Det var nødvendig å innstille alle busser i indre by tirsdag, fastslår samferdselsbyråden i Oslo.

– Ja, vi klarer ikke å ha en brøytemaskin på hvert hjørne, sier Oslos miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) til NRK.

Titusenvis av reisende måtte se langt etter bussen tirsdag. På flere av Norges mest trafikkerte busslinjer kom det ikke én eneste buss før langt utpå dagen.

Ruter valgte å innstille linjene 20, 21, 23, 24, 28, 30, 31, 34, 37, 54, 100, 110, 300, 321, 335, 340, 345 og 360 i sin helhet, noe som lammet all busstrafikk i indre by. Men Vea sier hun er fornøyd - alt i alt.

– Det er ennå tidlig å felle en dom, men jeg mener vi ser at arbeidet vi har gjort etter kaosvinteren i fjor, har fungert, sier hun.

Vea sier hun støtter Ruters avgjørelse om å stenge busstrafikken i indre by når det faller store mengder snø over mange timer.

– Brøytemannskapet må ta én vei om gangen. Når mange veier er ufremkommelige, kan det å sende flere busser ut på veinettet bare bidra til mer kaos.

I enkelte deler av Oslo kom det over 30 centimeter snø i løpet av få timer – mer enn det som er målt siden slutten av 1990-tallet.

Regjeringen strammer inn reglene for budfrister, hemmelige bud og «boligkupping». De nye kravene vil påvirke kjøpere, selgere og meglerbransjen.

Fredag klokken 11.45 legger regjeringen fram sin proposisjon til ny eiendomsmeglingslov.

Ifølge Dagens Næringsliv, som har fått bekreftet hovedpunktene fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), innebærer lovforslaget blant annet endrede regler for budgivning i boligmarkedet, skjerpede krav til eiendomsmeglere og større sanksjonsmuligheter for Finanstilsynet.

– Boligkjøp er den største privatøkonomiske beslutningen de fleste av oss gjør gjennom livet. Disse lovendringene vil føre til større trygghet, mer åpenhet og gjøre budrunder mer rettferdig, sier Vedum til avisen.

For boligkjøpere og -selgere er det de nye budreglene som får størst praktisk betydning. Regjeringen foreslår her tre hovedendringer:

* forbud mot formidling av hemmelige bud

* et mulig minstekrav på 30 minutter for akseptfristen

* nye tiltak mot «kupping», altså direktebud til selger som omgår den åpne budrunden

Lovforslaget speiler i stor grad anbefalingene fra et regjeringsoppnevnt utvalg som leverte sin innstilling til daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) i 2021.

Mange norske forbrukere mener at deres eget matforbruk er bærekraftig, men det er smak, kvalitet og pris som teller mest når de skal kjøpe inn.

Om maten er produsert økologisk, om den er lokalprodusert eller miljø- og klimavennlig produsert er det færre som legger vekt på. Forbrukerne legger heller ikke vekt på arbeidsforholdene under produksjonen av varen.

37 prosent mener likevel at deres eget matforbruk er bærekraftig. Det kommer fram i to forbrukerundersøkelser gjennomført av Forbrukerrådet og Oslo Met i regi av NewTools-prosjektet ved FHI.

Lommebok og samvittighet

– Det blir fort en evig kamp mellom lommeboken og samvittigheten. Jeg kunne kjøpt kjøtt, egg og grønnsaker fra en gård hvis jeg hadde hatt tid og penger, sier en mann (50) fra fokusgruppene.

I fokusgruppene kom det fram at folk opplever en slags avmakt til de mange problematiske sidene ved matsystemet. Flere ga uttrykk for at de ikke orker å forholde seg til kompleksiteten. Resultatet blir at de lukker øynene og velger basert på smak og pris.

Norske forbrukere vektlegger forskjellig både når det gjelder hvor viktig bærekraft er ved matinnkjøp og hvordan et eventuelt bærekraftsmerke på mat bør se ut.

Stoler på norsk mat

– Mange svarer at de ville tatt bærekraftige matvalg dersom merkingen av hva som er bærekraftig var bedre. Det er noe vi må ta på alvor. Arbeidet med New Tools-prosjektet er viktig, for det kan gi oss merkingen norske forbrukere ønsker, slik at de kan ta informerte og gode valg i matvarebutikken, sier Aysha Grönberg, fagsjef for mat og helse i Forbrukerrådet.

