PST-sjefen: – Norge er et prioritert land for Russlands etterretningsvirksomhet

PST-sjefen sier til NTB at fangeutvekslingssaken viser at russiske etterretningstjenester er aktive i Norge, og at Norge er et prioritert land for Russlands etterretningsvirksomhet.

Statsminister Jonas Gahr Støre bekreftet torsdag ettermiddag at Mikhail Mikusjin som ble arrestert og siktet for spionasje i Tromsø i oktober 2022, var en del av den store fangeutvekslingen mellom Russland og flere vestlige land.

I alt blir 16 menneskerettsaktivister og journalister utvekslet mot åtte russere. Sjef Beate Gangås i Politiets sikkerhetstjeneste sier løsningen er det nærmeste vi vil komme en innrømmelse fra Russland i de norske spionsaken.

– Løsningen på saken er det nærmeste man kommer en innrømmelse fra Russlands side om at Mikusjin er russisk borger og etterretningsoffiser på jobb i Norge, noe PST også mener at vi har avdekket gjennom vår etterforskning, sier hun i en uttalelse til NTB.

Hun sier videre at PST som sikkerhetstjeneste er tilfreds med denne løsningen, som er et resultat av det nære og gode internasjonale sikkerhets- og etterretningssamarbeidet.

– Dette samarbeidet er avgjørende for at vi får tilgang til informasjon om trusler mot Norge, slik at de kan avverges. Saken viser også viktigheten og verdien av PSTs arbeid med å forebygge, motvirke og etterforske russisk etterretning i Norge. Det er viktig for vår nasjonale sikkerhet.

Gangås sier at PST ikke kan kommentere spørsmål knyttet til planlegging og gjennomføring av utvekslingen.

10:08 - NTB

Norge sier ja til Natos 5-prosentmål

Norge vil støtte Natos mål om å bruke 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, og vi skal gjøre vår del av dette, sier han.

Det nye prosentmålet skal vedtas på Nato-toppmøtet i Haag neste uke.

Støre peker på at forpliktelsen er i tråd med de viktigste prioriteringene i Nasjonal sikkerhetsstrategi.

– Her slår vi fast at vi raskt må styrke vår forsvarsevne og gjøre samfunnet mer motstandsdyktig. Det vil vi nå følge opp sammen med våre allierte i Nato, sier han.

Todelt

5-prosentmålet er todelt: 3,5 prosent skal gå til rent forsvar og forsvarsmateriell, mens 1,5 prosent er utgifter fra sivil sektor som bidrar til å understøtte forsvarsevnen.

Dette kan være investeringer i infrastruktur, sivil beredskap, energi- og forsyningssikkerhet, tiltak mot hybride trusler og cybertrusler og økt kapasitet i forsvarsindustrien.

Dermed er det ikke bare forsvarssektoren som vil bli styrket av 5-prosentmålet.

– I en alvorlig krise eller krig er vi helt avhengige av at Forsvaret og det sivile samfunnet samarbeider tett. Det er derfor viktig at vi setter sivil side i stand til å løse sin del av denne jobben, sier Støre.

Dialog med Stortinget

Som NTB rapporterte torsdag, kan kravet om 5 prosent til forsvar bety økte forsvarsutgifter på 50 milliarder kroner i året fra rundt 2030.

Etter Nato-toppmøtet vil regjeringen gå i dialog med Stortinget om en videre prosessen.

– Det er bred enighet på Stortinget om at det er nødvendig å satse mer på forsvaret. Etter toppmøtet vil vi ha dialog med partiene på Stortinget om den konkrete planen for hvordan 5-prosentmålet skal nås, sier Støre.

Støtter ikke

Dagens prosentmål er 2 prosent. Norge ligger allerede godt over: I år ligger vi an til å bruke 3,3 prosent av BNP på forsvar, inkludert den militære støtten til Ukraina.

Men for mange land innebærer det nye målet mer enn en dobling av forsvarsutgiftene i årene framover.

Spania, Italia og Belgia er blant landene som først kommer til å nå 2-prosentmålet i år.

Spania har kunngjort at de ikke vil støtte et 5-prosentmål.

09:44 - NTB

Regjeringen vil innføre forbud mot kryptoutvinning

Regjeringen ønsker å sette en stopper for at norske datasentre blir brukt til utvinning av kryptovaluta. Nå vil de innføre et midlertidig forbud.

Regjeringen bruker en statlig planbestemmelse i plan- og bygningsloven for å gjennomføre forbudet som et flertall på Stortinget ønsket.

– Et evig forbud vil mest sannsynlig være for inngripende. Et midlertidig forbud kan vare veldig lenge, men dette må utredes, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) til E24.

