Nyhetsstudio

Storbritannia skal gjeninnføre kampfly som kan frakte atomvåpen, opplyser regjeringen i London.

Storbritannia skal kjøpe tolv kampfly av typen F-35A. Dette er fly av samme type som Norge har kjøpt. Flytypen kan utstyres med atomvåpen, noe Downing Street vil gjøre for å utvide landets avskrekkingsarsenal, står det i en uttalelse.

Per i dag har Storbritannia kun mulighet til å utstyre ubåter med atomvåpen. Ved å skaffe fly som også kan frakte atomvåpen, kan Storbritannia bidra til å styrke Natos atomevne, heter det.

Anskaffelsen av tolv kampfly vil utgjøre «den største styrkingen av Storbritannias atomstrategi på en generasjon», ifølge Downing Street.

Atomvåpnene som flyene kan utstyres med, er av typen U.S. B61. Dette er taktiske atomvåpen til bruk på slagmarken, i motsetning til strategiske atomvåpen som er utviklet for å fyres av over store avstander.

Flyene skal trolig bli utstasjonert på Marham-flybasen i Øst-England.

Statsminister Keir Starmer skal kunngjøre planen på Nato-toppmøtet i Haag onsdag.

Den libanesiske hæren hevder å ha pågrepet det som skal være lederen for en IS-gruppe i Libanon.

Pågripelsen skjedde etter en langvarig overvåkingsprosess, opplyser hæren i en uttalelse. IS-lederen omtales med kallenavnet Qasoura.

Han tok over IS-gruppens ledelse etter at flere prominente IS-ledere ble pågrepet i desember, ifølge hæren, som legger til at både våpen og ammunisjon ble beslaglagt i forbindelse med pågripelsen.

Pågripelsen kommer få dager etter at en selvmordsbomber drepte minst 25 personer i en kirke i nabolandet Syria. Myndighetene la skylden på IS.

IS og andre sunnimuslimske ekstremistgrupper kjempet en rekke kamper med den libanesiske hæren på 2010-tallet og utførte en rekke dødelige bombeangrep før de i stor grad ble bekjempet militært i 2017.

Alle de tre toneangivende amerikanske børsindeksene steg tirsdag og nærmet seg toppnoteringer.

Tirsdag steg den brede S&P 500-indeksen med 1,1 prosent og nærmet seg dermed rekordnivå. Den industritunge Dow Jones-indeksen steg 1,4 prosent.

Nasdaq-indeksen løftet seg med 1,4 prosent til sitt høyeste nivå siden februar.

– Markedene kan endelig puste igjen. Løsere spenning i Midtøsten og en mer fleksibel tone fra Powell gir mer rom og bevegelse til en etterlengtet pause, sier sjefinvestor Haris Khurshid i Karobaar Capital til Bloomberg.

Positiv Powell

Sentralbanksjef Jerome Powell stilte tirsdag opp på den faste halvårlige høringen i Kongressen. Han har den siste tiden blitt presset og kritisert i skarpe ordelag av president Trump for å ikke sette ned den amerikanske styringsrenten.

I dag ga derimot Powell noen signaler om kommende rentekutt.

– Hvis inflasjonspresset kommer under kontroll, kommer vi til et punkt hvor vi kommer til å kutte renten, heller før enn senere, sa Powell.

Likevel ville han ikke peke på noe konkret rentemøte for et eventuelt kutt.

Skjør våpenhvile holder stand

Våpenhvilen mellom Israel og Iran har sendt oljeprisene ned for andre dag på rad. Tirsdag i 22-tiden lå prisen på nordsjøolje på litt under 68 dollar per fat. Det er ned nesten 4 prosent i løpet av dagen.

Etter det amerikanske angrepet mot atomanlegg i Iran nådde oljeprisen en topp den siste tiden på 80 dollar per fat. Siden da har den stupt etter at også Irans trusler om å stengte Hormuzstredet ikke har konkretisert seg.

Lave oljepriser sendte dermed flere flyaksjer kraftig opp. American Airlines klatret 4,3 prosent, mens Delta Airlines og United Airlines steg 2,7 prosent.

Norge skal med Storbritannia, Frankrike, Danmark og Island delta i Natos framskutte landstyrker (FLF) i Finland.

Nyheten ble presentert av Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen under en middag på Nato-toppmøtet i Haag tirsdag kveld.

Bakkestyrken skal bli operativ i løpet av året, skriver det finske forsvarsdepartementet i en pressemelding. Sverige har tatt på seg ledelsen av styrken, som primært skal være i Rovaniemi og Sodankylä.

– Jeg er veldig fornøyd med at så viktige og nære allierte deltar i utviklingen av FLF i Finland. Dette sender et sterkt signal om at Europa tar ansvar i Nato, sier Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen.

Finland og Sverige skal ha forhandlet for dette med andre Nato-land over lengre tid.

Fra før har Nato flere slike styrker øst i Europa, hvor Norge deltar i en styrke i Latvia. Finland ble Nato-medlem i april 2023.

Med et regjeringsvedtak om vern av 32 nye områder tirsdag, er over tusen skogområder i Norge omfattet av frivillig vern.

Vedtaket om frivillig vern som ble fattet tirsdag, omfatter 32 skogområder i ti fylker, skriver Klima- og miljødepartementet. Siden 2003 har i alt 1007 skogområder blitt gjenstand for slikt vern, noe som har skjedd i samarbeid med Skogeierforbundet.

De to siste årene har det vært brukt over 1,5 milliarder kroner til slikt vern, og for 2025 er det satt av 826 millioner kroner.

Tirsdagens vedtak omfatter 61 kvadratkilometer nytt verneareal, hvor 39 kvadratkilometerer produktiv skog. Områdene har svært ulike naturverdier, og er levested for et stort antall truede arter.

– Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger. I skogen finnes det 1330 truede arter og 13 truede naturtyper. Jeg er glad for at vi med dette vernevedtaket sikrer viktige levesteder for en rekke truede arter for framtiden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) om vedtaket tirsdag.

Det var flere alvorlige feil og avvik som førte til at et panel fra et passasjerfly løsnet og falt ned i januar i fjor, konkluderer USAs havarikommisjon.

Ingen ble skadet da et panel i flyskroget til et Alaska Airlines 737 Max 9-fly falt ut i lufta i januar i fjor. Nå peker den amerikanske havarikommisjonen National Transport Safety Board (NTSB) på en rekke feil og avvik som årsak til hendelsen.

Panelet som falt ut, tettet en nødutgang som ikke var i bruk. Under en reparasjon ble boltene som holdt panelet på plass, tatt ut, men aldri satt tilbake igjen, slår kommisjonen fast.

Flydelen ble funnet i en hage i Portland. Hendelsen skjedde kort tid etter avgang, når flyet var på 16.000 fots høyde, omtrent halvveis av sin marsjhøyde.

– Mannskapet burde ikke trengt å være helter fordi dette skulle aldri skjedd, sier leder Jennifer Homendy. Hun legger til at en slik ulykke kun skjer når flere ting slår feil.

Flere avvik

Det er ikke avdekket hvem som fjernet panelet og boltene under reparasjonen, og aldri satte dem tilbake. Boeing har vært i hardt vær etter denne og flere andre hendelser de siste årene.

Ansatte ved Boeing-fabrikken har sagt at de har følt seg presset til å jobbe for raskt og gjøre oppgaver de ikke har vært kvalifisert for. Kun én av 24 personer som jobbet med dører, hadde gjort denne oppgaven før – og den personen var på ferie, sier kommisjonen.

– Det er sånn feil blir gjort. Folk prøver å jobbe for raskt, sa den anonyme fabrikkansatte.

Kommisjonen slår også fast at Boeing ikke har hatt gode nok sikkerhetsrutiner, og at de ikke har satt i verk pålagte sikkerhetstiltak ennå. Også luftfartstilsynet FAA får kritikk for ikke å ha oppdaget Boeings systematiske feil under produksjonen.

Turbulent for Boeing

Boeing-sjefen innrømmet at selskapet har gjort feil i forbindelse med ulykken, som førte til at en rekke flyselskaper måtte sette sine fly av samme typen på bakken.

Boeing-aksjen raste 8 prosent dagen etter ulykken, og selskapet ble satt under granskning av FAA. Flere flyselskaper kritiserte dem også for kvalitetsproblemer og forsinkede leveringer, blant annet Alaska Airlines.

Kongressens handelskomité gjennomførte også en høring etter hendelsen, som kritiserte selskapet.

Luftrommet over Iran er likevel ikke gjenåpnet, opplyser regjeringen. Tidligere tirsdag ble det meldt at både Iran og Irak hadde gjenåpnet sine luftrom.

Det er en talsperson for Irans vei- og urbane utviklingsdepartement som i en uttalelse sier at luftrommet fortsatt er stengt tirsdag kveld, melder Reuters.

Uttalelsene er gjengitt på nettsiden til det iranske nyhetsbyrået Young Journalists' Club.

Tidligere tirsdag framgikk det på flyovervåkingstjenesten Flightradar24 at det iranske luftrommet var gjenåpnet for både internasjonale ankomster og avganger.

Det er ikke kommet meldinger om at luftrommet over Irak ikke er blitt åpnet igjen.

Oslo tingrett har avvist kravet fra Greenpeace og Natur om Ungdom om en midlertidig stans i oljeproduksjonen på tre olje- og gassfelt.

Miljøorganisasjonene har saksøkt staten for ikke å ha utredet godt nok hvordan olje- og gassfeltene vil påvirke det globale klimaet, men fikk tirsdag avslag, melder NRK.

Organisasjonene ba tingretten beordre en midlertidig stans i produksjonen ved Yggdrasil, Tyrving og Breidablikk-feltene.

Produksjonen har fortsatt på to av feltene, selv om saken fortsatt er til behandling. Det er et krav om å sette disse prosjektene på vent, som nå er avvist av tingretten. Domstolen mener spørsmålet om såkalt midlertidig forføyning allerede behandles i en annen del av søksmålet, som snart skal opp for lagmannsretten.

– Frem til lagmannsretten måtte bestemme noe annet, vil Energidepartementet fortløpende behandle søknader for feltene på vanlig måte, sier advokat Omar Saleem Rathore hos Regjeringsadvokaten til NRK.

– Tingretten henviser kravet til lagmannsretten. Det vil være svært uansvarlig om staten gir tillatelser til produksjon og utbygging av de tre ulovlige oljefeltene inntil saken er ferdigbehandlet i rettssystemet, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge i en epost til NTB.

– Greenpeace og Natur og Ungdom har stor tro på at vi vinner fram i lagmannsretten til høsten, særlig i lys av at staten tapte på alle punkter i Efta-domstolen.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 37,8 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 41,3 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 1,03 øre høyere enn tirsdag og 1,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,59 kroner per kWh og snittprisen var 1,55 kroner.

Maksprisen onsdag på 41,3 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 1,7 øre høyere enn tirsdag og 0,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 74,05 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 34,3 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,6 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 3,8 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 1,03 øre lavere enn tirsdag og 33,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 5,04 øre per kWh og snittprisen var 4,01 øre.

Maksprisen onsdag på 3,8 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 5,8 øre lavere enn tirsdag og 38,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 21,7 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 0,7 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.