Ukrainsk angrep mot St. Petersburg kastet lange skygger over «Putins Davos»

Samtidig som Russland åpnet sin store økonomikonferanse i St. Petersburg, beviste Ukraina at de kan ramme langt fra sine grenser.

Et stort ukrainsk droneangrep rammet militære mål ved en russisk marinebase på øyen Kronstadt vest for St. Petersburg natt til onsdag. Angrepet traff også storbyen, samt skip i den russiske flåten, ifølge byens ordfører.

Angrepene skapte store, svarte skyer over åpningen av økonomikonferansen St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF).

Rundt 20.000 personer fra 130 land deltar på konferansen, som varer til onsdag. Konferansen har fått tilnavnet «Putins Davos», som henviser til Verdens økonomiske forum (WEF), som arrangeres hvert år i Davos i Sveits.

Ifølge St. Petersburg-guvernør Aleksandr Drozdenko har nærmere 60 droner blitt skutt ned i løpet av natta. Han skriver på Telegram at mobilt internett «kan bli påvirket», slik det har blitt stadig oftere i russiske storbyer de siste månedene. Ordfører Aleksandr Beglov skriver at «flere personer» er såret i angrepene.

Russland bekrefter at infrastruktur er angrepet. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier en oljeterminal i byen er truffet, samt korvetten Boikyj og forårsaket en større brann på skipet.

Økonomikonferanse

Millionbyen innerst i Finskebukta fikk svarte røykskyer som bakteppe da konferansen startet. Øyenvitner forteller om store søyler av svart røyk bak byens kjente turistattraksjoner.

Konferansedeltakerne ble rammet av at flyplassen måtte stenge som følge av angrepene, og en rekke fly ble forsinket.

Ukraina har bekreftet at angrepet hadde til hensikt å forstyrre konferansen, der det er ventet at Putin skal tale fredag. Da skal også FNs generalsekretær Antonio Guterres delta i en panelsamtale om klima. Presidentene fra Usbekistan og Tanzania skal delta, i tillegg til ministre fra Cuba, Belarus, Emiratene og Saudi Arabia.

For første gang siden 2017/2018 sender USA sender en delegasjon til konferansen, ifølge president Vladimir Putins nære rådgiver Jurij Usjakov. Konferansen pågår til lørdag.

I Ukraina ble fire personer drept i russiske angrep tidligere på dagen. Tirsdag ble minst 23 personer drept og 151 personer såret i kraftige russiske angrep.

– Skaper panikk

– Det viser klart også panikk på den russiske siden. Grunnen til at de trapper opp terrorangrepene i Ukraina er at de ikke vet hva de skal gjøre, sier EUs utenrikssjef Kaja Kallas.

Ukraina har de siste månedene trappet opp angrepene mot Russlands olje- og gassindustri med mål om å ramme eksporten og dermed inntektene fra eksport av olje, som igjen finansierer krigføringen deres mot Ukraina.

– Vi se samtidig at Putin taper penger, soldater og momentum. Det er derfor han trapper opp angrepene mot sivile, sa Kallas til nyhetsbyrået AFP onsdag.

Nato-sjef Mark Rutte beskriver også Russland som stadig mer desperate.

Økte angrep

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier angrepene er rettmessig gjengjeldelse som følge av Russlands kraftige bombing av Ukraina.

Det var kun et spørsmål om tid før Ukraina kunne gjøre dette, sa Zelenskyj onsdag, da Nato-sjef Mark Rutte besøkte ham i Kyiv. Angrepene øker den ukrainske moralen, sier Zelenskyj.

– Takk, Gud, for at vi i dag har sikkerhetsgarantier som lar oss avslutte denne krigen på like fot med russerne i ethvert diplomatisk format, sa Zelenskyj.

Presidenten gjentok beskjeden om at han er beredt til å møte Russlands president Vladimir Putin til samtaler for å få slutt på krigen

– Jeg er klar for direkte samtaler med Putin for å avslutte denne krigen, heller enn å vente til når alle konflikter i verden er løst før vår tur omsider kommer sa Zelenskyj, med et tydelig stikk til de USA-ledede samtalene og den pågående krigen mot Iran.

