Det er ingenting som tyder på at de globale CO2-utslippene har nådd toppen, ifølge Cicero Senter for klimaforskning.

Ifølge Cicero er det ventet at globale utslipp av CO2 fra fossile kilder øker med 0,8 prosent i år.

– Mange forventer at de globale CO2-utslippene snart vil nå toppen, men verden finner stadig nye måter å forbrenne mer og mer fossil energi. De siste ti årene har utslippene skullet nå toppen hvert eneste år, men det har ennå ikke skjedd, sier Glen Peters.

Han er seniorforsker ved Cicero og en del av lederteamet i Global Carbon Project, som nå har lansert sin årlige analyse av utviklingen i de globale utslippene av klimagassen CO2.

Globale CO2-utslipp fra fossile kilder er nå 8 prosent høyere enn i 2015, da Parisavtalen ble vedtatt.

Utslippene fra kull, olje og gass øker

Ifølge Cicero fortsetter utslippene fra kull, olje og gass å øke.

* Kull: Her er CO2-utslippene ventet å øke med 0,2 prosent i 2024 til et nytt rekordnivå. Økningen i utslipp fra kull kommer fra vekst i India og Kina, kombinert med en liten nedgang i USA og en stor nedgang i EU.

* Olje: CO2-utslippene er ventet å øke med 0,9 prosent – først og fremst på grunn av en økning i internasjonal luftfart. CO2-utslippene fra olje har nå nådd nivået fra 2019, etter en nedgang under koronapandemien i 2020.

* Gass: CO2-utslippene fra gass har igjen en sterk vekst på 2,4 prosent og er tilbake til den vedvarende veksten på 2 prosent per år som man så før koronapandemien og Russlands invasjon av Ukraina. Veksten i utslipp fra gass i 2024 er drevet av Kina og en rekke mindre land.

Trendene fortsetter i 2024

Global Carbon Project har ikke sett spesifikt på norske utslipp – men man kan likevel si noe om hvilken vei det kan gå i 2024.

Norges rapporterte utslipp gikk ned med 4,7 prosent i 2023, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) – og tallene viste nedgang i utslippene i olje- og gass-sektoren, i industrien, innen veitransport og i landbruket.

Noen av disse trendene fortsetter i 2024, sier seniorforsker Robbie Andrew i Cicero.

I EU er CO2-utslippene fra fossile kilder ventet å gå ned med 3,8 prosent i år. Nedgangen kommer etter en større nedgang på 8,4 prosent i fjor.

Ifølge analysene har utslippene fra kull et kraftig fall på 16 prosent, mens nedgangen for gass er på 1,3 prosent. Utslippene fra olje øker noe.

Sterk vekst i fornybar energi reduserer utslippene i EU, i kombinasjon med svakere økonomisk vekst og høye energipriser.

Prisvekst og økte volum ga tidenes høyeste verdi for sjømateksporten i november. Norge eksporterte sjømat for 17,3 milliarder kroner.

Det er en økning på 1 milliard kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, skriver Sjømat Norge i en pressemelding.

Det er tidens høyeste for november.

– Vi har lagt bak oss flere måneder på rad med solid vekst for sjømateksporten, og denne trenden fortsatte i november. Takket være prisvekst på laks, makrell, torsk, hyse og sild var dette tidenes beste november målt i verdi, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Sterkere krone

Sjømat Norge trekker fram at sjømatreksporten denne gangen heller ikke har fått drahjelp av svak norsk krone.

– Sammenlignet med samme måned i fjor, er den norske kronen litt sterkere målt mot euroen, men svakere målt mot den amerikanske dollaren. I sum gir det ingen valutaeffekt, så verdiveksten er hovedsakelig drevet av høyere priser og økte volum for noen av våre viktigste arter, forklarer Chramer.

Landene i EU-sonen kjøpte mest norsk sjømat. Asia er også i vekst.

– Europa står sterkt og hadde verdivekst i november. USA gikk noe tilbake, mens Asia blir stadig viktigere. I forrige måned var det blant annet sterk vekst for både reker og laks til Kina, forklarer Christian Chramer.

Mot årsrekord

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 160,4 milliarder kroner. Det er 2,3 milliarder kroner, eller 1,5 prosent, høyere enn på samme tid i fjor.

– 2024 har så langt vært et verdimessig godt år for norsk sjømateksport. Høyere priser har i stor grad kompensert for kvoterekuttet til torsk, sild og makrell. Hvis den gode utviklingen fortsetter også i desember, vil vi passere fjorårets eksportrekord på 172 milliarder kroner ved årets slutt, sier Christian Chramer.

