Nyhetsstudio

34.000 elektriske personbiler ble registrert i desember, måneden før momsgrensen ble senket til 300.000 kroner. Halveis ut i januar er tallet rundt 300.

Fra 1. januar ble momsgrensa på 500.000 kroner senket til 300.000. Det førte til at mange kjøpte elbil mot slutten av året – og at tallet på nyregistreringer denne måneden har falt voldsomt.

I november og desember ble det til sammen registrert drøye 57.000 personbiler, der over 34.000 av dem ble registrert i årets siste måned, skriver Elbil24.

Etter endt arbeidsdag 14. januar var det bare registrert 759 elbiler – og bare rundt 300 av dem var personbiler, ifølge nettstedet, som viser til elbilstatistikk.no.

Tross lave tall så langt i år, tror Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) at 2026 blir et godt år for bilsalget – blant annet fordi det blir ytterligere økt moms på elbiler i 2027 og 2028.

Aktiviteten på sola er nå på sitt høyeste. Det kan medføre en så voldsom eksplosjon at den kan ramme satellitter, telekommunikasjon og strømforsyning på jorda.

Voldsomme soleksplosjoner kan i verste fall skape kaos på kloden vår, ifølge forskningsmagasinet Apollon.

Det henvises til den største soleksplosjonen i menneskets moderne historie, der mengder med plasma og magnetisk energi ble slengt ut i verdensrommet, og solstormen traff jorda 17 timer senere.

– Det er ikke et spørsmål om det skjer igjen, men når, sier professor Mats Carlsson på Astrofysisk institutt ved UiO.

Forskjellen fra rekordstormen i 1859 og en tilsvarende situasjon i dag, er at vi er langt mer sårbare på grunn av teknologien nå.

Danner elektromagnetisk felt

Den gangen ble magnetismen fra solstormen så sterk at det ble dannet kraftige, elektromagnetiske felt rundt elektriske installasjoner. Telegraflinjer brant opp, telegrafoperatører fikk støt og elektriske apparater begynte å fungere selv om kontakten ikke var i.

– Med all vår elektronikk ville en slik hendelse ha vært katastrofal, sier Carlsson.

Solaktiviteten har en syklus på elleve år, og særlig et til to år etter er det fare for store solstormer.

Aktiviteten er nå på sitt høyeste, og.de største solstormene kan ventes i år og neste år.

I denne syklusen har det allerede vært noen merkbare stormer: I 2024 var inntraff den kraftigste solstormen på over tjue år, mens det i fjor ble observert en solstorm som traff Mars, men ikke jorda.

I fjor ble solstorm månedens mest leste søkeartikkel på SNL etter at Andreas Wahls serie «Katastrofe» hadde en episode om solstorm på NRK 1. mars.

Årsak til nordlys

En av de mest merkbare effektene av solstormer, er nordlys. Hvis jorda blir truffet av solstormen, vil det imidlertid kunne slå ut telekommunikasjonssatellitter og forårsake stor skade.

23. juli 2012 var det en voldsom eksplosjon på sola, muligens like kraftig som den i 1859. Jorda unnslapp en plasmasky fra solstormen, men det er regnet på hva som kunne ha skjedd, om den hadde truffet kloden.

Det amerikanske finanstidsskriftet Forbes mente alt fra internett til vannforsyning ville ha vært ut av drift. Det kunne ha tatt fire til ti år med gjenoppbygging etterpå, med omfattende økonomiske tap.

Selv mindre solstormer kan medføre skade på infrastrukturen her, og derfor er det viktig å være forberedt. Det tar vanligvis to til tre dager før solstormer treffer jorda, og da er det viktig å ha god romværvarsling.

Storbritannia skal gi ytterligere 20 millioner pund til å støtte UKrainas energiinfrastruktur, som er mål for gjentatte angrep.

Bidraget – som tilsvarer 270 millioner kroner – gjør at britenes samlede støtte til Ukrainas energisektor er oppe i over 470 millioner pund. Pengene skal gå til å reparere og beskytte Ukrainas enerforsyning og til å holde oppvarmingen i gang i boliger over hele landet under vanskelige vinterforhold.

