Nyhetsstudio

Israel bekrefter å ha gått til angrep mot Iran, der det er hørt kraftige eksplosjoner i Teheran. Nå forbereder Israel seg på et iransk angrep.

Forsvarsminister Israel Katz bekrefter angrepet mot Iran få minutter etter at det ble meldt om eksplosjoner i hovedstaden Teheran.

– Høylytte eksplosjoner er blitt hørt fra ulike steder i hovedstaden Teheran, het det i en sending på statlig fjernsyn i Iran natt til fredag.

Journalister fra nyhetsbyrået AFP sier de også har hørt eksplosjoner.

Flere titalls mål

En talsmann for det israelske forsvaret (IDF) sier at angrepet er rettet mot iranske atom- og militærmål. Irans atomprogram er en eksistensiell trussel, sier talsmannen, som opplyser at flere titalls steder er utpekt som mål for det israelske angrepet.

Han hevder at Iran har gjort fremgang i et hemmelig program som går ut på å lage et atomvåpen.

– Iran har nok materiale til å lage 15 atombomber innen få dager, hevder talsmannen ifølge Reuters.

Israel forbereder seg på angrep

I Israel har forsvaret aktivert luftvernsirenene over hele landet.

– Etter Israels forebyggende angrep mot Iran forventes det et rakett- og droneangrep mot Israel og sivilbefolkningen umiddelbart, sier Katz ifølge avisen The Times of Israel.

Han har erklært krisesituasjon og ber innbyggerne i Israel om å følge instrukser fra myndigheten og søke tilflukt.

Fredag blir skolene i Israel holdt stengt, kunngjorde han natt til fredag.

– USA ikke involvert

Det hvite hus har ikke kommet med noen offisiell uttalelse. Men to amerikanske tjenestemenn sier til Reuters at USA ikke er involvert i angrepet.

Det ble sett røyk stige til værs fra Chitgar, en bydel vest i Teheran, melder nyhetsbyrået AP.

Oljeprisene steg 6 prosent rett etter de første meldingene om angrepet.

Amerikanerne er delt i synet på presidentens bruk av soldater i demonstrasjonene i Los Angeles, viser en måling fra Reuters og meningsmålingsinstituttet Ipsos.

Rundt 48 prosent er enige i påstanden om at president Donald Trump bør «utplassere militæret for å sikre ro i gatene» når demonstrasjoner blir voldelige. 41 prosent er uenige i denne påstanden.

Synet følger partilinjene, der republikanske velgere gir overveldende støtte til å sette inn soldater for å håndtere voldelige demonstranter, mens demokratiske velgere er motstandere av dette.

Samtidig svarer 35 prosent at de mener Trumps håndtering av demonstrasjonene i Los Angeles til nå har vært riktig, mens 50 prosent er uenige i dette synet.

Trump har sendt soldater fra Californias nasjonalgarde til Los Angeles, og han har også sendt marineinfanterister. De skal ikke settes inn for å pågripe demonstranter, men skal være til støtte for å beskytte føderale innvandringsmyndigheter under aksjoner mot migranter og for å beskytte føderale bygninger.

President Donald Trump sier at USA er forpliktet til å finne en diplomatisk løsning med Iran om landets atomprogram.

– Vi forblir forpliktet for å finne en diplomatisk løsning i atomsaken med Iran, skriver Trump på Truth Social.

Men han legger til at Iran først må skrinlegge alle håp om å lage atomvåpen.

– Hele administrasjonen min er med i forhandlingene med Iran. Landet kan bli et storslått land, men først må de gi fullstendig slipp på håp om å skaffe seg atomvåpen, skriver presidenten.

Iran hevder at landets atomprogram bare har fredelige formål. Flere vestlige land og Israel mener målet i virkeligheten er å utvikle atomvåpen.

Søndag møtes USA og Iran til nye atomforhandlinger i Oman.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth lot til å innrømme at USA har planen klar for hvordan de skal invadere Grønland, dersom de bestemmer seg for det.

– Vår jobb i forsvarsdepartementet er å ha planer for alle eventualiteter, sa forsvarsministeren i en utspørring i Kongressen.

Svaret kom på spørsmål fra den demokratiske representanten Adam Smith, som lurte på om Pentagon hadde lagt planer for å ta Panama eller Grønland med makt, hvis nødvendig.

Selv om det ikke er uvanlig for Pentagon å skissere planer for konflikter som ennå ikke har oppstått, førte Hegseths svar til noen hevede øyenbryn.

Mike Turner fra Hegseths eget parti fulgte opp med å spørre om han faktisk mente at Pentagon har lagt planer om å ta Grønland med makt, gjentok Hegseth svaret om planer for alle eventualiteter. Det ble ikke godt mottatt hos hans republikanske partikollega Mike Turner fra Ohio.

– Jeg håper virkelig ikke det er ditt endelige svar, sa han.

Til det svarte Hegseth at han «ser fram til å samarbeide med Grønland for å forsikre at de er beskyttet mot noen potensielle trusler».

President Donald Trumps administrasjon tar opp ubåtavtalen Aukus, som ble inngått med Storbritannia og Australia i Joe Bidens tid, til vurdering.

Målet er å sikre at avtalen er i tråd med Trumps «USA først»-politikk, sier myndighetene i Washington ifølge Sky News.

Avtalen omfatter utvikling av en ny flåte atomdrevne ubåter for den britiske og australske marinen, og ble signert i 2021. Den handler også om forsvarssamarbeid på en rekke andre felter, og regnes som et forsøk på å demme opp for Kinas økende innflytelse.