Veldig mange, 85 prosent, stoler på at mat produsert i Norge er produsert klima- og miljøvennlig. Det synker til 69 prosent når maten kommer fra EU-land, og mat produsert utenfor EU er det bare 23 prosent som sier de har tillit til.

Ikke bekymret for snacks og godteri

Flere er opptatt av miljøbelastningen ved oppdrettsfisk (47 prosent), bær, frukt og grønnsaker – spesielt importerte (44 prosent), og kylling og svinekjøtt (44 prosent). Bare 31 prosent bekymrer seg for om produksjonen av ferdigprodukter, snacks og godteri fører til miljøbelastning.

Halvparten av de spurte tror at økt kjøttproduksjon kan gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig. Folk fra Oslo er litt mer opptatt av miljøbelastningen fra kjøttproduksjon enn i resten av landet.

– Jeg tenker at kjøtt er dårlig, men å importere masse bønner og linser som må fraktes langt er heller ikke bra. Er det da bedre enn å spise kjøtt fra Norge?, spør en kvinne (25) fra fokusgruppene.

Lærere, sykepleiere og barnehageansatte sliter i et tøft boligmarked. Resultatet kan bli lavere fødselstall, mener boligforsker Mari O. Mamre ved Oslo Met.

Boligforskeren ved Oslo Mets Housing Lab peker på at stadig flere i praksis blir utestengt fra boligmarkedet, og at konsekvensene kan bli alvorlige for Norge, skriver Finansavisen.

For å få finansiering til en hensiktsmessig bolig i hovedstaden, bør man nå ha en årslønn på 760.000 kroner. En typisk grunnlønn for en norsk sykepleier er kun 570.000 kroner.

– Det kan føre til at nordmenn får færre barn, påpeker forsker Mari O. Mamre.

Det skyldes at mange kan bli tvunget til å bosette seg langt fra arbeidsplassen. Lang pendlervei, små boliger, leie eller dårlig bokvalitet blir det eneste alternativet for mange.

– Vi vet at leietakere og langtidspendlere generelt er mindre tilfredse med tilværelsen. Dette kan gå ut over alt fra fertilitet, til høy grad av sykmeldinger og til at flere forlater yrket de har, sier Mamre,

Forskeren frykter at hovedstadsområdet blir for dyrt for mange av yrkesgruppene byene er helt avhengige av, som sykepleiere og barnehageansatte.

– Dette kan igjen redusere produktiviteten til byen – og hele landet, advarer hun.

Tesla har anket en dom fra Buskerud tingrett, der selskapet ble dømt til å betale 150.000 kroner i oppreisning til en varsler.

Selskapet ble også dømt til å betale rundt to millioner kroner i sakskostnader. Verken oppreisning eller sakskostnader er betalt, melder TV 2.

Varsleren Lukasz Krupski jobbet tidligere som Tesla-mekaniker i Norge og valgte å saksøke selskapet etter at han fikk sparken for snart tre år siden.

I en dom fra Buskerud tingrett i desember 2024 ble han tildelt 150.000 kroner i oppreisning fra Tesla og frifunnet for Teslas motkrav. Han mener oppsigelsen var en ulovlig gjengjeldelse etter at han varslet om kritikkverdige forhold. Etter han forlot selskapet, lekket han interne dokumenter til pressen.

– Jeg skal ikke nekte for at dette har vært en utmattende opplevelse som har gått på bekostning av egen karriere og privatliv, men jeg tror at tiden vil vise at jeg har rett, sier Krupski til TV 2.

Tesla hevder i sin anke til lagmannsretten at det er gjort feil i både bevisbedømmelse og rettsanvendelse. De mener Krupski ikke oppfyller vilkårene for varslerstatus i henhold til arbeidsmiljøloven, og at han kopierte og delte sensitiv informasjon som en hevnaksjon.

Tesla har ikke svart på TV 2s henvendelser i saken.

Sykehuset Østfold har fått 24,9 millioner kroner til en nasjonal studie som kan revolusjonere behandlingen av alvorlig depresjon, melder VG.

