Det er en tid for alt, men det blir vemodig å forlate Nato, sier avtroppende generalsekretær Jens Stoltenberg.
– Det har vært viktige og meningsfylte år. Det er en epoke i mitt liv som nå er over. Men jeg gleder meg til å komme hjem, sier Stoltenberg til NTB.
1. oktober har han sin siste arbeidsdag i Nato-hovedkvarteret i Brussel. Hva han skal gjøre når han kommer hjem, sier han foreløpig lite om.
– Vel. Jeg har permisjon fra jobben som førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, svarte Stoltenberg da han fikk spørsmålet på et folkemøte i regi av Den norske Atlanterhavskomité i Oslo rådhus torsdag – til latter fra den nær fullsatte salen.
Det er over ti år siden Stoltenberg i januar 2014 sa ja til å bli Natos nye generalsekretær.
– Nei, svarte Stoltenberg kontant på spørsmålet fra Atlanterhavskomiteens Kate Hansen Bundt om jobben ble slik han tenkte.
– Jobben er blitt en helt annen enn det jeg hadde tenkt meg. Det som har preget disse ti årene, er en verden som er blitt farligere og mer uforutsigbar. Det er den dårligere nyheten. Den gode nyheten er at Nato er blitt sterkere, sier Stoltenberg.
Han peker blant annet på at siden han tok over, har antallet Nato-medlemmer som bruker to prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar økt fra tre til 23.
I tillegg har som kjent tallet på Nato-medlemmer økt til 32 med Finland og Sveriges inntreden.
Samme år som Stoltenberg inntok sjefsstolen i Nato, gikk Russland inn i Ukraina og annekterte Krim-halvøya.
De siste to og et halvt årene har Ukraina-krigen dominert arbeidet i Nato.
Men Stoltenberg er svært varsom med å komme med noen betraktninger om hvilket utfall krigen vil få.
– Det er så veldig vanskelig å spå, erkjenner han og viser til at i krigens første dager var den rådende oppfatningen at Kyiv ville falle i løpet av kort tid.
– Vi undervurderte Ukraina, men det er også Ukrainas store seier. De har greid det ingen trodde var mulig i starten. Putin undervurderte også oss og vår evne og vilje til å støtte Ukraina, slår Stoltenberg fast.
– Men om Ukraina kommer til å overleve som en selvstendig, demokratisk nasjon, er i veldig stor grad avhengig av oss.
Samtidig er han nokså trygg på at støtten til Ukraina vil fortsette.
– Ingen kan garanterer noe på vegne av 32 demokratier. Men jeg er nokså trygg på at støtten fortsetter. Det er i vår interesse at Ukraina overlever, sier Stoltenberg.
Både på folkemøtet og på et pressemøte i etterkant fikk Stoltenberg spørsmål om et er grunn til å frykte atomvåpentruslene fra Russland.
– Russerne har jo truet med det hele tiden, men har ikke tatt dem i bruk. De forstår at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri må utkjempes, sier Stoltenberg.
– Men vi kan ikke akseptere en verden der atommakter som Russland kan true med bruk av atomvåpen og så ta seg til rette i ly av den type trusler. Da vil vi leve i en veldig farlig verden, der internasjonal rett vil bli brutt i et mye større omfang.
Stoltenberg mener også at Russland og Kina trolig vil støtte hverandre om det blir krig i Europa og/eller i Asia.
– De har underskrevet en pakt, en avtale, rett før fullskalainvasjonen av Ukraina, der de lovet hverandre partnerskap uten begrensninger. Et tettere politisk og militært samarbeid betyr at vi må være forberedt på at i en framtidig storkonflikt vil Russland og Kina være allierte, stå sammen, sier Nato-sjefen.
Om få dager setter statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kurs mot Kina.
– Man må ikke være naiv, men samtidig kan vi ikke boikotte Kina. Vi må snakke med Kina om mange saker. Alt fra sikkerhet til klimaspørsmål. Man kan ikke isolere Kina, men man må være bevisst hva slags makt det er. Kina er et diktatur, sier Stoltenberg.
Det amerikanske utenriksdepartementet har gitt sitt formelle samtykke til salg av titalls F-35 kampfly til Nato-landet Romania.
