USAs mat- og medisintilsyn har planer om å fjerne petroleumsbaserte syntetiske fargestoffer til mat fra matvarene som selges i landet.

Prosessen med å trekke tilbake godkjenningen av to syntetiske fargestoffer til mat innen de neste månedene, er i gang, sier leder av tilsynet FDA, Marty Makary, tirsdag.

Deretter skal FDA jobbe med matvareindustrien for å eliminere ytterligere seks fargestoffer innen slutten av neste år, fortsetter Makary.

Årsaken er ifølge Makary studier som har vist en sammenheng mellom fargestoffer og helsetilstander som ADHD, fedme og diabetes. Han mener også at å eliminere fargestoffene kommer til å hjelpe barns helse.

FDA tillater foreløpig 36 fargetilsetningsstoffer til mat, inkludert åtte syntetiske. I januar kunngjorde de at en farge kjent som Red 3, brukt i godteri, kaker og noen medisiner, skal forbys i mat innen 2027 da den forårsaket kreft hos forsøksdyr.

Det er fullstendig enighet mellom USA og Israel når det kommer til alle mulige spørsmål, ifølge president Donald Trump.

I en telefonsamtale med Israels statsminister Benjamin Netanyahu, der de to lederne også diskuterte Iran, understreket Trump at han står fast ved Israels side, ifølge Det hvite hus' talsperson Karoline Leavitt.

I samtalen fortalte Trump den israelske lederen om framgangen i atomsamtalene med Iran, og han understreket viktigheten av at Iran aldri får atomvåpen, sier Leavitt.

Trump skrev selv på Truth Social at han hadde diskutert en rekke temaer med Netanyahu, deriblant handel og Iran.

– Samtalen gikk veldig bra – vi er på samme side i alle spørsmål, skrev den amerikanske presidenten.

EU-kommisjonen vurderer å lovfeste et forbud mot at europeiske bedrifter signerer nye kontrakter med Russland om fossilt brensel, melder Reuters.

Nyhetsbyrået siterer en høytstående tjenesteperson i EU, som uttaler seg på betingelse om anonymitet.

Ettersom noen medlemsland har sagt de vil blokkere EU-sanksjoner mot russisk gass, vurderer kommisjonen andre måter for å framskynde slutten på Europas avhengighet av russisk energi.

Ifølge Reuters skal alternativene for å få til dette presenteres 6. mai. EU-kommisjonen vurderer blant annet handelstiltak, som å forby europeiske selskaper å inngå nye kontrakter med russerne om drivstoff.

EU-kommisjonen jobber også med juridiske alternativer for å tillate EU-selskaper å bryte eksisterende gasskontrakter med Russland uten å bli straffet, ifølge tjenestepersonen.

Tiltakene vil være rettet mot europeiske selskapers innkjøp av russisk flytende naturgass (LNG).

Selv om gassleveransene fra russiske rørledninger sank drastisk etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, økte EU importen av russisk LNG i fjor.

I fjor fikk EU fremdeles 19 prosent av sine forsyninger av gass og LNG fra russerne.

Trump-administrasjonen har trukket ut støpselet på Equinors havvindprosjekt utenfor New York. Kongressmedlem Chris Smith hevder å ha spilt en nøkkelrolle i stansingen.

Republikaneren fra New Jersey sendte nylig et brev til innenriksminister Doug Burgum hvor han uttrykte bekymring for prosjektets sikkerhet og miljøpåvirkning, ifølge Dagens Næringsliv.

I brevet peker Smith på det han mener er en rekke risikomomenter med utbyggingen, som at turbinene kan forstyrre viktige radarsystemer og at skip kan kollidere med dem. Han er også bekymret for forurensning hvis turbiner faller som følge av uvær eller ulykker.

Smith har i lengre tid kjempet mot havvind utenfor kysten til sin egen delstat, som er nabostat med New York, der Equinor satser stort på havvindprosjekt Empire Wind 1.

Stansen kan potensielt føre til store økonomiske konsekvenser for Equinor, som sier de vurderer rettslige skritt mot Trump-administrasjonen.

Empire Wind 1, som ventes å være ferdig i 2027, vil ha en kapasitet på 810 MW. Havvindparken skal ligge rundt 25 til 50 kilometer sørøst for Long Island, og prosjektet skal forsyne 500.000 hjem med strøm i New York.

President Donald Trump har vært en tydelig motstander av havvind, og allerede på innsettelsesdagen 20. januar signerte han en ordre om frys i nye tillatelser.