Forskere ved sykehuset har fått nesten 25 millioner kroner fra Klinbeforsk (Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten) for å gjennomføre en større studie på ketaminassistert behandling av alvorlig og behandlingsresistent depresjon.

Ingmar Clausen, psykiater og avdelingsleder ved sykehuset, ser optimistisk på prosjektet.

– Dette har stor betydning for folkehelsen og kan representere et sjeldent gjennombrudd i psykiatrien, sier han til VG.

I studien vil forskerne undersøke langtidseffektene av ketaminbehandling og identifisere hvilke pasientgrupper som har størst nytte av metoden. Ti sykehus fra alle norske helseregioner deltar.

– Vi mener vi har funnet noe som fungerer godt, men Helsedirektoratet og det offentlige trenger bevis, sier Clausen.

Ketamin ble opprinnelig utviklet som et anestesimiddel. Det brukes i dag blant annet til akutt smertebehandling og ved akutte operasjoner.

Dersom Senterpartiet forlater regjeringen, kan det åpne helt nye muligheter for Arbeiderpartiet som styringsparti. Det mener AUF-leder Gaute Børstad Skjervø.

– Jeg håper vi beholder rødgrønt flertall på Stortinget, men Arbeiderpartiet må være forberedt å fortsette i regjering alene, sier Skjervø til TV 2.

Skjervø er medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre i kraft av å være AUF-leder.

– Dersom Sp går ut på denne saken, kan det være en gyllen mulighet for Arbeiderpartiet til å vise fram hva vi vil med styringen av landet. Jeg har troen på at det kan gi partiet et løft og få vist fram vårt prosjekt i månedene fram til valget, sier han.

– Dersom Sp ønsker å gå ut av regjering på denne saken, får det stå for deres regning, legger Skjervø til.

Torsdag kveld holdt Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre to hasteinnkalte møter med partiets sentralstyre, stortingsgruppe og flere hundre folke- og tillitsvalgte over hele landet.

Bakgrunnen for møtene er Senterpartiets trussel om å gå ut av regjeringen hvis ikke Arbeiderpartiet ikke legger vekk arbeidet med å innføre de tre EU-direktivene: fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.

Arbeiderpartiet står på sitt, og vil ha deler av EUs energipakke vedtatt torsdag. Senterpartiet sier det er uaktuelt å innføre direktivene med dem ved roret.

– Senterpartiet har lenge vært tydelig på at vi ønsker å se denne pakken som en helhet og at vi ikke vil akseptere en bit for bit behandling, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad til NTB.

På spørsmål om det å gå ut av regjeringen er eneste løsning for Senterpartiet, eller om det kan være et alternativ for Sp å ta dissens på saken når den fremmes, svarer Arnstad:

– Senterpartiets stortingsgruppe ser ikke dissens som noe alternativ.

Saken om energipakken kan potensielt ødelegge hele regjeringssamarbeidet. Den bastante avvisningen til Senterpartiet etterlater bare to alternativer: Oppløsning av regjeringssamarbeidet eller at det kommer til en enighet som Senterpartiet godtar, for eksempel at Arbeiderpartiet trekker hele forslaget tilbake.

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier til Aftenposten torsdag at samarbeidet med Senterpartiet i regjering har vært og er glimrende. Han viser til at de to partiene helt fra starten av samarbeidet har vært klare på Norges forpliktelse til å slutte seg til direktivene som kommer gjennom EØS-avtalen.

Viser til samarbeidsavtalen

– Hurdalsplattformen slår fast at vi styrer på basis av EØS-avtalen, sier Aasland til avisen.

Etter lang tids press fra EU la Aasland fram forslaget under den ukentlige regjeringskonferansen på Statsministerens kontor (SMK) torsdag. De tre direktivene er del av EU fjerde energipakke, også kalt «ren energi-pakken».

Pakken består av åtte rettsakter. Forslaget som er lagt fram torsdag inneholder tre direktiv fra 2018: Fornybardirektivet. bygningsdirektivet, og energieffektiviseringsdirektivet. Det mest kontroversielle direktivet i pakken, som gir EUs energibyrå Acer en større rolle og mer myndighet, ble ikke fremmet for regjeringen torsdag.

