Nyhetsstudio

Det er kaldt vær og glatte veier flere steder i landet søndag. Politiet melder om en rekke trafikkulykker, men ingen alvorlig skadede.

På Romerike ble tre personer sendt til legevakt for en sjekk etter at en bil kom over i motgående kjørefelt på glatt føre, skriver Romerikes Blad.

– To biler som har krasjet, front mot front. Det skal være glatt på stedet, melder oppdragsleder i Øst politidistrikt, Kjetil Ringseth.

I Rauma har en bil kjørt av veien og ut i et lite vann. Bilføreren kom seg ut av bilen ved hjelp av forbipasserende. Politiet sier at det er glatt og til dels vanskelige kjøreforhold på stedet.

– Han framstår uskadet, men våt og kald, skriver operasjonsleder Leif Arne Mork i Møre og Romsdal politidistrikt.

I Lyngdal i Agder har en bil med to personer sklidd av veien og havnet på taket. Nødetatene er på vei, men heller ikke her er det meldt om personskade.

På Senja i Troms har to biler med tre personer til sammen kollidert på grunn av glatte veier.

På Kvaløya står det tre biler og en buss i grøfta, skriver iTromsø.

I Aurskog-Høland har også en bil kjørt av veien. Her er det mulig personskade, ifølge politiet. Det var føreren av bilen med en passasjer som selv varslet politiet.

På E134 i Øvre Eiker har flere biler kjørt av veien og to har behov for berging. Tre personer ble sjekket av ambulansepersonell på stedet.

– Det er en person på sommerdekk som fikk sleng, havnet ut av veibanen og traff et tre, sier operasjonsleder Marius Daffinrud Fosvold i Sørøst politidistrikt til VG.

En baker i Istanbul er pågrepet etter at en familie ble forgiftet mens de var på ferie. Moren og to små barn døde, mens faren får intensivbehandling.

Det er tyrkiske medier som melder om pågripelsen søndag, men opplysningene er foreløpig ikke bekreftet av tyrkiske myndigheter.

Det er den åttende personen som er pågrepet i forbindelse med forgiftningen. Bakeren jobber i en butikk like ved hotellet der familien bodde.

Familien som ble rammet, er tysk med tyrkiske røtter. Faren får fortsatt intensivbehandling, mens to andre turister som bodde på det samme hotellet, ble innlagt på sykehus med kvalme og oppkast lørdag.

I utgangspunktet ble det antatt at dødsfallene skyldtes matforgiftning, men politiet undersøker også om vannet på hotellet kan ha vært forgiftet.

Hotellet ble evakuert lørdag, og alle gjester overført til andre hoteller. Et rom i første etasje er dessuten renset med kjemikalier, trolig insektmidler som vanligvis blir brukt til å bekjempe skadedyr. Hotelldirektøren er blant de pågrepne. Det er også flere personer som solgte gatekjøkkenmat som familien skal ha spist.

Russiske droneangrep mot Ukraina natt til søndag ødela blant annet et solkraftanlegg sør i landet. I nordøst er en eldre kvinne såret.

Samme morgen oppgir det ukrainske militæret at de har rammet et oljeraffineri i Novokujbysjevsk i Russland. Byen ligger i Samara fylke over 100 mil fra grensen til Ukraina.

Ifølge generalstaben i Kyiv har de registrert eksplosjoner og en brann på stedet der angrepet rammet, men de undersøker fortsatt hvor store skader det forårsaket.

De russiske angrepene natt til søndag ble gjennomført med en Iskander-rakett og i alt 176 droner, opplyser det ukrainske luftforsvaret.

139 droner ble enten skutt ned eller avledet med radiojamming. De resterende 37 rammet 14 ulike steder, ifølge meldingen.

I Odesa i sør ble et solkraftanlegg rammet av en drone, ifølge guvernør Oleh Kiper. Han har også lagt ut bilder på Telegram som viser et stort antall knuste solcellepaneler som har falt på bakken.

Nattens angrep rammet dessuten flere boligblokker og infrastruktur andre steder i landet. Sumy-regionen i nordøst ble spesielt hardt rammet. Der ble en 86 år gammel kvinne såret, og i løpet av 24 timer gikk flyalarmen i drøyt 18 timer, ifølge det ukrainske sivilforsvaret.

Samtidig fortsetter kampene mellom russiske og ukrainske soldater ved fronten. Den russiske hæren hevdet søndag at de har inntatt ytterligere to landsbyer i Zaporizjzja sør i Ukraina, men opplysningene er ikke bekreftet fra uavhengig hold, og Ukraina har ikke kommentert dem.

1602 av deltakerne på FNs klimatoppmøte COP30 i brasilianske Belém er såkalte fossillobbyister. Deres mål er å bremse utfasingen av kull, olje og gass.

Det tilsvarer 3,8 prosent av deltakerne, ifølge organisasjonen Kick Big Polluters Out (KBPO). Andelen er dermed rekordhøy.

