Prins William vil redde Amazonas' urfolk
Storbritannias tronarving prins William og Regnskogfondet går sammen med to brasilianske organisasjoner for å beskytte urfolk og regnskogen i Amazonas.
– Vi kan ikke forvalte våre skoger mens deres beskyttere lever i frykt. Og vi kan ikke beskytte miljøets forsvarere uten å sikre territoriene de forsvarer. Dette initiativet betyr at vi jobber i partnerskap med dem som kjenner området best for å styrke urfolksledede systemer, skaffe juridisk bistand, og støtte i krisesituasjoner. Vi må beskytte beskytterne om vi skal sikre framtiden for disse kritiske miljøene, sa prinsen under et toppmøte i Rio de Janeiro tirsdag.
Det er gjennom hans stiftelse Royal Foundation at William skal bidra. De driver initiativet United for Wildlife, som er vert for toppmøtet i Rio.
Med seg skal han ha det norske Regnskogfondet, Leonardo DiCaprios Re:wild, og to brasilianske urfolksorganisasjoner: Coiab og Podaáli Fund, heter det i en pressemelding fra United for Wildlife.
– For oss urfolk er landet hellig
De to brasilianske organisasjonene utgjør nøkkelen i samarbeidet. 27 prosent av det brasilianske Amazonas ligger i urfolksområder, og avskoging utgjør en stor trussel mot dem. De blir utsatt for stadig mer utpressing, vold og drapstrusler.
«De har beskyttet Amazonas og sin levemåte i generasjoner, og deres forvaltning har en klar og konkret innvirkning. Dette demonstreres ved at avskogingen i urfolksområder er 83 prosent lavere enn i ubeskyttede områder,» heter det i pressemeldingen.
– Sikkerheten til dem som forsvarer skogene med sitt liv må være i sentrum for globale diskusjoner. For oss urfolk er landet hellig: Det er der det åndelige og det materielle samler seg, og sørger for vår velferd og planetens beskyttelse. Å beskytte våre territorier er derfor et oppdrag vi har arvet fra våre forfedre, sier sjefkoordinator Toya Manchineri i Coiab.
– Glad og fylt av håp
Målet er å bistå urfolk på ulike vis, blant annet ved å sette opp et fond for å hjelpe risikoutsatte personer i sikkerhet, samt øke bevisstheten rundt urfolks rettigheter og viktige rolle i å beskytte Amazonas.
– I løpet av de 35 årene vi har samarbeid med urfolk for å beskytte regnskogen har vi sett hvordan mange forsvarer skogen og hjemmet sitt med livet som innsats. Likevel er beskyttelsen av urfolk som forsvarer naturen svært lav, sier Regnskogfondets generalsekretær Tørris Jæger.
Han legger til at verden må støtte urfolk og deres lokalsamfunn for å redde klimaet og naturen.
– Jeg er både glad og fylt av håp av dette initiativet for å styrke beskyttelsen av urfolk i deres kamp for regnskogen. Det er et privilegium å være en del av et så sterkt samarbeid mellom partnere, hver med sine unike styrker og erfaringer.
Nedgang i eksport i oktober
Fastlandseksporten gikk betydelig opp, men likevel var handelsoverskuddet lavere i oktober i år enn i fjor. Det skyldes lavere priser på olje og naturgass.
Norge eksporterte varer verdt 154,5 milliarder kroner i oktober i år, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en pressemelding. Det er en nedgang på 3,9 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
– Lavere naturgassinntekter var den viktigste årsaken til at totaleksporten falt i oktober, selv om fastlandseksporten økte betydelig. Lavere import bidro til at handelsoverskuddet likevel holder seg omtrent uendret fra oktober i fjor, sier seniorrådgiver Jan Olav Rørhus i SSB.
I oktober var importen av varer på 98 milliarder kroner, noe som er 5,8 prosent lavere enn i samme måned i fjor. Det ga til sammen et handleoverskudd på 56,5 milliarder kroner, som er litt lavere enn i oktober i fjor.
Det at kronen styrket seg 3,2 prosent i oktober bidrar isolert sett til lavere inntekter i eksportrettet industri, men til billigere importvarer.
Lave inntekter for olje og naturgass
I oktober ble det eksportert naturgass for 42,4 milliarder kroner, som er en nedgang på 23,8 prosent fra samme måned i fjor. Det skyldtes lavere gasspris, men òg redusert eksportvolum.
– Gassprisen i oktober er lavere både sammenlignet med oktober i fjor og sommeren 2025. Dette skyldes en kombinasjon av faktorer som rikelig tilgang på gass i markedet, god fyllingsgrad samt temperaturer over normalen, sier Rørhus.
