I Sørøst- og Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 26,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 58,8 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 10,3 øre lavere enn onsdag og 25,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 58,8 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 4,4 øre lavere enn onsdag og 56,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst- og Vest-Norge vært 95,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 3,5 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

To amerikanske astronauter får endelig forlate den internasjonale romstasjonen (ISS) tirsdag, der de har vært strandet i over ni måneder.

Egentlig skulle turen tilbake til jorden ha skjedd tidligst onsdag. Men søndag kveld opplyste Nasa at hjemreisen er fremskyndet.

Det er de to amerikanske astronautene Butch Wilmore og Suni Williams som har vært strandet på romstasjonen i over ni måneder, som endelig får dra hjem. Det skjer med SpaceX-romkapselen Dragon, som ankom ISS med nytt mannskap natt til søndag.

Med seg om bord får de to selskap av den amerikanske astronauten Nick Hague og den russiske kosmonauten Aleksandr Gorbunov, som begge har fullført sine oppdrag på ISS.

Nasa opplyser at Dragons retur blir direktesendt på nettet fra mandag kveld når forberedelsene starter før selve avgangen. Dragon ventes å lande i sjøen utenfor Florida-kysten rundt klokken 17.57 lokal tid tirsdag.

Williams og Wilmore skulle ha returnert til jorda i juni i fjor på Boeings Starliner-kapsel etter en prøvetur på en ukes tid, men kapselen slet så mye med å komme seg til romstasjonen at Nasa besluttet å sende den tom tilbake.

Siden har oppskyting av mannskapet som skal erstatte dem, blitt utsatt flere ganger. De fire som søndag ankom ISS med Dragon-kapselen; er amerikanske Anne McClain og Nichole Ayers, japanske Takura Onishi og russiske Kirill Peskov. De blir på stasjonen i seks måneder.

Det ble søndag kveld satt i verk en redningsaksjon i Jordalen i Voss etter at en mann i midten av 40-årene ikke kom hjem som avtalt etter en skitur i fjellet.

Store letemannskaper er satt i sving i letearbeidet.

– Redningshelikopter, luftambulanse, Røde Kors og andre frivillige mannskaper deltar i søket. Han skulle vært hjemme i 14-15-tiden i ettermiddag, forteller operasjonsleder Ole Ronny Olsen i Vest politidistrikt til NTB natt til mandag.

Nordmannen ble meldt savnet av familien da han ikke kom hjem til avtalt tid.

Redningsaksjonen ble sparket i gang ved 20.30-tiden søndag kveld. Det er vindstille, delvis skyet og minus 6 grader i leteområdet i Jordalen natt til mandag.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) har invitert sine nordiske kollegaer til et møte for å diskutere utfordringene i USA.

– Jeg er dypt bekymret for utviklingen i USA når det gjelder akademisk frihet og fri forskning, og for hvordan dette vil påvirke fri forskning i hele verden, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til Khrono.

Bakgrunnen er Trump-administrasjonens kraftige kutt i midler og bistand til forskning både i USA og resten av verden. De siste ukene har de også fjernet forskningsdata og artikler i stort omfang fra offentlige nettsider.

Det skaper uro i norske forskningsmiljøer.

– Vi vurderer ulike tiltak, og har dialog både med forskningsmiljøer i Norge og med kolleger i andre land. Jeg har også invitert mine nordiske kollegaer til et møte for å diskutere hvordan vi skal møte utfordringene, forteller Aasland til avisa.

Både universitetene i Bergen, Tromsø, Oslo, NTNU, Bjerknessenteret og Meteorologisk institutt peker på at situasjonen er krevende, og trekker fram at USA er grunnmuren i mye både innsamling og formidling av forskningsdata. Alle institusjonene samarbeider også med amerikanske forskere i stort omfang.

Et Vy-tog fikk søndag kveld motorhavari utenfor Lillestrøm, og rundt 70 passasjerer satt fast i det strømløse toget.

Toget fikk problemer og stoppet ved 19.40-tiden søndag kveld.

Vi har en nødkoffert med lysstaver som konduktøren nå deler ut til passasjerene, sa kommunikasjonssjef Kaja Rynning Moen i Vy til VG i tiden etter stansen.

Ifølge kommunikasjonssjefen var problemene med toget vanskelige å løse.

– Vi vet ikke hvor lang tid det vil ta. Jeg håper det lar seg løse om ikke lenge, men det har vært komplisert så langt, sa hun.

Ved 21.30-tiden ble toget slept til Lillestrøm av et annet tog, ifølge avisa.

SV sier nei til utbygging av store vindkraftanlegg på land. – Det ville satt lokalsamfunn under et voldsomt press, sier Ingrid Fiskaa.

Landsmøtet sa dermed nei til forslaget om å åpne for vindkraft dersom det er ønske for det lokalt og hvis det er behov for kraft til lokal industri.

