Nyhetsstudio

Det har vært totalt seks feil i jordingen på Oslo S tirsdag morgen, og det har ført til store forsinkelser i togtrafikken i rushtiden.

– Man har fått løst ut alle feilene, men det har nok forårsaket noe forsinkelser, sier pressekontakt Harry Korslund i Bane Nor.

Informasjonsskjermene på Oslo S viser forsinkelser på stort sett samtlige avganger i 8.30-tiden.

Kunstig intelligens er i ferd med å bli et vanlig verktøy i arbeidslivet, men opplæringen henger etter. En ny rapport fra Sintef, utført på oppdrag fra Akademikerne, viser at 44 prosent av høyt utdannede arbeidstakere bruker KI-verktøy i jobben. Samtidig oppgir tre av fire at KI tas i bruk på arbeidsplassen deres, men kun 26 prosent mener de får god nok opplæring.

Det er store forskjeller på nivået på de ansattes KI-kompetanse, melder Akademikerne i en pressemelding.

Ledere må ta større ansvar for opplæring om ikke teknologiens gevinster skal gå tapt, mener Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Store forskjeller

Bruken av KI er mest utbredt blant menn, yngre arbeidstakere og i privat sektor. I privat sektor har 60 prosent tilgang til KI-verktøy betalt av arbeidsgiver, mens det tilsvarende tallet i offentlig sektor er 45 prosent. Samtidig oppgir kun en av tre at ledere inkluderer ansatte i utvikling og innføring av KI, og bare 20 prosent har sett tillitsvalgte involvert i prosesser knyttet til innkjøp, utvikling eller bruk av KI.

Til tross for manglende opplæring, svarer åtte av ti at de bruker teknologien ukentlig. Nesten halvparten mener KI gjør dem mer effektive og produktive.

Ikke stor frykt for å bli erstattet

Kun 26 prosent er bekymret for at KI skal erstatte dem i jobben. Samtidig mener 45 prosent at deler av arbeidsoppgavene deres kan automatiseres. Rapporten peker særlig på utfordringer for nyutdannede i yrker som advokatfullmektiger, juniorroller i finans og IT-utvikling, hvor automatisering kan redusere behovet for ny arbeidskraft.

– Poenget er uansett at vi å passe oss for å automatisere blindt med effektivisering som eneste mål. Involvering av de ansatte er helt avgjørende både for å ivareta trygghet og for å oppnå gode løsninger. Det er også viktig at utdanningene forbereder studentene på et arbeidsliv der KI vil bli stadig viktigere, sier Randeberg.

Storbritannia er forpliktet til å bruke 5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar, sier statsminister Keir Starmer i forkant av Nato-toppmøtet.

I en uttalelse sendt ut i forkant av toppmøtet, som åpner i Haag i Nederland tirsdag, skriver Starmer at regjeringen hans har som mål å oppfylle 5-prosentmålet innen 2035.

Starmers regjering forventer at de 32 medlemmene i Nato enes om å bruke minst 3,5 prosent av BNP på rent forsvar og forsvarsmateriell, og 1,5 prosent på bredere sikkerhetsrelaterte områder som nettsikkerhet og infrastruktur.

Søndag opplyste diplomatkilder til Reuters at medlemslandene i forkant av toppmøtet er blitt enige om å øke de årlige forsvarsrelaterte utgiftene til minst 5 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Spania får imidlertid unntak.

Slutterklæringen fra Natos toppmøte er ventet å bli vedtatt onsdag.

To av favorittene til milliardkontrakten om nye norske fregatter er svartelistet eller under observasjon av oljefondet, melder Dagens Næringsliv.

Fire land kjemper om kontrakten for levering av nye fregatter til Forsvaret – en avtale som kan overstige 100 milliarder kroner og gi et strategisk partnerskap med Norge. USA stiller med italienske Fincantieri, Storbritannia med BAE Systems, Frankrike med Naval Group og Tyskland med ThyssenKrupp.

Det er lite omtalt at to av favorittene – britiske BAE Systems og italienske Fincantieri – er på oljefondets fyliste. BAE har vært utelukket siden 2018 etter anbefaling fra Etikkrådet, som viste til selskapets rolle i produksjon av kjernevåpenkomponenter. Blant annet inngikk BAE i 2015 avtaler med amerikanske myndigheter om missilene «Trident» og «Minuteman».

Fincantieri ble satt under observasjon i februar etter bekymringer for menneskerettighetsbrudd. Etikkrådet viste til rettssaker om arbeidsforhold og korrupsjon. Ved utgangen av 2024 eide fondet aksjer i selskapet verdt 463 millioner kroner.

Når vinneren skal kunngjøres, er ikke klart, men både statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Tore O. Sandvik har signalisert at en avgjørelse før stortingsvalget i høst er ønskelig. Ifølge DN er BAE Systems den største favoritten.