Eksport av råolje fra Norge lå på 37,4 milliarder kroner i oktober. Selv om det var en økning i volum på 17,6 prosent fra i fjor, ble eksportverdien 5,2 prosent lavere.
Nedgangen her skyldes lave oljepriser. Den var nesten 20 prosent lavere enn i oktober i fjor.
Kraftig økning i fastlandseksporten
Eksporten av fastlandsvarer var på 74,5 milliarder kroner i oktober. Det er en oppgang på litt over 14 prosent fra oktober i fjor.
Mye av økningen skyldes en økning i eksport av elektriske kraftmaskiner og deler. Eksporten av dette økte med nesten 8 milliarder kroner for fra oktober i fjor.
– Norsk leverandørindustri har store kontrakter på elektrisk utstyr til havvindprosjekter i utlandet. Dette har vært en betydelig drivkraft bak veksten vi ser i fastlandseksporten i oktober, sier Rørhus.
Raffinerte mineraloljeprodukter og fiskeeksporten gikk derimot ned. Eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter endte på 3,1 milliarder kroner, som er 48 prosent lavere enn i fjor. Fiskeeksporten endte på 18 milliarder, som er ned 1,4 prosent.
Sabotasje på polsk jernbane ifølge Tusk
En eksplosjon som ødela et jernbanespor på strekningen mellom Warszawa og Lublin søndag var forårsaket av en sabotasjehandling, melder Polens statsminister Donald Tusk på plattformen X mandag, ifølge Reuters.
Ifølge lokalt politi rapporterte en lokfører om skader på jernbanelinjen i det sentrale Polen søndag. En eksplosjon skal ha ødelagt jernbanesporet.
Polske myndigheter har tidligere pekt på at Warszawas rolle som knutepunkt for hjelp til Ukraina gjør det til et mål for sabotasjehandlinger. Moskva har gjentatte ganger benektet slike handlinger.
Melding om drone ved Alta lufthavn
Politiet har rykket ut på melding om at noen kjører en drone innenfor sone A ved Alta lufthavn.
Ifølge politiet er det Avinor som har meldt fra om dronekjøringen.
– Politiet fremme på og det er flere turister på stedet. Jobber med å finne ut hvem som kan være dronepiloten, skriver politiet.
Vaksineallianse: HPV-kampanje har reddet 1,4 millioner liv
En treårig kampanje for å sende HPV-vaksine til fattige land har forhindret 1,4 millioner dødsfall knyttet til livmorhalskreft, ifølge vaksinealliansen Gavi.
– Det anslås at 86 millioner jenter nå er beskyttet mot den viktigste årsaken til livmorhalskreft, takket være en treåring innsats fra Gavi, vaksinealliansen og lavinntektsland, opplyser organisasjonen.
Fattige land er overrepresentert på livmorhalskreftstatistikken, blant annet på grunn av mangel på screeningprogrammer og behandling.
Disse landene sto for 90 prosent av de 350.000 registrerte livmorhalskreftdødsfallene i 2022, ifølge Gavi.
Norge er en stor bidragsyter til den internasjonale vaksinealliansen, og har siden 2000 bidratt med over 20 milliarder kroner.
Senest i sommer gikk regjeringen inn med ytterligere 5 milliarder kroner for perioden 2026–2030.– I 2024 fikk 32,6 millioner jenter HPV-vaksine mot livmorhalskreft med støtte fra Gavi, dobbelt så mange som året før. Gavi har totalt sett bidratt til at cirka 60 millioner jenter har blitt fullvaksinert mot livmorhalskreft ved utgangen av 2024, skriver regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for neste år.
Ifølge Gavi har vaksinasjonsgraden for HPV økt fra 4 prosent av jentene i 2014 til 44 ved utgangen av 2024, høyere enn i Europa der 38 prosent får vaksinen.
Strømmen litt dyrere i 3. kvartal
Strømprisen for husholdninger var i gjennomsnitt 4,8 prosent høyere i tredje kvartal enn kvartalet før. Sammenlignet med de siste fem årene er oppgangen høyere.
Strømpriser for husholdninger ble på 139,3 øre per kilowatt time (kWh) i tredje kvartal i år, det skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en pressemelding. Det er regnet med avgifter og nettleie og uten at strømstøtten blir trukket fra.