Ukraina gjenvant kontrollen over større areal enn de tapte til Russland i mai for den andre måneden på rad, ifølge en AFP-analyse.

02:41 - NTB

Danmark godkjenner Tesla-selvkjøring

Teslas selvkjøringssystem FSD Supervised har fått grønt lys i Danmark, som det første landet i Norden.

Den danske Færdselsstyrelsen opplyste tirsdag at det har gitt midlertidig godkjennelse for en Teslas førerassistentsystem, som på engelsk går under navnet FSD Supervised og av Tesla Norge kalt «selvkjørende funksjoner (under oppsyn)».

Det er en avgrenset versjon av det fullstendige FSD-systemet som blant annet er godkjent i USA.

– Vi vurderer at dette systemet, på linje med andre førerassistentsystemer, bidrar til å øke trafikksikkerheten. Det er alltid føreren som har fullt ansvar for kjøringen, også hvis man havner i en bilulykke, sier Tanja Skyum-Nielsen i Færdselssstyrelsen.

Den danske kringkasteren DR melder at Tesla sier systemet skal rulles ut til danske Tesla-eiere «snart», uten at Tesla har gitt noe konkret tidspunkt.

Ifølge den danske bileierorganisasjonen FDM kan cirka 30.000 av de rundt 95.000 Teslaene i landet bruke denne versjonen av FSD. Ifølge FDM vil det koste 750 danske kroner i måneden.

Godkjennelsen er foreløpig, fordi det mangler endelig godkjennelse fra EU-kommisjonen. Alle godkjennelser blir ugyldige etter seks måneder hvis EU-kommisjonen vender tommelen ned.

Nederland var det første landet i Europa som ga godkjennelse 10. april i år. Siden har det blitt godkjent i Litauen og Estland, og nå Danmark. I Norge har Statens vegvesen så langt ikke gitt godkjenning. Derimot er Fords konkurrerende system BlueCruise godkjent i Norge, men begrenset til motorveier i Oslo-regionen.

01:44 - NTB

Kongo har registrert nesten 600 ebola-tilfeller

Antallet bekreftede ebola-tilfeller i Kongo har nesten nådd 600, og 115 av dem er døde, sier myndighetene der.

Den siste oppdateringen fra myndighetene i det afrikanske landet viser 598 bekreftede ebola-tilfeller, blant dem 115 som har endt med dødelig utgang.

22 av de 598 har blitt friske igjen, viser oversikten.

Så langt har ingen nye tilfeller spredt seg til andre deler av landet, ifølge myndighetene .

Utbruddet startet i midten av mai og berører tre provinser som lenge har vært preget av væpnet konflikt: Ituru, Nord-Kivu og Sør-Kivu. I tillegg er det påvist ebolasmitte og eboladødsfall i nabolandet Uganda.

Ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i forrige uke var da minst 34 helsearbeidere smittet av det farlige viruset, og syv helsearbeidere var døde.

Helsearbeidere er særlig utsatt ettersom smittet overføres ved direkte kontakt med blod og kroppsvæsker fra syke eller døde personer.

Bundibugyo-varianten av viruset, som nå sprer seg i Kongo, er særlig dødelig, og det fins i dag ingen godkjente medisiner eller vaksiner mot denne varianten.

01:21 - NTB

Mímir Kristjánsson tror ikke på islandsk EU-sug

Rødt-profil Mímir Kristjánsson tror ikke Island ender med å bli EU-medlem, selv om islendingene i august skal stemme over om landet skal gjenoppta medlemskapsforhandlingene.

I en kommentar i Klassekampen skriver stortingsrepresentanten at det er «lite som tyder på at Island blir med i EU».

– Drømmen om et islandsk sug som skal dra også Norge med inn i EU blir nok neppe til virkelighet. Det meste tyder på at islendingene sier nei til EU til slutt, skriver han.

Folkeavstemningen i august handler ikke om ja eller nei til EU-medlemskap, men om forhandlingene skal gjenopptas. Dersom det blir flertall for dette, skal islendingene senere få stemme over et eventuelt forhandlingsresultat.

