Nyhetsstudio

Lydvarsler fra elbiler som nærmer seg i lav hastighet, er vanskeligere å lokalisere enn lyden fra fossilbiler, viser en svensk studie.

Forskere ved Chalmers i Göteborg har undersøkt hvor vanskelig det er for mennesker å identifisere hvor varsellyd fra el- og hybridbiler i lav hastighet kommer fra, sammenlignet lyden fra en forbrenningsmotor.

I testene ble det brukt tre typer varsellyder, og målet var å simulere et miljø som tilsvarer et parkeringshus. Alle varslene var vanskeligere å identifisere enn lyden fra en forbrenningsmotor.

– Som akustikere synes vi selvfølgelig det er bra at elbiler er betydelig stillere enn vanlige forbrenningsmotorer, men det er viktig å finne en balanse, sier doktorand Leon Müller. Han er en av forskerne bak studien, som er publisert i The Journal of the Acoustical Society of America

Det var spesielt ett av signalene, som består av to ulike toner, som var vanskelig å lokalisere. Ingen av de rundt 50 deltakerne i testene klarte å peke ut bilene helt riktig.

Akustikkprofessor Wolfgang Kropp, som er medforfatter i studien, sier varslingslydene på elbiler ofte testes uten bakgrunnslyd, noe som ikke gjenspeiler virkeligheten.

– Fra et trafikksikkerhetssynspunkt hadde det vært ønskelig å finne et signal som er så effektivt som mulig med tanke på å bli oppdaget og lokalisert, men som ikke påvirker mennesker negativt, slik vår tidligere forskning har vist er tilfelle med trafikkstøy, sier Kropp.

Israels angrep mot Irans atomanlegg og forskere vil trolig styrke iranske myndigheters og befolkningens ønsker om å skaffe seg atomvåpen, frykter eksperter.

Israel har begrunnet sine angrep mot Iran med det de mener er en overhengende trussel om at landet skal bygge atombombe.

Eksperter har i lengre tid vurdert at landet har mulighet til å gå videre med atomprogrammet for å lage kjernefysiske våpen, men at det hittil har vært lite som tydet på at Iran ville gjøre det.

Verken FNs observatører, analytikere eller etterretningstjenester i vestlige land sier de har sett noe som tyder på at det pågår et større, militært atomprogram i det skjulte i Iran.

Det er imidlertid klart at Iran trappet opp atomprogrammet betydelig etter at USA i 2018 trakk seg ut av atomavtalen med Iran og de andre stormaktene.

Ikke i nærheten

Amerikansk etterretning gjentatte ganger sagt at Iran ikke aktivt er i ferd med å utvikle atomvåpen. Fire amerikanske etterretningskilder sier til CNN at de ikke deler Israels oppfatning om at Iran i dag er nær ved å utgjøre en atomtrussel. De vurderer at landet trenger opptil tre år til om de vil produsere – og også kunne bruke – et atomvåpen.

Det internasjonale atomenergibyråets sjef Rafael Grossi sa til CNN onsdag at IAEA-inspektører ikke har hatt noe bevis på en systematisk innsats for at Iran beveger seg mot et atomvåpen. Han legger til at man ikke vet hvor lang tid det eventuelt vil ta for Iran å utvikle atomvåpen, og at det blir spekulasjoner.

Drept forskere

Israel har gjennom sine angrep skadet Irans kjernekraftprogram i løpet av den siste uken. På bare noen få dagers krig har Israel drept mer enn et dusin av Irans fremste atomforskere, utradert store deler av dets militære toppledelse og angrepet nøkkeldeler av landets atomprogram.

Internasjonale eksperter vurderer likevel at angrepene ikke har forårsaket noen avgjørende skader. Ut fra skadene som nå foreligger, vil en plan om å lage atombombe, dersom den skulle foreligge, være forsinket med opptil ett år.

Kan slå kontra

De israelske angrepene kan slå kontra, skriver Emma Graham-Harrison, som er The Guardians sjefkorrespondent for Midtøsten, stasjonert i Jerusalem. Hun skriver at angrepene sannsynligvis vil øke både den iranske regjeringens og befolkningens ønske om en kjernefysisk avskrekkingsevne.

