Nyhetsstudio

Da statsminister Jonas Gahr Støre og daværende næringsminister Jan-Christian Vestre i august 2022 besøkte industribedriften Viken Skog på Hønefoss, lovet de raskere behandlingstider på konsesjonssøknader og tillatelser.

Bedriften planla allerede da, sammen med den svenske emballasjeprodusenten Billerud Korsnäs, å få bygget en fabrikk som skal lage pappemaballasje av flis fra gran og bjørk.

Milliardprosjektet er ifølge Billerud Vikens daglige leder, Kjell-Arve Kure, den største investeringen i norsk treforedling på mer enn 30 år.

Mer enn tre år senere står imidlertid prosjektet fremdeles på vent, fordi fabrikken ikke har fått utslippstillatelse, skriver NRK. Miljødirektoratet har sagt nei på grunn av utslipp både til lokale vassdrag og Oslofjorden, og saken ligger nå på bordet til klima- og miljødepartementet.

Nå krever også flere stortingspolitikere at saken må bli raskt avklart.

– Det står egentlig om fremtiden til norsk skogindustri. Det vil ta lang tid om ikke dette prosjektet kommer, før andre våger å investere i norsk skogindustri, sier Senterpartiets Geir Pollestad til NRK.

Litauens regjering har erklært unntakstilstand ettersom de mener smuglerballonger fra Belarus truer landets sikkerhet.

Det melder nyhetsbyrået Reuters og lokale medier i Litauen.

Innenriksdepartementet sier at unntakstilstanden ikke skal føre til besvær for folk flest, og tiltakene som iverksettes skal rette seg mot de som står bak ballongene, skriver Lrytas.

Regjeringen i Litauen varslet om unntakstilstanden i forrige uke, og sa de forberedte det juridiske grunnlaget for en slik erklæring.

– Beste løsningen

Statsminister Inga Ruginiene sa da at en slik unntakstilstand var «den beste løsningen akkurat nå».

En unntakstilstand gjør det mulig for regjeringen og lokale myndigheter å sette inn ekstra ressurser for å bekjempe ballongene.

Både Litauen og EU har referert til ballongtrafikken som et hybridangrep. EU vurderer sanksjoner mot Belarus på grunn av ballongene.

I oktober førte ballongtrafikken til at Litauen stengte sine to grenseoverganger til Belarus.

Utgjør angrep

Som følge av smuglerballongene har Litauens to største flyplasser, i Vilnius og Kaunas, ved flere anledninger blitt tvunget til å stanse flytrafikken.

I forrige uke ble flyplassen i hovedstaden Vilnius stengt på grunn av mistanke om ballonger i luftrommet.

Litauiske myndigheter sier at ballongene, som flyr opptil ti kilometer høyt, bevisst sendes opp nær flyplassene, og at det utgjør et angrep på landets sivile luftfart.

Selv om ballongene, som inneholder sigaretter, lenge har blitt brukt av smuglere, har de først de siste månedene ført til stenging av flyplasser.

Litauens statsminister Inga Ruginiene har tidligere sagt at landet skal begynne å skyte ned ballongene som går inni deres luftrom.

Et romfartøy med to russiske kosmonauter og en amerikansk astronaut har returnert til jorden, og landet i Kasakhstan, ifølge Russlands romfartsorganisasjon.

Romfartøyet landet klokken 08.04 Moskva-tid nær byen Jezkazgan, ifølge en uttalelse fra Roskosmos tirsdag.

Fartøyet var russiske Sojuz MS-28, og de to kosmonautene Sergej Ryzjikov og Aleksej Zubritskyj var om bord, samt amerikaneren Jonathan Kim.

For rundt to uker dro to andre kosmonauter og en astronaut, Sergej Kud-Svertsjkov, Sergej Mikajev og Christopher Williams, fra Kasakhstan og til Den internasjonale romstasjonen (ISS). Planen er at de skal være der i rundt åtte måneder.