Kontrakten må også godkjennes i Kongressen før det endelig gis grønt lys til å selge 32 kampfly til en samlet verdi av 7,2 milliarder dollar til landet på Natos østflanke. Romania grenser til Ukraina. blant annet ved Donaus utløp i Svartehavet.
– Det foreslåtte salget vil støtte opp om USAs utenriks- og sikkerhetspolitiske mål ved å styrke sikkerheten til en Nato-alliert som er viktig for politisk og økonomisk stabilitet i Europa, heter det i en uttalelse fra det amerikanske departementet.
Kunngjøringen fra USA kommer samme uke som ukrainske piloter begynner å trene i Romania med F-16-fly.
Grunnet tørke, matmangel og en kraftig økning elefantbestanden, planlegger Zimbabwe å felle 200 elefanter i år.
– Vi har flere elefanter enn vi trenger, sa landets miljøminister i nasjonalforsamlingen denne uken. Park- og viltforvaltningen Zimparks har allerede fått instruks om å redusere bestanden.
De 200 dyrene skal felles i områder der det har oppstått konflikter mellom elefanter og mennesker, inkludert i Hwange, der landets største naturreservat ligger, sier Zimparks-direktør Fulton Mangwanya til AFP. Sist gang Zimparks foretok en lignende operasjon var i 1988.
Med sine 100.000 elefanter har Zimbabwe den enste største bestanden i verden, bare slått av nabolandet Botswana.
Planene om å felle elefanter for å spise dem ønskes ikke velkommen av alle.
– Regjeringen må ha en mer bærekraftig og miljøvennlig metode for å håndtere tørke uten å ramme turismen. De risikerer at turister lar være å komme på etisk grunnlag. Elefantene er mer verdt i live enn når de er døde, sier direktør Farai Maguwu ved Centre for Natural Resource Governance.
Andre påpeker at andre dyr blir skadelidende dersom elefantbestanden får vokse seg for stor.
To personer er sendt til sykehus for sjekk etter at en personbil kjørte på en elg ved Efjordtunnelen i Narvik kommune. Elgen er død, og Viltnemnda er varslet.
– Politiet er på stedet og gjør undersøkelser, skriver politiet i Nordland.
Elgen ble funnet død rundt 50 meter fra bilen. Hendelsen skjedde nord for Efjordtunnelen.
En dommer i Brasil har tatt beslag i rundt 35 millioner kroner fra to Elon Musk-selskaper for å dekke bøter utstedt til X, som har fått driftsforbud i landet.
I forrige måned ga dommer Alexandre de Moraes ordre om at X må stanse virksomheten i Brasil etter at Musk nektet å slette titalls høyrevridde brukerkontoer og nektet å utpeke en juridisk representant i Brasil, slik selskapet var pålagt.
I en kort uttalelse fredag sier høyesterett at Moraes har «besluttet å overføre 18,35 millioner real til statskassen fra sperrede kontoer» som tilhører X og satellittselskapet Starlink, som også eies av Musk.
Moraes har gått aktivt inn for å bekjempe desinformasjon, noe som har ført til flere konfrontasjoner med Musk. X, som tidligere var kjent som Twitter, har over 22 millioner brukere i Brasil.
Fire høytstående IS-ledere ble drept i en felles amerikansk-irakisk militæroperasjon vest i Irak i slutten av august, opplyser det amerikanske forsvaret.
Blant de drepte var Ahmad Hamid Husayn Abd-al-Jalil al-Ithawi, som hadde ansvaret for alle IS-operasjoner i Irak, opplyser USAs regionale militærkommando.
Totalt ble 14 medlemmer i den islamistiske ekstremistgruppen drept i aksjonen, som fant sted 29. august. Operasjonen ble kjent samme måned, men resultatet har vært ukjent fram til nå.
Irakiske sikkerhetsstyrker deltok i aksjonen sammen med amerikanske styrker. Sju soldater ble såret i aksjonen.
Tre personer havnet i vannet ved Jeløgata i Moss. To personer fikk bistand fra politiet, mens den tredje kom seg opp av vannet selv.
– Alle er noe nedkjølt, men i god behold, skriver Øst politidistrikt på X.