Fire av Storbritannias kjernekraftverk skal holdes i drift lenger enn planlagt, sier operatørselskapet.

Beslutningen om å forlenge driften kommer etter en sju måneder lang gjennomgang, sier det franske energiselskapet EDF.

To atomkraftverk i Lancashire og i skotske East Lothian får forlenget driften med to år, til mars 2030. To andre kraftverk i Nordøst-England får en forlengelse på ett år, fram til mars 2027, opplyser EDF.

Det var tidligere ventet at de aktuelle kraftverkene skulle legges ned i 2026 og 2028. Forlengelsen innebærer at 3000 arbeidsplasser også opprettholdes lenger.

EDF er hovedeier og operatør for de britiske kjernekraftverkene. Centrica, som eier British Gas, har en eierandel på 20 prosent i kjernekraftvirksomheten.

Beslutningen om å forlenge driften kommer etter at en offentlig rapport konkluderte med at Storbritannia må produsere atomkraft lenger enn planlagt dersom regjeringen skal nå målet om å gå bort fra strøm produsert med fossilt brensel innen 2030.

Tidlig onsdag morgen stiger strømprisene til værs i Sør-Norge. Både på Østlandet og Sørlandet blir onsdagens pris den høyeste hittil i år.

Mellom klokken 8 og 9 blir timesprisen på hele 3 kroner per kilowattime (kWh) på Sørlandet. På Østlandet blir den nesten like høy, på 2,7 kroner/kWh.

Sist strømprodusentene i Sør-Norge fikk så godt betalt for strømmen, var for nøyaktig ett år siden, nemlig 4. desember 2023, skriver Europower.

Også kunder i Midt-Norge og på Vestlandet må belage seg på en høy pris mellom klokken 8 og 9. De må ut med henholdsvis 1,9 kroner/kWh og 2,3 kroner/kWh.

Nord-Norge skjermes fra de høye prisene. Der blir snittprisen i løpet av døgnet bare 12 øre/kWh.

Prisene er ventet å synke utover dagen. Slik blir snittprisene:

* Østlandet: 117 øre/kWh

* Sørlandet: 133 øre/kWh

* Vestlandet: 96 øre/kWh

* Midt-Norge: 41 øre/kWh

* Nord-Norge: 12 øre/kWh

Etter råd fra etikkrådet har Norges Bank besluttet å utelukke det britiske stål- og gruveselskapet Evraz og det israelske telekomselskapet Bezeq fra oljefondet.

Når det gjelder Evraz, peker etikkrådet på grove brudd på grunnleggende etiske normer. Selskapet bidrar til å opprettholde og muliggjøre den folkerettsstridige aggresjonskrigen Russland fører mot Ukraina, ifølge etikkrådet.

– Etikkrådet mener det er en uakseptabel risiko for at Evraz blant annet leverer stål til russisk forsvarsindustri, heter det i tilrådingen.

Evraz er et britiskregistrert stålproduksjons- og gruveselskap, og selskapets hovedaktivitet er i Russland hvor det blant annet produserer stål. Evraz er notert på London-børsen, og handelen i selskapets aksjer har vært suspendert siden mars 2022. Oljefondet eide aksjer for nær 44 millioner kroner i Evraz ved utgangen av 2023.

Når det gjelder Bezeq The Israeli Telecommunication Corp, begrunner etikkrådet tilrådingen om utelukkelse med en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. Selskapet leverer telekommunikasjons­tjenester til virksomheter og privatpersoner i Israel og til israelske bosetninger på Vestbredden.

Norges Banks hovedstyre besluttet å utelukke de to selskapene tirsdag 3. desember.

Samtidig ble det også bestemt at observasjonen av selskapet Hyundai Engineering & Construction Co Ltd skal oppheves. Selskapet har vært under observasjon siden juli 2021 på grunn av det etikkrådet mente var uakseptabel risiko for at selskapet har bidratt til eller selv vært ansvarlig for grov korrupsjon. Nå skal imidlertid et antikorrupsjonssystem være på plass. Dette er på de fleste områder i tråd med internasjonalt anerkjente anbefalinger for slike systemer.

– Risikoen for grov korrupsjon i selskapets virksomhet anses derfor ikke lenger som uakseptabel, heter det.

(©NTB)

Fra mandag til tirsdag har Widerøe kansellert rundt 130 flyavganger. Nå bekrefter fagforeningsleder Ivar Olafsen at de gjennomfører en gå-sakte-aksjon.

– Vi er inne i en gå-sakte-aksjon, det er ingen hemmelighet. Den startet natt til forrige mandag, sier fagforeningsleder Ivar Olafsen for de NFO-organiserte flyteknikerne i WTS til Bergens Tidende.