Energiministeren vil ikke kommentere spørsmålet om dissens for Senterpartiet kan være en mulig løsning på uenigheten.

– Vi har bestemt oss for at vi har en prosess videre med utgangspunkt i å se om det er mulig å finne en løsning, sier han til Aftenposten.

Behandlingen av de mest kontroversielle delene av pakken utsettes til etter valget, bekrefter Aasland overfor NRK.

– Det er ikke aktuelt å behandle dette før valget, sier han.

– Uklok avgjørelse

Ingen øvrige medlemmer av regjeringen ville kommentere fra møtet da det ble avsluttet ved 17-tiden torsdag ettermiddag. Om kvelden ble holdt ekstraordinære møter i de respektive partienes sentralstyrer for å avklare situasjonen.

– Jeg synes det er en uklok avgjørelse, all den tid Senterpartiets motstand er velkjent. Dette burde man ventet med til etter valget, og latt det norske folk få si sin mening om i valg, sier Senterpartiets finanspolitiske talsperson Ole André Myhrvold til NTB.

Myrvold reagerer på at saken i det hele tatt ble fremmet. På spørsmål om han ser noen mulighet til å fortsette i regjering dersom Arbeiderpartiet prøver å tvinge saken gjennom, svarer han følgende:

– Arbeiderpartiet vet veldig godt at Senterpartiet ikke kommer til å være med på å implementere fjerde energimarkedspakke i norsk lov. Og så får vi ta en dag av gangen. Nå registrerer jeg at disse tre er lagt fram. Og så har jeg tillit til at partilederen vår og våre statsråder håndterer dette i regjeringen, sier han.

Senterpartiets partileder, Trygve Slagsvold Vedum, var blant de siste som kom ut etter møtet hos statsministeren torsdag ettermiddag. Han ga heller ingen kommentar til pressefolk på stedet.

Én pakke

Senterpartiet har gjort det klart at de ikke kan si ja til EUs fjerde energipakke, og de har tidligere også avvist å behandle deler av den, slik Aasland nå legger opp til.

– Det er uklokt av Ap å fremme disse direktivene nå nettopp fordi det skaper en krevende situasjon innad i regjeringen, sier Arnstad, som sier det vanskelig å vite hva det er som har gjort saken så presserende for Ap at den må legges fram nå.

Torsdag kveld var det planlagt både et sentralstyremøte i Senterpartiet der de ble informert om saken og et informasjonsmøte for Arbeiderpartiets stortingsgruppe om saken, får NTB opplyst.

Snøværet torsdag førte til et stort antall ulykker. På E6 nord for Oslo brukte politiet blålys for å hjelpe brøytebiler fram da flere lastebiler sto fast.

Fem av lastebilene som sto fast på E6 ved Frogner i Lillestrøm kommune hadde sommerdekk. Øst politidistrikts operasjonsleder, Atle Vesttorp, skriver i politiloggen at alle fem sjåførene fikk førerkortene sine beslaglagt.

Problemene på E6 startet ved 16-tiden og fortsatt utover ettermiddagen og kvelden. Saktegående trafikk på motorveien førte til at brøytebilene ikke kom fram for å rydde bort snøen og å salte veien.

– Politiet bistår brøytemannskap for å få dem fremover i køen. Se i speilet og gi plass slik at veien blir brøytet og saltet, skrev Vesttorp.

Politidistriktene i Sør-Norge hadde ved 21-tiden ikke fått meldinger om ulykker med alvorlig personskade, men det var så mange ulykker at politiet ikke hadde kapasitet til å rykke ut til alle.

En stund før klokken 19 fikk Øst politidistrikt melding om at en bil hadde kjørt av veien og truffet autovernet.

– Kun brannvesenet og ambulanse som har vært på stedet. Politiet ikke hatt kapasitet. Fører som ble kjørt legevakt skal være en kvinne 20-årene. Fremstår lettere skadet, skrev operasjonsleder Vesttorp i en melding til mediene.

I Drøbak ble en bergingsbil fra Viking påkjørt av en maxitaxi, og måtte berges av en annen Viking-bil. En person ble lettere skadet.

Oljeserviceselskapet Odfjell Offshore har i flere stått i en tvist med staten om over 500 millioner kroner. I Hordaland tingrett fikk ikke selskapet medhold.