– Vårt 100 år gamle partnerskap med Ukraina står for alt det Vladimir Putin forsøker å ødelegge. Det bringer håp, muligheter og styrket sikkerhet til våre to land, sier britenes statsminister Keir Starmer.

– Det ukrainske folk skal ikke være i tvil om at vi står sammen med dere i dag, i morgen og i de neste 100 årene, både hjemme og internasjonalt, for det som skjer i Ukraina, er viktig for oss alle, sier Starmer.

USA sender 4000 soldater til Forsvarets store vinterøvelse Cold Response 2026 i Nord-Norge i mars. 25.000 soldater fra 14 Nato-land ventes å delta i øvelsen.

Cold Response 2026 blir den største vinterøvelsen i Norge i år. Rundt 25.000 soldater fra Nato-land deltar i øvelsen – og USA har meldt inn et betydelig bidrag.

– Det blir rundt 4000 amerikanske soldater, sier kommunikasjonssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter Vegard Norstad Finberg til Barents Observer.

Til VG sier Finberg at samarbeidet med amerikanerne fortsetter slik det har vært.

– Det har vi fått bekreftet senest denne uken. USA er fortsatt vår viktigste allierte. Vi har ikke mottatt noen andre signaler.

Hoveddelen skjer 9.–19. mars i Troms, nordre Nordland og Nord-Finland.

– For at Forsvaret og Nato skal være i stand til å forsvare Norge, må vi øve jevnlig. Med dagens sikkerhetsbilde, i Europa og ellers i verden, er god beredskap og godt trente militærstyrker viktigere enn noen gang. Det gjelder særlig for et langstrakt og strategisk plassert land som Norge, skriver Forsvaret på sine nettsider.

Venezuelas fungerende president ber USA ta godt var på forgjengeren Nicolás Maduro og kona hans, som ble bortført av amerikanske styrker nylig.

– Vi har bedt amerikanske myndigheter om å respektere presidentens og førstedamens verdighet, sier Delcy Rodríguez, som tidligere i uken hadde en lengre samtale USAs president Donald Trump.

Maduro og kona Cilia Flores ble tatt til fange i en amerikansk militæraksjon i begynnelsen av januar og ført til USA. Der venter en rettssak med anklager om narkotikaforbrytelser på den venezuelanske presidenten. Maduro har erklært seg ikke skyldig og sier han er ulovlig bortført.

Donald Trump har sagt seg villig til å samarbeide med Rodríguez, så lenge hennes regjering følger USAs linje, særlig når det gjelder adgang til Venezuelas enorme oljereserver. Rodríguez sier imidlertid at hun ikke er redd for å gå i diplomatisk clinch med amerikanerne.

– Vi vet at de er veldig mektige. Vi vet at de er en atommakt. Vi er ikke redd for å konfrontere dem gjennom diplomatisk dialog, sier hun.

Trump hevder han nå kontrollerer den venezuelanske oljesektoren og har krevet uhindret tilgang til oljen. Torsdag sa Rodríguez at hun ønsker å reformere sektoren og legge til rette for investeringer.

Canadas statsminister Mark Carney, som er på besøk i Kina, uttrykker glede over bedringen i båndene mellom de to landene.

I et møte med lederen for nasjonalforsamlingens eksekutivkomité Zhao Leji torsdag hyllet Carney president Xi Jinping og sa seg tilfreds med at forholdet mellom de to landene bedres så raskt.

Besøket er det første for en canadisk statsminister til Kina på 17 år og følger etter et vellykket møte med Xi Jinping i Sør. Korea i oktober. De to møtes igjen fredag.

Canada og Kina har i flere måneder jobbet for å bedre forholdet som var blitt stadig dårligere mens Justin Trudeau var canadisk statsminister.

For Canada er det også blitt viktig å utvide handelsforbindelsene med andre land etter at USAs president Donald Trump i fjor innførte høy toll på mange av Canadas eksportprodukter og samtidig foreslo at Canada burde bli en delstat i USA. Før Trump gikk tre firedeler av Canadas eksport til USA.

Canada har også trappet opp forbindelsene til Mexico og til EU, samt andre land i Asia som Sør-Korea og Indonesia, for å få nye markeder for produkter som møtes av høy toll i USA.

