Putin dobler bonus for soldater som kriger i Ukraina

Russland dobler pengebonusen til folk som melder seg som frivillige til krigen i Ukraina, i et forsøk på å tiltrekke seg flere soldater.

Hver person som melder seg frivillig til å utplasseres ved den militære fronten i Ukraina mellom den 1. august og 31. desember i år, vil nå motta en engangsbetaling på 400.000 rubler. Det tilsvarer rundt 50.000 kroner etter dagens kurs. Det viser et dekret signert av Russlands president Vladimir Putin onsdag.

Hensikten er å tiltrekke seg flere til å kjempe i krigen mot Ukraina.

Mange russiske regioner tilbyr også egne bonuser. I Moskva får frivillige 1,9 millioner rubler for å signere en kontakt på ett år eller lengre. Flere regioner har den siste tiden økt bonusene for å tiltrekke seg flere soldater. Soldatene mottar også en månedslønn som er betydeligere høyere enn gjennomsnittslønnen i Russland.

Det russiske forsvarsdepartementet kunngjorde denne måneden at 190.000 russere har signert slike avtaler så langt i år.

En mobilisering av reservesoldater i 2022 førte til protester og en bølge av utvandring, og myndighetene forsøker derfor å hente inn nok soldater ved hjelp av økonomiske insentiver.

06:24 - NTB

Trumps tenkepause om Iran gir lavere oljepris

En turbulent uke i råvaremarkedene ble litt mer rolig da Donald Trump sa han vil bruke litt tid på å vurdere et mulig angrep mot Iran. Fredag faller oljeprisen.

Da den amerikanske presidenten sa han vil bruke de neste to ukene til å tenke over hvorvidt han skal bli med på Israels angrep mot Iran, fikk markedet seg et lite pusterom.

Spenningen er riktignok fortsatt skyhøy av frykt for at krigen mellom Israel og Iran kan bli trappet kraftig opp, men Trumps kommentar antyder at det kan være mulig å unngå at krisen vokser ukontrollert.

Ved 4.30-tiden norsk tid var prisen på nordsjøolje ned 2,4 prosent og kostet 76,94 dollar fatet. Amerikansk lettolje er drøyt tre dollar billigere etter en nedgang på 1,9 prosent.

Nikkei-indeksen i Tokyo og hovedindeksen i Shanghai var neste uforandret fredag morgen. mens Hang Seng-indeksen i Hongkong gikk opp 0,7 prosent.

Både pund, euro og japanske yen styrket seg noe mot amerikanske dollar.

06:19 - NTB

Forskning på helsetilbud for utsatte grupper får 90 millioner kroner

Regjeringen gir 90 millioner kroner til forskning på helsen til utsatte grupper. Nær 10 millioner går til forskning på helsetilbud for barn av spilleavhengige.

Utsatte befolkningsgrupper kan for eksempel være barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med psykisk uhelse, rusavhengige og personer med demens.

I en pressemelding opplyser Forskningsrådet at sju prosjekter får finansiering. Blant annet får forskere ved Akershus universitetssykehus 9,6 millioner kroner til å forske på tilbud for barn med foreldre som strever med spillavhengighet. Prosjektet er finansiert av overskuddet fra Norsk Tipping.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) sier hun er glad for at det skal forskes på dette, slik at disse barna kan få best mulig støtte i sin hverdag.

– Å vokse opp med foreldre som sliter med spillavhengighet, kan være en stor belastning for barn og unge. Barn kan oppleve utrygghet, følelsesmessig belastning og må kanskje påta seg et ansvar som ikke er tilpasset alder, sier Jaffery.

Andre som blir tildelt penger er forskere ved NTNU i Trondheim som får 14 millioner kroner til å forske på diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom, mens Universitetet i Oslo får 14,5 millioner kroner for å utvikle tjenester for arbeidsmigranter med D-nummer.

04:56 - NTB

50 kinesiske militærfly registrert rundt Taiwan

Taiwan sier de har registrert 50 kinesiske militærfly i luftrommet rundt den selvstyrte øya det siste døgnet.

I tillegg til flyene er det også registrert seks fartøy fra Kinas marine rundt øya, opplyser Taiwans forsvarsdepartement.

Den kinesiske aktiviteten kommer få dager etter at et britisk marinefartøy seilte gjennom Taiwanstredet, som skiller øya fra det kinesiske fastlandet.

