Stortinget ber om ekstraordinære tiltak for strømprisene i sør
Et enstemmig Storting ba fredag regjeringen om å presentere ekstraordinære tiltak som kan innføres for å bøte på høye strømpriser i Sør-Norge.
– Poenget er at vi må bruke noen av inntektene vi får fra handelen med utlandet til å få ned strømprisene i en ekstraordinær situasjon, sier Rødts nestleder Sofie Marhaug til NTB.
Fredag stemte samtlige partier for et såkalt løst forslag fra Rødt der det heter:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ekstraordinære tiltak som kan innføres i NO2 (for eksempel bruk av flaskehalsinntekter) for å kompensere for ekstraordinært høye strømpriser i dette prisområdet.»
Det er uklart hva slags tiltak dette innebærer.
Området NO2 dekker i hovedsak Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, men også den sørligste delen av Vestland.
– Uholdbart
Rødt hadde også en rekke forslag som handlet om strukturelle grep mot de høye prisene, som prisregulering med makspris på strøm og reforhandling av eksisterende kabler.
– Dette fikk vi ikke støtte for, men vi mener uansett at det er uholdbart at regjeringen heller ikke klarer å gjøre noe på kort sikt for å dempe de vanvittige prisene i sør, sier Marhaug.
– Mer nett, som er energiminister Aaslands talepunkt, vil først og fremst gi høyere priser i nord, sier nestlederen videre.
Pristopp på over 13 kroner
Det var primært onsdag og torsdag denne uken at strømprisene steg til himmels, med en topp på over 13 kroner per kilowattime inkludert moms torsdag. Det har også ført til stor oppstandelse blant partiene på Stortinget.
Energiminister Terje Aasland (Ap) kalte prisene «en helt jævlig situasjon», mens kollegaene hans i Aps programkomité foreslo å skrote nye strømkabler til Danmark.
Så langt vil Aasland ikke gå ennå.
– Jeg har hele tiden sagt at hvis jeg får en konsesjonssøknad på bordet om Danmark 1 og 2-kablene, må den veldig tydelig vise at det er til fordel for norske strømkunder og til fordel for det norske kraftsystemet. Ellers får de ikke konsesjon, sa han til NTB torsdag.
– En veldig klar melding fra Stortinget
Frp-leder Sylvi Listhaug krevde på sin side strakstiltak, og at ingen husholdninger bør betale mer enn 50 øre kilowattimen.
Fredag og lørdag har prisene falt igjen, og lørdag er maksprisen på 78,5 øre per kilowattime inkludert moms.
– Rødt har hele tiden, også når det er lave strømpriser, snakket om å ta tilbake politisk kontroll over kraften. Jeg tror ikke på noe fra Aasland før vi får se det, men dagens vedtak er en veldig klar melding fra Stortinget på at vi ikke er fornøyde slik det er i dag, sier Marhaug.
Tingretten sier nei til midlertidig stans av forbudet mot sidestilte seter i russebusser
Tre russebusselskaper forsøker å stanse forbudet regjeringen har innført mot sidevendte seter og ståplasser. Oslo tingrett sier nei til midlertidig forføyning.
Det kommer fram i en kjennelse fra Oslo tingrett mandag.
De tre russebusselskapene Russebuss, Niwiro og Sidestilt har saksøkt staten ved Samferdselsdepartementet i forbindelse med et forbud som trådte i kraft fra nyttår. De krever at forbudet kjennes ugyldig, og de vil i tillegg kreve erstatning.
De nye reglene betyr at busser med sidestilte seter og ståplasser i praksis forbys i bruk som russebusser.
Samtidig har russebusselskapene bedt om en midlertidig forføyning, som innebærer at en innføring av forbudet må vente til domstolen har behandlet saken.
Partene møttes i Oslo tingrett onsdag i forrige uke, og nå har altså tingretten kommet fram til at de ikke tar begjæringen fra russebusselskapene til følge.
– En midlertidig forføyning vil, etter rettens oppfatning, være inngripende for staten, ved at de eldre bussene med sidestilte seter og ståplasser får fortsette å kjøre på norske veier, med det store skadepotensialet som foreligger. Hensynet til trafikksikkerheten må veie tyngre enn de i all hovedsak økonomiske interessene som saksøkerne har vist til, skriver tingretten.
Samtidig må selskapene betale statens sakskostnader på drøyt 94.000 kroner.
Selve søksmålet behandles i Oslo tingrett i september.
Atomsamtaler mellom Tyskland og Frankrike i et tidlig stadium – skal ikke erstatte USA
Samtaler om et tettere atomsamarbeid med Frankrike er i et tidlig stadium, men det er ikke snakk om en erstatning for USA, sier den tyske regjeringen.
Forbundskansler Friedrich Merz har tidligere fortalt at han diskuterer en form for felles europeisk kjernefysisk avskrekking med Frankrikes president Emmanuel Macron.
