Nyhetsstudio

Midt-Norge (strømsone NO3) vil fredag få hele 18 timer med negative strømpriser. På det laveste faller prisen til -12 øre/kWh mellom klokken 20.00 og 21.00.

Den gjennomsnittlige døgnprisen fredag ender på -1 øre per kilowattime (kWh). Midt-Norge er det eneste norske prisområdet som opplever minuspriser fredag, men alle de nordiske nabolandene har også perioder med negative priser, skriver Europower.

Analytiker Olav Botnen i Volt Power Analytics sier det er flere årsaker til prisfallet.

Først og fremst peker han på at det er internt overskudd på vannkraft og vindkraft med høy fyllingsgrad i magasinene. Så er det ventet lavtrykk med mye nedbør og vindkraft, samt at det er stort hydrologisk overskudd.

– Med lavtrykksvær i de områdene som har mest hydrologi, har man en komplett trippel pakke med produksjonspress som er ganske heftig, forklarer Botnen.

Han påpeker imidlertid at de negative prisene er overraskende:

– Vannkraften lønner seg ikke å kjøre på minuspriser, så det er overraskende at vannkraften produseres ned til -10 øre/kWh Det burde egentlig ikke skje, mener han.

– Noen har ikke truffet som de skulle med anmeldt vannkraft, sier Botnen og tror det kommer en justering neste dag.

En 78 år gammel kvinne fra New York saksøker SAS for 10 millioner dollar etter at hun angivelig ble påført brannskader av varm kaffe under en flyreise i fjor.

Flyreisen fant sted mellom København og Oslo i april i fjor, og erstatningsbeløpet tilsvarer rundt 100 millioner kroner, skriver Sol. I tillegg krever ektemannen rundt 10 millioner kroner.

– Det kan ikke være noen tvil om at det å servere for varm drikke til en passasjer utgjør en forutsigbar risiko under flyreiser, sier kvinnens advokat Jonathan C. Reiter i en pressemelding som flere amerikanske aviser omtaler.

Ifølge søksmålet skal en kabinansatt ha sølt «ekstremt varm» kaffe over kvinnen under serveringen. Dette skal ha ført til «alvorlige brannskader, smerte, lidelse, psykiske påkjenninger, redusert livskvalitet, arrdannelse og kosmetiske misdannelser, samt økonomiske og personlige tap,» hevder advokaten.

Pressesjefen i SAS i Norge, Øystein Schmidt, bekrefter overfor Sol at det er en pågående juridisk prosess.

– All den tid vi her snakker om en juridisk prosess, har vi på nåværende tidspunkt ikke anledning til å kommentere nærmere knyttet til innhold, skriver Schmidt i en epost.

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs tviler sterkt på at kvinnen får gjennomslag for kravet sitt.

– Det høres litt «amerikansk» ut dette erstatningskravet. Jeg har ikke på minne noen tilsvarende krav på skandinaviske flyselskap, i hvert fall ikke noe som har vunnet fram, sier han.

EU-parlamentet har stilt seg bak et lovforslag som skal bekjempe ulovlig handel med kjæledyr og forbedre dyrevelferd i EU. Loven er den første i sitt slag.

Hovedpunktene i lovforslaget ble vedtatt med 457 stemmer for, 17 mot og 86 avståelser, opplyser EU-parlamentet i en pressemelding torsdag. Neste skritt i prosessen er at EU-kommisjonen vurderer forslaget og så kan fremme et lovforslag.

Dyrevelferd generelt og ulovlig handel og ulovlig oppdrett er sentralt i «Forordning om velferd og sporbarhet for hund og katt».

Handelen med hunder og katter i EU er verdt 1,3 milliarder euro årlig. 60 prosent av eierne kjøper sine hunder eller katter på nett. Med dagens regler er det smutthull der stjålne, umerkede dyr eller dyr fra useriøse oppdrettere kan fraktes innad i EU og selges på nett.

Alle skal registreres

De nye reglene innebærer obligatorisk registrering av hunder og katter som selges. I tillegg blir det merking også for alle dyr som importeres, enten for kommersielle eller ikke-kommersielle formål.

Det betyr at en stor del av hunder og katter som holdes i EU, skal være individuelt identifiserbare med mikrochip. Disse må videre registreres i nasjonale databaser som kan kommunisere med hverandre i en stor felles database.

Kjæledyreiere som kommer inn i EU, vil være forpliktet til å forhåndsregistrere dyret sitt i en nasjonal nettdatabase, minst fem arbeidsdager før ankomst.

Ansvarlig avl og hold

For å sikre velferd og motvirke ulovlig avl vil EU forby å holde eller selge hunder og katter i dyrebutikker.

Reglene for avl og oppdrett er tydeliggjort og strammet inn, og kombinert med den obligatoriske merkingen vil det gjøre det vanskeligere å stjele, dumpe eller skade dyr.

