Forbrukerne kan redusere nettleiekostnadene ved å spre strømbruk jevnere utover døgnet og være bevisst på det totale forbruket.
Med vinteren for døra venter mange høyere strømforbruk, særlig til oppvarming inne og lading av bil. Med de nye reglene for nettleiepriser, skal det lønne seg å bruke strømmen litt og litt, heller enn alt på en gang.
Å lade elbil krever for eksempel mye strøm, så det bør man gjøre sakte og om natta, når man ikke bruker mye strøm ellers.
Et annet grep for å få jevnere strømforbruk, er å ikke bruke flere energikrevende maskiner på en gang, men heller etter hverandre. For eksempel lage middag først, så sette på vaskemaskin og deretter oppvaskmaskin.
Oppvarming tar suverent mest av strømmen, så der gjelder det å tenke smart. Daglig leder i Gudbrandsdal Energi Marius Røed Sveipe har tre hovedtips:
– Del inn i kalde og varme soner: Lukk dører i boligen og holdt det kjølig der du kan, for eksempel på soverom. Spar opp til varmepumpe om du ikke har det allerede, der får du 2–5 ganger mer energi ut enn du putter inn, sier han til NTB.
Tredje råd er å etterisolere.
– Det høres dyrt ut, men behøver ikke være det. Begynn med taket, for varmen går oppover. Det høres dyrt ut, men behøver ikke være det.
Også fredag gikk det oppover på New York-børsen, som endte på ny toppnotering etter Donald Trumps valgseier.
Den bredt sammensatte S&P 500-indeksen gikk opp 0,4 prosent i løpet av dagen. For uken sett under ett er oppgangen på 4,7 prosent.
Børsoppgangen tilskrives til dels håp om at Trumps politikk vil føre til økonomisk vekst og til dels lettelse over at valgresultatet ble klart raskt og uten juridiske eller andre utfordringer.
To russiske soldater som drepte en familie på ni personer i det okkuperte Ukraina, er dømt til livstid i fengsel i Russland.
Soldatene Anton Sopov og Stanislav Rau gikk inn i hjemmet til familien i byen Volnovakha utrustet med våpen med lyddempere i oktober i fjor. Alle ni familiemedlemmene ble skutt og drept, inkludert to barn på henholdsvis fem og ni år.
Dommen falt i en militær domstol i Rostov-na-Donu. Rettssaken gjennomført i hemmelighet. En ikke navngitt myndighetskilde sier til det statlige nyhetsbyrået Tass at de ble dømt for massedrap motivert av «politisk, rasemessig, nasjonalt eller religiøst hat». Utover dette er det ikke kjent hva domstolen har lagt til grunn for dommen.
Hendelsen førte til skarpe reaksjoner i Ukraina. Ukrainske myndigheter har tidligere sagt at familien ble drept i søvne. Familien, som feiret en bursdag, nektet å overgi hjemmet sitt til russiske styrker som ville bo der, ifølge menneskerettighetsombudsmann Dmytro Lubinets.
Dommen anses som en sjelden innrømmelse fra russiske myndigheter om at grusomheter begås av deres soldater i Ukraina.
Statsforvaltere har vært uenige om hva loven tillater og har godkjent tvangsflyttinger av utviklingshemmede. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) tar nå grep.
– Jeg har forsikret meg om at Statens helsetilsyn følger opp det som er avdekket om ulik praksis hos statsforvalterne, sier helseminister Jan Christian Vestre til VG.
Uttalelsen kommer etter at avisa den siste tiden har dokumentert at flere statsforvaltere har hatt helt ulikt syn på hvorvidt tvangsflytting og tilbakehold er tillatt etter loven som skal regulere tvang mot utviklingshemmede (helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9).
Ifølge VG har minst 112 personer med nedsatt funksjonsevne blitt flyttet mot sin vilje de siste fem årene. Avisen skrev blant annet om at Statsforvalteren i Møre og Romsdal godkjente at en utviklingshemmet person ble tvangsflyttet og kunne holdes tilbake i ett år utenfor hjemkommunen, med fysisk makt.
– All tvangsbruk i Norge skal være i samsvar med loven og med gode tilsyns- og klageordninger. Tvang kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade. Dette er avgjørende for rettssikkerheten til utviklingshemmede, sier Vestre.
Håpnesbrua på E6 ved Namsskogan stenges to netter på grunn av vedlikeholdsarbeider. Første gang er natt til tirsdag.