Selve strømprisen utgjorde 56,9 øre/kWh, nettleie utgjorde 40,1 øre/kWh og avgifter utgjorde 42,3 øre/kWh. Med strømstøtten trukket fra endte den gjennomsnittlige strømprisen for husholdninger på 132,3 øre/kWh i tredje kvartal.
– Strømprisen for 3. kvartal i år var 13 prosent høyere enn gjennomsnittsprisen for tredje kvartal de siste fem årene. Det er imidlertid viktig å understreke at prisen på strøm varierer betydelig fra nord til sør i landet, sier seniorrådgiver Thomas Aanensen i SSB i pressemeldingen.
Regionale forskjeller
Det var betydelige forskjeller i spotprisen ulike plasser i landet i tredje kvartal. Spotpris er prisen på strøm som følger markedet time for time, og bestemmes av tilbud og etterspørsel.
I Nord-Norge var gjennomsnittlig spotpris på rundt 3,5 øre/kWh i 3. kvartal og i Midt-Norge var spotprisen rundt 11 øre/kWh. Mens i Sørvest-Norge var gjennomsnittlig spotpris på 79 og 61 øre/kWh i samme periode.
– Engrosprisen på strøm var med andre ord mer enn 20 ganger høyere i Sørvest-Norge enn i Nord-Norge, står det i pressemeldingen.
Strømstøtten litt opp i 3. kvartal
I tredje kvartal var strømstøtten på 7 øre/kWh. Det er opp 2,2 øre fra kvartalet før. Sammenlignet med i fjor var strømstøtten høyere enn i 3. kvartal, da var den på 0,2 øre/kWh i gjennomsnitt.
De siste to årene har strømstøtten ligget mellom 0 og 27 øre for tredje kvartal. Det er betydelig lavere enn toppåret i 2022.
– Da lå strømstøtten på hele 176 øre/kWh på det høyeste i 3. kvartal for landet sett under ett, står det i pressemeldingen.
Nettleien er tilnærmet uendret i tredje kvartal sammenlignet med samme kvartal i fjor. Den ligger på 40,1 øre per kilowattime. Sammenlignet med gjennomsnittlig nettleie de siste fem årene var nettleien 25 prosent høyere.
Colombia bestiller 17 helt nye Gripen-fly
Det søramerikanske landet Colombia har inngått en kontrakt om å kjøpe 15 Gripen E-fly og to Gripen F-fly fra svenske Saab. Gripen F er toseterversjonen av Gripen E, som der den mest moderne utgaven av Saab Gripen.
Ordren har ifølge Saab en verdi på 3,1 milliarder euro. Leveransene skal skje i perioden 2026 til 2032.
Sverige er det eneste landet som har mottatt Gripen E-fly til nå, men også Brasil og Thailand har bestilt slike fly.
Hovedbanen: Stengt mellom Lillestrøm og Strømmen
En signalfeil gjør at togtrafikken er stengt mellom Lillestrøm og Strømmen. En rekke avganger i morgentimene er innstilt, ifølge Vys oversikt.
Bane Nor meldte om problemene natt til mandag. De varsler en oppdatering om situasjonen klokka 9. Bane Nor viser til Vy for mer informasjon.
– Du må regne med forsinkelser, og at noen tog kan bli innstilt, skriver togselskapet.
Det er kun Vys linje 1 som trafikkerer strekningen på fast basis. Ifølge rutesøket er det buss for tog på en rekke avganger utover dagen mandag, i tillegg til en del innstillinger.
Verdens største krigsskip er på plass i Karibia
Hangarskipet USS Gerald R. Ford har ankommet Det karibiske hav, opplyser det amerikanske forsvaret. USA har den siste tiden angrepet flere båter i området.
Utplasseringen av det som regnes som verdens største krigsskip har som mål «å nedkjempe transnasjonale kriminelle organisasjoner og motvirke narkoterrorisme for forsvare hjemlandet», sier det amerikanske sjøforsvaret marinen i en uttalelse søndag.
Tidligere denne uken sa sjøforsvaret at USS Gerald R. Ford hadde ankommet ansvarsområdet til sjøforsvarets sørlige kommandosentral, som er Latin-Amerika og Karibia.
USA har angrepet flere båter i Det karibiske hav den siste tiden, som de sier fraktet narkotika. Båtene kommer blant annet fra Venezuela.
Myndighetene i USA hevder Venezuelas president Nicolás Maduro leder et narkokartell, og de har utlovet en dusør på 50 millioner dollar for informasjon som fører til at presidenten pågripes. Maduro har avvist anklagene.
Det var i slutten av oktober det ble kjent at USA sender hangarskipet til Karibia. Det ble av flere tolket som en eskalering av konflikten med Venezuela.
