Kina sier de skal arrangere atomsamtaler med Russland og Iran, med oppstart allerede fredag.

– De tre partene skal utveksle synspunkter om det iranske atomspørsmålet og andre spørsmål av felles interesse, sier en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet.

På møtet deltar Kinas viseutenriksminister Ma Zhaoxu, Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov og Irans viseutenriksminister Kazem Gharibabadi.

Iran inngikk atomavtalen med USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU i 2015. De forpliktet seg da til å drastisk redusere anrikingen av uran og tillate omfattende inspeksjoner fra IAEA. Etter at daværende president Donald Trump i 2018 trakk USA fra atomavtalen, svarte Iran med å trappe opp anrikingen av uran.

Flere forsøk på å gjenopplive avtalen har feilet.

FN-organet Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) anslo i november at Iran har anriket 32 ganger så mye uran som atomavtalen fra 2015 tillot.

Amerikansk etterretning ser ikke uventet på Kina som den største trusselen mot USAs hegemoni i verden, både økonomisk, teknologisk og militært.

Det var budskapet til etterretningsdirektør Tulsi Gabbard da hun denne uka presenterte den årlige sikkerhetsvurderingen til USAs 18 etterretningsorganisasjoner, blant dem CIA.

– Etterretningsorganisasjonenes vurdering er at Kina er vår dyktigste strategiske konkurrent, slo hun fast under en høring i etterretningskomiteen i Senatet.

– Under president Xi Jinpings ledelse forsøker Kina å posisjonere seg som en ledende makt på verdensscenen, både økonomisk, teknologisk og militært, sa Gabbard.

Militær trussel

Kina har nå hypersoniske våpen, stealth-fly, avanserte ubåter og våpen for å drive cyberkrigføring og krigføring i verdensrommet, påpekte hun.

– Samtidig med at de gjerne vil utvikle og opprettholde gode forbindelser med USA og Trump-administrasjonen for å kunne fremme sine interesser og unngå konflikt, bygger de opp sin militære evne. Dette gjør de delvis for å stå godt rustet i tilfelle en militær konflikt med USA i spørsmålet om Taiwan, sa Gabbard.

Kina utvider også sitt militære nærvær i Asia-Stillehavsregionen, med fokus på omstridte territorielle krav i både Øst-Kina-havet og Sør-Kina-havet, hevdet hun.

Gabbard la under høringen også vekt på Kinas evne til cyberkrigføring og sa at Beijing nå er i stand til å gjennomføre sofistikerte operasjoner for «å stjele sensitiv informasjon fra amerikanske myndigheter og privat sektor».

Kontrollerer forsyningskjeder

USAs øverste etterretningssjef er også bekymret over Kinas rolle i verdenshandelen.

– Beijing dominerer for tiden globale markeder og strategisk viktige forsyningskjeder, for eksempel innen gruvedrift og prosessering av flere kritiske mineraler, sa hun.

Kina har på samme tid innført eksportforbud til USA på gallium, germanium og antimon, som er viktige i produksjon av databrikker og våpenteknologi.

– Dette er et direkte svar på at USA har innført eksportkontroll på databrikker og utstyr til produksjon av databrikker, medga Gabbard.

KI og legemidler

– Kina har også som mål å konkurrere innenfor andre kritisk viktige bransjer, som utvikling av kunstig intelligens (KI), bioteknologi og farmasøytisk industri, påpekte hun.

USAs største problem i den sammenheng er ifølge Gabbard at kinesiske myndigheter subsidierer viktig industri, noe som bidrar til lavere kostnader, mindre strengt regelverk, økt produksjonskapasitet og styrket konkurranseevne.

– Beijings strategi har resultert i en ledende posisjon i mange deler av disse sektorene og forsyningskjedene som støtter dem, sa hun.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 51,5 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 56,6 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,9 øre lavere enn onsdag og 15,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,85 kroner per kWh og snittprisen var 1,75 kroner.

