USAs høyesterett klarsignal for at dødsdommen kunne fullbyrdes.

Minst 78 drept i gjengvold i Haiti

Siden lørdag er minst 78 mennesker drept og 66 såret i sammenstøt mellom voldelige gjenger i forstedene Cité Soleil og Croix-des-Bouquets utenfor Haitis hovedstad Port-au-Prince, ifølge FN.

FN-kontoret i Haiti opplyser til AFP at ti av de drepte var tilfeldige ofre som befant seg i nærheten av sammenstøtene, blant dem fem menn, fire kvinner og en ung jente.

Fem italienere døde i dykkeulykke på Maldivene

Fire italienere har mistet livet i en ulykke under dykking til undersjøiske grotter på Maldivene, opplyser Italias utenriksdepartement.

Dykkerne skulle utforske grotter som ligger på rundt 50 meters dyp i atollen Vaavu, opplyser departementet.

Det er foreløpig ikke kommet noen detaljer om hvordan ulykken har skjedd, men departementet sier myndighetene på Maldivene har startet etterforskning. Italias ambassade på Sri Lanka bistår med å ta seg av de pårørende.

Titalls døde i jordskred ved gruve i Den sentralafrikanske republikk

Flere titall mennesker mistet livet i et jordskred ved en gruve i Den sentralafrikanske republikk 6. mai. Ulykken skjedde i regionen Nana-Mambere nær grensen til Kamerun, og mange av de døde er fortsatt begravet i jordmassene.

Radio Ndeke Luka melder at kontrollen over forekomstene i stor grad har kommet ut av myndighetenes kontroll, og at brudd på regulering av gruvevirksomhet antas å ligge bak tragedier den siste tiden.

I mars døde sju personer i et jordskred ved en annen gruve vest i landet, mens 20 mistet livet i en tilsvarende ulykke i nordøst i februar. Jordskred forekommer hyppig i forbindelse med ulovlig gruvedrift.

USA vil tiltale Cubas ekspresident Raul Castro

USA planlegger en tiltale mot Cubas tidligere president Raul Castro, opplyser en tjenestemann i det amerikanske justisdepartementet. Tiltalen ser ut til å være nær forestående.

Ifølge TV-kanalen CBS er saken knyttet til at Cuba i 1996 skjøt ned fly tilhørende aktivistgruppen Brothers to the Rescue i internasjonalt luftrom. Fire mennesker ble drept i hendelsen, som førte til internasjonal fordømmelse.

Trump-administrasjonen har kalt kommuniststyret på Cuba korrupt og inkompetent og ønsker en regimeendring. USA har også innført en oljeblokade av Cuba, og forhandlinger med cubansk ledelse ser ut til å ha gått i stå de siste ukene.

Salgsrekord for Bondens marked

Bondens marked hadde i fjor en samlet omsetning på 87,7 millioner kroner, fordelt på 381 markedsdager. Det er en vekst på 13 prosent fra året før.

– Det er det meste vi noen gang har omsatt for, så vi er veldig glade for å se at veksten fortsetter, sier Randi Ledaal Gjertsen, daglig leder for Bondens marked, til Nationen.

Nesten 400 produsenter stiller opp på rundt 20 steder i løpet av ett år. Det største markedet er i Oslo, men Gjertsen forteller at de også har vekst andre steder.

Trå start for nordmennene i PGA-mesterskapet

Kristoffer Reitan, som vant en PGA-turnering sist helg, åpnet PGA-mesterskapet i Pennsylvania med tre bogeyer og endte ett slag over par. Det holdt til delt 49.-plass så langt.

Viktor Hovland hadde en svakere åpningsrunde med fire slag over par og delt 105.-plass. Han må spille seg opp om han skal klare den såkalte cuten og bli med i helgens tredje og fjerde runde.

Sju spillere deler ledelsen med tre slag under par, blant dem verdensener Scottie Scheffler.

Rett før siste dag på statsbesøk i Beijing sier USAs president Donald Trump at Kina ønsker å kjøpe olje og soyabønner fra USA.

Uttalelsen kom i et intervju med Sean Hannity på Fox News.

– De er blitt enige om at de vil kjøpe olje fra USA, sier Trump.

Kina, som er en viktig oljekunde for Iran, har kjøpt mindre mengder amerikansk olje før USA innførte toll i fjor. Kina har også redusert sine kjøp av amerikanske soyabønner kraftig og har i stedet vendt seg til Brasil.

