Bedriftene blir skadelidende i regjeringens forslag til strømprisordning, mener opposisjonen.

En stor svakhet ved ordningen er at næringslivet faller utenfor, mener Senterpartiet.

– Det svekker vår konkurransekraft og oppleves urettferdig for små og mellomstore bedrifter i Sør-Norge, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad.

Norge er i ferd med å miste sitt konkurransefortrinn, nemlig rimelig strøm til folk og næringsliv, mener hun.

– Norgespris reparerer ikke dette. Det trengs systemendringer som reduserer prissmitten fra et dysfunksjonelt kraftmarked i EU, sier Arnstad.

Savner løsninger for bedrifter

– Regjeringen har fortsatt ingen løsninger for bedriftene, sier Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim.

Forslaget som nå sendes på høring, er bedre enn det som ble lagt fram i januar, mener han.

– Men det er uklart om det er nok for å hindre at bedriftene får høyere priser. Høyre vil vurdere regjeringens forslag nøye og lytte til høringen, sier Thorheim.

Regjeringens forslag til norgespris sendes på høring i dag. Strømprisordningen skal gi husholdninger en fastpris på 40 øre per kilowattime hele året, og det foreslås en maksgrense på forbruk som omfattes av prisordningen.

– Må trekke forslaget

MDG ber regjeringen om å trekke forslaget.

– Dette er elendig strømpolitikk og elendig fordelingspolitikk. Norgespris fjerner nær alle insentiver til å spare strøm og til å fordele strømforbruket ut over døgnet. Det vil presse markedsprisen på strøm opp, noe som vil gå hardt ut over kommuner og bedrifter, sier nestleder Ingrid Liland.

Rødt mener kraftbransjen nå kan gni seg i hendene.

– Ordningen skjermer kraftselskapene, som får selge strøm dyrt til folk og bedrifter, på bekostning av annet næringsliv – som regjeringen ikke har noen løsninger for. Det er altfor dårlig, sier energipolitisk talsperson Sofie Marhaug.

SV er på sin side positive til forslaget.

– Dette er bra. En tryggere og mer forutsigbar strømpris er bra for folk, samtidig som et makstak vil hindre stort overforbruk, sier SVs Lars Haltbrekken.

SV sier i hovedsak nei til store vindkraftutbygginger, men åpner døra på gløtt hvis det er lokalt ønske og behov for kraft til lokal industri.

Et forslag om å sette foten ned for utbygging av store vindkraftanlegg – uten videre forbehold – ble avvist.

Vindkraftutbygging har vært en nøtt for SV, som forsøker å balansere hensyn om behov for mer kraft, grønne energikilder og naturinngrep.

Skjermer reinbeite

– All kraftutbygging innebærer naturinngrep, slås det fast i teksten, som tar til ord for å øke produksjonen av fornybar energi.

– For SV er det sentralt at omstilling ikke skal gå ut over naturmangfold og reinbeiteområder. Vi vil prioritere kraftutbygging som gir mest mulig ren energi med minst mulig inngrep, heter det videre i vedtaket.

Det har vært bredere enighet om å ha vindkraft i industrialiserte områder og såkalte grå arealer. Stridsspørsmålet handlet om i hvilken grad man også skal tillate utbygging av vindparker i naturen.

Det skal ikke bygges ut videre av storskalaanlegg i samiske områder, mener partiet.

– For øvrige deler av landet skal vi som hovedsak si nei, men man kan vurdere fra sak til sak der det er lokalt ønske og stort behov for kraft fra lokal industri, mener SV.

Nei til vindkraft ved kysten

Vindkraft til havs har det også vært uenighet om. Partiet landet på at det ikke skal være bunnfast vindkraft i kystnære områder, men åpner dermed for å ha installasjoner lenger ut fra land.

SV stemte lørdag for et større energivedtak som handlet om strømpris og markedsregulering sett opp mot EU. Partiet sa ja til statlig strømforetak, politisk styring av strømpris og nei til Acer og EUs fjerde energipakke.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 50,07 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 60,2 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 5,4 øre høyere enn søndag og 15,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,87 kroner per kWh og snittprisen var 1,71 kroner.

Maksprisen mandag på 60,2 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 11,7 øre høyere enn søndag og 44,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 88,8 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 46,8 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,7 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 10,3 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 0,07 øre lavere enn søndag og 41,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 14,6 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

Maksprisen mandag på 10,3 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 0,5 øre høyere enn søndag og 49,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 21,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 2,5 øre per kWh mellom klokken 20 og 21.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 14,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 24,7 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 6,3 øre lavere enn søndag og 38,06 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 14,6 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

Maksprisen mandag på 24,7 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 0,04 øre høyere enn søndag og 41,4 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 44,4 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 1,9 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen og er den laveste i landet.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 56,2 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 69,7 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 7,02 øre høyere enn søndag og 9,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,87 kroner per kWh og snittprisen var 1,71 kroner.