Grunnen til at regjeringen ikke vil ha kryptoutvinning i Norge, er at det krever mye strøm.

– Jeg har fått signaler fra nettselskaper om at det er flere og flere som ønsker å etablere seg på et begrenset kraftsystem. Når det kommer mange nok små aktører, blir det en kjempebelastning, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Regjeringen anslår at en tredel av all strøm til datasentre i 2023 ble brukt til produksjon av kryptovaluta. Fra 1. juli blir det lovpålagt for datasentre å rapportere hvor mye av kraftforbruket som går til kryptoutvinning.

Forslaget om midlertidig forbud skal utredes i høst av Kommunal- og distriktsdepartementet.

09:28 - NTB

EU utestenger kinesiske selskaper fra anbud om medisinsk utstyr

Kinesiske selskaper får ikke lenger delta i anbudsrunder om medisinsk utstyr verdt mer enn fem millioner euro – drøyt 58 millioner kroner.

Tiltaket er et svar på at Kina har kommet med lignende begrensninger for europeiske selskaper. EUs utestengelse av kinesiske selskaper gjelder alt fra munnbind til røntgenapparater, et marked som i EU-landene er verdt over 150 milliarder euro til sammen. Unntaket er hvis det ikke finnes gode alternativ fra andre tilbydere.

Det er det siste av mange tiltak i en stadig tiltakende handelskrangel mellom EU og Kina.

– Målet med tiltakene er å jevne ut spillereglene for EU-selskap, sier handelskommissær Maros Sefcovic.

09:19 - NTB

Grønland T-banestasjon skal oppgraderes

Arkitektkontoret SAAHA er kåret som vinner av konkurransen om å oppgradere Grønland T-banestasjon i Oslo.

Det opplyser Sporveien.

– Grønland er et viktig knutepunkt med en sterk identitet. Nå får stasjonen et løft som både bevarer og fornyer, sier eiendomsdirektør i Sporveien, Magnus Rongved.

Oppgraderingen er finansiert gjennom Oslopakke 3. Målet er å oppgradere uten å påvirke togtrafikken i særlig grad, selv om kortvarige stengninger kan bli nødvendige, opplyser Rongved.

09:08 - NTB

Flere politidistrikter slet med politiloggen – problemet er løst

Flere politidistrikter hadde i natt og på morgenen problemer med å logge seg inn på politiloggen. Nå fungerer innloggingen igjen.

Vest politidistrikt skrev i en pressemelding fredag morgen at de hadde problemer med å få logget på Politiloggen.

Flere andre politidistrikt meldte om lignende problemer. Blant annet har Møre og Romsdal politidistrikt meldt om det samme.

I en oppdatering klokken 9.42 opplyser operasjonsleder Ole Ronny Olsen ved Vest politidistrikt at feilen er utbedret.

Politiloggen har erstattet politiets tilstedeværelse på X. Den brukes til å informere publikum om hendelser i politidistriktene og har også en direkte kanal rett til pressen.

08:49 - NTB

Full produksjon på Johan Castberg-feltet

Johan Castberg-feltet i Barentshavet har nådd full produksjon med 220.000 fat olje per dag, mindre enn tre måneder etter oppstart.

Dette øker energileveransene fra Barentshavet med 150 prosent, skriver Equinor i en pressemelding.

– Hver tredje til fjerde dag går det nå en tanklast fra Johan Castberg, hver av dem verdt rundt en halv milliard kroner, sier Kjetil Hove, konserndirektør for Utforskning og produksjon Norge i Equinor.

Produksjonsskipet startet produksjonen 31. mars. Den første lasten på rundt 700.000 fat ble sendt til Spania 25. mai.

Av de planlagte 30 brønnene er 17 ferdigstilt. Equinor planlegger å øke reservene med mellom 250–550 millioner fat, i tillegg til det opprinnelige volumgrunnlaget på 450–650 millioner fat.

08:09 - NTB

Norges dårligste fylkesvei skal kåres

Norges dårligste fylkesvei skal kåres. Folk bes om å sende inn bilder av dårlige veier rundt om i landet.

– Politikerne har år etter år lovet bedre veier. Nå får de se hva folk over hele landet fortsatt må kjøre på, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

De står bak kåringen og ber folk sende inn bilder og beskrivelser av dårlige fylkesveier på norgesveier.no. «Vinneren» kåres i august.

Bakgrunnen for kåringen er det stadig økende forfallet på fylkesveiene, ifølge Thorsen.

En rapport fra OFV viser at 39 prosent av fylkesveiene har dårlig dekkestandard. Verst står det til i Nordland, Vestland og Buskerud.

Statens vegvesen anslår at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene ligger mellom 86 og 96 milliarder kroner. Likevel er det bare satt av under 500 millioner kroner i øremerkede midler i statsbudsjettet for 2025, påpeker Thorsen.