Selskapet flyttet sitt skattemessige tilholdssted under årene med oljekrise i 2014-2015 fra Bermuda til Norge, skriver NRK.

Da de i 2017 måtte ta et tap i aksjene i et selskap med to boreskip, mener Odfjell-selskapet at de fikk påført et fradragsberettiget tap på 2,25 milliarder kroner, og krevde derfor å få tilbakebetalt over 500 millioner kroner.

Myndighetene på sin side mener at selskapets motiv bak å flytte selskapet hjem ikke var for å reorganisere driften av selskapet i kriseårene, men primært for å spare skatt.

Dommen avsagt torsdag ga ifølge NRK staten medhold på alle punkter.

I en tale til Verdens økonomisk forum (WEF) oppfordret Donald Trump vedens bedrifter til å legge produksjonen sin til USA for å unngå toll.

– Det vil ikke være noe bedre sted i verden for å skape arbeidsplasser og bygge bedrifter, sa den nyinnsatte amerikanske presidenten i en videotale til WEF. Talen ble også sendt direkte på TV i en rekke land.

Trusselen om toll er riset bak speilet overfor dem som ikke følger oppfordringen.

– Kom og lag produktene deres i USA, så kan vi tilby noen av de laveste skattene i verden. Men om dere ikke lager varene deres i USA – og det er deres valg – så må dere ganske enkelt betale toll, advarte Trump.

En eventuell toll er imidlertid ikke en avgift som kreves inn direkte fra utenlandske produsenter. Den slår inn ved import og gjør i praksis at varene blir dyrere for importøren og til slutt for forbrukerne.

– Billigere olje får slutt på Ukraina-krigen

Trump sa også at han vil be Saudi-Arabia og Opec om å senke oljeprisen. Han hevdet lavere oljepris vil få slutt på krigen i Ukraina.

– Dersom prisen faller, vil krigen mellom Russland og Ukraina ta slutt umiddelbart. Nå er prisen så høy at krigen kommer til å fortsette, ifølge Trump.

I talen sa han også at Nato-landene bør øke sine forsvarsbudsjetter til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), noe han også har tatt til orde for tidligere. I dag er alliansen mål at alle medlemslandene skal bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar, noe mange har oppnådd de siste årene.

Senere sa han til journalister at han er usikker på om USA bør bruke noe penger på Nato og sa at USA beskytter Natos medlemmer, men at de ikke beskytter USA, melder Reuters.

– Vil kreve rentenedgang

Presidenten sa også at han vil ha ned rentene, først på hjemmebane.

– Jeg kommer til å kreve at renten går ned umiddelbart, sa han. Det kan oppfattes som et signal om at han vil legge press på The Federal Reserve, som normalt regnes som en av de mest uavhengige sentralbankene i verden. Banken kommer med sin neste rentebeslutning til uken.

– På samme måte, bør renten gå ned over hele verden. Renten burde følge oss overalt, fortsatte Trump.

CNN påpeker i sin dekning av talen at lånekostnader i stor grad bestemmes av markedskreftene, som igjen påvirkes av en rekke faktorer. En tungtveiende faktor er forventninger om sentralbankenes beslutninger.

Trump sa litt senere at han forventer at The Fed – som banken ofte kalles – lytter til ham når det gjelder renten, og at han vurderer å snakke med sentralbanksjef Jerome Powell om saken, ifølge Reuters. Forholdet mellom president og sentralbanksjefen er anspent etter at Trump i sin forrige periode kritiserte Powell for å ha holdt renten høyere enn Trump ønsket.

Kritiserte mangfoldstiltak

I talen langet Trump også ut mot den forrige amerikanske regjeringens politikk, blant annet tiltak som skal bidra til mer mangfold ved ansettelser ved å fremme kvinner, minoriteter, LHBT-personer og andre grupper som tradisjonelt har vært underrepresentert.

– Dette er tiltak som er fullstendig nonsens, både i offentlig og privat sektor, sa Trump.

Han mener tiltakene innebærer urettferdig diskriminering, og at det å fjerne dem med presidentordre vil gjøre at de beste mulighetene går til dem som har fortjent det.