– Hatet mange iranere nærer for sin egen regjering demper ikke redselen for rakettangrep som har drept flere titall barn i deres hjem. Israels ordrer om å evakuere hele nabolag har fremkalt det dystre spøkelset fra Gazas skjebne. Det angrepene har oppnådd, er å skape frykt blant den iranske ledelsen og sinne blant Irans befolkning, legger Graham-Harrison til.

Det er en åpen hemmelighet at Israel selv har utviklet sitt eget atomvåpenarsenal, selv om israelske myndigheter altså aldri har offisielt bekreftet det.

Mange i Iran er overbevist om at de trenger det samme, og denne krigen vil sannsynligvis dempe den eksisterende, offentlige motviljen mot et slikt program.

Halvor Kippe, sjefforsker ved FFI og ekspert på Irans atomprogram er enig i at det er politiske grunner, ikke tekniske grunner til at Iran ikke har utviklet kjernevåpen til nå, ifølge NRK.

Mye snakk om atomkapasitet

Tidligere forskningsleder ved det israelske etterretningsbyrået Mossad, Sima Shine, sier at det siste året har vært større oppmerksomhet i Iran om muligheten for et atomprogram.

– Jeg har aldri før observert så mye snakk om militær atomkapasitet som det siste halvannet året, sier Shine til The Guardian.

Hun hevder at dersom denne krigen ender uten å ødelegge atomprogrammet, vil det trolig kunne føre til at Iran vil utvikle slike våpen.

Kan øke oppslutningen

En vestlig militær tjenestemann med erfaring fra regionen er enig i angrepene, selv om de av Israel fremstilles som forebyggende, like sannsynlig kan bidra til økt opprustning.

– Min oppfatning er at hvis Iran beholder kapasiteten etter disse angrepene, vil de jobbe så raskt som mulig for å anskaffe seg atomvåpen, sier den ikke navngitte tjenestemannen til The Guardian.

David Albright, president for Instituttet for Vitenskap og Internasjonal Sikkerhet i Washington mener at ett av problemene med Israels strategi er at hvis de trekker seg ut, hvis de slutter å bombe, så kan Iran gjenoppbygge.

– Og da må Israel begynne å bombe igjen, sier han til The Guardian.

Sivile formål

Iran har alltid insistert på at deres atomprogrammet kun er ment for sivile formål.

Kjernekraftverk bruker uran som er anriket til rundt 5 prosent. Når anrikningen av uranet overskrider 20 prosent, betegnes det som høyt anriket uran. Så høye konsentrasjoner brukes ikke i kommersielle kjernereaktorer. Iran har lagret anslagsvis 408,6 kilogram uran anriket til opptil 60 prosent.

Nær 46 prosent av ansatte ved 100 norske sykehjem har i løpet av ett år observert vold og overgrep mot eldre når pårørende er på besøk.

– Det som er mest rapportert, er psykiske overgrep som kjefting, krangling, nedsettende kommentarer og annen krenkende atferd. Det er eksempler på andre overgrep også, men dette er i mindre grad observert og rapportert av ansatte. Vi får håpe det skjer like sjeldent som det rapporteres om, eller så rapporteres det mindre fordi det skjer når ingen ansatte er der, sier Wenche Malmedal, professor ved NTNU til Gemini.

Malmedal er leder for forskningsprosjektet « Vold, overgrep og forsømmelser i sykehjem». Der har de gjennomført den første store studien i Norge som tar for seg vold og overgrep fra pårørende mot egne eldre, innlagt på sykehjem.

Må se de eldre

Over 3600 ansatte ved 100 sykehjem har fortalt hva de har sett det siste året. 45,6 prosent av de spurte hadde observert ett eller flere tilfeller av vold eller overgrep. 44,8 prosent hadde vært vitne til psykiske overgrep. 8,4 prosent hadde fått med seg fysisk vold.

Anja Botngård, førsteamanuensis ved NTNU, gjennomførte undersøkelsen, og sier hun ikke er så overrasket. Hun understreker overfor NTB at de fleste pårørende gjør en uvurderlig innsats ved å besøke og gi omsorg til sine familiemedlemmer i norske sykehjem.

