Nå som flere eiendomsaktører selger leiligheter som er brukt til utleie, mener Rødt at staten burde kjøpe disse opp og leie dem ut selv.

– Leietakerne i Norge har svake rettigheter, og det finnes nesten ingen alternative til det kommersielle leiemarkedet. På dette området er vi en sinke i Europa, sier partiets boligpolitiske talsperson, Tobias Drevland Lund.

Store eiendomsaktører som Ragde Eiendom og Heimstaden har den siste tiden begynt å selge utleieboligene sine. De begrunner det blant annet med høy gjeld, høye renter, endringer i skattepolitikken, og at det har ført til at det er blitt mindre eller ikke lønnsomt å drive med utleie lenger.

Partiet mener det haster med få på plass flere rimelige leieboliger.

– Ikke syns på bolighaiene

Rødt vil ikke at regjeringen skal sette på pause planene sine om innstramminger av utleieregelverket.

– Leietakernes rettigheter må styrkes, og Stortinget må ikke la seg presse til å skrinlegge en sårt tiltrengt oppstramming av regelverket fordi man frykter at utleiere vil selge, sier Drevland Lund.

– Eiendom har vært ekstremt lukrativt for investorer i Norge. Det er ikke bolighaiene det er synd på.

Høye priser og tomme nybygg

Utleiemarkedet er verst i Oslo. På fem år har 13,3 prosent av utleieboligene i hovedstaden forsvunnet av markedet, altså 7868 utleieboliger. Nå er det rundt 51.500 boliger igjen viser, tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund.

Færre boliger på leiemarkedet og generell høy prisvekst i de siste årene har også presset prisene opp. Det gjelder resten av boligmarkedet, der det er anslått høye priser i lang tid framover, blant annet i en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse fra i vår.

På samme tid har analyser fra DNB Eiendom Nybygg, som Dagens Næringsliv skrev om tidligere i uken, kommet fram til at det står nesten 10.000 nye usolgte boliger i markedet.

Ønsker danske boligtilstander

Når prisene på bolig, både leie og eie, er dyrt og tusenvis av nye boliger står tomme samtidig, mener Rødt at det er noe galt med systemet for boligbygging i Norge.

– Nå må myndighetene ta initiativ til at det bygges mange nye boliger til eie og leie med regulerte priser, slik de med stor suksess har gjort i Danmark, sier Drevland Lund.

Høyre ønsker å legge til rette for utbygging av kjernekraft i Norge – såfremt privat næringsliv betaler for det selv.

I dét ligger det også at private selskaper drifter kraftverkene og gjennomfører dekommisjonering av anleggene, altså trygg fjerning av radioaktivt avfall.

Forslaget ble fremmet av sju fylkeslag i Høyre og Unge Høyre og vedtatt på partiets landsmøte torsdag.

Punktet om kjernekraft er blant dem som har utløst flere endringsforslag blant Høyres fylkeslag. Partileder Erna Solberg er positiv.

– Jeg støtter at vi nå innhenter mer kunnskap om kjernekraft gjennom utredningen som er satt i gang. Hvis private aktører kan bygge, drifte og dekommisjonere atomkraftverk uten subsidier, er jeg i utgangspunktet ikke negativ til det, sier hun til NTB.

Høyre gikk også inn for at Norge skal «ta en aktiv rolle i den internasjonale forskningen på og utviklingen av ny kjernekraftteknologi». Det innebærer blant annet tettere samarbeid med Europa gjennom å vurdere medlemskap i Det europeiske atomenergifellesskap (Euratom).

Flere partier i Stortinget, som Senterpartiet, Rødt og KrF, har tatt til orde for en fortgang i utredninger om kjernekraft. Fremskrittspartiet er særlig en pådriver for thoriumbasert kjernekraft.

Nammo har signert en forlengelse av samarbeidet om produksjon av norsk forsvarsteknologi i Ukraina, ifølge Nettavisen.

– I dag signerte Nammo og en av de ledende bedriftene i den ukrainske forsvarsindustrien en felles erklæring om strategisk samarbeid for å utvide det eksisterende samarbeidet, skriver Herman Smetanin på sin Telegram-kanal, ifølge Nettavisen.