Statens vegvesen opplyser at Håpnesbrua ved Namsskogan stenges natt til 13. og natt til 20. november. Brua blir stengt mellom klokken 22 og 6.
– Det er dessverre ingen naturlig omkjøring når E6 Håpnesbrua stenges, og vi beklager ulempene dette medfører, sier byggeleder Henrik Opem Holmstad i Statens vegvesen.
Natt til 13. november stenges brua for å løfte vekk den midlertidige brua som har ligget over byggegropen mens arbeidene har pågått, mens det natt til 20. skal asfalteres.
Håpnesbrua går over elva Namsen i Namsskogan kommune, som grenser til Nordland fylke, i nordre del av Trøndelag.
Hovedindeksen på Oslo Børs endte ned 0,3 prosent til 1416,42 poeng ved stengetid fredag.
Handelsdagens mest omsatte aksje var Equinor, som gikk opp 0,3 prosent. Også Kongsberg gruppen gikk, med opp 0,5 prosent. For de resterende aksjene på toppen av omsetningslista pekte pilene nedover – Norsk Hydro (-3,4), Aker BP (-0,5) og Yara International (-2,7).
Et fat nordsjøolje ble fredag ettermiddag omsatt for 73,76 dollar, en nedgang på 2,3 prosent.
Ved de toneangivende europeiske børsene pekte pilene også nedover. FTSE 100-indeksen i London falt 0,8 prosent, mens Dax 30-indeksen i Frankfurt endte ned 0,7 prosent. I Paris falt CAC 40 marginale 0,02 prosent.
Sandnessund bru i Tromsø ble fredag stengt på grunn av sterk vind. Vindkastene var opp mot 37 meter i sekundet.
Vegtrafikksentralen nord meldte om stengingen klokken 18.22
– Vi presiserer at det ikke er lov å kjøre på rødt, skriver veitrafikksentralen på X.
De opplyser at det er sendt ut trafikkdirigenter til brua.
Sandnessund bru på fylkesvei 862 forbinder Tromsøya og Kvaløya og er 1220 meter lang.
Den sittende sudanske regjeringen, som støttes av hæren, anklager RSF-militsen for å ha drept 120 sivile på to dager.
De sivile skal ha blitt drept i delstaten Al Jazirah sør for hovedstaden Khartoum. Volden i delstaten har tiltatt den siste tiden.
Minst 120 sivile ble drept i landsbyen Al Hilaliya, ifølge myndighetene. Sudans utenriksminister omtaler det som en massakre.
Noen skal ha blitt drept med skytevåpen, mens andre døde som følge av matforgiftning eller manglende medisinsk hjelp.
Beleiringen av landsbyen har pågått i to uker, ifølge vitner. Etter at militsen plyndret landsbyen, stengte de innbyggerne inne i moskeer, ifølge en legeorganisasjon i Sudan. Deretter krevde de enorme løsepengesummer for å slippe dem løs.
RSF-militsen anklager på sin side Sudans hær for å ha drept over 60 sivile i et luftangrep mot en flyktningleir i Nord-Darfur. Flere hundre skal også være skadet, ifølge en talsperson fra RSF.
En barneskole som ble brukt til å huse mer enn 35 familier på flukt, skal ha blitt ødelagt i byen Al-Kuma, opplyser talspersonen på Telegram.
Borgerkrigen i Sudan brøt ut i april i fjor. Titusener er drept, og over 14 millioner mennesker er siden drevet på flukt.
Krigen står i hovedsak mellom RSF-militsen og Sudans hær, som tidligere samarbeidet og som sammen kuppet makten i landet og stanset en demokratiseringsprosess.
Både den sudanske hæren og RSF er anklaget for omfattende drap, tortur og overgrep mot sivilbefolkningen.
Konkurranseevnen skal opp. Det er budskapet etter at EU-toppene møttes i Budapest.
Der ble det lagt en ny slagplan for at EU skal bli mer konkurransedyktig.
– Vi har klarlagt våre styrker i forhold til våre konkurrenter. I tillegg er det områder hvor vi skal forbedre oss, uttalte EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på en pressekonferanse etter møtet.
I den tolv punkter lange slutterklæringen ber landene blant annet EU-kommisjonen om å legge fram en ny strategi for å fordype det indre markedet innen neste sommer.
Norge er med i det indre markedet gjennom EØS-avtalen.
Toppmøtet ber også om fart i arbeidet med å få på plass en kapitalmarkedsunion og ferdigstille en bankunion.
EU vil også bygge opp en egen energiunion med et fullt integrert energimarked og ta raske grep for å få ned energiprisene i Europa.