– Målet med samtalene er å utforske hvordan tettere samarbeid om atomavskrekking kan oppnås, sier en talsperson for den tyske regjeringen
– Dette handler ikke om å erstatte den amerikanske atomparaplyen, men snarere om å supplere og styrke det. USA spiller en sentral rolle i Natos atomavskrekking. Det er tilfellet nå, og vi ønsker at det skal forbli slik i framtiden, la han til.
Sett bort fra Russland er Frankrike og Storbritannia de eneste europeiske landene med egne atomvåpen.
Iran innleder marineøvelse i Hormuzstredet
Revolusjonsgarden i Iran innleder en marineøvelse i Hormuzstredet ved innløpet til Persiabukta.
Det melder det delvis statlige iranske nyhetsbyrået Tasnim.
Øvelsen har «smart kontroll over Hormuz-stredet» som mål. Formålet er å teste beredskapen hvis det oppstår «mulige sikkerhetsmessige og militære trusler», ifølge meldingen.
Det smale Hormuzstredet ligger mellom Iran og Oman. Det regnes som en av de viktigste sjøveiene i verden.
Tyskland misfornøyd med franske forsvarsbudsjetter
Frankrike snakker godt om europeisk suverenitet, men må støtte opp om det med økte forsvarsbudsjetter, sier Tysklands utenriksminister Johann Wadephul.
– Macron snakker gjentatte ganger om vår jakt på europeisk suverenitet, med rette. Men alle som snakker om det, må opptre i tråd med dette i sitt eget land, sier Wadephul i et intervju med den tyske radiostasjonen Deutschlandfunk.
Nato-landene har som mål å øke forsvarsbudsjettet til 5 prosent av BNP innen 2035 – med forbehold om at 1,5 prosent kan gå til forsvarsrelaterte prosjekter innen infrastruktur og annet.
– Dessverre har innsatsen for å oppnå dette så langt også vært utilstrekkelig i Frankrike. Frankrike må også gjøre det vi gjør her, med vanskelige diskusjoner, sier Wadephul.
Frankrike har samtidig mindre økonomisk spillerom enn Tyskland. Landet har EUs tredje høyeste statsgjeld som andel av BNP. Kun Hellas og Italia har mer. Frankrikes andel er nesten dobbelt så høy som EUs tak på 60 prosent, som unionens ulike traktater har som utgangspunkt.
Svensk kjemi- og legemiddelindustri sliter
Svensk kjemi-, plast/gummi- og legemiddelindustri avsluttet fjerde kvartal av 2025 med fortsatt lavkonjunktur. Salgsvolumene gikk ned, og den såkalte IKEM-indeksen falt til 83, langt under det nøytrale nivået på 100.
Salgsvolumet gikk ned i kjemi- og legemiddelindustrien, mens plast- og gummiindustrien hadde en viss vekst, skriver det svenske telegrambyrået TT.
Samtidig er lønnsomheten under press på grunn av høye energikostnader, valutaendringer og økt internasjonal konkurranse.
Over 80 prosent av produksjonen i den svenske kjemi- og legemiddelindustrien går til eksport. Tyskland er det viktigste markedet.
Konjunkturbarometeret peker på at kinesisk overproduksjon som presser svensk industri, og skjeve konkurranseforhold som statlige tilskudd og prisdumping i EUs indre marked.
Pollenvaksinasjon på blå resept for dem under 18 år
Nå kan også barn få allergivaksinasjonen Itulazax på blå resept. Men ikke før de er fem år gamle.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har besluttet at også barn mellom fem og 17 år skal få den tablettbaserte allergivaksinasjonen Itulazax på blå resept, skriver Nettavisen. Beslutningen trådte i kraft søndag.
– Norges astma- og allergiforbund er svært glad for at denne godkjenningen på blå resept har kommet for barn ned til fem år. Pollenallergi kan være svært plagsomt og vanskelig å behandle, så at denne behandlingen nå blir tilgjengelig på blå resept for de under 18 år er meget viktig, sier seniorrådgiver Anna Bistrup i Astma- og allergiforbundet til Nettavisen.
Behandlingen består av tabletter som tas daglig. Før man kan få vaksinasjonen, må man først ha prøvd annen behandling i to år.
Sikkerhetssone innføres rundt det nye regjeringskvartalet
Mens myke trafikanter kan ferdes fritt i sikkerhetssonen til det nye regjeringskvartalet, må kjøretøyer ha spesiell tillatelse.
– Sikkerhetssonen er laget for å beskytte mennesker og funksjoner, men må selvsagt fungere i en levende by. Folk flest vil ikke merke noe og vil kunne gå og sykle som vanlig i området, sier kommunikasjonssjef Kjetil Bjørnsrud i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) i en pressemelding.
Biler og lastebiler må kontrolleres før de eventuelt slipper inn i det nye regjeringskvartalet. Innkjøring krever også tillatelse. Det er ifølge DSS for å beskytte mennesker, funksjoner og byen rundt, og for å sikre stabil drift av regjeringsfunksjonene i hverdagen.
