Nyhetsstudio

Skjoldet som beskytter det nedlagte atomkraftverket i Tsjernobyl er skadet etter droneangrep tidligere i år, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Tsjernobyl var stedet for verdens største atomulykke i 1986, da reaktor nummer fire eksploderte og spredte radioaktivt materiale over store deler av Europa, inkludert Norge. Etter mange års arbeid ble et skjoldanlegg over reaktoren fullført i 2019, og det skal hindre utslipp av radioaktivt materiale fra det nedlagte kraftverket.

IAEA opplyser at en inspeksjon av anlegget i forrige uke har avdekket skader på stålkonstruksjonen etter et droneangrep i februar i år. Skjoldet har mistet sin viktigste funksjon, blant annet evnen til å hindre at radioaktivitet slipper ut, opplyser IAEA-sjef Rafael Grossi.

På den andre siden har inspektørene konkludert med at det ikke har oppstått noen permanente skader på strukturens bæreevne og heller ikke på overvåkingssystemene, uttaler Grossi videre.

IAEA-lederen opplyser at konstruksjonen er blitt reparert, men at «omfattende restaurering er fortsatt nødvendig for å hindre ytterligere forringelse og å sikre langvarig atomsikkerhet».

FN opplyste 14. februar i år at ukrainske myndigheter hadde orientert om at en drone med eksplosiver traff anlegget og at det oppsto brann som førte til skader på skjoldet over reaktor nummer fire. Ukrainske myndigheter uttalte den gang at det var en russisk drone. Russiske myndigheter avviste at deres styrker hadde angrepet atomanlegget.

I februar var fortsatt strålingsnivået normalt og stabilt, og det var ingen meldinger om utslipp, uttalte FN.

Helt siden Sverige og Finland ble med i Nato, har Norge hatt som mål å samle Norden under én felles kommando. Nå har det skjedd.

Overgangen ble markert med et arrangement i Finland fredag med forsvarssjefene fra Norge, Sverige, Danmark og Finland til stede.

– Når vi nå står samlet med ett planverk, kan vi hente ut synergier i forsvaret av den skandinaviske halvøy og Østersjøen og sette forsvaret av Norden inn i en helhetlig ramme i Nato, sier Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Fra før er Norge en del av JFC Norfolk, det ene av Natos to operative hovedkvarterer, med hovedkontor i den amerikanske delstaten Virginia. Fra fredag var også Sverige, Danmark og Finland en del av JFC Norfolk.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) trekker fram at det er viktig for Norge at de nordiske landene formelt samles under det samme regionale hovedkvarteret og planverket.

– Med dette kan vi utnytte vår geografi i, våre felles sikkerhetsinteresser og det etablerte nordiske forsvarssamarbeidet til å styrke Nato i nord, sier Sandvik.

– Sammen med våre nordiske allierte har vi arbeidet med dette som mål siden Finland og Sverige ble medlemmer av Nato. Samlet under JFC Norfolk skal vi fortsette å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet og på den måten bidra til kollektiv avskrekking og forsvar, fortsetter han.

USAs president Donald Trump har signert en anbefaling fra et føderalt vaksineutvalg som anbefaler at alle nyfødte ikke lenger skal få hepatitt B-vaksine.

I flere tiår har myndighetene i USA anbefalt at alle babyer blir vaksinert mot leverinfeksjonen rett etter fødselen. Vaksinene regnes i stor grad som en folkehelsesuksess som har forebygget tusenvis av sykdomstilfeller.

Men utvalget, som var nedsatt av helseminister Robert F. Kennedy Jr, stemte fredag for å anbefale vaksinen ved fødsel bare til babyer hvis mødre tester positivt, eller hvis infeksjonsstatusen er ukjent. For andre babyer vil det være opp til foreldrene og legene deres å avgjøre om en dose ved fødsel er hensiktsmessig.

Flere medisinske organisasjoner og legegrupper ga uttrykk for bekymring i forkant av avstemningen og sa at bekymringene var spekulative og at beslutningen vil bety at flere barn kan bli smittet.

Det amerikanske folkehelsemyndigheten CDC skal nå vurdere om utvalgets anbefaling skal følges.