Smetanin er minister for strategiske industrier i Ukraina.

I august i fjor åpnet regjeringen for å produsere norsk forsvarsteknologi i Ukraina, blant annet 155 millimeter artillerigranater, utviklet av Nammo.

– I dag er dette det viktigste artillerikaliberet til den ukrainske hæren og Natos medlemsland. Vi må øke vår produksjon, skriver Smetanin.

Politiet har fått melding om droneflygning ved Andøya Space, der det i løpet av en tidagersperiode er planlagt en rakettoppskyting.

– Vi skal forsøke å få kontroll på personene som flyr drone på stedet, skriver operasjonsleder Ina Kristin Selfors i Nordland politidistrikt i politiloggen.

Torsdag startet tidagersperioden for en rakettoppskyting fra Andøya. Det er det tyske selskapet Isar Aereospace som skal gjennomføre en testoppskyting av bæreraketten «Spectrum».

Isar Aerospace skal bruke «Spectrum»-raketten til å sende satellitter opp i bane innen 2028. Dette er en totrinns rakett med flytende drivstoff som er konstruert for å skyte opp inntil 1000 kilo til lav bane rundt jorden.

Det har de siste ukene blitt meldt om en økning i mistenkelig aktivitet rundt Andøya. I februar sa politimester Heidi Kløkstad i Nordland til TV 2 at de ville øke bemanningen rundt Andøya og Evenes.

Løs grus og glatt føre gjør at Statens vegvesen særlig advarer MC-førere mot ulykker denne helgen.

– Vi har sett den første alvorlige ulykken på MC allerede, sier Lars-Inge Haslie i Statens vegvesen.

Han advarer om at det fortsatt ligger mye grus og strøsand på veiene flere steder, og at kuldegrader og lokalt nedbør kan gjøre det glatt enkelte steder. Det kan også være skader på veiene etter vinteren, sier han.

– Kjør litt saktere enn du har lyst til de første milene. Det er viktig å gi hodet og kroppen mulighet til å venne seg til å kjøre motorsykkel igjen, påpeker Haslie.

De to siste årene har 40 personer mistet livet i MC-ulykker.

Han oppfordrer også til å sørge for at man blir sett i trafikken. Statens vegvesens vårtips til MC-førere er å ta ordentlig vårsjekk på sykkelen, inkludert lys, dekk, bremser og drivlinje. Videre advarer de mot skader i veiene og at andre trafikanter ikke er vant til å se motorsykler i trafikken.

På lørdag øker snøskredfaren i store deler av Nord-Norge. Noen steder er det utstedt rødt farevarsel, og NVE advarer om at skred kan løsne av seg selv.

– Når vi melder faregrad fire betyr det at snøskred kan løsne av seg selv, og enkelte skred kan bli store eller svært store, sier vaktleder Jørgen Loe Kvalberg i NVEs snøskredvarsling.

Årsaken til den økte faren for snøskred er stigende temperaturer, vind og regn, skriver Varsom.

I lavlandet vil det gå våte snøskred, og over mildværsgrensa kan det løsne tørre flakskred som kan komme helt ned til lavlandet.

Det røde farevarselet gjelder for Vest-Finnmark, Nord-Troms, Lyngen, Tromsø og Indre Troms. Ellers i Nord-Norge er det utstedt oransje og gult farevarsel.

Tysklands forsvarsminister planlegger et krisemøte med forsvarsledere og eksperter om F-35-fly og andre amerikanske våpensystemer, ifølge Süddeutsche Zeitung.

En talsmann for forsvarsdepartementet ønsker ikke å bekrefte overfor avisen at Boris Pistorius planlegger et slikt møte.

Etter at USAs president Donald Trump har sådd tvil om de transatlantiske forbindelsene, har flere europeiske land begynt å se på sin avhengighet av amerikanskproduserte våpen.

Tyskland har bestilt 35 F-35-fly, men det har dukket opp bekymringer om at USA potensielt kan ta kontroll over flyene. Eksperter har advart om risiko knyttet til tilgang på reservedeler, og noen er bekymret for at det kan bygges inn en «av-knapp» som gjør at USA i praksis kan sette flyene ut av funksjon.