Fra mandag til tirsdag har det vært rundt 130 kanselleringer, opplyser flyselskapet.

Mandag uttalte Widerøe at 150 fagorganiserte går sakte etter brudd i lokale forhandlinger mellom Widerøe Technical Services (WTS) og Norsk Flytekniker­organisasjon (NFO). Dette ble opplyst å være én av forklaringene på alle problemene med flygingene den siste tiden.

Olafsen sier til BT at bruddet i forhandlingene gjør at de mistet en komponent av sin faste lønn som utgjør 15 prosent, og at de derfor vil gjøre, eller produsere, 15 prosent mindre.

Foreløpig er det ikke avtalt noe nytt møte med arbeidsgiveren, sier han.

– Vi har en dialog, men er ikke enige. Aksjonen pågår til det oppnås enighet. Blir vi enige, vil aksjonen være over.

Widerøe jobber nå på spreng for å finne løsninger for innleie av teknisk personell og ekstra kapasitet i form av flere fly, sier kommunikasjonsrådgiver Lina Lindegaard Carlsen.

Et tog kjørte på en bil ved Majavatn i Grane kommune sør på Helgeland tirsdag kveld. Ingen personer er skadet.

– Vi har fått melding om en togulykke ved Majavatn. Et tog har kjørt på en bil. Det er ikke meldt om personskader. Politiet er på vei til stedet, skriver operasjonsleder June Strand Jensen i Nordland politidistrikt i politiloggen.

Hun opplyser at en politipatrulje fra Mosjøen er på vei til stedet, men at utrykningstiden er lang.

– Per nå har ikke politiet nærmere detaljer om hendelsesforløpet eller de involverte personene, opplyser Jensen.

Vegvesenet får kritikk for å ha delegert bort kontroller på Sotrasambandet, viser en rapport fra Arbeidstilsynet. Både NRK og BT har fått innsyn i rapporten.

Arbeidstilsynet mener Vegvesenet ikke selv har gjennomført noen egne kontroller på gigantprosjektet til 23 milliarder.

Ifølge den ferske rapporten har Vegvesenet delegert ansvaret med å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår videre til Sotra Link. Sotra Link har igjen delegert ansvaret videre til Sotra Link Construction, et underselskap som står for selve byggingen. Dette selskapet har igjen brukt et eksternt konsulentfirma for å gjøre kontroller.

– Vegvesenet kan ikke fraskrive seg kontrollansvaret ved å delegere dette bort på en slik måte at det innebærer en ansvarsfraskrivelse som bidrar til å undergrave forskriftens formål, står det i tilsynsrapporten ifølge Bergens Tidende.

Sotrasambandet bygger ny veiforbindelse mellom Bergen og Sotra og er et offentlig-privat samarbeid.

Prosjektet er historiens største enkeltkontrakt for Statens vegvesen. Arbeidet startet opp i fjor. Rundt tusen arbeidstakere er i sving fordelt på flere hundre bedrifter. Arbeidstilsynet har allerede vært på en rekke tilsyn, og det er gitt flere pålegg, ifølge NRK.

Vegvesenet svarer at de skal sette seg inn i hva som står i brevet, men at de på generelt grunnlag er positive til at det blir gjennomført tilsyn.

EU-kommisjonen øremerker 4,6 milliarder euro, over 53 milliarder kroner, til grønne industrier som batteriproduksjon og fornybart hydrogen.

Hensikten er å gi nullutslippsindustrien et skikkelig løft, styrke innovasjonen og slik øke EUs konkurransekraft, heter det i en pressemelding fra kommisjonen tirsdag.

3,4 milliarder euro settes av til å støtte avkarboniseringsprosjekter, herunder produksjon av batterier til elektriske biler.

1,2 milliarder euro går inn i en ny auksjon for hydrogenprosjekter.

Midlene skal fordeles gjennom EUs innovasjonsfond.

En feil på sporet gjorde at Dovrebanen var stengt mellom Stange og Hamar tirsdag ettermiddag. I 16-tiden kunne togene igjen kjøre denne strekningen.

– Trafikken er i gang igjen, men du må fortsatt regne med forsinkelser. Vi beklager ulempene dette har skapt, skriver Bane Nor i en trafikkmelding.

Togene som påvirkes, er linje F6 fra Oslo til Trondheim, og RE10 fra Drammen til Lillehammer.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 95,8 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 2,32 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 37,5 øre høyere enn tirsdag og 38,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 2,32 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,27 kroner høyere enn tirsdag og 74,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 3,12 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,32 kroner, dekkes 1,43 kroner.

Minsteprisen blir på 52,1 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.