Det hvite hus opplyser at hvis Kennedy og CDC følger anbefalingen, vil det føre til at USA legger seg på samme linje som «likesinnede, utviklede land».

I Norge ble vaksine mot hepatitt B innført i barnevaksinasjonsprogrammet for alle barn født etter 1. november 2016, skriver FHI på sine nettsider.

Etter flere dager med forhandlinger denne og forrige uke, vedtok Stortinget fredag kveld statsbudsjettet for 2026.

Som ventet ble statsbudsjettet vedtatt i Stortinget fredag kveld.

Etter flere timer med finansdebatt med flere enn 130 talere, var det klart for votering i 20-tiden fredag kveld. Hovedrammene i budsjettet ble vedtatt med 52 mot 47 stemmer.

Natt til onsdag ble Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, MDG og Rødt enige om budsjettforslaget.

– Takk til alle som har holdt ut på fredagskvelden, sa forhandlingsleder Tuva Moflag (Ap) da hun rundet av debatten før voteringen startet.

– Bra jobba og god helg, sa stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) i det han hevet møtet.

Den svenske langrennsyndlingen Frida Karlsson har slitt med matforgiftning inn mot helgens verdenscuprenn i VM-løypene i Trondheim.

Det røper Karlsson overfor den svenske avisen Expressen.

Langrennsstjernen ble magesyk etter forrige helgs verdenscupstart i Ruka.

– Det var forferdelig. Jeg må ha fått en matforgiftning. Men jeg vet egentlig ikke hva, sier Karlsson til avisen.

– Det var en skikkelig marerittaktig natt, sier 26-åringen også.

Derfor går hun til helgens distanserenn i trønderhovedstaden med litt dempede forventninger.

Landslagslege Rickard Noberius er inne på det samme. Han peker riktignok på at det har gått noen dager siden mageproblemene.

– Men realistisk sett burde man kanskje ikke ha for høye forventninger til Frida etter det hun har vært gjennom, sier Noberius.

Det er fellesstart med skibytte i Granåsen lørdag. Søndag er det nytt distanserenn i Trondheim.

Karlsson innledet sesongen med seier på 10 kilometer klassisk i Ruka sist helg.

Spania undersøker om et utbrudd av svinepest i Barcelona kan ha vært forårsaket av en laboratorielekkasje.

DNA-analyse ved et laboratorium i Madrid viste at stammen ligner en som ble oppdaget i Georgia i 2007 og som nå brukes i forskning. Georgia-viruset spredte seg østover og nådde østlige EU-stater i 2014.

– Oppdagelsen av et virus som ligner på det som sirkulerte i Georgia, utelukker ikke muligheten for at opprinnelsen kan ligge i et forskningslaboratorium, opplyser landbruksdepartementet fredag.

Spania, som er EUs største svinekjøttprodusent, prøver å berolige handelspartnere etter at 13 villsvin testet positivt for viruset. Sykdommen er ufarlig for mennesker, men kan være dødelig for griser og villsvin.

Fram til nå har myndighetene mistenkt at viruset spredte seg etter at et villsvin spiste forurenset mat, muligens en sandwich tatt med fra utlandet av en lastebilsjåfør.

Et føderalt vaksineutvalg i USA anbefaler at alle nyfødte ikke lenger skal få hepatitt B-vaksine ved fødsel.

I flere tiår har myndighetene anbefalt at alle babyer blir vaksinert mot leverinfeksjonen rett etter fødselen. Vaksinene regnes i stor grad som en folkehelsesuksess som har forebygget tusenvis av sykdomstilfeller.

Men utvalget til USAs helseminister Robert F. Kennedy Jr. stemte for å anbefale vaksinen ved fødsel bare til babyer hvis mødre tester positivt, eller hvis infeksjonsstatusen er ukjent. For andre babyer vil det være opp til foreldrene og legene deres å avgjøre om en dose ved fødsel er hensiktsmessig.

Flere medisinske organisasjoner og legegrupper ga uttrykk for bekymring i forkant av avstemningen og sa at bekymringene var spekulative og at beslutningen vil bety at flere barn kan bli smittet.