USAs handelsutsending Jamieson Greer skriver på X at USA forventer at Kina vil kjøpe amerikanske landbruksvarer for et tosifret antall milliarder dollar i året i de kommende tre årene.

– Og det er ikke bare soyabønner, det er alt annet, sier Greer i et TV-intervju med Bloomberg.

Torsdag kunngjorde Donald Trump også at Kina skal bestille 200 fly fra amerikanske Boeing.

Politiet jobber med å finne føreren av lastebil som veltet på E134 Mjøndalen og Hokksund. Ett kjørefelt er stengt, og lastebilens kran kan ha truffet jernbanen.

Sørøst politidistrikt meldte om hendelsen, som skjedde like etter avkjøringen til Steinberg, klokka 3.55 natt til fredag. Velten skjedde i retning Hokksund. Lastebilen ligger på siden.

– Lastebilen er påmontert kran. Det fremstår som at kranen har truffet en jernbaneovergang som går over E134. En representant fra Bane Nor er på stedet for å undersøke skadene, skriver operasjonsleder Vegar Dale Møane.

Politiet har ikke klart å finne føreren av lastebilen, men opplyser til pressen at vitner har sett to personer løpe fra lastebilen etter hendelsen.

Jernbanestrekningen forbi stedet er ifølge Bane Nor stengt fram til søndag morgen på grunn av arbeid mellom Drammen og Kongsberg.

Finske Yle melder om en mulig drone nær Helsingfors, der flyplassen er stengt fredag morgen. Latvia har også rapportert om en mulig krenking av landets luftrom.

Folk i den finske regionen Nyland, som altså omfatter hovedstaden Helsingfors, oppfordres til å holde seg innendørs, melder Yle. Et jagerfly fra luftforsvaret har fløyet over regionen natt til fredag.

Flytrafikken til og fra Den internasjonale flyplassen er midlertidig stanset fredag morgen. Flyplassen sier situasjonen fører til forsinkelser både for avganger og ankomster. Første avgang til og fra Oslo og Bergen er innstilt.

Tidligere på natten ble det meldt om en mulig krenking av Latvias luftrom. Landets forsvarsdepartement skrev på X at deres luftforsvar og Nato-fly patruljerer luftrommet.

– Så lenge Russlands aggresjon mot Ukraina fortsetter, kan det oppstå slike hendelser, skriver departementet.

Innbyggere i særlig de østre delene av landet ble bedt om å holde seg innendørs og melde fra om mistenkte droner.

Forsvarets operative hovedkvarter sier til VG at de er kjent med farevarslene i Finland og Latvia.

– Det er ikke sendt ut noe slikt varsel her i vårt område, sier pressetalsperson Brynjar Stordal til avisen.

Kamzy Gunaratnam (Ap) hevder at regjeringens forslag om å selge selskapet Mantena ikke er privatisering. – Jeg tror det er en stor misforståelse, sier hun.

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen lagt opp til å kunne selge seg helt eller delvis ut av industrikonsernet Mantena, som driver med vedlikehold av tog. Forslaget har møtt hard kritikk fra Norsk Lokomotivførerforbund og budsjettpartnerne Sp, SV, MDG og Rødt.

Overfor Klassekampen avviser stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam, som sitter i samferdselskomiteen, at regjeringens forslag er privatisering.

– Jeg tror det er en stor misforståelse hvis man oppfatter dette som en privatisering eller liberalisering, sier hun.

– Dette handler om at Arbeiderpartiet er opptatt av statlig styring og statlig eierskap. Det som gjøres nå, er en opprydning etter høyresiden og deres oppsplitting, fragmentering og mer giret på å lage direktørtitler enn å faktisk ha en helhetlig jernbane, fortsetter Gunaratnam.

Mener aktuelle kjøpere er norske

Ap-representanten mener de aktuelle kjøperne av selskapet er norske aktører og norske togeiere.

– I praksis blir det fort staten, sier hun.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) sier det er avgjørende at togtilbudet opprettholdes når han blir spurt om togvedlikeholdet bør være i norske hender.

– Det er viktig i enhver sammenheng at det finnes i Norge, og mye av det tyngre vedlikeholdet vil uansett måtte skje i Norge, sier han.