– Samtidig viser vår studie at ansatte har observert enkelte handlinger fra pårørende som kan oppleves som krenkende – særlig av psykisk karakter, sier Botngård.

– De siste tiårene har det heldigvis vært et sterkt og nødvendig fokus på overgrep mot barn og partnervold. Nå er tiden inne for å rette et tilsvarende fokus på overgrep mot eldre, sier hun.

Tynnslitte forhold

Botngård trekker fram at flere eldre har bodd lenge hjemme før de fikk plass på sykehjem. Da har mange pårørende en betydelig omsorgsbyrde, som igjen kan gå utover deres helse og livskvalitet. Forskning har også vist at utslitte pårørende øker risikoen for at de utsetter eldre for vold og overgrep, og at for eksempel eldre med demens som er aggressive, øker risikoen for at pårørende er aggressive tilbake.

– Kjefting og krangling mellom ektepar eller foreldre og barn kan gå begge veier, men hvis den ene er syk og hjelpetrengende, blir det en maktubalanse mellom den som skal hjelpe og den som skal motta hjelp, sier Botngård.

Forskerne ønsker nå å øke bevisstheten om at overgrep og vold fra pårørende mot eldre skjer også i institusjoner og styrke kunnskapen om hvorfor det skjer.

Må finne årsaker – og tiltak

Den nye studien sier ikke noe om hvem de pårørende er. Ifølge Botngård kan det dreie seg om barn, svigerbarn, barnebarn, partnere eller andre nære – og årsakene kan være sammensatte.

– Tidligere forskning har vist at blant annet pårørendes dårlig psykiske helse, rusproblematikk og økonomisk avhengighet er sterke risikofaktorer for å utøve vold, sier Botngård.

Hun mener at funnene må ses i et livsløpsperspektiv.

– Mennesker som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner, kan oppleve at volden fortsetter selv om de er på et sykehjem. Partnervold og vold fra barn/barnebarn er en virkelighet også på et sykehjem. Ansatte har en plikt til å følge med og avverge, sier Botngård.

Å være i bevegelse så mye som mulig kan være langt viktigere for rygghelsa enn tidligere kjent, og viktigere enn at man går spesielt fort eller intenst.

Det er forskere ved NTNU som har funnet ut følgende: Det å gå i mer enn 100 minutter til sammen daglig, ga 23 prosent lavere risiko for kroniske korsryggsmerter, enn å gå i under 78 minutter per dag.

Det ble også funnet en sammenheng mellom skritthastighet og intensitet og bedre rygghelse.

– Våre funn tyder på at daglig gangvolum er viktigere enn gjennomsnittlig gåintensitet for å redusere risikoen for kroniske korsryggsmerter, skriver forskerne i den norske studien « Volume and Intensity of Walking and Risk of Chronic Low Back Pain». Den ble nylig publisert i JAMA Network Open og har fått oppmerksomhet globalt.

– Dette er et viktig funn fordi det å gå er en enkel, rimelig og tilgjengelig aktivitet som kan fremmes bredt, sier førsteforfatter Rayane Haddadj, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Han påpeker overfor NTB i en epost at dette støtter Verdens helseorganisasjon (WHO), som sier at all bevegelse teller på veien mot bedre helse.

Forskerne mener videre at funnene tyder på at retningslinjer og folkehelsestrategier som fremmer gange, kan bidra til å redusere den samlede belastningen på samfunnet av kroniske korsryggsmerter i befolkningen.

Bedre å rusle enn ikke noe

Forskerne hentet data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Over 11.000 deltakere fra 20 år og oppover ble fulgt. De hadde i utgangspunktet ikke ryggplager. De gikk med et akselerometer og fikk aktivitetsnivået sitt registrert over sju dager. Fire år senere ble de fulgt opp. Nær 15 prosent, 1659 deltakere, hadde da fått kroniske ryggsmerter. Desto høyere aktivitetsnivå fire år tidligere, desto lavere risiko for at de hadde fått kroniske ryggsmerter.