Det amerikanske folkehelsemyndigheten CDC skal nå vurdere om utvalgets anbefaling skal følges.

I Norge ble vaksine mot hepatitt B innført i barnevaksinasjonsprogrammet for alle barn født etter 1. november 2016, skriver FHI på sine nettsider.

Pentagon vil sette en 2027-frist for at Europa skal overta mesteparten av Nato-forsvaret, melder Reuters. Europeiske tjenestemenn mener fristen er urealistisk.

Tjenestemennene i det amerikanske forsvarsdepartementet fortalte diplomater denne uken at USA vil at Europa skal overta hovedansvaret for Natos konvensjonelle forsvarsevne, fra etterretning til missiler, innen 2027, ifølge Reuters.

Budskapet ble formidlet på et møte i Washington D. C. mellom Pentagon-ansatte som har ansvar for Nato-politikk og flere europeiske delegasjoner. Det forteller fem kilder med kjennskap til diskusjonen, blant dem en amerikansk tjenestemann, til nyhetsbyrået.

Pentagon-tjenestemennene ga uttrykk for at Trump-regjeringen ikke er fornøyd med framskrittene Europa har gjort for å styrke sin forsvarsevne siden Russlands fullskalainvasjon i Ukraina i 2022.

Flere europeiske tjenestemenn sier at en 2027-frist ikke er realistisk uansett hvordan Washington måler framgangen, siden Europa trenger mer enn penger og politisk vilje for å erstatte deler av USAs innsats på kort sikt. Blant utfordringer Nato-allierte står overfor, er produksjonsetterslep for militært utstyr.

De amerikanske tjenestemennene sa til sine kolleger at dersom Europa ikke når 2027-fristen, kan USA trekke seg fra deler av samarbeidet om å koordinere Natos forsvar. Det opplyser kildene, som ba om anonymitet for å kunne diskutere samtalene.

EU har satt et mål om å gjøre kontinentet klart til å forsvare seg selv innen 2030. Tjenestemenn og analytikere sier at selv den fristen er svært ambisiøs.

Et steinras traff en campingplass i Tafjord på Sunnmøre torsdag ettermiddag. Ingen personer ble skadet.

Store steinblokker raste inn på Tafjord Camping torsdag ettermiddag, skriver Sunnmørsposten.

En campingvogn og et spikertelt med tilhørende campingvogn fikk store skader. Bilder fra stedet viser flere steinblokker på campingområdet.

– Det var ikke folk på campingplassen da raset gikk, men det var folk i tilhørende hus. Vi har stengt campingplassen fysisk, og har gitt beskjed til politi og kommune, sier daglig leder Steinar Valdersnes i Tafjord camping til Sunnmørsposten.

Kommunen skal ha vært i kontakt med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om situasjonen.

Høysjøen i Trøndelag fikk mye radioaktiv forurensning etter ulykken i Tsjernobyl. Nivået i ferskvannsfiskene er fortsatt mye høyere enn før ulykken.

Flere steder fikk mye radioaktivt nedfall som følge av kjernekraftulykken i Tsjornobyl i Ukraina i 1986. Blant annet Høysjøen i Verdal kommune i Trøndelag.

Det skriver Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en pressemelding.

Fortsatt er nivået i ferskvannsfiskene i Høysjøen tre til fire ganger høyere enn det var før ulykken. Det viser en ny studie gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Nedfallet besto av en rekke radioaktive stoffer, som jod-131, cesium-134 og cesium-137.

– Selv om det har gått snart 40 år siden Tsjernobyl-ulykken, finnes det fortsatt radioaktivt cesium i norsk natur i de områdene som ble mest forurenset. Det radioaktive stoffet cesium-137 tas fortsatt opp av ferskvannsfisk via næringskjeden. Dette viser viktigheten av å overvåke utviklingen i naturen over tid, sier seniorrådgiver Runhild Gjelsvik i DSA.

Grunnen til at det radioaktive stoffet cesium-137 bruker lang tid på å forsvinne, er at halveringstiden er 30 år. Det betyr at det tar 30 år før halvparten av stoffet er borte. Det vil si at litt under halvparten fortsatt er til stede i norsk natur.