Kina gjør krav på Taiwan og har truet med å bruke makt for å få kontroll over øya. De siste årene har Kina trappet opp aktiviteten med militære fly og skip rundt Taiwan. Myndighetene på øya anklager Kina for også å drive spionasje, nettangrep og desinformasjon for å svekke Taiwans forsvarsevne.

Kun en håndfull land – de fleste av dem mindre stater – anerkjenner Taiwan, som i praksis har vært selvstyrt siden kommunistene vant borgerkrigen i 1949 og tok kontroll over Fastlands-Kina.

00:03 - NTB

Utrydningstruede neshorn flyttes fra Sør-Afrika til Mosambik

Ti utrydningstruede svarte neshorn er overført fra Sør-Afrika til nabolandet Mosambik i håp om at de vil formere seg i det nye hjemlandet.

Fem hanner og fem hunner la i forrige uke ut på en to døgn lang kjøretur til nasjonalparken Zinave i Mosambik, opplyser stiftelsen Peace Parks, som har vært med på operasjonen.

– Det var nødvendig å overføre disse ti for å gjøre bestanden levedyktig, sier kommunikasjonskoordinator Lesa van Rooyen til nyhetsbyrået AFP.

De nyankomne dyrene skal sikre den første nye bestanden av svarte neshorn etter at de ble lokalt utryddet for fem tiår siden, sier Sør-Afrikas miljødepartement i en uttalelse.

Tidligere er tolv svarte neshorn flyttet fra Sør-Afrika til Zinave nasjonalpark, men van Rooyen sier det var for få dyr til at å være bærekraftig med tanke på formering.

I tillegg er 25 hvite neshorn, som er mindre truet, flyttet i ulike operasjoner.

Den globale bestanden av svarte neshorn falt med 96 prosent fra 1970 til 1993. På det verste var det bare 2300 viltlevende dyr igjen. Flere tiårs innsats for å bygge opp bestanden har gjort at den har hentet seg inn noe og nå anslås å være på 6421 dyr.

Minuspriser på strøm i Midt-Norge fredag

Midt-Norge (strømsone NO3) vil fredag få hele 18 timer med negative strømpriser. På det laveste faller prisen til -12 øre/kWh mellom klokken 20.00 og 21.00.

Den gjennomsnittlige døgnprisen fredag ender på -1 øre per kilowattime (kWh). Midt-Norge er det eneste norske prisområdet som opplever minuspriser fredag, men alle de nordiske nabolandene har også perioder med negative priser, skriver Europower.

Analytiker Olav Botnen i Volt Power Analytics sier det er flere årsaker til prisfallet.

Først og fremst peker han på at det er internt overskudd på vannkraft og vindkraft med høy fyllingsgrad i magasinene. Så er det ventet lavtrykk med mye nedbør og vindkraft, samt at det er stort hydrologisk overskudd.

– Med lavtrykksvær i de områdene som har mest hydrologi, har man en komplett trippel pakke med produksjonspress som er ganske heftig, forklarer Botnen.

Han påpeker imidlertid at de negative prisene er overraskende:

– Vannkraften lønner seg ikke å kjøre på minuspriser, så det er overraskende at vannkraften produseres ned til -10 øre/kWh Det burde egentlig ikke skje, mener han.

– Noen har ikke truffet som de skulle med anmeldt vannkraft, sier Botnen og tror det kommer en justering neste dag.

Amerikansk kvinne krever 100 millioner kroner i erstatning fra SAS for kaffesøl

En 78 år gammel kvinne fra New York saksøker SAS for 10 millioner dollar etter at hun angivelig ble påført brannskader av varm kaffe under en flyreise i fjor.

Flyreisen fant sted mellom København og Oslo i april i fjor, og erstatningsbeløpet tilsvarer rundt 100 millioner kroner, skriver Sol. I tillegg krever ektemannen rundt 10 millioner kroner.

– Det kan ikke være noen tvil om at det å servere for varm drikke til en passasjer utgjør en forutsigbar risiko under flyreiser, sier kvinnens advokat Jonathan C. Reiter i en pressemelding som flere amerikanske aviser omtaler.

Ifølge søksmålet skal en kabinansatt ha sølt «ekstremt varm» kaffe over kvinnen under serveringen. Dette skal ha ført til «alvorlige brannskader, smerte, lidelse, psykiske påkjenninger, redusert livskvalitet, arrdannelse og kosmetiske misdannelser, samt økonomiske og personlige tap,» hevder advokaten.

Pressesjefen i SAS i Norge, Øystein Schmidt, bekrefter overfor Sol at det er en pågående juridisk prosess.