– Vår studie registrerer all bevegelse, og funnene viser at aktivitet og bevegelse, heller enn å være i ro, er gunstig for kropp og rygg, sier medforfatter i studien, førsteamanuensis Anne Lovise Nordstoga ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap til NTB.

Den største risikoreduksjonen ble observert når gåingen økte fra lite til moderat mengde. Du har bedre av alt fra rusling til postkassa, å ta trappa istedenfor heisen og å bevege deg mer rundt i eget hjem, heller enn å sitte eller ligge stille.

Kostbart helseproblem

Mennesker i alle aldre kan få smerter i korsryggen. Ifølge forskningsartikkelen utgjør denne typen kroniske ryggproblemer 7,7 prosent av alle årene med uførhet på verdensbasis. Korsryggproblemer er blant de mest kostbare kroniske tilstandene i helsevesenet.

Over 600 millioner mennesker har kroniske smerter i nederste halvdel av ryggen, og tallet ventes å stige til over 843 millioner i 2050, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). I USA medfører ryggsmerter noen av de høyeste helsekostnadene og er ifølge CNN den ledende årsaken til uførhet.

Likevel er mulige forebyggende grep lite undersøkt. Helsenorge anbefaler imidlertid generelt fysisk aktivitet og understreker at det ikke er nødvendig å trene hardt for å få bedre helse, all fysisk aktivitet teller.

NTNU-forskerne skriver at denne studien, så vidt de vet, er den første i sitt slag, gjennomført med et såpass stort og bredt utvalg over tid, og som viser en sammenheng mellom å gå og risiko for ryggsmerter.

Alle naturvernorganisasjonene anbefaler sine velgerne å styre langt unna Frp. Unntaket er Motvind Norge, som gir partiet tommel opp.

I forbindelse med det kommende stortingsvalget har miljøorganisasjonene laget sine valgguider. En gjennomgang av disse som Klassekampen har gjort, viser at Motvind Norge går imot andre miljøorganisasjoner.

De fraråder ikke sine følgere til å stemme Frp.

Motvind Norge, som arbeider mot all utbygging av vindkraft i Norge, har ikke publisert en offisiell valgguide, men peker på konsekvensene ved EUs fornybardirektiv – som i korte trekk går ut på at alle land må øke produksjonen av fornybar energi.

Hvilke partier vil slippe helvete løs i naturen vår?, spør organisasjonens valgkampleder Jørund Nygård i et innlegg på Facebook. Der viser han til at det kun er Rødt, SV, Sp og Frp som er tydelige på at de vil stanse direktivet.

– Ingen partier som vurderer å gjøre naturen rettsløs, fortjener din stemme, skriver han og markerer Ap, KrF, Venstre, MDG og Høyre med en rød X, mens de andre partiene, inkludert Frp, får en grønn tommel opp.

Han forstår at andre organisasjoner tar avstand fra Frp, men mener kampen mot EUs direktiv må veie tungt.

De øvrige miljøorganisasjonene er sterkt uenig. Både Naturvernforbundet, Verdens naturfond WWF og Greenpeace råder sine velgere til å unngå Frp, mens de anbefaler SV, Rødt, MDG og Venstre.

Ferieavvikling i Vy fører til at togpassasjerer får færre avganger å velge mellom.

– Å avvikle sommerferie for alle ansatte samtidig som vi skal kjøre mye tog, er en krevende øvelse hvert år, sier pressevakt Kaja Rynning Moen i Vy til Romerikes Blad.

Sommerrutene starter 30. juni, men lav bemanning på grunn av ferieavvikling fører til at Vy allerede fra 23. juni må redusere mengden avganger på flere linjer. Moen peker på at de ansatte har rett til tre uker sammenhengende ferie.

Togselskapet sier det er færre reisende neste uke, og at de derfor tror det ikke blir for fullt om bord i togene som går.

– Men vi forstår at kundene syns det er frustrerende å ikke ha like mange avganger å velge mellom som normalt, sier Moen.

I tillegg er Hovedbanen mellom Oslo S og Lillestrøm via Groruddalen og Lørenskog stengt for togtrafikk mellom 5. og 27. juli på grunn av arbeider på sporet.

Russlands president Vladimir Putin sier han har fortalt både Israel og USA at han kan sikre at Iran kun bruker kjernekraft til fredelige formål.