– Tilpasning av virksomheten fremstår nødvendig

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett trekker regjeringen fram at det norske markedet for vedlikehold av tog preges av økende konkurranse blant annet fra togprodusenter, togoperatører og spesialiserte nisjeaktører.

«Som en uavhengig og bred vedlikeholdstilbyder står Mantena i en krevende situasjon, og tilpasning av virksomheten fremstår nødvendig. En fullmakt til helt eller delvis salg av aksjer, samt andre transaksjoner, herunder utskillelse, avvikling og/eller salg av deler av selskapets virksomhet, vil kunne gi handlingsrom for løsninger som understøtter statens mål som eier. Det foreslås fullmakt til reduksjon av statens eierskap for 2026», heter det.

USA planlegger en tiltale mot Cubas tidligere president Raul Castro, opplyser en tjenestemann i det amerikanske justisdepartementet.

Det er ikke klart når tiltalen – som må godkjennes av en såkalt storjury – vil være klar, men tjenestemannen sier det ser ut til å være nær forestående. Det er ventet at tiltalen mot den 94 år gamle ekspresidenten og broren til avdøde Fidel Castro i hovedsak vil dreie seg om nedskyting av fly som tilhørte en aktivistgruppe.

TV-kanalen DBS har tidligere rapportert at saken er knyttet til at Cuba i 1996 skjøt ned fly som ble drevet av gruppen Brothers to the Rescue (Brødre til unnsetning) i 1996. Gruppen har blant annet sluppet flygeblader over Cuba og reddet flyktninger i flåter på vei mot USA.

Fire mennesker ble drept da to av gruppens fly ble skutt ned av det cubanske flyvåpenet i internasjonalt luftrom i 1996. Hendelsen førte til internasjonal fordømmelse. I USA har en føderal statsadvokat i Florida sett på muligheten for å stille cubanske regjeringstopper for retten i saken.

Trump-administrasjonen har kalt kommuniststyret på øya korrupt og inkompetent og ønsker en regimeendring. USA har også innført en oljeblokade av Cuba, noe som har ført til at landet er gått tom for diesel og raffinert olje. Parallelt med dette forhandler amerikanerne med Cubas ledelse, men santalene ser ut til å ha gått i stå de siste ukene.

Flere titall mennesker mistet livet i et jordskred ved en gruve i Den sentralafrikanske republikk forrige uke, sier lokale beboere og en tjenestemann.

Ulykken skjedde om morgenen 6. mai i regionen Nana-Mambere nær grensen til Kamerun, sier en tjenestemann i lokalstyret i kommunen Abba. Mange av de døde er fortsatt begravet i jordmassene, og det pågår søk etter savnede, opplyser tjenestemannen. Gruvedriften er innstilt inntil videre.

Gruven ligger i et vanskelig tilgjengelig område, der flere væpnede grupper som er motstandere av statlige myndigheter, er aktive.

– Kontrollen over forekomstene her har i stor grad kommet ut av myndighetenes kontroll, og brudd på reguleringen av gruvevirksomheter antas å ligge bak tragedier den seneste tiden, melder Radio Ndeke Luka.

I mars døde sju personer i et jordskred ved en annen gruve vest i landet, mens 20 mistet livet i en tilsvarende ulykke i nordøst i februar. Jordskred forekommer hyppig i forbindelse med ulovlig gruvedrift utenfor myndighetenes kontroll.

Den sentralafrikanske republikk har forekomster av blant annet uran, litium, diamanter og gull, i tillegg til tømmer, og selskaper fra en rekke land utvinner naturressurser i landet.

En person ble drept og tre såret i et ukrainske droneangrep mot den russiske grenseregionen Belgorod, ifølge lokale myndigheter.

På Telegram opplyser myndighetene i Belgorod at en mann ble drept da en drone traff en privatbolig i byen Grajvoron, nær grensen. En annen mann ble såret.

En annen drone eksploderte i en landsby nær grensen mot Ukraina. To personer ble såret i denne hendelsen.

Grenseregionen Belgorod har ofte vært mål for ukrainske angrep i de drøyt fire årene siden Russland gikk til krig mot Ukraina. Onsdag gikk guvernøren i Belgorod av, og en tidligere general i hæren som har kjempet mot Ukraina, Aleksandr Sjuvajev, ble utnevnt til fungerende guvernør. Også guvernøren i grenseregionen Brjansk gikk av. Ifølge Russlands president Vladimir Putin trakk de to regionlederne seg på eget initiativ.