For å få ned biltrafikken i Paris enda mer og legge bedre til rette for syklister og gående, stenges 5,5 kvadratkilometer i sentrum for gjennomgangstrafikk.
Bare beboere og de som skal til adresser i området, får kjøre inn i sonen etter 4. november. Det aktuelle området ligger på nordsiden av Seinen, mellom Place de la Concorde, operaen, Place de la République og Place de la Bastille.
Målet med lavtrafikksonen er å redusere støy og skadelige utslipp og bedre trafikksikkerheten, sier myndighetene i den franske hovedstaden. Det skal også gjøre det enklere å komme fram med bil for beboere, folk med begrenset mobilitet og gjester med et konkret mål i området.
Legebesøk, hotell-, restaurant- og kinobesøk og besøk i butikker og gallerier er gyldig grunn til å kjeøre inn i sonen. De som ikke har god grunn til å være der, kan få en bot på 135 euro i bot – rundt 1600 kroner.
Bymyndighetene anslår at mellom 350.000 og 500.000 biler kjører gjennom Paris hver dag. En betydelig andel av dette er gjennomgangstrafikk som ikke stopper på vei gjennom byen.
USA varsler nye militære utplasseringer i Midtøsten, som en advarsel til Iran.
Blant annet dreier det seg om jagere og langtrekkende bombefly av typen B-52.
– Skulle Iran, dets partnere eller dets stedfortredere benytte seg og slå til mot amerikanske styrker eller interesser i regionen, så skal USA iverksette alle nødvendige tiltak for å forsvare oss, sier Pentagons talsmann Pat Ryder.
Styrkebidraget kommer på plass i løpet av de neset månedene, uttaler han.
Nylig mottok Israel det amerikanske luftvernsystemet THAAD fra USA.
Iran har gjennomført to store angrep mot Israel i år. Det første skjedde i april som svar på et angrep mot Irans konsulat i Damaskus, og det andre i oktober som gjengjeldelse for drap på Hamas- og Hizbollah-ledere i Midtøsten. 26. oktober angrep Israel militær infrastruktur i Iran, og før helgen sa israelske kilder til nyhetsnettstedet Axios at israelsk etterretning ser tegn på at Iran planlegger nytt, nær forestående angrep mot Israel.
Databrikkeprodusenten Nvidia slutter seg til Dow Jones-indeksen på Wall Street, mens Intel forsvinner fra indeksen etter å ha vært der siden forrige årtusen.
I fredagens kunngjøring fra S&P Dow Jones Indices, selskapet som styrer indeksen, står det at Nvidia innlemmes i Dow Jones 8. november. Rivalen Intel, som har stått på indeksen siden 1999, ryker ut.
Nvidia-aksjen har steget mer enn 180 prosent i år, godt hjulpet av etterspørsel etter selskapets databrikker til kunstig intelligens. Intel har på sin side ikke klart å henge med på KI-utviklingen og selskapets aksje har så langt i år falt 50 prosent.
Dow Jones Industrial Average ble etablert i 1896 av Charles Dow og brukes ofte som en bjellesau for tilstanden i det amerikanske aksjemarkedet, som er det største i verden.
Andre teknologiganter som Apple, Microsoft, IBM, Salesforce og Cisco Systems inngår i Dow Jones-indeksen, mens andre giganter, som Google, Amazon og Meta, ikke gjør det.
Det er en egen komité som har som oppgave å velge hvilke selskaper indeksen skal bestå av.
Østfoldbanens østre linje er stengt mellom Mysen og Rakkestad på grunn av en feil på sporet.
Det skriver Bane Nor på sine nettsider i 21.30-tiden fredag. De varsler en oppdatering først klokken 7 lørdag morgen.
– Vi beklager ulempene dette skaper, skriver Bane Nor.
Statsminister Jonas Gahr Støre skal lørdag besøke hangarskipet USS Harry S. Truman, som ankom indre Oslofjord fredag.
Det kommer fram på Statsministerens kalender.
Statsministerens kontor opplyser til NTB at Støre vil besøke hangarskipet i 11-tiden lørdag.
USS Harry S. Truman er med sine 333 meter ett av verdens største hangarskip.
Støre besøkte også søsterskipet USS Gerald R. Ford da det var i Oslofjorden i mai i fjor.
Personopplysninger om alle 19.000 ansatte i Helse nord lå usikret på nettet i en uke. Et uvisst antall pasienters informasjon har også ligget usikret.
Avviket skjedde en uke i februar og ble først oppdaget av Riksrevisjonen, skriver NRK.
NRK ble kjent med saken gjennom en avviksmelding som Finnmarkssykehuset hadde sendt til Datatilsynet. Ifølge avviksmeldingen var så mange personer berørt at det ikke kunne telles.
Finnmarkssykehuset krevde at informasjonen om avviket ikke ble gjort offentlig som følge av at trusselaktører kunne utnytte sårbarheten. Personer som var rammet av avviket, ble derfor heller ikke orientert om at informasjonen var usikret.
Tillitsvalgt Christel Eriksen ved Finnmarkssykehuset er urolig over at ansatte og pasienter ikke ble informert om avviket og sier at tilliten til Helse nord er svekket.