Kristjánsson viser til at en måling i mars viste et knapt flertall, 42 mot 39 prosent, for å gjenoppta forhandlingene, men samtidig en klar ledelse på 15 prosentpoeng for nei-siden i spørsmålet om EU-medlemskap.

Han peker også på framgang for EU-kritiske partier på Island, blant annet det høyrepopulistiske Miðflokkurinn, og på at det sosialdemokratiske ja-partiet Samfylkingin mistet makten i Reykjavík i lokalvalget i mai.

Ifølge Kristjánsson blir fiskeri det avgjørende spørsmålet i den islandske EU-debatten. Fiskeindustrien står for 40 prosent av islandsk eksport.

– Kontroll over fisken treffer folk midt i nasjonalfølelsen, skriver han.

Dersom Island skulle gå inn i EU, vil bare Norge og Liechtenstein være igjen i EØS-samarbeidet.

Demonstranter blokkerer vei til VM-stadion i Mexico

Tusenvis av demonstranter har blokkert en vei som fører til Azteca-stadion i Mexico by, få dager før VM starter her, ifølge en AFP-journalist.

Demonstrasjonen tirsdag ledes av en utbrytergruppe fra lærerforeningen CNTE. Den siste uka har det vært en rekke kaotiske demonstrasjoner i den mexicanske hovedstaden.

På Azteca spilles åpningskampen i Fotball-VM mellom Mexico og Sør-Afrika torsdag.

Mexicos president Claudia Sheinbaum sa tidligere tirsdag at kampen «garantert» skal spilles.

Presidenten kaller demonstrasjonene for en provokasjon.

Myndighetene har utplassert flere tusen politifolk og satt opp betongsperringer 1 kilometer fra stadion i et forsøk på å hindre demonstrantene i å nå fram.

– Vi har til hensikt å nå fram til stadion, sier demonstranten Angel Villalobos.

– Regjeringen har gitt noen svar, men de hjelper ikke, de er ikke tilfredsstillende, fortsetter han.

– Vi kommer til å fortsette kampen vår, sier Austreberto Flores, en annen demonstrant.

– De ønsker å fremstille det som at det er stor sosial uro i Mexico, og det er ikke sant, sa Sheinbaum om demonstrasjonen.

Anthropic slipper sin hittil kraftigste KI-modell – men med begrensninger

KI-giganten Anthropic har sluppet modellen Fable 5, selskapets mest avanserte hittil. Men allmennheten får ikke tilgang til alle dens tjenester.

Fable 5 er en del av Mythos-klassen, en mer avansert linje enn de mer kjente Claude-modellene.

En ubegrenset versjon kalt Claude Mythos 5 er kun tilgjengelig for en begrenset gruppe selskap og organisasjoner – angivelig fordi den har evnen til å raskt identifisere sårbarheter i kritisk infrastruktur som banker, strømnett og programvare.

Mann skutt og drept under demonstrasjon mot USAs ebola-karantenesenter i Kenya

En mann er skutt i hodet i Kenya under en demonstrasjon mot et senter for ebolasmittede amerikanere, melder nyhetsbyrået AFP.

AFP-journalister ble vitne til hendelsen der mannen lå ubevegelig på bakken etter å ha blitt skutt under demonstrasjonen i turistbyen Nanyuki.

Mannen ble senere bekreftet død, opplyser menneskerettighetsgruppen Vocal Africa til AFP.

Det var flere sammenstøt mellom demonstrantene og politi. AFP-journalister var vitne til at flere demonstranter startet branner og kastet steiner på politiet, som svarte med vannkanoner og tåregass.

Flere ble pågrepet under demonstrasjonen, også av sivilt politi.

50 sengeplasser for amerikanere

To mennesker ble skutt og drept av politi i forrige uke under lignende demonstrasjoner, ifølge BBC.

Det har vært flere demonstrasjoner i Kenya de siste ukene mot ebola-senteret med 50 sengeplasser for amerikanske borgere.

Senteret skal etter planen bemannes av amerikansk helsepersonell og teknikere, og det skal ta imot amerikanske statsborgere som kan ha blitt eksponert for ebola i Kongo og Uganda.