– All den tid vi her snakker om en juridisk prosess, har vi på nåværende tidspunkt ikke anledning til å kommentere nærmere knyttet til innhold, skriver Schmidt i en epost.

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs tviler sterkt på at kvinnen får gjennomslag for kravet sitt.

– Det høres litt «amerikansk» ut dette erstatningskravet. Jeg har ikke på minne noen tilsvarende krav på skandinaviske flyselskap, i hvert fall ikke noe som har vunnet fram, sier han.

Nye EU-regler for velferd og sporing av hunder og katter

EU-parlamentet har stilt seg bak et lovforslag som skal bekjempe ulovlig handel med kjæledyr og forbedre dyrevelferd i EU. Loven er den første i sitt slag.

Hovedpunktene i lovforslaget ble vedtatt med 457 stemmer for, 17 mot og 86 avståelser, opplyser EU-parlamentet i en pressemelding torsdag. Neste skritt i prosessen er at EU-kommisjonen vurderer forslaget og så kan fremme et lovforslag.

Dyrevelferd generelt og ulovlig handel og ulovlig oppdrett er sentralt i «Forordning om velferd og sporbarhet for hund og katt».

Handelen med hunder og katter i EU er verdt 1,3 milliarder euro årlig. 60 prosent av eierne kjøper sine hunder eller katter på nett. Med dagens regler er det smutthull der stjålne, umerkede dyr eller dyr fra useriøse oppdrettere kan fraktes innad i EU og selges på nett.

Alle skal registreres

De nye reglene innebærer obligatorisk registrering av hunder og katter som selges. I tillegg blir det merking også for alle dyr som importeres, enten for kommersielle eller ikke-kommersielle formål.

Det betyr at en stor del av hunder og katter som holdes i EU, skal være individuelt identifiserbare med mikrochip. Disse må videre registreres i nasjonale databaser som kan kommunisere med hverandre i en stor felles database.

Kjæledyreiere som kommer inn i EU, vil være forpliktet til å forhåndsregistrere dyret sitt i en nasjonal nettdatabase, minst fem arbeidsdager før ankomst.

Ansvarlig avl og hold

For å sikre velferd og motvirke ulovlig avl vil EU forby å holde eller selge hunder og katter i dyrebutikker.

Reglene for avl og oppdrett er tydeliggjort og strammet inn, og kombinert med den obligatoriske merkingen vil det gjøre det vanskeligere å stjele, dumpe eller skade dyr.

– Dette markerer et tydelig skritt mot ulovlig oppdrett og uansvarlig import av dyr fra land utenfor EU, sa saksordfører Veronika Vrecionová fra Tsjekkia.

Hun la til at det vil være behov for ytterligere dialog for å finpusse noen detaljer, men at EU-parlamentet står samlet i målet om å beskytte velferden til hunder og katter.

Panteordningen utvides – første ikke-drikkeflaske kan nå pantes

For første gang i verden kan en flaske som ikke har inneholdt drikke, pantes. Det er en gammel klassiker her i landet som blir først ut.

Sana-sol blir nemlig det første produktet utenom de vanlige drikkeflaskene som kan puttes i panteautomater. Kosttilskuddet har vært i salg siden 1933, og det selges årlig rundt 300.000 slike flasker. Nå får man to kroner i pant for flasken.

– Å åpne pantesystemet for nye produkter gir store muligheter for å samle inn og resirkulere mer plast, sier administrerende direktør Kjell Olav Maldum i i Infinitum, som driver panteordningen, i en pressemelding.

Den nye flasken med pantemerke kan leveres i vanlige panteautomater på lik linje med andre drikkevareflasker og -bokser. Totalt blir over 93 prosent av alle pantbare produkter samlet inn, resirkulert og brukt i produksjonen av nye flasker og andre plastprodukter her i landet.

– Denne nyheten betyr at 16 000 kilo plast, som tidligere i beste fall ble sortert som plastemballasje, nå med langt større sikkerhet vil bli samlet inn gjennom pantesystemet og resirkulert til nye plastprodukter, sier Line Berg Dørum, leder for bærekraft og innovasjon i Orkla Health.

Både Naturvernforbundet og miljøorganisasjonen Zero sier til NRK at de er positive til utvidelsen.

Omstridt budsjettgrep ble vedtatt etter MDG-tabbe

Stortinget har vedtatt å utrede en endring som gjør at regjeringen ikke lenger vil trenge flertall i Stortinget for statsbudsjettet. MDG kunne forhindret det.