Også Lockheed Martin, som Norge har kjøpt kampfly fra, er svartelistet av oljefondet. I 2005 ble den amerikanske våpenprodusenten utelukket av oljefondet fordi de produserte klasevåpen. Det sluttet de med, men i 2013 ble selskapet fortsatt utelukket fordi det produserer komponenter til kjernefysiske våpen.

USA brøt folkeretten med sitt angrep mot Iran, det hersker det ingen tvil om, sier statssekretær Andreas Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet.

Tyskland og Storbritannia har uttrykt støtte til USAs bombing av iranske atomanlegg, og Natos generalsekretær avviste mandag på spørsmål fra NTB at angrepet var et brudd på folkeretten.

– Jeg synes ikke angrepet er et brudd på folkeretten, sa Mark Rutte.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er uenig.

– Det er ikke i tråd med folkeretten å gjennomføre et sånt angrep, sa han til NTB.

– Må være tydelige

Statssekretær Andreas Kravik i UD, som selv er folkerettsjurist, avviser også Ruttes syn på det amerikanske angrepet i Iran.

– Dette angrepet var helt åpenbart ikke i tråd med folkeretten, og det må vi være tydelige på, sa han på Dagsnytt 18 i NRK mandag kveld.

Det er ikke anledning til å bruke militærmakt mot trusler som måtte ligge langt fram i tid, og selvforsvarsretten kommer derfor ikke til anvendelse så sant det ikke foreligger et vedtak i FNs sikkerhetsråd, slo han fast.

– Ikke grunnlag

– Iran har ikke atomvåpen, og det er ikke tatt noen avgjørelse på iransk side om å utvikle atomvåpen, og dermed er det heller ikke grunnlag for selvforsvar, sa Kravik.

At Natos generalsekretær er av en annen oppfatning, stiller Kravik seg uforstående til.

– Vi har ikke sett noe folkerettslig grunnlag som er lagt fram fra andre aktører som eventuelt måtte mene at dette er i tråd med folkeretten, sa han.

Dersom folkeretten ga anledning til bruk av militærmakt mot potensielle trusler som ligger langt fram i tid, så ville situasjonen i verden bli helt uhåndterlig, mener Kravik.

Irans angrep mot en amerikansk base i Qatar mandag forårsaket tilsynelatende begrenset skade, noe en analytiker tolker som bevisst deeskalering.

New York Times skrev mandag om hvordan Iran varslet både USA og Qatar god tid i forveien av rakettangrepet mot den store Al Udeid-basen i Qatar. Iranske myndigheter omtaler angrepet som ødeleggende og kraftig, men ingen ble såret i angrepet, ifølge amerikanske myndigheter.

– Oljeprisen falt mandag etter Irans gjengjeldelsesangrep mot USA, noe som signaliserer et mulig ønske fra Iran om å deeskalere ved å påføre USAs infrastruktur i regionen minimal skade, skriver oljemarkedsanalytiker Janiv Shah i Rystad Energy.

– Rystad Energy mener at situasjonen fortsatt er uoversiktlig, og at energimarkedene fortsatt priser inn den potensielle nedtrappingen. Spenningen er på sitt høyeste noensinne, og det gjenstår å se hvordan USA vil reagere og sannsynligheten for en mer omfattende krig, skriver han videre.

Oljeprisen falt med 5 prosent mandag kveld i kjølvannet av Irans hevnangrep mot USAs militærbase i Qatar.

Mandag kveld ved 21.40-tiden var oljeprisen ned 7 prosent, og et fat nordsjøolje ble da omsatt for 71,77 dollar.

Tidligere mandag hadde oljeprisen steget da markedene åpnet, til over 80 dollar fatet. Det skjedde i kjølvannet av USAs angrep mot Iran i helgen. Oljeprisene steg på et tidspunkt til sine høyeste nivåer siden januar mandag morgen.

Det er per i dag 94 norske soldater utstasjonert rundt om i Midtøsten. Hæren opplyser at det gjøres fortløpende trusselvurderinger knyttet til uroen.

Soldatene er stasjonert i henholdsvis Irak, Jordan, Libanon, Israel, Syria og Egypt, opplyser kommunikasjonssjef Lars Strøm i Hæren.

– Vi følger situasjonen nøye i tett dialog med Forsvarets operative hovedkvarter, våre allierte, FN, Nato og våre styrker på den enkelte lokasjon, skriver Strøm i en epost til NTB.

Han sier det gjøres fortløpende trusselvurderinger og tiltak lokalt for å beskytte seg mot eventuelle trusler og løse de pålagte oppgavene.

– Slike tiltak kan være blant annet, men ikke avkortet av, bruk av skudd- og splintsikre vester, hjelm, og dekningsrom som gir økt beskyttelse mot eksempelvis rakettnedslag. Hvilke tiltak som iverksettes, vurderes normalt på den enkelte lokasjon på bakgrunn av situasjon, etterretning og varsling, sier han.

– Våre soldater som tjenestegjør i regionen, er selektert og trent for å kunne håndtere krevende situasjoner.