Maksprisen torsdag på 56,6 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 9,09 øre lavere enn onsdag og 14,05 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 84,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 42,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,7 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 2,002 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,9 øre lavere enn onsdag og 52,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 14,5 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

Maksprisen torsdag på 2,002 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 9,8 øre lavere enn onsdag og 55,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 12,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,5 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 28,03 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 31,7 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 14,4 øre høyere enn onsdag og 37,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 14,5 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

Maksprisen torsdag på 31,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 4,6 øre høyere enn onsdag og 41,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 53,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 23,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 56,06 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 60,9 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 5,2 øre lavere enn onsdag og 11,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,85 kroner per kWh og snittprisen var 1,75 kroner.

Maksprisen torsdag på 60,9 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 21,1 øre lavere enn onsdag og 9,7 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 89,6 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 46,1 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 59,8 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 4,8 øre lavere enn onsdag og 12,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,85 kroner per kWh og snittprisen var 1,75 kroner.

Maksprisen torsdag på 59,8 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 20,4 øre lavere enn onsdag og 10,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 88,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 45,2 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 60,9 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 59,8 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 31,7 øre, i Nord-Norge blir den 2,002 øre, og i Vest-Norge blir den 56,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 89,6 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 45,2 øre, Sørvest-Norge 46,1 øre, Midt-Norge 23,9 øre og Vest-Norge 42,9 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 82,04 øre per kWh og 0 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 73,3 øre per kWh og 48,8 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det svenske forsvaret får 300 milliarder svenske kroner ekstra i de kommende ti årene.

Planen er å oppnå målet om å bruke 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar, ifølge Sveriges regjering.

– Vi har en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon, og usikkerheten vil være stor i lang tid, sier statsminister Ulf Kristersson på en pressekonferanse onsdag.

I dag krever forsvarsalliansen Nato at medlemsland bruker minimum 2 prosent av BNP på forsvar. Det er dog ventet at dette kravet heves betydelig på Nato-toppmøtet i juni – trolig til mellom 3 og 5 prosent.

I forbindelse med forberedelser til en større oppgradering av T-banen i Oslo, blir det torsdag kveld buss for bane på alle T-banens linjer.

– Vi anbefaler alle som kan reise før klokken 17.30, om å gjøre det. Skal du reise etter dette, vil du bli påvirket av T-baneavviket og avvikstrafikken som settes inn der det er mulig å erstatte bane med buss, sier Ruters pressevakt Øystein Dahl Johansen.

Torsdagens avvik skyldes at det i løpet av kvelden og natten skal omkobles rundt 18.000 kabler. Avviket gjelder alle T-banens linjer i og med at både Nationaltheatret og Majorstuen blir stengt. Det kjøres derfor buss for bane til og fra Majorstuen på strekninger vest for sentrum.

Ruter opplyser at det kommer til å være synlige informanter ute på sentrale steder for å veilede reisende.

Omkoblingen av kablene gjøres slik at T-banen vestfra skal kunne snu ved Borgen stasjon i forbindelse med et lengre avvik på linje 2 og 3 fra og med fredag. Årsaken er at det da starter arbeid med å koble Fornebubanen på det eksisterende T-banenettet. Da vil det bli stengt mellom Borgen og Majorstuen.

Grethe Bergly har bestemt seg for å gå av som konsernsjef i Multiconsult etter seks år. Hun har vært i konsernledelsen i 23 år.

Bergly blir sittende til en ny konsernsjef er på plass, som forventes å være ved utgangen av 2025.

– I hennes periode har Multiconsult styrket lønnsomheten, forsterket den sterke kulturen i selskapet og styrket bærekraftarbeidet betydelig. Grethe har gjort en fremragende jobb og jeg vil takke henne for den innsatsen, engasjementet og resultatene hun har skapt i konsernet, sier styreleder Rikard Appelgren i Multiconsult ASA i en pressemelding.

Styret har igangsatt prosessen med å finne Berglys etterfølger der både interne og eksterne kandidater vil bli vurdert.