Elbridge Colby, som fungerer som rådgiver for Pentagon i Trumps regjering, er skeptisk til avtalen, ifølge den britiske nyhetskanalen.

Avtalen utløste et stort diplomatisk drama da den ble inngått i 2021. Australia hadde tidligere inngått en omfattende avtale med Frankrike om utvikling av nye konvensjonelle ubåter, en avtale som dermed ble droppet. Det utløste krise i forholdet mellom Frankrike og Australia og USA. De franske ambassadørene til landene ble i en periode kalt hjem av president Emmanuel Macron.

Donald Trump signerte torsdag en resolusjon som skal stanse Californias plan om å forby salg av nye bensinbiler før 2035. Elleve delstater tar saken til retten.

Trump avholdt en signeringsseremoni for resolusjonen i Det hvite hus torsdag.

Før blekket var tørt, mens Trumps seremoni fortsatt pågikk, holdt Californias justisminister en pressekonferanse om det planlagte søksmålet mot de føderale myndighetene.

Resolusjonen ble godkjent av Kongressen forrige måned og har som mål å stanse USAs mest aggressive forsøk på å fase ut fossilbiler.

Trump signerte også tiltak for å oppheve delstatens politikk som begrenser utslipp fra eksos i visse kjøretøy og nitrogenoksidforurensning fra lastebiler, en av årsakene til smog.

Står det .no i slutten av en lenke, er det ganske sikkert å åpne den nettsiden.

Norske domener som slutter på .no, er det tryggeste i verden, ifølge organisasjonen DNS Research Federation.

Deretter regnes de danske nettsidene .de og ungarske nettsidene .hu for å være de sikreste i verden. De minst sikre nettsidene slutter på cc, .vip og .top .

De fleste av oss har nok mottatt meldinger, enten via sms eller epost, der de blir oppfordret til å klikke på en mystisk lang og rar lenke. Målet er at du skal trykke, deretter tro at du er på en seriøs side og kanskje dele sensitiv informasjon.

– Det er ikke alltid lett å vite hvilke lenker og nettsider om er trygge, og hva man bør holde seg unna, sier avdelingsdirektør Kamilla Sharma i Nkom i en pressemelding. Hun oppfordrer folk til å gå direkte til den offisielle nettsiden og ikke klikke direkte på en lenke.

En oppskytning med astronauter fra India, Polen og Ungarn er utsatt etter bekymring for lekkasje om bord på Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Besøket til ISS skulle skje i regi av Houston-selskapet Axiom Space, og skulle ha vært Axioms fjerde tur til romstasjonen med betalende kunder siden 2022. Turen er nå utsatt på ubestemt tid.

NASA uttalte torsdag at de ønsker å overvåke kabintrykket på den russiske delen av romstasjonen før de tar imot besøkende. Tjenestemenn understreker at de sju astronautene som for tiden er på romstasjonen er trygge, og at andre operasjoner på den aldrende utposten ikke er påvirket.

De tre russiske astronautene om bord på romstasjonen sjekket nylig innerveggene i den aldrende Zvezda-servicemodulen, som ble skutt opp i 2000. De forseglet noen områder og målte den nåværende lekkasjeraten.

NASA sier det har oppstått «et nytt trykkmønster» på ISS. Ytterligere detaljer var ikke umiddelbart tilgjengelige.

Sjømatselskapet Grieg Seafood sier de vil samarbeide med politiet etter at Statsforvalteren i Troms og Finnmark har anmeldt dem etter et større utslipp av plastkuler.

Utslippene skjedde på Griegs settefiskanlegg Adamselv i Lebesby kommune i Finnmark i fjor. Statsforvalteren har anmeldt selskapet for miljøkriminalitet og forurensning, skrev IntraFish onsdag.

– Vi har ikke fått noe informasjon om at vi er anmeldt i denne saken og har dermed ikke mulighet til å kommentere innholdet i anmeldelsen. Dersom politiet vil se på saken, vil vi selvsagt samarbeide med dem, skriver mediekontakt Roger Pedersen i Grieg Seafood Finnmark i en epost til NTB torsdag.

– Vårt fokus nå er på å rydde opp plastkulene innen Statsforvalterens frist. Vi får hjelp av en ekstern aktør til arbeidet, og det er godt i gang. Igjen vil vi sterkt beklage denne saken, fortsetter Pedersen.

Plastkulene er omtrent tre millimeter tykke og har en diameter på opp til fem millimeter. Totalt dreier det seg om rundt 35 millioner slike kuler.

Grieg Seafood har frist til 1. oktober med å dokumentere opprydningen.

Da pasientjournalene gikk ned på sykehusene i Helse sør-øst 30. mai, var det fordi noen hadde glemt å fornye et sertifikat. Sykehuspartner vil automatisere det.

– Aktuelt sertifikat vil snart bli en del av den automatiserte prosessen for oppdatering av sertifikater. Øvrige sertifikater er allerede automatisert, svarer kommunikasjonssjef Cindy Empaynado i Sykehuspartner til Medwatch.

I to-tre timer var journalsystemene nede på alle 16 sykehus i Helse sør-øst den 30. mai. Sykehusene satte opp beredskapen og vurderte å utsette operasjoner.

Bakgrunnen var at Sykehuspartner, som driver IKT-tjenester for hele helseforetaket, hadde glemt å oppgradere et sertifikat som skulle vært oppdatert. I de fleste tilfeller skjer dette automatisk.

Det var menneskelig svikt som førte til at feilen ikke ble oppdaget tidligere, sier Empaynado.