USAs finansminister har i et lukket møte med investorer sagt at tollkrigen med Kina ikke er bærekraftig og at han venter at det roer seg, ifølge Bloomberg.

Handelsminister Scott Bessent la til at det ikke er startet forhandlinger, men at en avtale med Kina er mulig, ifølge folk som var til stede da han deltok på et arrangement i regi av JPMorgan & Chase i Washington. Det melder Bloomberg.

Arrangementet var ikke åpent for offentligheten eller mediene. Bloomberg har ikke fått tak i en kommentar fra USAs finansdepartement.

Etter kommentarene fra Bessent, har børsene i USA steget og hentet seg inn etter nedgangen mandag.

USAs president Donald Trump har økt tollen på mange varer fra Kina til 145 prosent. Kina har svart med å innføre 125 prosent toll på amerikanske varer.

Kinesiske myndigheter har bedt sørkoreanske selskaper om å ikke eksportere produkter som inneholder sjeldne kinesiske jordarter, til USA.

Det framgår i et brev fra Kinas handelsdepartement, melder avisen Korea Economic Daily, med henvisning til kilder i regjeringen og aktuelle selskaper.

Brevet er sendt til koreanske selskaper som lager krafttransformatorer, batterier, skjermer, elektriske kjøretøy, samt utstyr til luftfart og medisinsk utstyr. Alle disse produktene lages ved hjelp av de viktige jordmineralene.

Selskapene trues med sanksjoner om de bryter eksportrestriksjonen, som innebærer eksport til amerikansk forsvarsindustri, melder avisen.

Sør-Koreas næringsdepartement har foreløpig ikke kommentert saken.

Tiltaket er en del av Kinas svar på tollregimet som USAs president Donald Trump lanserte 2. april.

E6 ved Eidsvolltunnelen stenges fra fredag klokken 21 til søndag klokken 12. Årsaken er at Sletta bru skal ferdigstilles over sørgående løp.

Brua er ferdig over nordgående løp, og når E6 åpner igjen søndag, vil trafikken i begge retninger gå via nordgående løp i Eidsvolltunnelen og forbi anleggsområdet.

– Det må fortsatt påregnes at det blir ventetid og kø på E6 knyttet til trafikkomleggingen fram til brua er ferdigbygd, opplyser Statens vegvesen i en pressemelding.

Skiltet omkjøringsvei i perioden E6 er stengt, blir via fylkesvei 181 og Trondheimsvegen.

Sletta bru var en av de 14 fagverksbruene i tre som ble stengt etter at Tretten bru falt ned i august 2022. Den gamle brua kunne ikke forsterkes og måtte erstattes.

Målet er at brua skal være ferdig i begynnelsen av juli.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,61 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,57 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 41,5 øre, i Nord-Norge blir den 4,7 øre, og i Vest-Norge blir den 88,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,24 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord- og Midt-Norge, da på 1,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 72,2 øre, Sørvest-Norge 74,9 øre og Vest-Norge 39,3 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 3,076 kroner per kWh og 1,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,0075 kroner per kWh og 50,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Den norske fregatten KNM Roald Amundsen skal være en del av en britisk hangarskipsstyrke som skal seile til Middelhavet, Indiahavet og Indo-Stillehavet.

I dag legger fregatten fra kai i Bergen for å delta i Operasjon Highmast. De neste åtte ukene deltar nemlig Norge i en britiskledet hangarskipsgruppe som skal seile til Indiahavet og Indo-Stillehavet.

– Seilasen gir Forsvaret verdifull erfaring i å operere sammen med våre viktigste allierte. Det styrker vårt forsvar her hjemme, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.

Det er tolv land som bidrar med støtte til gruppen, men det er kun Norge som skal seile gjennom hele seilasen.

Også logistikkfartøyet KNM Maud deltar på deler av seilasen.

Et britisk Wildcat-helikopter skal operere ut fra KNM Roald Amundsen under hele operasjonen, og helikopterbesetningen skal være om bord på den norske fregatten.

– Vårt mannskap seiler langt hjemmefra, men de seiler for å styrke vårt forsvar her hjemme. Storbritannia er vår viktigste europeiske allierte. Vårt samarbeid er essensielt for forsvaret i nordområdene. Erfaringene fra integrerte hangarskip-operasjoner styrker forsvaret av våre havområder og Norges trygghet, sier forsvarsministeren.