OVF mener selve systemet for fordeling av statlige midler ikke fungerer. I dag fordeles store deler av statlige midler eter hvor stort vedlikeholdsetterslepet er. Fylkene som har de dårligste veiene, får dermed mest penger.

– Det er både dyrt og lite fremtidsrettet. Fylkeskommunene må få insentiver til å vedlikeholde i tide, ikke vente til krisen er et faktum. Det undergraver arbeidet med å sikre et veinett folk og næringsliv kan stole på, sier han.

04:56 - NTB

50 kinesiske militærfly registrert rundt Taiwan

Taiwan sier de har registrert 50 kinesiske militærfly i luftrommet rundt den selvstyrte øya det siste døgnet.

I tillegg til flyene er det også registrert seks fartøy fra Kinas marine rundt øya, opplyser Taiwans forsvarsdepartement.

Den kinesiske aktiviteten kommer få dager etter at et britisk marinefartøy seilte gjennom Taiwanstredet, som skiller øya fra det kinesiske fastlandet.

Kina gjør krav på Taiwan og har truet med å bruke makt for å få kontroll over øya. De siste årene har Kina trappet opp aktiviteten med militære fly og skip rundt Taiwan. Myndighetene på øya anklager Kina for også å drive spionasje, nettangrep og desinformasjon for å svekke Taiwans forsvarsevne.

Kun en håndfull land – de fleste av dem mindre stater – anerkjenner Taiwan, som i praksis har vært selvstyrt siden kommunistene vant borgerkrigen i 1949 og tok kontroll over Fastlands-Kina.

Minuspriser på strøm i Midt-Norge fredag

Midt-Norge (strømsone NO3) vil fredag få hele 18 timer med negative strømpriser. På det laveste faller prisen til -12 øre/kWh mellom klokken 20.00 og 21.00.

Den gjennomsnittlige døgnprisen fredag ender på -1 øre per kilowattime (kWh). Midt-Norge er det eneste norske prisområdet som opplever minuspriser fredag, men alle de nordiske nabolandene har også perioder med negative priser, skriver Europower.

Analytiker Olav Botnen i Volt Power Analytics sier det er flere årsaker til prisfallet.

Først og fremst peker han på at det er internt overskudd på vannkraft og vindkraft med høy fyllingsgrad i magasinene. Så er det ventet lavtrykk med mye nedbør og vindkraft, samt at det er stort hydrologisk overskudd.

– Med lavtrykksvær i de områdene som har mest hydrologi, har man en komplett trippel pakke med produksjonspress som er ganske heftig, forklarer Botnen.

Han påpeker imidlertid at de negative prisene er overraskende:

– Vannkraften lønner seg ikke å kjøre på minuspriser, så det er overraskende at vannkraften produseres ned til -10 øre/kWh Det burde egentlig ikke skje, mener han.

– Noen har ikke truffet som de skulle med anmeldt vannkraft, sier Botnen og tror det kommer en justering neste dag.

Amerikansk kvinne krever 100 millioner kroner i erstatning fra SAS for kaffesøl

En 78 år gammel kvinne fra New York saksøker SAS for 10 millioner dollar etter at hun angivelig ble påført brannskader av varm kaffe under en flyreise i fjor.

Flyreisen fant sted mellom København og Oslo i april i fjor, og erstatningsbeløpet tilsvarer rundt 100 millioner kroner, skriver Sol. I tillegg krever ektemannen rundt 10 millioner kroner.

– Det kan ikke være noen tvil om at det å servere for varm drikke til en passasjer utgjør en forutsigbar risiko under flyreiser, sier kvinnens advokat Jonathan C. Reiter i en pressemelding som flere amerikanske aviser omtaler.

Ifølge søksmålet skal en kabinansatt ha sølt «ekstremt varm» kaffe over kvinnen under serveringen. Dette skal ha ført til «alvorlige brannskader, smerte, lidelse, psykiske påkjenninger, redusert livskvalitet, arrdannelse og kosmetiske misdannelser, samt økonomiske og personlige tap,» hevder advokaten.

Pressesjefen i SAS i Norge, Øystein Schmidt, bekrefter overfor Sol at det er en pågående juridisk prosess.

– All den tid vi her snakker om en juridisk prosess, har vi på nåværende tidspunkt ikke anledning til å kommentere nærmere knyttet til innhold, skriver Schmidt i en epost.

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs tviler sterkt på at kvinnen får gjennomslag for kravet sitt.

– Det høres litt «amerikansk» ut dette erstatningskravet. Jeg har ikke på minne noen tilsvarende krav på skandinaviske flyselskap, i hvert fall ikke noe som har vunnet fram, sier han.