– Det er avgjørende for naturen vår. Det er vanlig natur det går utover med storskala vindkraft, sier Fiskaa til NTB.

Vindkraftutbygging har vært en nøtt for SV, som forsøker å balansere hensyn om behov for mer kraft, grønne energikilder og naturinngrep. Men Fiskå mener det er viktig å sette foten ned.

Må dempe presset

– Storskala vindkraft betyr uansett nedbygging og rasering av natur. Lokalsamfunn blir utsatt for et voldsomt press fra utbyggere, og det er viktig med et tydelig prinsipielt standpunkt for å dempe presset, sier hun.

I SV var det samtidig mange som ønsket å åpne til en viss grad for vindkraft. Det har vært bredere enighet om å ha vindkraft i industrialiserte områder og såkalte grå arealer. Stridsspørsmålet handlet om i hvilken grad man også skal tillate utbygging av vindparker i naturen.

– Ville uansett vært stor motstand

Tilhengerne ønsket å gi mer lokal selvbestemmelsesrett. Reinbeiteområder skulle skjermes.

Nyvalgt nestleder Lars Haltbrekken, som var klar for denne løsningen, sier han ikke er skuffet.

– Jeg synes dette er helt ok vedtak. Vi skal jobbe for mye fornybar energi, med havvind, solenergi og energieffektivisering.

– Jeg tror motstanden uansett ville være så stor lokalt at dette ikke ville fått mye ekstra effekt, sier han.

Vindkraft til havs har det også vært uenighet om. Partiet landet på at det ikke skal være bunnfast vindkraft i kystnære områder, men åpner dermed for å ha installasjoner lenger ut fra land.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 69,7 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 67,1 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 24,7 øre, i Nord-Norge blir den 10,3 øre, og i Vest-Norge blir den 60,2 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,0065 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 6 og 7 på morgenen i Midt-Norge, da på 1,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 49,4 øre, Sørvest-Norge 50,6 øre, Nord-Norge 2,5 øre og Vest-Norge 46,8 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 55,3 øre per kWh og 2,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,052 kroner per kWh og 33,05 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Romkapselen som skal ta med astronautene Butch Wilmore og Suni Williams tilbake til jorda, ankom den internasjonale romstasjonen (ISS) natt til søndag.

Kapselen ble skutt opp med en Falcon-rakett fredag kveld og koblet seg på ISS klokka 5.04 søndag morgen, opplyser Nasa og SpaceX, som har laget kapselen og raketten.

Den skal ta med amerikanerne Wilmore og Williams og den russiske kosmonauten Aleksandr Gorbunov tilbake til jorda og forlater ISS tidligst 19. mars.

Astronautene ble vist på direktesendt TV mens de omfavnet og klemte sine kollegaer i null tyngdekraft på romstasjonen like etter at kapselen koblet seg på ISS.

Williams og Wilmore skulle ha returnert til jorda i juni på Boeings Starliner-kapsel etter en prøvetur på en ukes tid, men kapselen slet så mye med å komme seg til romstasjonen at Nasa besluttet å sende den tom tilbake. Astronautene har nå vært på romstasjonen i ni måneder.

Siden har oppskyting av mannskapet som skal erstatte dem, blitt utsatt flere ganger. De fire som søndag ankom ISS; er amerikanske Anne McClain og Nichole Ayers, japanske Takura Onishi og russiske Kirill Peskov. De blir på stasjonen i seks måneder.

Canada revurderer et stort kjøp av amerikanskproduserte F-35-jagerfly, opplyser en talsperson for det canadiske forsvarsdepartementet til AFP.

Stemningen mellom landenes regjeringer er svært dårlig etter USAs president Donald Trumps omfattende straffetoll og utspill om å innlemme Canada i USA.

Trumps globale toll på 25 prosent på stål og aluminium har ført til sterke reaksjoner internasjonalt.

Trump innførte også 25 prosent toll på alle canadiske varer, før han gikk med på å fjerne dem på produkter som omfattes av en nordamerikansk handelsavtale.

Første del betalt

Canadas nyutnevnte statsminister Mark Carney ba fredag, i sin første dag på jobben, forsvarsdepartementet om å «vurdere om F-35-avtalen, slik den står nå, er den beste investeringen, og om det finnes andre alternativer som på bedre vis dekker Canadas behov», skriver talsperson Laurent de Casanove på epost til AFP.

Canada inngikk en avtale med amerikansk Lockheed Martin om kjøp av 88 F-35-fly i januar 2023. Prislappen er på 19 milliarder canadiske dollar, tilsvarende 142 milliarder kroner i dagens kurs.

En første forsyning på 16 fly som kommer tidlig neste år, er allerede betalt for. Avtalen er ikke sagt opp, men «vi må gjøre leksa vår, gitt den endrede situasjonen, og sikre at kontrakten slik den står, er i canadieres og det canadiske luftforsvarets interesser», heter det i uttalelsen.