Blant temaene under besøket i Kina er forhandlinger om å halvere tollen på kinesiske elbiler som Trudeau innførte.

Mindre enn et døgn etter at Danmark og USA var enige om en arbeidsgruppe om Grønland, reagerer Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen kraftig på hvordan USA nå omtaler formålet.

Onsdag møttes Danmarks, Grønlands og USAs utenriksministre og USAs visepresident J.D. Vance, det første toppnivåmøtet i konflikten.

I etterkant sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen at man var blitt enig om en arbeidsgruppe for å finne en felles vei framover.

Torsdag hadde imidlertid ikke Det hvite hus det samme tolkningen. Trumps pressetalsperson Karoline Leavitt sa da at målet med gruppa er å «fortsette tekniske drøftelser om overtakelsen av Grønland».

– Blir vanskelig

Etter å ha hørt den nye omtalen av arbeidsgruppen kun et døgn etter at den ble etablert, reagerer Løkke kraftig.

– Det viser at dette blir riktig, riktig vanskelig, sier han til dansk TV2.

I møtet ble landene enige om en arbeidsgruppe som kan finne en måte å imøtekomme amerikanske ønsker om sikkerhet med «respekt for røde linjer», sier Løkke.

– Det er det vi har avtalt, og det er det jeg kan forholde meg til. Jeg satt selv i møtet, og det er det vi står på, sier han.

Hvis amerikanerne har en annen ambisjon under møtene, så blir det «en meget, meget kort møterekke», sier utenriksministeren.

– Taper troverdighet

Også folketingsmedlem fra Grønland Aaja Chemnitz reagerer skarpt og sier at USAs troverdighet ikke er høy etter de siste uttalelsene.

– Det var ikke det som var avtalt. Derfor er USA en vanskelig samarbeidspartner å ha, hvis man ikke kan stole på det man har avtalt. Det gjør at graden av troverdighet ikke er særlig høy, slik jeg ser det, sier hun.

Chemnitz understreker igjen at «man ikke kan kjøpe noe som ikke er til salgs».

– Det har vi sagt tusener av ganger på tusenvis av forskjellige måter. Det er ergerlig at det er vanskelig å regne med en alliert som man møtes med og avtaler noe med, og de så utlegger saken på en annen måte, sier hun.

Endrer ingen ting

Det spiller ingen rolle for USAs president Donald Trump at en rekke europeiske land nå har soldater på Grønland, sier hans pressetalsperson Karoline Leavitt.

– Jeg tror ikke soldater i (sic) Europa påvirker presidentens beslutningsprosess, eller hans mål om å overta Grønland overhodet, sa Leavitt på en pressebrifing torsdag ettermiddag.

Militært personell fra en rekke europeiske land, deriblant Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Frankrike ankom torsdag på Grønland under ledelse av dansk personell. Det skjer samtidig som Trump gjentatte ganger har krevd at USA skal få overta Grønland og ikke utelukket å bruke militærmakt.

President Emmanuel Macron sier at Frankrike nå bidrar med to tredeler av etterretningen som Ukraina trenger.

Det betyr at fransk etterretning delvis erstatter etterretningen fra USA, som hittil har stått for hovedparten av etterretningen til Ukraina.

– Mens Ukraina var ekstremt avhengig av amerikansk etterretning for et år siden, kommer to tredeler nå fra Frankrike, sier Macron.

Det står i sterk kontrast til stabssjefen til Zelenskyj, tidligere sjef for Ukrainas militære etterretning Kyrylo Budanov, som i desember sa at Ukraina var kritisk avhengig av amerikansk etterretning, fra satellittbilder til systemer for varsling etter oppskytingen av russiske raketter.

I mars 2025 besluttet USA å suspendere deling av etterretningen med Ukraina som ledd i å presse president Volodymyr Zelenskyj til å samarbeide med president Donald Trumps fredsinitiativ.

Selv om forholdet har svingt siden det, er det ingenting som tyder på at USA i stor grad har redusert delingen av etterretning med Ukraina.