Meningsmåling: Seks av ti vil ha roligere innfasing av elbilmoms
En ny meningsmåling fra Elbilforeningen viser at 60,5 prosent foretrekker en roligere innfasing av moms på elbiler enn det regjeringen har foreslått.
Regjeringens forslag i statsbudsjettet er å senke momsfritaket på elbiler fra 500.000 kroner til 300.000 i 2026, og så innføre full moms i 2027.
– Dersom Stortinget nå hører på folk, sørger de for å bremse regjeringen i å innføre full moms på elbil på litt over et år, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening til TV 2.
InFact-målingen for Elbilforeningen omfatter 1000 personer og ble gjennomført 4. november. Elbilforeningen har foreslått et alternativ der momsen innføres gradvis fram mot 2029.
Ifølge målingen foretrekker 60,5 prosent av de spurte Elbilforeningens forslag, mens 24 prosent støtter regjeringens forslag.
I undersøkelsen svarer 26,1 prosent at de ville valgt fossilbil på grunn av avgiftsøkningen på elbil.
– Undersøkelsen bekrefter vår frykt: En rask innfasing av moms kan sette elbilsuksessen i spill, sier Bu.
Hun understreker at også Elbilforeningen støtter økt moms på elbiler, men mener at innfasingen skjer for raskt.
– Innfasingen må skje gradvis og forutsigbart slik at vi ikke ødelegger elbilsuksessen, men sikrer at stadig flere kan bytte til elbil.
Uro om EU-toll: – Tyder på at det er dødt løp
EU-kommisjonen viser tegn på uro for om de vil få gjennom forslaget om å innføre toll på jernlegeringer. – Vanskelig å avgjøre om tiltaket går gjennom, sier analytiker.
Mandag skal EUs komité for beskyttelsestiltak, Safeguard Committee, vedta om det skal innføres toll på jernlegeringer, et vedtak som kan ramme Norge hardt. I komiteen er alle EU-landene representert.
Søndag gikk EUs mektige handelskommissær Maros Sefcovic ut i sosiale medier og hyllet et innlegg fra EUs stålforbund (EUROFER) der EUs medlemsland sterkt oppfordres til å si ja til toll på jernlegeringer.
– Presser på
Det er temmelig uvanlig at EU-kommisjonen rykker ut på denne måten, ifølge analytiker Varg Folkman ved European Policy Centre (EPF).
– At Šefčovič dagen før avstemningen offentlig presser på, attpåtil på en søndag, tyder på man nå gjør det man kan for å få gjennom tiltaket. Det gjør også fallhøyden større om man skulle mislykkes, enn om alt dette skjedde på bakrommet, sier Folkman til NTB.
For å få forslaget vedtatt, må minst 15 land som til sammen representerer 65 prosent av EUs befolkning, si ja.
Folkman peker også på at avstemningen egentlig skulle skje fredag, men ble utsatt til mandag, som er absolutt siste frist for å få vedtaket igjennom. Fristen for å innføre tolltiltaket er nemlig tirsdag.
– At kommisjonen utsatte avstemningen, antyder at de ikke var trygge på at de kunne sikre tilstrekkelig med stemmer for å få gjennom forslaget. Nå er det ting som tyder på at det er dødt løp før avstemningen, og det er svært vanskelig å avgjøre om tiltaket går gjennom eller ei, sier han.
Vil ramme Norge
Norge er storprodusent av jernlegeringer, som brukes i stålproduksjonen. 43 prosent av all EU-import av slike metaller kommer fra Norge.
Blir forslaget om å legge toll på jernlegeringer vedtatt, vil Norge og de andre EØS-landene etter alle solemerker havne utenfor tollmuren. Det kan få konsekvenser for rundt to tusen norske arbeidsplasser.
Mange av selskapene i metallindustrien er lokale hjørnesteinsbedrifter.
Både regjeringen og industrien har kjempet med nebb og klør i snart ett år for å hindre at tiltaket blir innført.
«Nødvendig og ansvarlig»
I innlegget til Sefcovic, som også er kjent som EUs EØS-general, heter det at beskyttelsestiltaket er «et nødvendig og ansvarlig grep for å forsvare vår industrielle motstandskraft».
EUROFER peker på sin side på at høy import fra tredjeland har brakt EUs egen industri i knestående.
– Forslaget fra kommisjonen er siste sjanse for industrien, skriver de. Samtidig påpekes det at «signifikante volumer» fortsatt kan eksporteres tollfritt til EU.