Portugal revurderer

Også Portugal har kunngjort at de på nytt ser på sin avtale om å kjøpe F-35.

Avtroppende forsvarsminister Nuno Melo antydet torsdag at de undersøker muligheter for både å kjøpe amerikanske F-35 og europeiske jagerfly når de skal bytte ut sine gamle F-16-fly.

I et intervju pekte han på «våre alliertes forutsigbarhet» og USAs nylige holdning til Nato som årsaker til dette.

En rekke europeiske land, blant dem Norge, har kjøpt kampfly av typen F35 fra Lockheed Martin. Norge har avtale om kjøp av 52, og 49 av disse er levert, ifølge Forsvaret.

Ikke gå ut, er oppfordringen fra Meteorologisk institutt til nordlendingene som er rammet av et skikkelig ruskevær. Deler av biltrafikken er lammet i uværet.

Kraftig vind og tette snøbyger ligger over Troms og deler av Nordland lørdag kveld.

– Oppfordringen er å holde seg der man er, ikke dra ut nå, men holde seg inne. Hvis man er ute, så må man prøve å komme seg inn til uværet er over, sier vakthavende meteorolog Per Egil Haga ved Meteorologisk institutt til VG lørdag kveld.

NRK skriver at flere flyavganger til Tromsø lufthavn har blitt omdirigert til andre flyplasser, grunnet det som er et polart lavtrykk fra nordvest.

Flere titalls veier er stengt, og Siril Veikåker Nilsen ved Vegtrafikksentralen Nord sier det fort kan bli flere.

– Snøfokk gir svært dårlig sikt og stor fare for å kjøre seg fast. I tillegg er flere enn 40 veier stengt allerede, og flere kan det bli på kort varsel, uttaler hun i en pressemelding fra Statens vegvesen, som råder bilister til å holde seg unna veiene.

Klarer ikke brøyte veien

– Flere meldinger om vanskelige kjøreforhold mellom Buvika og Brensholmen. Ifølge melder sliter brøytemannskapene med å holde strekningen åpen. Flere biler skal stå fast på stedet, og brøytebilen kommer derfor ikke fram, skriver operasjonsleder Eirik Kileng i Troms politidistrikt i politiloggen.

Han advarer mot å kjøre bil.

– Dette er ikke dagen for å legge ut på kjøretur. Dersom du kjører deg fast og ikke kommer deg videre, slå på nødblink og ring etter bilberging. Er det dårlig sikt, finn eventuelt en trygg plass, parker bilen og vent der til været letter, sier Kileng i Troms.

Dette er bare ett av flere steder hvor det er meldt om vanskelige kjøreforhold.

På Tromsøya meldte politiet tidligere om tre biler som sto i grøfta, og ifølge en melder til politiet er det ekstremt dårlig sikt.

En leiebil med turister kjørte i grøfta i Svandalen på Senja grunnet de vanskelige kjøreforholdene.

Også i Nordland er det vriene forhold.

– Politiet mottar meldinger fra hele Nordland om utfordrende kjøreforhold grunnet snø og dårlig sikt. Det har vært flere trafikkuhell, uten personskader, skriver operasjonsleder i Nordland politidistrikt, Tommy Bech i politiloggen.

Dårlig sikt

Trafikkoperatør Jonas Johnsen i Vegtrafikksentralen sier været kommer brått på mange.

– Vi har fått inn flere meldinger om folk som velger å stanse bilen på grunn av veldig dårlig sikt, forteller han til NTB.

Han forteller at de ikke har fått inn melding om noen alvorlige ulykker, men heller mange småhendelser.

Oppjusterer snøskredvarsel

NVE har lørdag kveld varslet om stor snøskredfare i store deler av Troms på søndag.

Den økte snøskredfaren gjelder for Nord-Troms, Lyngen og Tromsø.

Varselet på Varsom.no er levert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Langs store deler av landet meldes det ellers om moderat eller betydelig snøskredfare.

Ukrainas forsvarsminister møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lørdag ettermiddag. Der drøftet de Norges støtte til det krigsherjede landet.

– Vi snakket om situasjonen i Ukraina nå og hva som er de største behovene. Vi drøftet hvordan norsk støtte kan komme best til nytte, skriver Støre i en uttalelse til NTB.

Møtet skjedde på Gardermoen militære flyplass i forbindelse med Ukrainas forsvarsminister Rustem Umerovs reise i Europa, opplyser Statsministerens kontor.

Støre, som tidligere lørdag hadde vært i et Ukraina-møte med andre statsledere, ledet av Storbritannias statsminister Keir Starmer, sier det var et godt møte med Umerov.

– Han takket Norge for den økte støtten til Ukraina på ytterligere 50 milliarder kroner, totalt 85 milliarder kroner for 2025.