I en nyttårstale til de franske væpnede styrkene sa Macron at en allianse av 35 land nå står all støtten til Ukraina, inkludert finansstøtte, etter at USA suspenderte sin støtte. Når USA sender våpen, er det europeiske land som betaler for dem.

Utenriksdepartementet bekrefter til Dagbladet at de har fått flere henvendelser fra pårørende i Norge som ikke får kontakt med familie i Iran.

– Det er store utfordringer med mobilnett og internett i Iran, og vårt operative senter har fått flere henvendelser fra pårørende i Norge som ikke får kontakt med familiemedlemmer som er i Iran, skriver pressetalsperson Mathias Rongved til Dagbladet.

Omkring 50 personer har informert UD at de befinner seg i landet.

– Ambassaden i Teheran har også hatt direkte kontakt med enkelte norske borgere som er i Iran, skriver Rongved.

Ønsket om å spise mindre ultraprosessert mat står nest øverst på ønskelista for folk som vil endre matvanene sine, rett bak ønsket om å spise mer grønt.

I år som i fjor sier tre av fire at de ønsker å endre matvanene sine det kommende året. I år som i fjor svarer rundt 35 prosent at de vil spise mer grønnsaker og salat.

Men det er en stor endring i undersøkelsen, gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Opplysningskontoret for frukt (OFG) og grønt: Andelen som ønsker å spise mindre ultraprosessert mat, har økt fra 25 prosent ved utgangen av 2024 til 33 prosent ved utgangen av 2025.

– Det er vel verdt å legge merke til. Vi trodde kanskje trenden med å ville spise mindre ultraprosessert mat hadde roet seg litt, men tvert imot, sier Iselin Sagen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) til NTB.

OFG sier oppmerksomheten om matens prosesseringsgrad har økt de siste årene, kanskje i litt for stor grad.

Råvarebasert er bra

– Det er fint at mange vil lage mer mat fra bunnen av og velge råvarer av god kvalitet. Samtidig er det viktig å huske at det ikke er prosessering i seg selv som avgjør om maten er sunn, men næringsinnholdet og helheten i kostholdet, sier Sagen.

I tillegg til at flere ønsker å lage mer mat fra bunn, har mange et ønske om å planlegge innkjøp og måltider bedre.

– Skal man lage mer mat på denne måten, krever det gjerne litt mer planlegging, sier Sagen.

Ikke så opptatt av kostrådene

Ønsket om å lage mer råvarebasert mat henger trolig sammen med målsettingen om å spise mindre ultraprosessert mat. Undersøkelsen viser at få tenker på kostrådene når de blir spurt om hvilke endringer de ønsker å gjøre.

– Det er uheldig at kostrådene i for liten grad brukes som rettesnor for sunne matvaner. Når debatten får et for ensidig oppmerksomhet på ultraprosessert mat, kan det føre til at matvarer som faktisk er anbefalt og godt dokumentert gunstige for helsen, blir valgt bort, sier ernæringsrådgiveren.

Uansett er OFG svært fornøyd med at såpass mange ønsker å spise mer grønnsaker og salat. Det gjenstår å se om de får det til.

– I dag spiser vi i snitt bare 3,3 porsjoner frukt og grønt om dagen, mens anbefalingen er minst 5–8 porsjoner, sier Sagen, som har laget en tipsliste for å endre matvaner.

5 tips for å endre matvaner

* Endre én vane om gangen. Et fint sted å starte er å spise mer frukt, bær og grønnsaker. Små justeringer – som mer grønt til ett måltid – er lettere å få til enn store kostholdsendringer på én gang.

* Velg mat som metter godt. Frukt, grønnsaker, fullkorn, bønner og linser gir fiber og metthet og kan gjøre det enklere å spise regelmessig og mindre impulsivt.

* Planlegg måltider og innkjøp. Når sunn mat er tilgjengelig hjemme, blir det enklere å ta gode valg i en travel hverdag.

* Velg mat du liker. Nye matvaner varer lenger når maten smaker godt og gir matglede – ikke bare fordi det er «riktige» valg.

* Legg bort «alt eller ingenting-tankegang». Å glippe litt er normalt. Ikke la én dårlig dag ødelegge motivasjonen – tenk på det positive og fortsett videre.