DSS skriver at innflyttingen til regjeringskvartalet nå skjer trinnvis fram til over påske.
– Vi gjennomfører en rolig og ryddig oppstart. Som en overgangsordning har vi styrket bemanning, og vi bistår naboer og leverandører slik at hverdagen fungerer som normalt, sier seksjonssjef Stian Sørensen for sikkerhetstjenester i DSS.
Laveste strømpris siden 2020 i fjor
Fra 2024 til 2025 falt den samlede strømprisen for husholdninger med 2 prosent. Det førte til de laveste strømprisene siden 2020.
Medregnet avgifter og nettleie, men før støtte fra myndighetene trekkes fra, ble strømprisen for husholdninger 141,7 øre per kilowattime, skriver SSB.
– Den samlede strømprisen for husholdninger lå i 2025 så vidt over gjennomsnittsprisen for de foregående fem årene. Vi må tilbake til 2020 for å finne en lavere strømpris for året i statistikken, sier seniorrådgiver Thomas Aanesen i SSB.
SSB understreker at prisen på strøm har variert betydelig fra sør til nord i landet, også i 2025.
På grunn av en ekstremt kald januar – den kaldeste siden 2010 – var strømforbruket i januar høyt. På Østlandet var den gjennomsnittlige månedsprisen ifølge Fortum i januar 158,98 øre per kilowattime – en økning på 57,15 øre per kilowattime siden desember i fjor.
Lover «største togforbedringen på 12 år» – men Vy tror det kan bli forsinkelser
– Den største togforbedringen på tolv år, sier samferdselsministeren, mens jernbanedirektøren lover både bedre plass, flere avganger og flere tog i rute.
– Vi har samlet hele kortstokken, stokket om og lagt kabalen helt på nytt. De vil få mange flere avganger, bedre plass om bord og et mer pålitelig togtilbud, lover jernbanedirektør Marit Rønning togpassasjerene på Østlandet ifølge Aftenposten.
Blant annet skal flytogene integreres i de vanlige rutetilbudene fra desember. Målet er å redusere trengsel og øke punktlighet i togtrafikken på Østlandet.
Diskusjon
Bakgrunnen er ifølge avisen at det ikke er plass til flere tog på sporene. Særlig gjennom Oslo-tunnelen er kapasiteten sprengt. Vy lanserte selv et annet forslag enn det direktoratet landet på, noe som ifølge Rønning skal ha ført til «ganske heftige diskusjoner» og «faglig uenighet».
Der var det blant annet ikke noen reduksjon i avganger mellom Oslo S og Gardermoen slik den endelige løsningen legger opp til – med ett tog mindre i timen fra Oslo til Gardermoen, mens de som reiser fra Drammen, får to ekstra avganger.
Forbedre hverdagsreisene
– Den største forbedringen for togpassasjerer på tolv år skal sikre flere avganger og bedre plass om bord. Med knapphet på plass i sporene må vi utnytte det vi har mest mulig effektivt. Derfor tok vi et viktig valg i 2023 om å utnytte den ledige kapasiteten til Flytoget, slik at vi kan forbedre hverdagsreisene til mange flere reisende, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i en pressemelding mandag.
Etter den siste store ruteomleggingen i 2014 har antall togreiser nasjonalt økt med om lag 30 prosent, fra rundt 60 millioner til over 80 millioner i året.
Direktoratet varsler forsinkelser
Allerede nå varsler Jernbanedirektoratet at det kan bli forsinkelser, siden det nye systemet først oppnår full effekt når de nye region- og lokaltogene er på plass. Der har forsinkelser i levering allerede vært omtalt.
– Den største risikoen for en ruskete overgang er knyttet til at vi ikke har nok tog. Da må vi kjøre noe mindre enn planlagt i en periode, sier konserndirektør Erik Røhne i Vy persontog til Aftenposten.
Fjernstyrer droner i Norges første dronekorridor
Den første dronekorridoren i kommersiell drift i Norge går mellom Vestby og Ytre Enebakk i Akershus, skriver Vestby avis. Det er logistikkselskapet DSV Contract Logistics som er ansvarlig for ruten.
Droneruten går i en trasé gjennom Nordre Follo og Ås, og DSV opererer den på vegne av en kunde.
Operatøren ansvarlig for flyvingene er Nordic Unmanned. Daglig leder Ole Benjamin Wike, sier til avisen at dronene skal styres fra deres fjernstyringssenter i Rogaland.
Dronene skal frakte pakker på inntil tre kg. Dronene har fastvinger, og et vingespenn på 2,7 meter. Maksvekt er 21 kg med batterier og last. De er utstyrt med fallskjerm, lys og transponder. De skal fly i en høyde på 120 meter.
DSV operer allerede tilsvarende droneruter i Danmark og Tyskland.