Selv uten en slik av-knapp kan flyene bli et sårbart punkt, sier statsviter Carlo Masala ved den tyske forsvarshøyskolen i München til Süddeutsche Zeitung.

– Problemet med F-35 handler mer om dataoverføring enn om reservedeler. Hvis dataoverføringen ikke er tilgjengelig, mister flyene mye av sin funksjonalitet, sier Masala.

Direktør Oliver Dörre i forsvarselektronikkfirmaet Hensoldt sa denne uken til journalister at teknologisk samarbeid med USA er avgjørende. Han la til at F-35 for tiden er det eneste flyet som kan bestykkes med amerikanske atomstridshoder som er stasjonert i Tyskland.

Stadig færre tenker seg Tesla når de skal ha ny bil. Andelen er falt fra 27 prosent til 18 prosent på et halvt år. For to av tre er Tesla nå helt utelukket.

Det skriver Kampanje som har fått tilgang til tall fra Kantar Medias «Forbruker & Media»-undersøkelse.

Kun 17,5 prosent vurderer eller vil velge Tesla når de skal kjøpe ny bil, ned fra 26,9 prosent i tredje kvartal i fjor. Samtidig er andelen som ikke vil velge Tesla økt fra 50 til 64 prosent. Det er også fall i markedsandel for Tesla fra 19 prosent i 2024 til snaue ni prosent så langt i år, men det kan være fordi flere venter på den siste modellen.

«Forbruker & Media» er landets aller største løpende markedsundersøkelse. Der måles kjennskap og preferanse til Norges og verdens mest kjente selskaper.

Ikke så attraktiv lenger

– Folks oppfatning av Tesla synker, og merket er mindre attraktivt. Det er også interessant å se at det er veldig stabilt gjennom alle fire kvartaler i 2024 før vi altså ser at det kommer en backlash i 2025, sier markedsdirektør i Kantar Media, Ingvar Sandvik.

Norske bilkunder la sin elsk på Tesla, knyttet til investor og direktør Elon Musk. Ifølge Kampanje er det over 117.000 Tesla-biler på norske veier.

Etter at Tesla-grunnleggeren nå er knyttet til den nye politiske orden i Washington, synes preferansene for bilene å endres. Musk er president Donald Trumps spesialrådgiver med ansvar for å «å rydde i føderalt sløseri og korrupsjon» i Departementet for effektivitet (Doge).

Da Trump ble sjef

Sandvik sier det fremgår ganske tydelige endringer fra uke 5, uka etter at Trump ble tatt i ed som president i USA.

– Dette samsvarer med perioden hvor Elon Musk virkelig begynte sine operasjoner som leder av Doge, sier Sandvik.

Kampanje har ikke fått kontakt med pressekontoret til Tesla i Norge eller internasjonalt.

– Jeg prøver å skille toppsjefen og bilmerket så godt det lar seg gjøre, og jeg elsker fortsatt Tesla-bilen min, sier president og styreleder Vigdis Asbjørnsen i Tesla Owners Club i Norge. Klubben har 6.000 medlemmer.

– Det er noen som melder seg ut og vil selge Teslaen sin, og begrunner det med Elon, sier hun.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 51,2 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,047 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 2,06 øre lavere enn torsdag og 30,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,88 kroner per kWh og snittprisen var 1,71 kroner.

Maksprisen fredag på 1,047 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 7,6 øre høyere enn torsdag og 31,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,44 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,047 kroner, dekkes 26,7 øre.

Minsteprisen blir på 29,9 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 14,1 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 68,4 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 3,9 øre høyere enn torsdag og 53,01 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 21,8 øre per kWh og snittprisen var 15,3 øre.

Maksprisen fredag på 68,4 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 32,8 øre høyere enn torsdag og 21,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 79,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 2,08 øre per kWh mellom klokken 18 og 19 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 23,6 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 69,9 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 6,02 øre høyere enn torsdag og 45,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 21,8 øre per kWh og snittprisen var 17,1 øre.

Maksprisen fredag på 69,9 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 28,7 øre høyere enn torsdag og 20,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,0095 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 6,2 øre per kWh mellom klokken 18 og 19.