Iran gjennomførte mandag kveld et rakettangrep mot USAs største militærbase i Midtøsten, men varslet om angrepet flere timer på forhånd.

Det er ikke meldt om drepte eller sårede etter det iranske rakettangrepet mot den amerikanske flybasen Al Udeid i Qatar, ei heller materielle ødeleggelser.

Ifølge Irans nasjonale sikkerhetsråd ble både USA og Qatar varslet flere timer på forhånd, og det samme opplyser kilder til The New York Times og Reuters.

Ifølge forsvarsdepartementet i Qatar lyktes landets luftvern med å uskadeliggjøre alle de iranske rakettene, men Irans revolusjonsgarde hevder at seks raketter traff basen.

Symbolsk

Al Udeid er USAs største militærbase i Midtøsten og huser opptil 10.000 amerikanske soldater. I midten av mai fikk basen besøk av president Donald Trump.

USAs sentralkommando, som leder amerikanske militæroperasjoner i Midtøsten, ligger også inne på det store området utenfor Doha.

Qatar stengte luftrommet da de ble varslet om angrepet, og det samme gjorde De forente arabiske emirater, Bahrain og Kuwait som også huser amerikanske militærbaser.

Ifølge Irans nasjonale sikkerhetsråd ble det benyttet like mange raketter i angrepet mot Al Udeid-basen som antallet bomber USA slapp over iranske atomanlegg sist helg.

Symbolikken i dette, samt at angrepet ble varslet, blir sett på som et tydelig ønske fra Irans side om ikke å øke konfliktnivået med USA.

Norske soldater

Ifølge irakiske sikkerhetskilder ble også den amerikanske Ain al-Asad-basen vest i Irak, nær grensa til Syria, angrepet mandag.

Rundt 35 norske soldater er stasjonert ved denne flybasen, sammen med et ukjent antall amerikanske soldater. Ifølge irakiske sikkerhetskilder gikk soldatene i tilfluktsrom.

Hærens kommunikasjonssjef, oberstløytnant Lars Strøm, avviser imidlertid overfor NTB at det ble registrert noe angrep mot basen mandag.

Dronebase

USA har tidligere gjennomført en rekke droneangrep mot iranskstøttet milits i Irak fra Ain al-Asad-basen, som flere ganger tidligere har kommet under angrep.

I 2020 likviderte USA den iranske generalen Qasem Soleimani i Bagdad ved hjelp av en MQ-9 Reaper-drone som ble sendt fra denne basen.

Også USAs flybase i Arbil i Nord-Irak ble ifølge irakiske sikkerhetskilder angrepet mandag, men heller ikke dette angrepet er bekreftet fra annet hold.

Arabisk kritikk

Flere arabiske land fordømmer det iranske angrepet mot USAs flybase i Qatar.

Saudi-Arabia, som også huser en amerikansk militærbase, sier angrepet ikke under noen omstendigheter kan rettferdiggjøres og kaller det totalt uakseptabelt.

De forente arabiske emirater fordømmer også angrepet og etterlyser en diplomatisk løsning, og det samme gjør Jordans utenriksdepartement som kaller det en krenkelse av Qatars suverenitet.

Egypt kaller angrepet en farlig opptrapping og ber om internasjonal og regional innsats for å hindre at konfliktnivået skal øke ytterligere.

Oljeprisen falt med 5 prosent mandag kveld i kjølvannet av Irans hevnangrep mot USAs militærbase i Qatar.

Mandag kveld ved 19.30-tiden var oljeprisen ned 5 prosent. Et fat nordsjøolje ble da omsatt for 73,3 dollar.

Tidligere mandag hadde oljeprisen steget da markedene åpnet, til over 80 dollar fatet. Det skjedde i kjølvannet av USAs angrep mot Iran i helgen. Oljeprisene steg på et tidspunkt til sine høyeste nivåer siden januar mandag morgen.

Økende bekymring for forstyrrelser i energimarkedene etter USAs luftangrep mot iranske atomanlegg har skapt uro i markedet.

Flere oljeselskaper, blant dem britiske BP og franske TotalEnergies, evakuerer sine ansatte fra oljefelt de opererer i Irak.

Evakueringen skjer som følge av den spente sikkerhetssituasjonen i regionen etter Israels og USAs angrep mot Iran, opplyser det statlige irakiske oljeselskapet Basra Oil.

Evakueringen har foreløpig ikke påvirket produksjonen og oljeeksporten fra Irak, som er på rundt 3,32 millioner fat om dagen, opplyser kilder i oljeselskapet.

Den Iran-støttede gruppen Kataib Hezbollah har tidligere truet med å gjenoppta sine angrep mot amerikanske styrker i regionen dersom USA sluttet seg til Israels angrep mot Iran.

Det amerikanske oljeserviceselskapet Baker Hughes evakuerer også ansatte fra Irak, opplyser en talsperson.