– Dette markerer et tydelig skritt mot ulovlig oppdrett og uansvarlig import av dyr fra land utenfor EU, sa saksordfører Veronika Vrecionová fra Tsjekkia.

Hun la til at det vil være behov for ytterligere dialog for å finpusse noen detaljer, men at EU-parlamentet står samlet i målet om å beskytte velferden til hunder og katter.

For første gang i verden kan en flaske som ikke har inneholdt drikke, pantes. Det er en gammel klassiker her i landet som blir først ut.

Sana-sol blir nemlig det første produktet utenom de vanlige drikkeflaskene som kan puttes i panteautomater. Kosttilskuddet har vært i salg siden 1933, og det selges årlig rundt 300.000 slike flasker. Nå får man to kroner i pant for flasken.

– Å åpne pantesystemet for nye produkter gir store muligheter for å samle inn og resirkulere mer plast, sier administrerende direktør Kjell Olav Maldum i i Infinitum, som driver panteordningen, i en pressemelding.

Den nye flasken med pantemerke kan leveres i vanlige panteautomater på lik linje med andre drikkevareflasker og -bokser. Totalt blir over 93 prosent av alle pantbare produkter samlet inn, resirkulert og brukt i produksjonen av nye flasker og andre plastprodukter her i landet.

– Denne nyheten betyr at 16 000 kilo plast, som tidligere i beste fall ble sortert som plastemballasje, nå med langt større sikkerhet vil bli samlet inn gjennom pantesystemet og resirkulert til nye plastprodukter, sier Line Berg Dørum, leder for bærekraft og innovasjon i Orkla Health.

Både Naturvernforbundet og miljøorganisasjonen Zero sier til NRK at de er positive til utvidelsen.

Stortinget har vedtatt å utrede en endring som gjør at regjeringen ikke lenger vil trenge flertall i Stortinget for statsbudsjettet. MDG kunne forhindret det.

Avstemningen som ble holdt torsdag, endte likt, før stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) avgjorde med sin dobbeltstemme.

Arbeiderpartiet og Høyre stemte for utredningen. Senterpartiet, Fremskrittspartiet, SV, Rødt, Venstre, KrF, MDG og Pasientfokus stemte imot.

Men vedtaket kunne vært unngått. Overfor NRK opplyser MDG at de manglet en representant, noe som ble avgjørende.

– En feil gjorde at vi dessverre manglet én representant, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) til NRK.

Sp: – Maktarroganse

Sps parlamentariske leder Marit Arnstad synes det er svært uklokt at Ap og Høyre setter i gang en prosess hvor statsbudsjettet kan vedtas uten at det har flertall i Stortinget.

– Det er maktarroganse i sin rene form å bruke stortingspresidentens dobbeltstemme for å tvinge dette igjennom, sier parlamentarisk leder for Senterpartiet, Marit Arnstad.

Hun mener at det bør bekymre alle landets velgere at Arbeiderpartiet og Høyre går inn for at et mindretall i Stortinget kan vedta statsbudsjettet.

– Altså kan det vedtas et statsbudsjett som over halvparten av stortingsrepresentantene verken har påvirket eller støtter. Dette er stikk i strid med norsk parlamentarisk tradisjon, og det viser en særegen arroganse overfor flertallet av norske velger, sier Arnstad.

Ustabil politisk styring

Forslaget fra Jan Tore Sanner (H) er at dersom det ikke oppnås et flertall om et forslag til nytt statsbudsjett, skal Stortinget gå til avstemming over kun de to budsjettforslagene som har fått flest stemmer.

I dagens storting ville dette vært Ap-regjeringens forslag og Høyres alternative forslag. Arnstad er bekymret for at det kan gi en mer ustabil politisk styring.

Utredningen skal skje i starten av neste stortingsperiode.

Rødt og Frp reagerer

Hans Andreas Limi, Fremskrittspartiets nestleder og finanspolitiske talsperson, ber Ap og Høyre om å tenke seg om.

– Vi forventer at Ap og Høyre legger dette forslaget i en skuff sammen med andre dårlige forslag, og låser! sier han i en kommentar.

Rødts partileder Marie Sneve Martinussen mener Norge blir mindre demokratisk hvis utredningen fører til at budsjettreglene endres.

– Ap og Høyre viser manglende demokratisk sinnelag når de presser gjennom et såpass alvorlig vedtak ved bruk av presidentens dobbeltstemme, sier hun.

I 2030 skal Europa kunne forsvare seg selv. Danmark har prioriteringene klare for sitt formannskap i EU.

– Vi ser trusler fra både øst og vest, sa Danmarks europaminister Marie Bjerre da hun torsdag presenterte programmet for det danske formannskapet.

Danmark overtar stafettpinnen fra Polen 1. juli. Det neste halvåret er det danskene som skal sette dagsordenen og styre ministermøtene i EU.