Disse kommer fra oljeselskaper som ExxonMobil, Chevron, Shell og TotalEnergies, bilgiganter som Volkswagen, shippinggiganter som Maersk, og andre selskaper som har en åpenbar interesse av å bremse overgangen til grønn energi.

– De har en eksistensiell interesse av ikke å fase ut fossile brensler raskt, sier forskeren Christina Toenshoff ved universitetet i Leiden i Nederland.

Dermed er de en aktiv del av diskusjonene i årets klimatoppmøte i Belém, nordøst i Brasil, som begynte 10. november og avsluttes 21. november.

Også vindmølleselskaper

Listen inkluderer også selskaper som danske Ørsted, selv om de primært driver med vindkraft – fordi de fortsatt har en avdeling som handler med gass. I tillegg er fornybare underbruk av fossilselskaper med på lista. KBPO bruker data og åpne kilder for å identifisere deltakerne som kan kobles direkte til fossile brensler.

De definerer «fossillobbyister» som en delegat ved klimakonferansen som «representerer en organisasjon eller er medlem av en delegasjon som kan rimelig antas å ha som mål å påvirke politikken i olje-, gass- og kullindustriens interesse.»

Organisasjonen begynte å analysere de offisielle deltakerlistene i 2021. I 2023, da klimatoppmøtet var i Dubai, var det hele 2456 «fossillobbyister» – men da var det også langt flere deltakere totalt, over 80.000, så den gangen representerte de en langt lavere andel av totalen.

Kan være langt flere

– Det er bare sunn fornuft at du ikke kan løse et problem ved å gi makt til dem som forårsaket det. Men tre tiår og 30 klimatoppmøter senere er det mer enn 1500 fossillobbyister på klimatoppmøtene, som om de hører hjemme her, sier KBPOs Jax Bonbon.

Antallet kan også være høyere. 54 prosent av deltakerne fra nasjonale delegasjoner oppgir ikke sin tilhørighet utover «gjest» eller «annen», ifølge organisasjonen Transparency International.

Sistnevnte organisasjon var i mars med på et åpent brev som ba landene om å slutte å ta med fossillobbyister i sine nasjonale delegasjoner til klimatoppmøter. De frykter at de kan påvirke hele klimatoppmøtets effektivitet.

Går på folk som allerede er enige

– Forskningen viser at lobbyister ofte går til politikere som allerede er på deres side. De kan hjelpe dem med å forsterke argumenter, gi dem informasjon, hjelpe dem å skrive juridiske tekster. Det er mye lettere enn å prøve å overtale motsatt side, sier Toenshoff.

Et konkret eksempel hun mistenker kan tilskrives fossilbransjen, er at sluttdokumentet fra forrige klimatoppmøte i Baku ikke engang inneholder ordene «fossile brensler». I tillegg er det mye å vinne på å påvirke politikerne i forkant av årets toppmøte – der landene skal levere inn sine nasjonale klimaplaner.

– Mye av lobbyvirksomheten skjer i hovedstedene, eller i EUs tilfelle: I Brussel, sier Toenshoff.

Sykehuset i Stavanger flytter søndag fra Våland til nye lokaler på Ullandhaug. Kun en time etter åpningen ble et barn født.

Omtrent 190 pasienter er innlagt ved Stavanger universitetssjukehus idet driften skal flyttes til de nye lokalene på Ullandhaug, omtrent seks kilometer unna, skriver Stavanger Aftenblad.

1500 personer og 56 ambulanser er i sving for å gjennomføre den kompliserte flyttingen, som har vært planlagt i flere år. Ambulanser er hentet inn fra andre sykehus, Norsk Folkehjelp og Røde Kors.

Til vanlig er det rundt 450 innlagte pasienter ved sykehuset. Dette har blitt redusert den siste tiden for å forenkle operasjonen.

Flyttingen går raskere enn antatt. Klokken 8 var 67 pasienter flyttet, og sykehuset anslo at de kunne bli ferdig til klokken 14 dersom det ikke skulle oppstå noe, ifølge Aftenbladet.

– Dette blir en historisk milepæl. Ikke bare for SUS, men for hele regionen, sa administrerende direktør Helle Schøyen ved sykehuset til Aftenbladet i forkant av flyttingen.

Kun en snau time etter at akuttmottaket åpnet, ble det første barnet født ved det nye sykehuset, skriver RA Stavanger.

Det nye sykehuset har kostet 12,7 milliarder kroner. Det er rundt 125.000 kvadratmeter stort og har alle akuttfunksjoner, sengeposter og en del poliklinikk og dagbehandling. Det er ikke klart når neste byggetrinn for sykehuset blir ferdig. Det skal huse mer dagbehandling, rehabilitering, dagkirurgi, psykisk helsevern og administrative funksjoner, skriver NRK.

Tsjekkia vil bygge to nye atomreaktorer til en anslått kostnad på over 19 milliarder dollar, nesten 200 milliarder kroner.

Utbyggingen skal doble landets atomkraftproduksjon og bidra til at landet blir kvitt avhengigheten av fossil energi.