Maksprisen mandag på 69,7 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 14,3 øre høyere enn søndag og 35,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,0065 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 50,6 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,4 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 67,1 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 6,6 øre høyere enn søndag og 11,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,87 kroner per kWh og snittprisen var 1,71 kroner.

Maksprisen mandag på 67,1 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 14,001 øre høyere enn søndag og 38,09 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 97,4 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 49,4 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 69,7 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 67,1 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 24,7 øre, i Nord-Norge blir den 10,3 øre, og i Vest-Norge blir den 60,2 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,0065 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 6 og 7 på morgenen i Midt-Norge, da på 1,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 49,4 øre, Sørvest-Norge 50,6 øre, Nord-Norge 2,5 øre og Vest-Norge 46,8 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 55,3 øre per kWh og 2,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,052 kroner per kWh og 33,05 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Køene er lange på Tromsø lufthavn søndag ettermiddag. Lufthavnsjefen viser til uværet og kanselleringer kvelden før.

Flere fly ble kansellert lørdag kveld grunnet uvær i Nord-Norge. Det skal være grunnen til ekstra trykk på flyplassen søndag ettermiddag, melder Nordlys, som har bilder av svært lange køer på flyplassen søndag.

– Vi hadde en del kanselleringer i går, lørdag, på grunn av været, og de flyene er blitt satt opp i dag, sier lufthavnsjef Helsing Schrøen til Nordlys.

Han estimerer at det er omtrent tusen mennesker som ble rammet lørdag, og som nå skal fly ut søndag.

– Vi ber om tålmodighet. Været er atskillig bedre i dag, og vi satser på at dette skal gå seg til etter hvert, sier lufthavnsjefen.

Romkapselen som skal ta med astronautene Butch Wilmore og Suni Williams tilbake til jorda, ankom den internasjonale romstasjonen (ISS) natt til søndag.

Kapselen ble skutt opp med en Falcon-rakett fredag kveld og koblet seg på ISS klokka 5.04 søndag morgen, opplyser Nasa og SpaceX, som har laget kapselen og raketten.

Den skal ta med amerikanerne Wilmore og Williams og den russiske kosmonauten Aleksandr Gorbunov tilbake til jorda og forlater ISS tidligst 19. mars.

Astronautene ble vist på direktesendt TV mens de omfavnet og klemte sine kollegaer i null tyngdekraft på romstasjonen like etter at kapselen koblet seg på ISS.

Williams og Wilmore skulle ha returnert til jorda i juni på Boeings Starliner-kapsel etter en prøvetur på en ukes tid, men kapselen slet så mye med å komme seg til romstasjonen at Nasa besluttet å sende den tom tilbake. Astronautene har nå vært på romstasjonen i ni måneder.

Siden har oppskyting av mannskapet som skal erstatte dem, blitt utsatt flere ganger. De fire som søndag ankom ISS; er amerikanske Anne McClain og Nichole Ayers, japanske Takura Onishi og russiske Kirill Peskov. De blir på stasjonen i seks måneder.

Canada revurderer et stort kjøp av amerikanskproduserte F-35-jagerfly, opplyser en talsperson for det canadiske forsvarsdepartementet til AFP.

Stemningen mellom landenes regjeringer er svært dårlig etter USAs president Donald Trumps omfattende straffetoll og utspill om å innlemme Canada i USA.

Trumps globale toll på 25 prosent på stål og aluminium har ført til sterke reaksjoner internasjonalt.

Trump innførte også 25 prosent toll på alle canadiske varer, før han gikk med på å fjerne dem på produkter som omfattes av en nordamerikansk handelsavtale.

Første del betalt

Canadas nyutnevnte statsminister Mark Carney ba fredag, i sin første dag på jobben, forsvarsdepartementet om å «vurdere om F-35-avtalen, slik den står nå, er den beste investeringen, og om det finnes andre alternativer som på bedre vis dekker Canadas behov», skriver talsperson Laurent de Casanove på epost til AFP.

Canada inngikk en avtale med amerikansk Lockheed Martin om kjøp av 88 F-35-fly i januar 2023. Prislappen er på 19 milliarder canadiske dollar, tilsvarende 142 milliarder kroner i dagens kurs.

En første forsyning på 16 fly som kommer tidlig neste år, er allerede betalt for. Avtalen er ikke sagt opp, men «vi må gjøre leksa vår, gitt den endrede situasjonen, og sikre at kontrakten slik den står, er i canadieres og det canadiske luftforsvarets interesser», heter det i uttalelsen.

Portugal revurderer

Også Portugal har kunngjort at de på nytt ser på sin avtale om å kjøpe F-35.

Avtroppende forsvarsminister Nuno Melo antydet torsdag at de undersøker muligheter for både å kjøpe amerikanske F-35 og europeiske jagerfly når de skal bytte ut sine gamle F-16-fly.

I et intervju pekte han på «våre alliertes forutsigbarhet» og USAs nylige holdning til Nato som årsaker til dette.

En rekke europeiske land, blant dem Norge, har kjøpt kampfly av typen F35 fra Lockheed Martin. Norge har avtale om kjøp av 52, og 49 av disse er levert, ifølge Forsvaret.