I tillegg ber landene kommisjonen om å legge fram et forslag innen neste sommer for hvordan minst en firedel av reguleringene for næringslivet kan kuttes.
Kjente illustratører reagerer på de nye julefrimerkene til Posten – som er laget av sjetteklassinger ved hjelp av kunstig intelligens.
35 illustratører, blant dem kjente størrelser som Flu Hartberg, Steffen Kverneland, Fam Irvoll og Anna Fiske, sender nå et åpent brev til Posten.
– Vi som skriver dette brevet, er hardt arbeidende illustratører og kunstnere, som for tiden står midt i en kamp mot bruk av kunstig intelligens-genererte bilder, og vi tror nesten ikke våre egne øyne, innleder de brevet og fortsetter:
– Vi har blitt vant til å se at enkelte velger å gå for KI-genererte glossy og bløtkakeaktige bilder fremfor å benytte seg av en illustratør av kjøtt og blod, men at man her velger å bruke kunstig intelligens i stedet for barnetegninger er rett og slett, i mangel av et annet ord: Nitrist.
De to julefrimerkene, lansert torsdag, forestiller en snømann på ski og en smilende hundevalp med nisselue på en kjelke. Posten ga i fjor to sjetteklasser i oppdrag å lage frimerkene – men kun ved å bruke kunstig intelligens.
Ifølge pressemeldingen var Posten fornøyd med kreativiteten og engasjementet i forslagene. Frimerkedirektør Halvor Fasting kalte det «et eksempel på hvordan vi kan kombinere teknologi med menneskelig kreativitet på en morsom måte».
Det kontrer illustratørene med å påpeke:
– Denne «artige» teknologien er basert på trening av KI ved å «skrape» internett for ekte menneskers kunstverk uten at vi har blitt spurt eller blitt kompensert. Som en tyv har altså disse selskapene over natten tatt våre tegnestiler og teknikker, og tilbyr skyggevarianter av vårt arbeid gratis, skriver de i brevet.
Illustratørene peker også på flere problemer med å bruke KI-bilder, særlig av en dels statlig institusjon.
– Vi som har illustrasjon som levebrød, står i fare for å miste verdifulle jobber på grunn av denne lettfattelige tiltroen til ny, etisk tvilsom teknologi.
De hevder videre at Posten «dytter barn foran seg» når de tar i bruk KI, og mener Posten kommer «veldig uheldig» ut i sin kampanje. Nå ber de 35 illustratørene Posten om å ta et aktivt valg, og kommer med henstillingen:
– Ønsker dere å ødelegge for kreative yrker i Norge, eller ønsker dere å stille dere bak oss, og støtte oss i den vanskeligste situasjonen vår yrkesgruppe noensinne har stått overfor
– Jeg har forståelse for illustratørenes synspunkter. Vi har ingen planer om å kutte ut dyktige kunstnere og designere til å lage våre frimerker. Dette var et engangsstunt, som vi syntes var riktig og morsomt å gjøre, sier frimerkedirektør Halvor Fasting til NTB.
Han sier «det ligger i Postens DNA» å utforske ny teknologi. Da man fikk ideen til å prøve noe nytt til 2024-julefrimerkene, ble Drøbak valgt fordi det er «julebyen». Fasting forteller at man møtte skoleklassene sammen med Postens avdeling for fremtidsteknologi for en workshop.
– Skoleledelsen syntes dette også var en fin måte å lære barn mer om KI, også de negative sidene ved bruken – og hva man skal være oppmerksom på, sier Fasting.
Posten solgte i underkant av 13 millioner frimerker i 2023. Julefrimerkene har et opplag på drøyt 1,4 millioner til sammen. Med disse to nye frimerkene har Posten utgitt 2133 ulike frimerker siden starten i 1855.
Politiet og Statens vegvesen stanset fredag morgen en lastebil som hadde 26 tonn overlast. I tillegg var lastebilen i dårlig teknisk stand og ble avskiltet.
Lastebilen ble stanset ved Hjortnes.
– Statens vegvesen og vi fikk kontroll på en lastebil med henger i morgentimene i dag. På tilhengeren var det last som viste seg å være 26 tonn for tung i forhold til hva som er tillatt, skriver politiet i politiloggen.
Lastebilen ble altså i tillegg avskiltet på grunn av dårlig teknisk stand.
Politiet og Vegvesenet satte hjullås på lastebilen for å hindre eventuelle forsøk på å kjøre videre med den.