ProtonSUMMIT får penger for å forske på kreftbehandling ved hjelp av protonterapi. Denne typen behandling skal være mildere enn kreftbehandling med cellegift.

Trond Mohn Forskningsstiftelse (TMF) gir forskningsprosjektet ProtonSUMMIT 27 millioner kroner. Det gjør at det samlede budsjettet til prosjektet blir på nesten 80 millioner kroner, skriver TMF i en pressemelding.

Arbeidet får base i det nye protonbygget ved foten av Ulriken i Bergen.

– Denne tildelingen er en viktig anerkjennelse av den kompetansen og ambisjonen vi har i Helse Bergen. Den gir oss mulighet til å utvikle behandlinger som kommer pasientene våre til gode, samtidig som den styrker Bergen og Norge som ledende innen moderne kreftbehandling, sier direktør Oddbjørn Straume ved Kreftklinikken i pressemeldingen.

Prosjektet skal undersøke hvordan protonterapi påvirker celler og vev i kroppen. Det skal også kartlegge de underliggende mekanismene og identifisere enkelt- og sammensatte biomarkører som kan gi ny innsikt i behandlingseffekten.

Målet med prosjektet er å utvikle nye metoder som gjør det mulig å utnytte teknologiens potensial på best mulig måte, slik at flere pasienter kan få behandling som er mer målrettet og skånsom.

– Stiftelsens engasjement for partikkelterapi som kreftbehandling startet allerede i 2014 med støtte til kompetansebygging, utstyrsinnkjøp, metodeutvikling og forskning. Det er derfor en stor glede å kunne bidra ytterligere, med støtte til dette lovende prosjektet, sier daglig leder i TMF, Nicholas Nunn.

Prosjektet skal kombinere kompetanse fra medisin, fysikk, biologi, bildediagnostikk og kunstig intelligens for å forstå hvordan protonbehandling virker på pasienter.

Årets novembermåned er den tredje varmeste som er registrert, og 2025 ligger an til å tangere 2023 som det nest varmeste året, ifølge EUs klimatjeneste.

Det ble registrert temperaturer godt over gjennomsnittet i hele det nordlige Canada og i Nordishavet i måneden vi nylig la bak oss, viser ferske tall fra klimaovervåkingstjenesten. November var også preget av flere ekstreme værhendelser, inkludert tropiske sykloner i Sørøst-Asia, som førte til omfattende og ødeleggende oversvømmelser og tap av liv.

– I november lå temperaturene 1,54 grader over førindustrielt nivå på verdensbasis. Treårsperioden 2023–2025 ligger for første gang an til å overstige 1,5 grader, sier Samantha Burgess i Copernicus.

– Dette er ikke abstrakte milepæler – de gjenspeiler det akselererende tempoet i klimaendringene, og den eneste måten å begrense fremtidig temperaturøkning er å kutte utslippene av drivhusgasser raskt, sier hun.

Med en gjennomsnittstemperatur på 14,02 grader lå november 0,65 grader over snittet for perioden 1991–2020. Den endte dermed opp 0,20 grader under samme måned i 2023 – den varmeste november som er registrert – og 0,08 grader kjøligere enn den nest varmeste novembermåneden, som var fjorårets.

I Europa var gjennomsnittstemperaturen over land 5,74 grader – den femte varmeste som er målt – 1,38 grader over normalen for 30-årsperioden 1991–2020.

Øst-Europa, Russland, Balkan og Tyrkia var de områdene der lufttemperaturen lå mest over gjennomsnittet. Nord-Sverige, Finland og Island, samt deler av det nordlige Italia og sørlige Tyskland opplevde imidlertid temperatur under gjennomsnittet.

USAs president Donald Trump sier han vil tillate Nvidia å sende sine H200-brikker til godkjente kunder i Kina og andre land.