Astronautene Barry Willmore og Suni Williams får et åtte måneders ekstra opphold i rommet. Suni savner hundene sine, men begge lover å stemme ved valget.
Fredag stilte de to opp på en pressekonferanse fra den internasjonale romstasjonen ISS. Begge tar den uventede forlengelsen med stor ro.
– Det positive er at vi er her med våre venner og at vi får skyss hjem. Vi ser fram til de kommende månedene, sa Williams under det direktesendte pressetreffet fredag kveld norsk tid.
De to ble sendt opp med Boeings Starliner, og oppholdet var ment å skulle vare i åtte dager. Men tekniske problemer på veien opp gjorde at Nasa ikke tok sjansen på å returnere med fartøyet.
Kapselen landet dermed ubemannet, tilsynelatende uten hendelser av noe slag. Nå skal de to hentes ned til jorda i et fartøy fra Elon Musk-eide SpaceX i februar.
Williams gjorde sin første tur i verdensrommet allerede i 2006. Hun sier at hun savner hundene sine og vennene. Både hun og «Butch» Wilmore skal stemme ved presidentvalget.
– Jeg sendte inn forespørsel om en stemmeseddel i dag, istemte Butch.
Det var problemer på en rekke toglinjer på Østlandet fredag. Feilen påvirket Gardermobanen hele kvelden, men er nå rettet.
– Feilen på sporet mellom Lillestrøm og Oslo lufthavn er rettet, skriver Bane Nor.
Trafikken går som normalt.
Bane Nor meldte først om en signalfeil ved Hokksund på sine nettsider ved 17-tiden fredag. Denne ble rettet, men kort tid etter meldte de om en feil på sporet mellom Lillestrøm og Oslo lufthavn.
Feilen påvirket Flytoget og avganger på Dovrebanen, Vestfoldbanen, Gardermobanen og Hovedbanen.
Norge ligger langt nede på listen over planlagt utbygging av vindkraft fram til 2030. Åslaug Haga i Fornybar Norge er kritisk til den langdryge utviklingen.
– Det er et paradoks at Europa er i ferd med å bli Norges grønne batteri. Europa bygger ut stadig mer fornybar kraft, mens Norge ikke gjør det, til tross for at vi har de beste forutsetningene i Europa, sier Haga i et intervju med Aftenposten.
Fornybar Norge-lederen mener regjeringen somler med å få på plass mer vindkraft og sier det ikke er kommet én eneste ny kilowatt vindkraft i Norge i år.
Nye tall fra bransjeorganisasjonen Wind Europe viser prognoser for vindkraftindustrien som plasserer Norge langt nede på listene. Med 6430 megawatt i vindkraftproduksjon både på land og vann i 2030 havner vi sist i Norden.
Svenskene har til sammenligning fire ganger så høye prognoser. Norge ligger også helt nede på en 16. plass blant vesteuropeiske land.
– Mens Europa, og spesielt Tyskland, Frankrike og Nederland bygger ut vindkraft til lands og til havs, er utsiktene til redusert kraftbalanse i Norge rett og slett ødeleggende for norsk industri og husholdninger fordi prisene vil øke, sier Haga til avisen.
Hun peker på kommunenes vetorett mot etablering av vindmølleparker som uheldig. En rekke prosjekter er stanset de siste årene fordi kommunene sier kategorisk nei.
– Vi mener kommunene som minstekrav må be om å få en utredning til behandling, før de tar stilling i så viktige saker.
Det brant fredag under et solcelleanlegg på taket av menighetshuset ved Ris kirke på Slemdal i Oslo. Brannen er slukket.
Brannvesenet jobber ved 15.40-tiden fortsatt på stedet med etterslukking.
Brannvesenet har opplyst at det brant under et solcelleanlegg. Brannårsaken er foreløpig ukjent.
Menighetshuset ligger rett ved Ris kirke. Nødetatene rykket ut etter at brannmeldingen kom inn ved 13.50-tiden.
Klokken 13.56 skrev politiet at de første bilene fra brannvesenet var fremme på stedet, og at det var kraftig røykutvikling fra taket.
Politiet fikk senere bekreftet at det ikke var personer inne i bygget.