– Jeg mener det er bra for oss alle om vi sammen ser etter muligheter til å stoppe kampene og finner en måte partene kan komme til enighet på, sa Putin på en seanse med ledere fra flere store nyhetsbyråer i St. Petersburg onsdag.

Han beskrev forslaget sitt som en «mulig utvei», men sier det til sjuende og sist er opp til Israel og Iran.

Den russiske presidenten sier han tror det er mulig å finne en løsning både Israel og Iran kan være fornøyd med.

På pressetreffet sa Putin også at han har snakket med Israel om at mer enn 200 russere jobber ved atomkraftverket i Bushehr sør i Iran.

– Vi er enige med Israels ledelse om at deres sikkerhet må ivaretas, sa Putin og la til at Russland kan fortsette sitt samarbeid med Iran om sivil bruk av atomkraft.

Torsdag starter årets travleste uker på norske flyplasser. Nesten ni millioner passasjerer skal gjennom Norges fire største flyplasser i sommer, ifølge Avinor.

Trykket vil være høyt jevnt over, men de høyeste passasjertoppene er særlig på formiddager og ettermiddager rundt helgene, skriver Avinor i en pressemelding.

På Oslo lufthavn skal det daglig være mellom cirka 55.000 og 98.800 reisende, fram til den siste uken i august. Det vil flere dager være opp mot 25.000 reisende på Bergen lufthavn, Flesland.

Lufthavndirektør Helge Eidsnes på Flesland har følgende anbefalinger til de reisende:

– Mitt råd er å senke skuldrene, beregne god nok tid og ikke la deg stresse av mange mennesker på flyplassen.

– Vi anbefaler alltid å følge flyselskapenes anbefalte oppmøtetid, men mitt personlige tips å beregne litt ekstra tid, sier han.

I år vokser utenlandstrafikken, ifølge Avinor.

– Det betyr at langt flere skal sjekke inn bagasje enn på en vanlig dag på flyplassen. Så ta med i regnestykket at det kan være flere mennesker enn normalt både på innsjekk og i sikkerhetskontrollen, sier Eidsnes.

USAs president Donald Trump hevder iranerne bare var uker unna å ha atomvåpen.

Under et pressemøte fortalte Trump at «tilhengerne hans ikke vil se Iran i besittelse av et atomvåpen».

Israel har tidligere hevdet at Irans atomprogram nærmet seg et «vippepunkt» der de ville være i stand til å utvikle atomvåpen.

Iran har konsekvent avvist at de forsøker å lage atomvåpen og hevder at atomprogrammet bare har sivile formål. Amerikansk etterretning har også gjentatte ganger sagt at Iran ikke aktivt er i ferd med å utvikle atomvåpen, og tirsdag sa etterretningskilder til CNN at Iran var opptil tre år unna å kunne produsere slike våpen.

Da han svarte på spørsmål i Det hvite hus onsdag, utelukket Trump ikke samtaler med Iran bak lukkede dører.

– En avtale kan fortsatt skje, sa han.

Onsdag ble det stortingsflertall for å be regjeringen iverksette tiltak for å bedre tilstanden til Oslofjorden.

Stortinget ber regjeringen om å etablere et restaureringsprosjekt for Oslofjorden, som inkluderer tiltak for å redusere nitrogen, i samråd med berørte fylker og kommuner, skriver TV 2.

Forslaget fra Høyre fikk støtte fra Venstre, SV, Rødt, Frp og MDG.

– Tilstanden i Oslofjorden har vært kritisk lenge. Derfor er jeg i dag stolt av at Høyre i dag sikrer et viktig gjennomslag i Stortinget for å sette i gang restaureringen av fjorden, sier Erna Solberg (H) til TV 2.

I tillegg til Senterpartiet stemte Arbeiderpartiet mot forslaget. De avviser kritikken og sier en lignende prosess allerede er i gang i revidert nasjonalbudsjett.

– Det bør derfor ikke finnes tvil om at en ren Oslofjord står høyt på agendaen for Arbeiderpartiet, sier landbrukspolitisk talsperson Solveig Vitanza (Ap).