– Salget blir tillatt under betingelser som sikrer fortsatt sterk nasjonal sikkerhet, skrev Trump i et innlegg på Truth Social-plattformen mandag.

H200-brikkene er avanserte databrikker som brukes til kunstig intelligens og databehandling.

Det amerikanske handelsdepartementet ferdigstiller detaljene, og den samme tilnærmingen vil gjelde for AMD, Intel og andre amerikanske selskaper.

Et jordras har gått i et hyttefelt på Hyggen i Asker. Politiet er på stedet og jobber med å få klarhet i omfanget.

Jordraset har gått i Kusteinveien på Hyggen, og politiet beskriver det som et mindre jordras.

Det er rundt to-tre meter bredt og rundt 40 meter langt.

– Ikke meldt om personskader eller skader på eiendom. Vi gjør undersøkelser på stedet, og gjør nødvendige sperringer, skriver operasjonsleder Alexander Østerhaug i Oslo politidistrikt i politiloggen klokken 18.33 mandag kveld.

Etter innledende undersøkelser kan det virke som at det har vært en kum som har blitt overbelastet og utløst raset, skriver politiet i en oppdatering.

– Vi jobber med å få kontakt med eierne av bygningene/hyttene som er berørt. Representant fra kommunen er på vei til stedet for å ivareta kommunens ansvar, skriver politiet.

I november gikk strømforbruket ned sammenlignet med samme måned i fjor, ifølge Elvia. Nedgangen var størst blant nordmenn som ikke har norgespris.

I området til strømselskapet gikk forbruket i november ned med 0,14 prosent fra i fjor, det melder strømselskapet Elvia i en pressemelding.

Mens for kunder med uten norgespris var nedgangen på 2,36 prosent fra november i fjor.

– Mange er spent på om norgespris vil føre til økt strømforbruk. Foreløpig ser vi ingen tegn til sløsing med strøm selv om strømprisen blir mer stabil for dem med norgespris, sier direktør Vibeke Ranum for Kundedivisjonen i Elvia i pressemeldingen.

Samtidig sier hun at det er for tidlig å si om tendensen vil vare, og at det lave strømforbruket kan komme av høyere temperaturer i år.

– November har vært en ganske mild måned, men med inngang til kaldere vintermåneder er vi spente på hvordan strømforbruket vil utvikle seg. Både solinnstråling, vindretning og kulde vil kunne spille inn på strømforbruket framover, sier Ranum.

Den norske oljegiganten Aker BP vrakes av det svenske statlige Sjuende AP-fondet (AP7) når fondet velger å utvide grunnlaget for ekskludering av selskaper.

I en pressemelding skriver AP7 at selskaper «med særlig høye og vanskelig vurderbare bærekraftsrisikoer» vil bli vraket. Siden 2017 har AP7 ellers tatt utgangspunkt i Paris-avtalen når det gjelder grunnlag for ekskludering.

I tillegg til Aker BP, som er aktiv innen olje- og gassektoren, er det ytterligere 34 selskaper, for eksempel børsgigantene Chevron og Glencore, på listen over selskaper som vrakes.

Europeiske brukere av Facebook og Instagram kan dele mindre data etter at Meta har blitt bøtelagt for brudd på EUs digitale regler, opplyser EU-kommisjonen.

Den amerikanske teknologigiganten forpliktet seg til å gjøre alternativet tilgjengelig fra januar for å løse en juridisk tvist om «betal eller samtykk»-systemet som førte til en bot på 200 millioner euro.

Meta vil gi brukerne et reelt valg mellom å samtykke til å dele alle dataene sine og se fullstendig personalisert reklame, og å velge å dele mindre persondata for en opplevelse med mer begrenset personalisert reklame, ifølge EU.

Metas system ville tvinge brukerne til å velge mellom å betale eller dele data for å bruke tjenestene gratis.

Kommisjonen slo i april fast at Meta ikke ga brukerne et reelt alternativ.