Domstol sa nei

Det er ikke registrert noen tilfeller av ebola i Kenya, og flere motsetter seg at smittede mennesker skal bli fraktet til landet og potensielt spre smitten videre.

En domstol satte en stopper for senteret i slutten av mai. En amerikansk tjenesteperson sa i forrige uke at USA er klar over rettsavgjørelsen, men at administrasjonen tror de kan få dempet protestene, skriver BBC.

Store svinginger på Wall Street – Nasdaq ned 1 prosent

Kraftige kursfall for teknologi-aksjer bidro til store fall midtveis på Wall Street. Markedet hentet seg imidlertid inn igjen – til kun en svak nedgang.

Handelen på Wall Street åpnet optimistisk tirsdag, men snudde etter hvert. Fallet tilskrives en økt bekymring for utsiktene til inntjening innen de store KI-selskapene, samt forsiktighet før nye inflasjonstall og SpaceX-noteringen senere i uka.

Teknologiindeksen Nasdaq var på et tidspunkt ned 3,6 prosent sammenlignet med mandagens sluttnotering, før den klatret til en nedgang på 1 prosent.

Den brede S&P 500-indeksen falt opp mot 2 prosent før fallet krympet til rundt 0,3 prosent.

De to toneangivende indeksene lå på et tidspunkt på sitt laveste nivå på over en måned.

Den industritunge Dow Jones-indeksen hadde imidlertid steget 0,2 prosent ved stengetid.

Prisen på nordsjøolje var under 90 dollar fatet for første gang siden 14. april, etter at USAs president Donald Trump antydet en avtale med Iran i løpet av de neste dagene. Den steg imidlertid litt da han lovet at USA ville gjengjelde et angivelig angrep på et amerikansk helikopter kvelden før.

Vipps tester belønning for mobilbetaling

Vipps lanserer en ny belønningsordning for å få flere til å betale med mobilen i butikk. Brukere som tæpper med Vipps, kan låse opp nivåer og velge mellom ulike fordeler.

Den nye funksjonen har fått navnet VIP, opplyser selskapet i en pressemelding.

– Vi konkurrerer både mot det fysiske kortet og noen av verdens største betalingsselskaper om hvert eneste tæpp. Derfor vil vi gi folk en ekstra grunn til å velge Vipps i kassa, sier produktsjef Eivind Hjermstad-Sollerud i Vipps.

Etter 5, 10 og 20 tæpp kan kunder velge mellom ulike premier og får lodd i en månedlig trekning.

Tæppene nullstilles første dag i måneden. I første omgangen testes ordningen fra juni til og med august.

Oljeprisen falt under 90 dollar

Oljeprisen falt rundt 5 prosent til under 90 dollar fatet tirsdag, da USAs president Donald Trump nok en gang sa at det nærmer seg en fredsavtale med Iran.

Prisen begynte imidlertid brått å stige igjen og nærmet seg 92 dollar fatet etter at Trump i en ny melding hevdet at Iran skjøt ned et amerikansk helikopter. Han la til at USA er nødt til «å svare på dette angrepet».

Da prisen falt under 90 dollar tidligere tirsdag kveld, var det første gang siden midten av april at prisen på nordsjøolje hadde ligget så lavt.

Det skjedde bare en dag etter at Iran og Israel utvekslet en serie angrep mot hverandre, og frykten steg for at krigen skulle gjenopptas for fullt.

Italiensk astronaut eneste europeer på Artemis 3

Italienske Luca Parmitano er blant de fire astronautene som skal bemanne Artemis 3-måneferden i 2027.

Artemis 3 skal etter planen gjennomføre en rekke tester i bane rundt Jorda. Det skjer i forkant av Artemis 4 og 5, som etter planen skal sette mennesker på månen i årene etter.

Parmitano, som har tilbrakt mer enn 300 dager i verdensrommet, får med seg tre amerikanere på ferden, skriver BBC. Randy Bresnik skal være kaptein, Andre Douglas og Frank Rubio skal ha spesialistoppdrag, og Parmitano blir pilot. Amerikanske Bob Heintz skal være reserve.