Spille større rolle

For Danmark er det også viktig at EU blir en større maktfaktor på den globale arenaen. «Et sterkere Europa i en verden i forandring» er mottoet de har valgt for sitt formannskap.

– Vi har et meget ambisiøst program. Nå er tiden inne for å bygge opp EUs makt. Ellers kan vi ikke ta den rollen vi ønsker i verden, sier Bjerre.

Ifølge Bjerre har Danmark to hovedprioriteringer: Mer sikkerhet og et grønt og konkurransedyktig Europa.

– Vi skal ruste Europa økonomisk og militært, men også mot klimaendringer. I 2030 skal Europa kunne forsvare seg selv, sier Bjerre, som også lover fortsatt støtte til Ukraina.

Klima og EU-utvidelse

Når det gjelder forsvar og sikkerhet, varsler Bjerre et nytt milliardprogram for forsvarsindustrien og forenkling av regelverk. I tillegg vil hun øke presset mot Russland.

Danmark vil også gå i bresjen når det gjelder EU-utvidelsen.

– Vi trenger et større og sterkere Europa, sier hun.

Danmark vil også kjempe for å få vedtaket om et klimamål med 90 prosent kutt i 2040 over målstreken.

Bjerre peker på at selv om EUs medlemsland har ulik historie og kultur, har man nærmet seg hverandre.

– Vi er alle blitt mer europeiske. Vi har en felles forståelse av situasjoner og utfordringer, sier hun.

Spanias statsminister Pedro Sánchez er imot å høyne Natos budsjettmål til 5 prosent.

– For Spania er et 5 prosent-mål ikke bare ufornuftig, men også kontraproduktivt, skriver Sanchez i et brev til Nato-sjef Mark Rutte.

5-prosentmålet, det vil si at alle landene skal bruke 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar, skal etter planen vedtas på Nato-toppmøtet neste uke.

Spania er blant landene som er lengst unna å oppfylle Natos nåværende 2 prosent-mål.

Sanchez' regjering er i tillegg presset av misnøye fra venstresiden og regionale partier, som gjør det vanskelig for ham å skape oppslutning om høyere forsvarsutgifter.

Norsk Luftambulanse har inngått en rammeavtale med Airbus som innebærer anskaffelse av minst to, men potensielt opptil åtte nye H145-helikoptre. Dette opplyser Airbus i en pressemelding.

– Norsk Luftambulanse har nettopp blitt valgt på nytt av Norge som leverandør av helikopter-ambulansetjenester i landet, sier Leif Olstad, administrerende direktør i Norsk Luftambulanse, i pressemeldingen.

– Med sin størrelse og kapasitet har H145 vist seg å være godt egnet for den norske tjenesten, noe som gjør den til et naturlig valg.

Ifølge Airbus har Norsk Luftambulanse i dag en flåte bestående av totalt 20 H135- og H145-helikoptre fra Airbus. Stiftelsen Norsk Luftambulanse var i 2020 først i verden til å ta i bruk H145-helikoptre med fembladet hovedrotor.

Det skal for tiden være mer enn 1750 helikoptre i H145-familien i tjeneste globalt.

Greenpeace advarer om en mulig miljøkatastrofe etter at to oljetankere kolliderte og tok fyr i Omanbukta, like øst for det strategisk viktige Hormuzstredet.

De to skipene, Adalynn og Front Eagle, støtte sammen tirsdag. Ingen ble skadet i hendelsen. Front Eagle eies av John Fredriksens rederi Frontline.

Satellittdata fra NASAs Fire Information for Resource Management System registrerte varmesignaler fra området tidlig tirsdag morgen. Ifølge Greenpeace viser bilder en oljeflekk som kan strekke seg over 1.500 hektar.

– Dette er bare én av mange farlige hendelser som har funnet sted de siste årene, sa Farah Al Hattab fra Greenpeace Midtøsten og Nord-Afrika. Hun advarer om at oljeutslippet setter marint liv i fare.

Greenpeace hevder at Adalynn, som er 23 år gammel, tilhører en russisk «skyggeflåte» kjent for å operere eldre skip med lavere sikkerhetsstandarder. Skipet kan ha fraktet opptil 70.000 tonn råolje.

Hva som forårsaket kollisjonen, er fortsatt uklart, men ifølge det britiske maritime sikkerhetsfirmaet Ambrey har hendelsen ikke noe å gjøre med den pågående konflikten mellom Israel og Iran.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,011 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 91,5 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,1 øre, i Nord-Norge blir den 12,8 øre, og i Vest-Norge blir den 46,8 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,48 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 20 og 21 i Midt-Norge, da på -11,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 45,4 øre, Sørvest-Norge 64,7 øre, Nord-Norge 1,2 øre og Vest-Norge 36,2 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,026 kroner per kWh og -1,005 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,19 kroner per kWh og 0,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.