Avstemningen som ble holdt torsdag, endte likt, før stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) avgjorde med sin dobbeltstemme.

Arbeiderpartiet og Høyre stemte for utredningen. Senterpartiet, Fremskrittspartiet, SV, Rødt, Venstre, KrF, MDG og Pasientfokus stemte imot.

Men vedtaket kunne vært unngått. Overfor NRK opplyser MDG at de manglet en representant, noe som ble avgjørende.

– En feil gjorde at vi dessverre manglet én representant, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) til NRK.

Sp: – Maktarroganse

Sps parlamentariske leder Marit Arnstad synes det er svært uklokt at Ap og Høyre setter i gang en prosess hvor statsbudsjettet kan vedtas uten at det har flertall i Stortinget.

– Det er maktarroganse i sin rene form å bruke stortingspresidentens dobbeltstemme for å tvinge dette igjennom, sier parlamentarisk leder for Senterpartiet, Marit Arnstad.

Hun mener at det bør bekymre alle landets velgere at Arbeiderpartiet og Høyre går inn for at et mindretall i Stortinget kan vedta statsbudsjettet.

– Altså kan det vedtas et statsbudsjett som over halvparten av stortingsrepresentantene verken har påvirket eller støtter. Dette er stikk i strid med norsk parlamentarisk tradisjon, og det viser en særegen arroganse overfor flertallet av norske velger, sier Arnstad.

Ustabil politisk styring

Forslaget fra Jan Tore Sanner (H) er at dersom det ikke oppnås et flertall om et forslag til nytt statsbudsjett, skal Stortinget gå til avstemming over kun de to budsjettforslagene som har fått flest stemmer.

I dagens storting ville dette vært Ap-regjeringens forslag og Høyres alternative forslag. Arnstad er bekymret for at det kan gi en mer ustabil politisk styring.

Utredningen skal skje i starten av neste stortingsperiode.

Rødt og Frp reagerer

Hans Andreas Limi, Fremskrittspartiets nestleder og finanspolitiske talsperson, ber Ap og Høyre om å tenke seg om.

– Vi forventer at Ap og Høyre legger dette forslaget i en skuff sammen med andre dårlige forslag, og låser! sier han i en kommentar.

Rødts partileder Marie Sneve Martinussen mener Norge blir mindre demokratisk hvis utredningen fører til at budsjettreglene endres.

– Ap og Høyre viser manglende demokratisk sinnelag når de presser gjennom et såpass alvorlig vedtak ved bruk av presidentens dobbeltstemme, sier hun.

Danmark overtar EU-formannskapet – setter sikkerhet først

I 2030 skal Europa kunne forsvare seg selv. Danmark har prioriteringene klare for sitt formannskap i EU.

– Vi ser trusler fra både øst og vest, sa Danmarks europaminister Marie Bjerre da hun torsdag presenterte programmet for det danske formannskapet.

Danmark overtar stafettpinnen fra Polen 1. juli. Det neste halvåret er det danskene som skal sette dagsordenen og styre ministermøtene i EU.

Spille større rolle

For Danmark er det også viktig at EU blir en større maktfaktor på den globale arenaen. «Et sterkere Europa i en verden i forandring» er mottoet de har valgt for sitt formannskap.

– Vi har et meget ambisiøst program. Nå er tiden inne for å bygge opp EUs makt. Ellers kan vi ikke ta den rollen vi ønsker i verden, sier Bjerre.

Ifølge Bjerre har Danmark to hovedprioriteringer: Mer sikkerhet og et grønt og konkurransedyktig Europa.

– Vi skal ruste Europa økonomisk og militært, men også mot klimaendringer. I 2030 skal Europa kunne forsvare seg selv, sier Bjerre, som også lover fortsatt støtte til Ukraina.

Klima og EU-utvidelse

Når det gjelder forsvar og sikkerhet, varsler Bjerre et nytt milliardprogram for forsvarsindustrien og forenkling av regelverk. I tillegg vil hun øke presset mot Russland.

Danmark vil også gå i bresjen når det gjelder EU-utvidelsen.

– Vi trenger et større og sterkere Europa, sier hun.

Danmark vil også kjempe for å få vedtaket om et klimamål med 90 prosent kutt i 2040 over målstreken.

Bjerre peker på at selv om EUs medlemsland har ulik historie og kultur, har man nærmet seg hverandre.

– Vi er alle blitt mer europeiske. Vi har en felles forståelse av situasjoner og utfordringer, sier hun.