Ifølge Helse nord ble avviket lukket før det fikk noen konsekvenser. Ingen uvedkommende skal ha misbrukt tilgangen, ifølge eierdirektør i Helse nord RHF, Hilde Rolandsen.
Tilhengere av Bolivias ekspresident Evo Morales har stormet en militærforlegning og tatt et 20-tall soldater som gisler.
Hendelsen skjedde fredag nær byen Cochabamba, og den bolivianske hæren sier i en uttalelse at væpnede grupper tok seg inn i leiren og bortførte militærpersonell. De tok også med seg våpen og ammunisjon.
Morales var president i Bolivia fra 2006 til 2019. Dagens president Luis Arce var finansminister under deler av Morales' presidentperiode. Men selv om de er medlemmer av samme parti, er de to den siste tiden kommet på kant med hverandre.
Sist helg beskyldte regjeringen Morales for å destabilisere landet etter at hans tilhengere i to uker har sperret veier og hindret mat- og drivstofforsyningen.
I sommer anklaget Morales president Arce for å ha iscenesatt et militærkupp i et forsøk på å skaffe seg sympati og økt oppslutning fra landets befolkning.
USA kunngjør en ny militær hjelpepakke til Ukraina verdt 425 millioner dollar eller nærmere 4,7 milliarder kroner.
Kunngjøringen av den nye pakken kommer dagen etter at amerikanerne opplyste at flere tusen nordkoreanske soldater var klare til å bli satt inn i krigen på russisk side.
I tillegg til raketter, luftvern og artillerigranater, skal USA denne gangen blant annet bidra med pansrede kjøretøy, lettere våpen og ammunisjon, medisinsk utstyr og reservedeler, opplyser det amerikanske forsvarsdepartementet.
– Dette skal gi Ukraina ytterligere kapasitet til å dekke deres mest akutte behov, sier departementet i en pressemelding.
Det er den 69. hjelpepakken forsvarsdepartementet har bidratt med siden august 2021.
Japan og EU har inngått en avtale om felles militærøvelser, utveksling av informasjon innen forsvarsindustrien og sikkerhet i verdensrommet.
– Vi bor i en svært farlig verden, sa EUs utenrikssjef Josep Borrell da avtalen ble offentliggjort i Tokyo fredag.
Han sa at det er den første avtalen EU har inngått av denne typen med ett av stillehavslandene i Asia.
– Gitt situasjonen i begge våre regioner, stadfester dette politiske rammeverket vår evne til å takle nye trusler sammen, sa Borrell.
Han nevnte ikke Kina, men Japan har tidligere omtalt naboen som deres største sikkerhetstrussel. Kina bygger for tiden opp sin militære kapasitet i regionen.
Etter samtalene med utenriksminister Takeshi Iwaya i Tokyo, skal Borrell reise til Sør-Korea der det for tiden er økt bekymring for Nord-Korea.
Regjeringen vil at Norge slutter seg til den nye internasjonale havmiljøavtalen om bevaring og bærekraftig bruk av internasjonale havområder.
Utkastet til ny lov for å gjennomføre avtalen i norsk rett skal nå ut på høring fram til 6. januar 2025.
– Verdens land er enige om et globalt mål om å bevare 30 prosent av naturen innen 2030. Den nye internasjonale miljøavtalen vil bidra til at verden når dette målet. Avtalen vil blant annet sikre at det gjennomføres konsekvensutredninger før aktiviteter i internasjonale havområder, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.
Internasjonale havområder, områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon, utgjør to tredjedeler av verdenshavene.
Avtalen blir et viktig bidrag for å styrke havforvaltningen i disse områdene, heter det i pressemeldingen.
Etter drøyt fire år fjerner Sverige skatten på plastposer. Samtidig reduseres avgiften på snus tilsvarende rundt en femmer per snusboks.
Snusskatten kuttes med rundt 20 prosent fra og med fredag, samtidig som skatten på sigaretter øker med 9 prosent. Ifølge regjeringen skal dette gjenspeile de helseskadelige effektene av de to tobakksproduktene, der røyk anses for å være betydelig mer skadelig.
For flere av de vanligste snusmerkene tilsvarer skattekuttet rundt 5,50 kroner per boks, ifølge forhandleren Snusbolaget. For porsjonssnus er kuttet på 2–3 kroner per boks, men det er ikke gitt at produsentene kutter prisene sine like mye.
– Det blir spennende for forbrukerne å se hva som faktisk skjer. Noen senker prisene fullt ut, og noen senker dem en del. Andre setter prisene opp, sier Snusbolagets kommunikasjonssjef Markus Lindblad.
En annen avgiftsendring som skjer fredag, er at plastposeskatten som ble innført våren 2020, forsvinner. Avgiften på tre kroner per pose hadde umiddelbar effekt på posesalget, som sank markant allerede i 2020. Det året kjøpte gjennomsnittssvensken 55 plastposer, mot 74 poser året før. Nå er Medel-Svenssons poseforbruk nede i 17 per år, langt under EU-målet om 40 poser.
Spørsmålet er om plastposebruken øker igjen når avgiften forsvinner. Butikkjedene tror på en viss oppgang, men sier mange kunder allerede har vent seg til å bruke handlenett til å bære dagligvarene hjem.