Sørkoreanske KHNP slo franske EDF i en anbudsrunde om å bygge et nytt anlegg ved atomkraftverket Dukovany der to nye reaktorene vil få en kapasitet på over 1.000 megawatt hver.

Når de blir operative i annen halvdel av 2030-årene, skal de supplere Dukovanys fire 512 MW-reaktorer fra 1980-tallet.

– Atomkraft vil stå for mellom 50 og 60 prosent av energiproduksjonen Tsjekkia rundt 2050 i, eller kanskje litt mer, sa Petr Závodský, administrerende direktør for Dukovany-prosjektet, i et intervju med AP.

Han sa utvidelsen er nødvendig for å gjøre landet uavhengig av fossilt drivstoff, sikre stabile leveranser til en rimelig pris, oppfylle krav til utslippskutt og møte etterspørselen fra datasentre og elektriske biler i årene som kommer.

EU har godkjent atomkraft som bærekraftig, noe som åpner for finansiering. Det har styrket land som Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Frankrike, som alle er tungt avhengige av kjernekraft.

Belgia og Sverige har nylig skrotet planer om å fase ut atomkraft. Danmark og Italia vurderer å ta det i bruk igjen, mens Polen er i ferd med å slutte seg til en gruppe på 12 atomvennlige EU-land etter å ha signert en avtale med amerikanske Westinghouse om å bygge tre nye reaktorer.

Ukraina håper de snart vil kunne gjenoppta fangeutvekslingene med Russland og få frigitt 1200 ukrainske soldater.

Det sier president Volodymyr Zelenskyj i en video som er lagt ut på Telegram søndag.

Han sier også at det pågår forhandlinger og blir holdt mange møter for å få dette til.

Dagen før opplyste presidentens sikkerhetssjef, den tidligere forsvarsministeren Rustem Umerov, at han har hatt samtaler med Tyrkia og De forente arabiske emirater i et forsøk på å få gjenopptatt fangeutvekslingene.

– Som følge av dette har partene bestemt seg for å vende tilbake til Istanbul-avtalene. Vi er opptatt av å få frigitt 1200 ukrainere, sa han i en uttalelse på Telegram.

Istanbul-avtalene ble forhandlet fram i 2022 og avklarer rammer og betingelser for store fangeutvekslinger mellom Ukraina og Russland.

– De grunnleggende spørsmålene er avklart og tekniske konsultasjoner om gjennomføringen vil begynne snart, slik at soldatene kan komme hjem før jul, sa Umerov.

Russland hadde søndag morgen ennå ikke kommentert meldingen.

Et hotell i Istanbul ble evakuert etter at tre personer døde av det som mistenkes å være forgiftning.

En mor og to barn fra en tyrkisk-tysk familie døde torsdag i Istanbul i Tyrkia. Lokale myndigheter mistenker at de døde av forgiftning, og hotellet der de bodde har blitt evakuert.

Tilstanden til faren er fortsatt kritisk, sa Istanbuls regionale helsesjef Abdullah Emre Guner fredag kveld på X.

To andre turister som bodde på samme hotell, ble lørdag innlagt på sykehus etter at de ble kvalme og kastet opp, skriver avisen BirGun.

Ifølge lokale medier blir både spisesteder turistene har vært innom undersøkt, samt mulig bekjempelse av skadedyr på hotellet der de har bodd.

Familien var i Istanbul på ferie.

En IS-tilknyttet gruppe har drept minst 20 personer i et angrep mot et sykehus øst i Kongo, ifølge politiet.

Gruppen Allied Democratic Forces (ADF) angrep et sykehus i byen Byambwe øst i Kongo fredag kveld, ifølge lokale myndigheter.

18 pasienter ble drept. Opprørerne stjal medisiner og satte fyr på hus i nærheten. To personer døde i brannene.

Andre landsbyer skal også ha blitt angrepet, men det er ikke kjent om det er skadede eller drepte der.

Gruppen har gjennomført en rekke dødelige angrep den siste tiden. I september ble minst 60 personer i et gravfølge drept. I sommer ble rundt 100 drept i flere angrep.

ADF ble dannet av tidligere opprørere fra Uganda og sverget troskap til ekstremistgruppen IS i 2019. Både Ugandas og Kongos hær har sendt soldater til regionen i håp om å ta seg av ADF, men foreløpig har resultatet vært at gruppen er blitt presset inn i mer avsides og utilgjengelige områder.

En feil i Reseptformidleren som oppsto fredag, er nå rettet, opplyser Helsedirektoratet.

– Feilen førte til at innbyggers eventuelle blokkering av helsepersonells tilgang til resepter ikke virket som den skulle, skriver direktoratet i en pressemelding.

Norsk helsenett varslet Helsedirektoratet om feilen, som gjelder blokkeringer som er satt før 9. mars i år.

Helsedirektoratet opplyser at de skal undersøke om det er gjort noen urettmessige oppslag mellom 30. april og 15. november.